Kjæreste med rusproblemer

[AnonymBruker]

Jeg er så sliten. Så innmari sliten.  Har en kjæreste jeg elsker så høyt. Gjort det i 10år. Men han har et rusproblem. Har Har fått hjelp så mange ganger. Men nå blir det bare værre og værre. Og jeg er blitt redd for han. Han skal i behandling om 10 dager.. vi hadde en kjempe fin høst da han var innlagt og under et system som fulgte han opp, fineste 4mnd vi har hatt på lenge. Men nå, siden romjula har det bare vært et rent helvete. Jeg prøver å støtte opp å være der, men han behandler meg som dritt når han er rusa, så har vi noen flotte dager innimellom, så er det på an igjen. Nå har det gått så langt at jeg er helt flat i følelsene mine, jeg er redd, går med angst hele tiden for jeg er redd han skal dukke opp på døra mi. 

Di aller fleste kommer til å si, kom deg vekk, dra fra han , gjør det slutt. Men det er ikke så enkelt med noen du virkelig elsker. Og jeg forstår han har det vanskelig, og trenger hjelp, men jeg føler meg tråkka på, kan ikke snakke med så mange om det for jeg syntes det er flaut å jeg skammer meg. 

Men nå har det gått så langt. Han tror jeg ikke ser  eller merker når han er påvirket.. 

Vært sykemeldt fra jobb i 2 uker pga dette. Skal tilbake på jobb denne uka  men han sklei utpå igjen i helga.. er så rådløs og sliten.... 

Er det noen som har råd? Som er pårørende i samme situasjon?

Anonymkode: d983a...941

[AnonymBruker]

Det blir ikke bedre, så du må nesten velge om du er mest glad i han eller deg selv.

Anonymkode: 7bcde...e46

[AnonymBruker]

Man er ikke stygg mot noe en bare fordi man er ruset. Rus gjør ikke folk slem. Det bare viser hvem du egentlig er. Velg deg selv først og kom deg bort. Du har gitt ti år av livet ditt til denne mannen. 💔

Anonymkode: 61fe2...7a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nå har det gått så langt at jeg er helt flat i følelsene mine, jeg er redd, går med angst hele tiden for jeg er redd han skal dukke opp på døra mi. 

 

Anonymkode: d983a...941

Bor dere ikke sammen?

Du tror han vil velge deg fremfor rusen denne gangen?

Anonymkode: 97452...75d

[AnonymBruker]

Jeg var i et sånt forhold. Heldigvis i under ett år. Det som vekket meg var da en ansatt på rusinstitusjonen trakk meg til side etter et besøk og sa jeg måtte komme meg ut av det! Ba meg lese om medavhengighet. 
 

Det blir ikke bedre og du kan ikke redde han! Du bare ødelegger deg selv. 

Anonymkode: 4b204...b13

[monican94]

klemmer til deg, dette er vanskelig. Her må det nok tøff kjærlighet til om du ønsker å fortsette med han. Sett krav til han, både om langtidsbehandling og ettervern osv. krev å bli involvert som pårørende.  Les om medavhengighet, det er tøfft å være den nære og lett å tro man er snill også blir man heller en mulig-gjører. Lykke til🥰

[AnonymBruker]

Har du klart 10 år, klarer du nok 10 nye år. Har sett det gang på gang. Utslitte partnere som ikke orker å dra fra partner med rusproblemer. Så de blir og trekkes ned. 

Anonymkode: 0255f...6f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er så sliten. Så innmari sliten.  Har en kjæreste jeg elsker så høyt. Gjort det i 10år. Men han har et rusproblem. Har Har fått hjelp så mange ganger. Men nå blir det bare værre og værre. Og jeg er blitt redd for han. Han skal i behandling om 10 dager.. vi hadde en kjempe fin høst da han var innlagt og under et system som fulgte han opp, fineste 4mnd vi har hatt på lenge. Men nå, siden romjula har det bare vært et rent helvete. Jeg prøver å støtte opp å være der, men han behandler meg som dritt når han er rusa, så har vi noen flotte dager innimellom, så er det på an igjen. Nå har det gått så langt at jeg er helt flat i følelsene mine, jeg er redd, går med angst hele tiden for jeg er redd han skal dukke opp på døra mi. 

Di aller fleste kommer til å si, kom deg vekk, dra fra han , gjør det slutt. Men det er ikke så enkelt med noen du virkelig elsker. Og jeg forstår han har det vanskelig, og trenger hjelp, men jeg føler meg tråkka på, kan ikke snakke med så mange om det for jeg syntes det er flaut å jeg skammer meg. 

Men nå har det gått så langt. Han tror jeg ikke ser  eller merker når han er påvirket.. 

Vært sykemeldt fra jobb i 2 uker pga dette. Skal tilbake på jobb denne uka  men han sklei utpå igjen i helga.. er så rådløs og sliten.... 

Er det noen som har råd? Som er pårørende i samme situasjon?

Anonymkode: d983a...941

Jeg tenker at det er fullt mulig å både anerkjenne at det er lettere sagt enn gjort, og samtidig være tydelig på at det er det eneste rette å gjøre likevel. 

Jeg var i vel 4 år sammen med en med et gradvis økende, og til slutt helt lammende, rusproblem. Du har stått i dette enda mye lengre, men drøyt fire år er også nok til å rekke å bli sliten og til å knapt huske hvordan en slags normal føles. Jeg kjente også den flatheten, den apatien, du beskriver. Hun (jeg er mann, hun kvinne) var i utgangspunktet veldig snill og grei, og det var umulig å ikke føle på både omsorg og medfølelse oppi alt annet av kaos og tanker. Det var også fryktelig krevende å være ordentlig åpen med andre om det, og det var egentlig først de siste ukene og månedene at jeg klarte å snakke høyt om det. Først da jeg egentlig var på vei ut, og forsøkte å egentlig binde meg til å endelig klare å bryte av, fortalte jeg ordentlig om det hele. Da ble jeg heldigvis møtt med forståelse og omsorg, og de jeg hadde rundt meg hjalp meg å endelig ta steget ut.

Det var helt fryktelig, både fordi jeg var (og tildels er) glad i henne og fordi jeg var så veldig bekymret for hvordan det ville gå. En som overhodet ikke klarte å mestre livet selv med meg som en slags kartleser som nå plutselig skulle kjøre enda mer alene på ukjente veier. Jeg hadde jo egentlig bestemt meg for lenge siden for at jeg var nødt til å bryte av, men det er nå tross alt litt mer behagelig å ikke gjøre det i dag heller. Og kanskje snur ting til slutt, for det var jo et ørlite lysglimt å spore, var det ikke det? Så da ventet jeg litt til. En dag til, en uke til, en måned til og et år til. Ventet på en eller annen bedring som aldri kom, mens jeg ble mer og mer brutt ned.

Til slutt klarte jeg utrolig nok, og med god støtte fra omgivelsene, å gå. Det er rett og slett, samme hvor trist og leit det var og egentlig fortsatt er, det aller beste og riktigste jeg har gjort for min egen del i hele mitt liv. Jeg håper virkelig du får gjort det samme.

Anonymkode: 9da22...116

[AnonymBruker]

monican94 skrev (18 minutter siden):

klemmer til deg, dette er vanskelig. Her må det nok tøff kjærlighet til om du ønsker å fortsette med han. Sett krav til han, både om langtidsbehandling og ettervern osv. krev å bli involvert som pårørende.  Les om medavhengighet, det er tøfft å være den nære og lett å tro man er snill også blir man heller en mulig-gjører. Lykke til🥰

Prøver å være tøff, å ikke tolerere det, men så kommer tiden hvor han er rusfri noen uker og lover høyre og hellig at nå skal det gå bra.. og jeg, naiv som jeg er går på det, gang på gang. Han skal i langtidsbehandling neste uke.. så håper han klarer å komme seg dit å holde ut. 

Medavhengighet har jeg ikke hørt om, skal lese litt om det..  vi bor ikke sammen nei, jeg har mine barn her. Å han har en sønn. Vil ikke bo sammen med han. Kan ikke det. Før han er 100% rusfri. Vi har vært av og på i 10 år. Klarer ikke helt å gi slipp. For jeg vet hvor fin han er som rusfri.... 

Anonymkode: d983a...941

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Prøver å være tøff, å ikke tolerere det, men så kommer tiden hvor han er rusfri noen uker og lover høyre og hellig at nå skal det gå bra.. og jeg, naiv som jeg er går på det, gang på gang. Han skal i langtidsbehandling neste uke.. så håper han klarer å komme seg dit å holde ut. 

Medavhengighet har jeg ikke hørt om, skal lese litt om det..  vi bor ikke sammen nei, jeg har mine barn her. Å han har en sønn. Vil ikke bo sammen med han. Kan ikke det. Før han er 100% rusfri. Vi har vært av og på i 10 år. Klarer ikke helt å gi slipp. For jeg vet hvor fin han er som rusfri.... 

Anonymkode: d983a...941

Kanskje du skal snakke med en psykolog?

Anonymkode: 7bcde...e46

[monican94]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Prøver å være tøff, å ikke tolerere det, men så kommer tiden hvor han er rusfri noen uker og lover høyre og hellig at nå skal det gå bra.. og jeg, naiv som jeg er går på det, gang på gang. Han skal i langtidsbehandling neste uke.. så håper han klarer å komme seg dit å holde ut. 

Medavhengighet har jeg ikke hørt om, skal lese litt om det..  vi bor ikke sammen nei, jeg har mine barn her. Å han har en sønn. Vil ikke bo sammen med han. Kan ikke det. Før han er 100% rusfri. Vi har vært av og på i 10 år. Klarer ikke helt å gi slipp. For jeg vet hvor fin han er som rusfri.... 

Anonymkode: d983a...941

Helt naturlig å love gull og grønne skoger i de bra periodene...Men hva har disse 10 årene vist deg ? Rusen har jo vunnet hver gang..blitt satt foran deg og dine og eget barn hver gang. Det er dødstøft å være pårørende, og noen ganger må man være enda tøffere å holde avstand. Les deg godt opp på medavhengighet og kontakt evt en pårørendegruppe. Håper han skal minst 12 mnd. i behandling. Sørg for god oppfølging i kommunen når han kommer hjem. Alt er lett som innlagt, alt er vanskelig når han kommer tilbake.. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er så sliten. Så innmari sliten.  Har en kjæreste jeg elsker så høyt. Gjort det i 10år. Men han har et rusproblem. Har Har fått hjelp så mange ganger. Men nå blir det bare værre og værre. Og jeg er blitt redd for han. Han skal i behandling om 10 dager.. vi hadde en kjempe fin høst da han var innlagt og under et system som fulgte han opp, fineste 4mnd vi har hatt på lenge. Men nå, siden romjula har det bare vært et rent helvete. Jeg prøver å støtte opp å være der, men han behandler meg som dritt når han er rusa, så har vi noen flotte dager innimellom, så er det på an igjen. Nå har det gått så langt at jeg er helt flat i følelsene mine, jeg er redd, går med angst hele tiden for jeg er redd han skal dukke opp på døra mi. 

Di aller fleste kommer til å si, kom deg vekk, dra fra han , gjør det slutt. Men det er ikke så enkelt med noen du virkelig elsker. Og jeg forstår han har det vanskelig, og trenger hjelp, men jeg føler meg tråkka på, kan ikke snakke med så mange om det for jeg syntes det er flaut å jeg skammer meg. 

Men nå har det gått så langt. Han tror jeg ikke ser  eller merker når han er påvirket.. 

Vært sykemeldt fra jobb i 2 uker pga dette. Skal tilbake på jobb denne uka  men han sklei utpå igjen i helga.. er så rådløs og sliten.... 

Er det noen som har råd? Som er pårørende i samme situasjon?

Anonymkode: d983a...941

Har vært der. Jeg skulle aldri ha blitt sammen med han. Det brøt meg bare ned og ble bare verre selv om det var gode perioder der han tok seg sammen. Du blir bare knust hver gang det går til helvete igjen. Evig sirkel ! Kom deg unna er eneste jeg kan si. Jo , fortere jo bedre!!

Anonymkode: da2b7...7bf

[AnonymBruker]

Vil også legge til at alt dreier seg om han. Du har glemt og glemmer deg selv oppe i alt. Er det som skjer. Ville han gjort det samme for deg? Helt sikkert ikke. Til slutt er det ingenting igjen av deg. Er noe som heter med avhengighet . Ville googlet det. Blir en slags rus det også . Opp og ned. Kunne skrevet i det uendelige . Men ja, kom deg til helvete vekk. Man blir nødt til å sette seg selv først.

Anonymkode: da2b7...7bf

[AnonymBruker]

Gjør dette nå, om ikke for din egen skyld, for barna dine. 

Anonymkode: 9f10a...cc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg er så sliten. Så innmari sliten.  Har en kjæreste jeg elsker så høyt. Gjort det i 10år. Men han har et rusproblem. Har Har fått hjelp så mange ganger. Men nå blir det bare værre og værre. Og jeg er blitt redd for han. Han skal i behandling om 10 dager.. vi hadde en kjempe fin høst da han var innlagt og under et system som fulgte han opp, fineste 4mnd vi har hatt på lenge. Men nå, siden romjula har det bare vært et rent helvete. Jeg prøver å støtte opp å være der, men han behandler meg som dritt når han er rusa, så har vi noen flotte dager innimellom, så er det på an igjen. Nå har det gått så langt at jeg er helt flat i følelsene mine, jeg er redd, går med angst hele tiden for jeg er redd han skal dukke opp på døra mi. 

Di aller fleste kommer til å si, kom deg vekk, dra fra han , gjør det slutt. Men det er ikke så enkelt med noen du virkelig elsker. Og jeg forstår han har det vanskelig, og trenger hjelp, men jeg føler meg tråkka på, kan ikke snakke med så mange om det for jeg syntes det er flaut å jeg skammer meg. 

Men nå har det gått så langt. Han tror jeg ikke ser  eller merker når han er påvirket.. 

Vært sykemeldt fra jobb i 2 uker pga dette. Skal tilbake på jobb denne uka  men han sklei utpå igjen i helga.. er så rådløs og sliten.... 

Er det noen som har råd? Som er pårørende i samme situasjon?

Anonymkode: d983a...941

Gå nå! Snakker av erfaring. Rusproblemer er noe dritt.

Anonymkode: 712ac...77d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg er så sliten. Så innmari sliten.  Har en kjæreste jeg elsker så høyt. Gjort det i 10år. Men han har et rusproblem. Har Har fått hjelp så mange ganger. Men nå blir det bare værre og værre. Og jeg er blitt redd for han. Han skal i behandling om 10 dager.. vi hadde en kjempe fin høst da han var innlagt og under et system som fulgte han opp, fineste 4mnd vi har hatt på lenge. Men nå, siden romjula har det bare vært et rent helvete. Jeg prøver å støtte opp å være der, men han behandler meg som dritt når han er rusa, så har vi noen flotte dager innimellom, så er det på an igjen. Nå har det gått så langt at jeg er helt flat i følelsene mine, jeg er redd, går med angst hele tiden for jeg er redd han skal dukke opp på døra mi. 

Di aller fleste kommer til å si, kom deg vekk, dra fra han , gjør det slutt. Men det er ikke så enkelt med noen du virkelig elsker. Og jeg forstår han har det vanskelig, og trenger hjelp, men jeg føler meg tråkka på, kan ikke snakke med så mange om det for jeg syntes det er flaut å jeg skammer meg. 

Men nå har det gått så langt. Han tror jeg ikke ser  eller merker når han er påvirket.. 

Vært sykemeldt fra jobb i 2 uker pga dette. Skal tilbake på jobb denne uka  men han sklei utpå igjen i helga.. er så rådløs og sliten.... 

Er det noen som har råd? Som er pårørende i samme situasjon?

Anonymkode: d983a...941

Kva slags barndom hadde du, TS? Og har du nært forhold til foreldrene dine i dag? ❤️ 

Anonymkode: c7b26...4ea

[AnonymBruker]

Du bør ta avstand fra kjæresten, og heller ta vare på barna dine, de merker nok veldig godt at du har hodet ett annet sted. Han må finne ut av sine problemer selv, ingen andre kan gjøre dette for han. 

Anonymkode: 115f2...963

[AnonymBruker]

Var gift med en mann med rusproblemer. Vi har et barn sammen. Det beste jeg noengang har gjort er å forlate han og la barnet mitt slippe å vokse opp i en familie med rus. Nå bor barnet med meg, og er til far annenhver helg hvis han er nykter. Ts. Du har ett liv! Med rusmisbruk kommer løgner, svik og frarøvelse av et fullkomment liv. Gå i dag kjære deg! 

Anonymkode: 1e2a5...88f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Prøver å være tøff, å ikke tolerere det, men så kommer tiden hvor han er rusfri noen uker og lover høyre og hellig at nå skal det gå bra.. og jeg, naiv som jeg er går på det, gang på gang. Han skal i langtidsbehandling neste uke.. så håper han klarer å komme seg dit å holde ut. 

Medavhengighet har jeg ikke hørt om, skal lese litt om det..  vi bor ikke sammen nei, jeg har mine barn her. Å han har en sønn. Vil ikke bo sammen med han. Kan ikke det. Før han er 100% rusfri. Vi har vært av og på i 10 år. Klarer ikke helt å gi slipp. For jeg vet hvor fin han er som rusfri.... 

Anonymkode: d983a...941

Fortjener barna dine en utslitt og sykemeldt mor? En mor som bruker all sin energi på en syk rusmisbruker hun aldri vil klare å redde? 
Det er ikke så mange år vi har barn boende hjemme, og nå ofrer du på en måte de for å klamre deg fast i noe som ødelegger deg. 

Anonymkode: 4b204...b13

[AnonymBruker]

Rusavhengig her. Lovnader om rusfrihet er løgn. Noen ganger lover vi det for å få fred fra deg, andre ganger tror vi på det selv, men egentlig bare lyver for oss selv. Skal i langtidsbehandling ja, men de aller fleste klarer ikke å holde seg etter det, om de i det hele tatt klarer å fullføre behandlingen. De aller færreste blir rusfri, dessverre. 

Det er sant som personen i starten av tråden skriver. Rus gjør ikke folk slem, det er sånn han er og rusen forsterker det og gjør at det kommer tydelig frem i lyset. Jeg er aldri slem i aktiv rus. Om noe blir jeg snillere fordi jeg får en avstand til det vonde inni meg. Moren min som også er rusavhengig er heller aldri slem.

Elsker du han, eller er du bare medavhengig og kanskje har et traumebånd? Kan du ikke heller bli sammen med han igjen etter fullført behandling? Om det faktisk er ekte kjærlighet tåler dere ett år (jeg håper det er ett år han skal være borte!) borte fra hverandre. 

Anonymkode: 9cc49...c60