Gått på veggen med jobb og småbarn

[AnonymBruker]

Hei folkens,

Da var det min tur å bli sykemeldt. Holdt såvidt 6 måneder etter at mitt eneste barn startet i barnehage før det smalt. Konstant migrene og insomnia. Kollapset og gråteanfall på jobb.

Skal livet i 2025 være så jævlig. Krevende jobb (150%) og krevende trassende needy småbarn på 1.5 har vært mitt personlige Vietnam. Måtte nesten le flere morgner da jeg stod opp for hvor jævlig hverdagene våre var. For å så innse neste dag at det alltid kan gå værre!
 

Virker ikke som Norge anno 2025 er satt opp til at begge foreldre skal jobbe fullt?

Når blir det bedre og har noen noe tips til å mestre hverdagen? Er bare så ufattelig dritt. 

Anonymkode: 8c4ae...9b0

[AnonymBruker]

Hvorfor jobber du 150%? Første bud er vel å jobbe normal arbeidsuke.. 

Anonymkode: 3a573...afd

[Snuppiluppi84]

Hvorfor jobber du 150%?

[AnonymBruker]

Ikke jobb 150%. Kutt ned til feks 80 mens ungene er små. Flytt til billigere område om det trengs for at økonomien skal gå rundt. 

Anonymkode: 22125...cda

[NoaideBiehtar]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

 

Virker ikke som Norge anno 2025 er satt opp til at begge foreldre skal jobbe fullt?

Anonymkode: 8c4ae...9b0

Det er din konklusjon når du selv jobber 150 prosent? 

Mitt tips: Jobb 100 prosent, ikke 150. 

[AnonymBruker]

Senk lista! En kan ikke levere «perfekt» på alt lenger. En må tåle litt støv og at matpakker blir kjedelige. Litt mer ferdigmiddager/halvfabrikata og kanskje en treningsøkt mindre, mindre vennekvelder etc, det samme med mannen! Senk lista generelt på «alt» så vil du etterhvert komme til overflaten igjen, da kan du se på hva du eventuelt kan øke på. 

Anonymkode: 7d2ff...e55

[AnonymBruker]

Jobber «100%» men en jobb som i praksis er alt fra 50-200% avhengig av behov. 

Anonymkode: 8c4ae...9b0

[AnonymBruker]

nå er våre barn flyttet hjemmefra, men da de var små følte vi noe av det samme, løsningen ble att mor og far gikk ned til 80% stilling noen år, vi måtte selvfølgelig justere forbruket deretter!

Anonymkode: 10a25...ded

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Senk lista! En kan ikke levere «perfekt» på alt lenger. En må tåle litt støv og at matpakker blir kjedelige. Litt mer ferdigmiddager/halvfabrikata og kanskje en treningsøkt mindre, mindre vennekvelder etc, det samme med mannen! Senk lista generelt på «alt» så vil du etterhvert komme til overflaten igjen, da kan du se på hva du eventuelt kan øke på. 

Anonymkode: 7d2ff...e55

Jeg overså HELT at du jobber 150 % (skjønner ikke hvordan jeg overså det), men første bud må SELVSAGT være å kun jobbe 100% 

Anonymkode: 7d2ff...e55

[AnonymBruker]

Jeg har barn 100% alene og jobbe fullt og mener at Norge er ganske godt tilrettelagt for det.

Et godt tips er vel at du kan begynne å jobbe 100% istedenfor 150%.
Er dere 2 så er det masse muligheter for litt "personlig tid"

Anonymkode: d9c86...fb4

[Humas]

Barnet ditt kan virke needy fordi du er for sliten til å gi det nok kjærlig og tålmodig oppmerksomhet. Det burde ikke være sånn at man måtte jobbe når barna er så små. Les litt om tilknytning foreldre/barn. Valget burde være lett, velg å trygge barnet, da må du være mer uthvilt. Når du kaller barnet ‘needy’. Hallo, barnet ditt trenger deg, som et voksent trygt og kjærlighetsfullt menneske. Sykmelding er det nærmeste jeg kommer på, og så gode samtaler med en som har greie på barn. Få det i orden, før du jobber deg på en lite tilfredsstillende tilværelse som ufør. 

[AnonymBruker]

Den tiden er helt forbanna brutal! 
Det suger å stå opp å føle at du bare skal gjennom helvete og ut igjen før dagen er over. 
Du burde jobbe mindre enn 150%, fordi nå virker det som om du står i det samme hjemme, etter hva du skriver, og ingen har 300% å gi. 
Be partner ta mer, ikke ha høye krav til deg selv. Det blir faktisk bedre, tro det eller ei.

Sender deg masse forbanna styrkeklemmer, for det trenger du denne drittperioden! 

Anonymkode: b815d...639

[AnonymBruker]

150% høres voldsomt ut med en ettåring... Hvis du går ned til 100% så vil du nok få hodet over vannet. 

Å jobbe masse overtid (særlig uavhengig...?) biter deg i rumpa. Det er mye bedre å sette grenser for seg selv og være streng på 8-16. Både overfor deg selv og andre. Si at du skal hente i barnehagen og så går du klokka 16. Skru av e-post på telefonen etter arbeidstid. Vær effektiv når du er på jobb, kutt ned lunsjen med 15 min om du må, men man må bare bruke tida smart. 

Håper du får henta deg inn igjen. 

Anonymkode: effaf...a90

[AnonymBruker]

Mange bytter jobb når de får barn, nå skjønner du hvorfor. 

Er dere ikke to voksne? Annenhver natt, ikke to om bleiebytte, ikke to om leking, ikke to om noen ting. Du må klare å overlate ansvaret til andre. Ét barn i barnehagealder og to voksne, det er virkelig ikke mye ift hva dere kommer til å møte på senere.

Anonymkode: 94b7b...167

[AnonymBruker]

Gå ned i stilling og be om hjemmekontor hvis du kan. Det har reddet meg fra å bukke under. Småbrnslivet er knallhardt, også i 2025 der man liksom skal prise seg lykkelig over å bo i verdsens beste land å få barn i. Selvsagt har mange det verre, men det er mye som kan bli bedre og MÅ bli bedre dersom folk skal gidde å få barn. Jeg jobber på et sted med mange unge menn og kvinner i 20- og starten av 30-årene. M/s he av de sier de ikke vil ha barn eller er sterkt i tvil om det, fordi de har sett hvor slitsomt det er.

Anonymkode: f95ea...67d

[AnonymBruker]

Jeg er i permisjon og føler på akkurat det samme, i dag 😅 Er hjemme med en på 4 mnd og en på 14 mnd. Gruer meg så enormt til å starte på jobb! Vi har 4 skolebarn pluss en bonus også. De var fulltallig i helga i tillegg til at vi hadde to søskenbarn på overnatting, så jeg kjenner 0 energi i dag 😮‍💨😮‍💨😮‍💨 Det skulle vært slik at når man har små barn så fikk man være hjemme. 

Anonymkode: 9d4f9...48d

[AnonymBruker]

Senke levestandard og forventninger. Så slipper du en del stress og høye skuldre. Jeg jobbet 50- 80% i perioden med småbarn. Ja man mister litt men det er her og nå som gjelder. Når de blir større så har man mer økonomisk handlerom til å evt spare opp det man mistet. Sørg for å tegne ihvertfall uføreforsikring i tilfelle du blir ufør og blir «straffet» økonomisk for å ha jobbet redusert. 

Anonymkode: ebb79...dce

[AnonymBruker]

Egentlig litt provoserende å lese. Du skriver at du jobber 150% og har en ettåring? Selvsagt går ikke det? Så nå må blant annet vi som tok ansvar og reduserte vår lønnsinntekt og arbeidstid betydelig etter å ha fått barn betale dine sykepenger? 
 

Krever jobben at du må jobbe 150%, så må du selvsagt bytte. Barnet ditt er da langt viktigere enn en jobb? 
 

Juster ned forbruket og gå ned til 70, 80%. Barnet trenger deg- ikke 5 lange dager i barnehagen. Min ettåring var ikke "needy" som du skriver. Men hun hadde korte dager og minst en fridag hver uke. Du må ta hensyn til barnets behov. Det er ikke godt for en liten en å være så sliten som det høres ut som din er.

Anonymkode: 1555b...f43

[AnonymBruker]

Skjerp dere hele gjengen å nedgrader å jobb mindre!  Skaff billigere hjem billigere bil selg alt som ikke trengs ikke bruk penger på nye ting.når det dere hat er brukbart mentaliteten og  helse  er viktigere enn materialisme! Ikke fortell meg men jo vi må jobbe så mye for å få råd til å bo normalt. TULL!  dere  får slutte å syte dere jobber for mye fordi dere skal leve opl til en viss standar dere hadde hatt det bedre mentalt  å bogg i et lite rekkehus en leilighet og levd strammere økonomisk. 

Anonymkode: 37d4b...ec1

[Anonym90059005]

TS har bekreftet at hun ikke jobber 150%, hun har en 100% stilling, vesentlig å få med seg. Så om hun føler at hun jobber 150%, eventuelt jobber mye mer enn hun får betalt for, så kan hun bare skylde seg selv.