Hvordan er det å date ufør mann?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

 

Han har like høy pensjon som jeg har lønn, men jeg tenker at om du ts tjener 1,4 mill, så bør den uføre du dater har høy uførepensjon ellers vil det bli ubalanse i forholdet og du blir sponsor for partner. Det siste er ikke uvanlig, men jeg tror det er uheldig for dynamikken i forholdet.

Anonymkode: 90dee...1b5

Jeg er ikke redd for å ha fullstendig felles økonomi. Utfordringen er at alle menn jeg har vært sammen med har rotet og forventet alle måltider servert. Jeg har ikke kapasitet til akkurat den delen, liker ikke engang å lage mat og vil gjøre det enkelt. Og er syk selv og må jobbe hardt for å greie å være i jobb. Altså må mannen være selvdreven og helst kunne bidra til mer enn å holde seg selv i live (lage middag, rydde, sette på en vaskemaskin og henge opp klær for flere enn seg selv).  Mulig jeg er dårlig vant.

Anonymkode: 35590...5af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Som alle andre.

Ville blitt kjent med personen og sett ann. Se hvordan de har det hjemme etc..

 

Anonymkode: 60609...bac

Veldig godt tips, takk. Ved å sjekke hvordan de har det hjemme vil jeg få et inntrykk av hva de mestrer og ikke mestrer  Show dont tell...

Anonymkode: 35590...5af

[Salamandra]

Jeg har faktisk vært samboer med en uføretrygdet (to faktisk) så føler meg kvalifisert til å svare.
Det handler selvsagt ikke om at folk mener uføre er mindre verdt enn andre, men alle mennesker må få lov til å ta noen valg i forhold til hvordan de ønsker at et samliv og et forhold skal være. Vi har bare dette ene livet alle sammen, og alle må få lov å velge sin vei uten å bli anklaget for å være både det ene og det andre, å være sammen med en som er ufør når man er i full jobb selv er faktisk ikke så himla uproblematisk som enkelte her skal ha det til.

For meg var det overhodet ingen god følelse å være den som måtte tidlig opp og ut i frossen bil hver dag for å komme meg på jobb mens han kunne sulle hjemme (i mitt hus, han hadde jo ikke noen mulighet for å kjøpe noen bolig), å være den som tjente penger og betalte regninger, å være den som hadde mulighet til å reise og finne på ting men han ikke kunne pga helse og økonomi, være den som hadde et liv utenom og noe nytt å fortelle (hans dager var jo stort sett like og begivenhetsløse), alltid være den som setter sine egne behov og ønsker til side fordi man er den "friske". Jeg ble den kompetente  i forholdet, den som hadde  "alt på stell" og den som hele tiden måtte gi. Han hadde jo ikke noe å gi annet enn å lage mat og dra over med støvsugeren i ny og ne . Når formen tillot det selvsagt, det er bare vi som er i full jobb til tross for våre helseplager som må presse oss for å få gjort det som må gjøres, sånne krav kan man jo ikke stille til uføre må vite. De må alltid ta "hensyn til kroppen", en luksus jeg ikke kunne unne meg selv om jeg og har mine kroniske smerter og plager. Bil hadde han jo heller ikke råd til så da måtte han låne min støtt.

Alt blir bare feil, og om det i andre uføres øyne gjør meg til et dårligere menneske at jeg ikke er villig til å ofre mitt velbefinnende og dele det jeg har jobbet så hardt for å oppnå her i livet for å gjøre livet til en ufør bedre, så får det bare være. 

Endret 18. februar av Salamandra

[AnonymBruker]

Vær ærlig med egen utfordring knyttet til helse, og ikke tenk at du skal date noen du må være «mamma» for.

Bli enig med deg selv hva du trenger i et forhold. Hva slags mann du trenger.

Og vær ærlig om hva du kan gi. Har du tid til et forhold? Hva ønsker du for deg selv og barna dine?

En vakker dag er vi alle pensjonister😁

Anonymkode: 85023...7c8

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke nødvendigvis hatt noe i mot å date en ufør mann, men hvor finner du dem egentlig? Ser ut som TS får flust av treff, men jeg har vært på et par datingapper en stund og ikke funnet en eneste 🤨

Anonymkode: 60adb...e94

[AnonymBruker]

Beste valget av menn du kan finne. Ikke jobb som krever for mye, han kan ta seg av barn når du er på jobb og livet er mye mindre stress.

Anonymkode: 8d6e1...872

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg er på datingapper. En del menn der er ufør. Hvordan er det å date en ufør mann? Jeg har barn selv, og har en kronisk sykdom som gjør meg syk hele året. Jobber likevel fulltid og tjener rundt 1,4 millioner. Er det noen som har erfaring med selv å være i jobb og ha en mann som er ufør? Jeg er litt redd han vil se på meg som en omsorgsperson, for jeg har så lite krefter igjen etter jobb og barn selv at jeg ikke greier en til å degge for. Samtidig tar en del hyggelige menn som er ufør kontakt.

Anonymkode: 35590...5af

Mannen skal være hovedforsørger og ta ansvaret for familien . 
Er han ufør får du forsørger ansvar og gjerne litt ekstra hus arbeid. 

Anonymkode: b531c...f8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hvorfor i all verden ønsker du selv å date noen som ikke engang har en jobb? Ingen motivasjon, mangel på viljestyrke og ingen ambisjon.

Anonymkode: 52563...354

Viljestyrke og ambisjoner bringer sjelden noe posetivt inn i ett forhold.

Anonymkode: 8d6e1...872

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg er på datingapper. En del menn der er ufør. Hvordan er det å date en ufør mann? Jeg har barn selv, og har en kronisk sykdom som gjør meg syk hele året. Jobber likevel fulltid og tjener rundt 1,4 millioner. Er det noen som har erfaring med selv å være i jobb og ha en mann som er ufør? Jeg er litt redd han vil se på meg som en omsorgsperson, for jeg har så lite krefter igjen etter jobb og barn selv at jeg ikke greier en til å degge for. Samtidig tar en del hyggelige menn som er ufør kontakt.

Anonymkode: 35590...5af

En ting er å være en støtte og omsorgsperson. En annen ting er å dele livet med en person som ikke får input utenfra, eller får "brukt seg" slik vi gjør gjennom jobb. For min del ble det for ensformig og gikk ikke i lengden. Jeg har bachelor og en ordinær jobb innen helse. Så det er ikke sånn at jeg har verdens mest interessante eller spennende jobb. Men å mote en som ikke har gjort noe særlig gjennom dagen ble veldig tungt for min del..... Så aldri mer, dessverre. 

Anonymkode: 38018...426

[AnonymBruker]

Salamandra skrev (18 timer siden):

Jeg har faktisk vært samboer med en uføretrygdet (to faktisk) så føler meg kvalifisert til å svare.
Det handler selvsagt ikke om at folk mener uføre er mindre verdt enn andre, men alle mennesker må få lov til å ta noen valg i forhold til hvordan de ønsker at et samliv og et forhold skal være. Vi har bare dette ene livet alle sammen, og alle må få lov å velge sin vei uten å bli anklaget for å være både det ene og det andre, å være sammen med en som er ufør når man er i full jobb selv er faktisk ikke så himla uproblematisk som enkelte her skal ha det til.

For meg var det overhodet ingen god følelse å være den som måtte tidlig opp og ut i frossen bil hver dag for å komme meg på jobb mens han kunne sulle hjemme (i mitt hus, han hadde jo ikke noen mulighet for å kjøpe noen bolig), å være den som tjente penger og betalte regninger, å være den som hadde mulighet til å reise og finne på ting men han ikke kunne pga helse og økonomi, være den som hadde et liv utenom og noe nytt å fortelle (hans dager var jo stort sett like og begivenhetsløse), alltid være den som setter sine egne behov og ønsker til side fordi man er den "friske". Jeg ble den kompetente  i forholdet, den som hadde  "alt på stell" og den som hele tiden måtte gi. Han hadde jo ikke noe å gi annet enn å lage mat og dra over med støvsugeren i ny og ne . Når formen tillot det selvsagt, det er bare vi som er i full jobb til tross for våre helseplager som må presse oss for å få gjort det som må gjøres, sånne krav kan man jo ikke stille til uføre må vite. De må alltid ta "hensyn til kroppen", en luksus jeg ikke kunne unne meg selv om jeg og har mine kroniske smerter og plager. Bil hadde han jo heller ikke råd til så da måtte han låne min støtt.

Alt blir bare feil, og om det i andre uføres øyne gjør meg til et dårligere menneske at jeg ikke er villig til å ofre mitt velbefinnende og dele det jeg har jobbet så hardt for å oppnå her i livet for å gjøre livet til en ufør bedre, så får det bare være. 

Greit å se at det jeg har tenkt ang å være sammen med uføre faktisk stemmer (i noen forhold i alle fall). Men jeg tenker at det selvfølgelig også er store forskjeller på de uføre. Men det er noe med at om de ikke kan jobbe så er det også mye annet de ikke kan gjøre, og det er jo ingen tvil om at livet vil bli preget av det. Så her må man jo se på hva man selv ønsker og forventer av en partner. Noen kan nok leve helt fint med en ufør partner, mens andre (som meg mistenker jeg) ville gått på veggen av frustrasjon... Fordi jeg er veldig aktiv i alle deler av livet mitt, og trenger en mann som er lik meg.

Anonymkode: 54cd6...6c0

[Adrenalina1]

AnonymBruker skrev (På 18.2.2025 den 0.11):

Herregud ... For et svar .. hva slags person er du ? 

Anonymkode: 924e6...f87

En av mange ufyselige dessverre.

[Mardina]

Jeg har ingen problemer med å date en ufør mann. Men jeg er også ufør selv, så jeg vet hvordan det er. 

Man er ikke automatisk et dårlig kjæreste-emne bare fordi man er ufør. Det gjelder å se lenger enn sin egen nesetipp og se mennesket bak diagnosen 😊

[Gaia]

AnonymBruker skrev (På 17.2.2025 den 23.50):

Hvorfor i all verden ønsker du selv å date noen som ikke engang har en jobb? Ingen motivasjon, mangel på viljestyrke og ingen ambisjon.

Anonymkode: 52563...354

Kjære vene for et forutinntatt svar?! Hva om den som er ufør har høy utdannelse, men har måttet gi opp jobben på grunn av f.eks. revmatisme. Har man ingen ambisjoner, motivasjon og mangler viljestyrke fordi man er revmatiker? Makan! 😡

AnonymBruker skrev (På 18.2.2025 den 0.28):

Hvorfor vil en med livet foran seg date en person som egentlig har nok med seg selv???

Anonymkode: 8c633...670

Fordi den personen også har livet foran seg? Ikke alle uføre "har nok med seg selv". Det kommer jo an på hvorfor man er ufør. 

 

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg hadde ikke nødvendigvis hatt noe i mot å date en ufør mann, men hvor finner du dem egentlig? Ser ut som TS får flust av treff, men jeg har vært på et par datingapper en stund og ikke funnet en eneste 🤨

Anonymkode: 60adb...e94

Det står ofte ikke at de er uføre. Som regel står det ingen ting i feltet der jobb skal puttes inn, der andre skriver om det.  De som skriver "Livets skole" under utdanning styrer jeg unna. DET er skikkelig ugreit. 

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Mannen skal være hovedforsørger og ta ansvaret for familien . 
Er han ufør får du forsørger ansvar og gjerne litt ekstra hus arbeid. 

Anonymkode: b531c...f8f

Herregud. Er du født i 1930 eller?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.2.2025 den 23.50):

Hvorfor i all verden ønsker du selv å date noen som ikke engang har en jobb? Ingen motivasjon, mangel på viljestyrke og ingen ambisjon.

Anonymkode: 52563...354

En merkelig påstand. Mener du oppriktig at det å være i jobb er den eneste indikator på viljestyrke og ambisjoner?

Jeg er ufør på grunn av en medfødt sykdom som tok fra meg mesteparten av 30-årene. Det betyr jo ikke at jeg ikke orker og gidder annet enn å ligge på sofaen. Siden sykdommen er i remisjon, har jeg ambisjoner om å komme meg tilbake i jobb, men det krever mye mer viljestyrke og pågangsmot for meg å brøyte gjennom søkerbunka, enn det krever av en som har vært i arbeid i 10-20 år. Jeg er i tillegg leder i et politisk lokallag, med sikte på å bli valgt inn i bystyret, og har både betalte og ubetalte verv i frivilligheten. Forøvrig har vi flere uføre i disse organisasjonene, og mange av dem bidrar med en enormt verdifull innsats.

Anonymkode: 4f18f...7d9

[AnonymBruker]

Krist1an skrev (På 18.2.2025 den 0.20):

Om en er ufør så trenger ikke det å bety at en ligger bare på sofaen og venter på at en skal dø. For min del gå dagene med å stelle hus, skru bil, ta en tur på sjøen, hobby (elektro/pc/++++), besøke venner, av og til ta på meg en strøjobb (om det ikke er tidsklemme) bare for å nevne noe. Av og til flere i uken som ringer å spørr om hjelp med alt mulig rart, så dagene går oftest fort og jeg kjeder meg aldri. Det jeg kan se på som et problem er økonomi. Om jeg finner en partner som har et mye større forbruk og om det skulle bli problem da jeg ikke har den samme mulighetene til å bidra med tanke på sparing til ferie, kjøp av bil osv.

Tidsklemme er noe uføre ofte sliter med.

Anonymkode: 79847...c9f

[Krist1an]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tidsklemme er noe uføre ofte sliter med.

Anonymkode: 79847...c9f

Tenkte mere på hvor lang tid jeg har på å utføre oppdraget.

[AnonymBruker]

Krist1an skrev (Akkurat nå):

Tenkte mere på hvor lang tid jeg har på å utføre oppdraget.

Hvor lang tid ihh til hva?

Anonymkode: 79847...c9f

[Disni]

Salamandra skrev (På 18.2.2025 den 15.26):

Jeg har faktisk vært samboer med en uføretrygdet (to faktisk) så føler meg kvalifisert til å svare.
Det handler selvsagt ikke om at folk mener uføre er mindre verdt enn andre, men alle mennesker må få lov til å ta noen valg i forhold til hvordan de ønsker at et samliv og et forhold skal være. Vi har bare dette ene livet alle sammen, og alle må få lov å velge sin vei uten å bli anklaget for å være både det ene og det andre, å være sammen med en som er ufør når man er i full jobb selv er faktisk ikke så himla uproblematisk som enkelte her skal ha det til.

For meg var det overhodet ingen god følelse å være den som måtte tidlig opp og ut i frossen bil hver dag for å komme meg på jobb mens han kunne sulle hjemme (i mitt hus, han hadde jo ikke noen mulighet for å kjøpe noen bolig), å være den som tjente penger og betalte regninger, å være den som hadde mulighet til å reise og finne på ting men han ikke kunne pga helse og økonomi, være den som hadde et liv utenom og noe nytt å fortelle (hans dager var jo stort sett like og begivenhetsløse), alltid være den som setter sine egne behov og ønsker til side fordi man er den "friske". Jeg ble den kompetente  i forholdet, den som hadde  "alt på stell" og den som hele tiden måtte gi. Han hadde jo ikke noe å gi annet enn å lage mat og dra over med støvsugeren i ny og ne . Når formen tillot det selvsagt, det er bare vi som er i full jobb til tross for våre helseplager som må presse oss for å få gjort det som må gjøres, sånne krav kan man jo ikke stille til uføre må vite. De må alltid ta "hensyn til kroppen", en luksus jeg ikke kunne unne meg selv om jeg og har mine kroniske smerter og plager. Bil hadde han jo heller ikke råd til så da måtte han låne min støtt.

Alt blir bare feil, og om det i andre uføres øyne gjør meg til et dårligere menneske at jeg ikke er villig til å ofre mitt velbefinnende og dele det jeg har jobbet så hardt for å oppnå her i livet for å gjøre livet til en ufør bedre, så får det bare være. 

Bitter eller? Shit…..

Takk for erfaringsdelingen. 

[AnonymBruker]

Disni skrev (3 minutter siden):

Bitter eller? Shit…..

Takk for erfaringsdelingen. 

Haha🤣

Anonymkode: 85023...7c8

[AnonymBruker]

Krist1an skrev (På 18.2.2025 den 0.20):

Om en er ufør så trenger ikke det å bety at en ligger bare på sofaen og venter på at en skal dø. For min del gå dagene med å stelle hus, skru bil, ta en tur på sjøen, hobby (elektro/pc/++++), besøke venner, av og til ta på meg en strøjobb (om det ikke er tidsklemme) bare for å nevne noe. Av og til flere i uken som ringer å spørr om hjelp med alt mulig rart, så dagene går oftest fort og jeg kjeder meg aldri. Det jeg kan se på som et problem er økonomi. Om jeg finner en partner som har et mye større forbruk og om det skulle bli problem da jeg ikke har den samme mulighetene til å bidra med tanke på sparing til ferie, kjøp av bil osv.

Synes det virker som du har et rikt liv og at du er snill som stiller opp for andre. Kudos til deg😊

Anonymkode: 85023...7c8