Stefar og nytt felles barn

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn (3 år) med samboer. Fra før har jeg to andre. En på 18, den andre på 11. Han jeg er samboer med bryr seg ikke noe om de andre barna mine. Han snakker ingenting til eldste, og minimalt til barnet på 11. Hjelper ikke til med noe når det gjelder barnet som ikke er hans. (Han sier også rett ut at det ikke er hans barn, foran meg, ikke foran barnet) Dette har blitt tydeligere og tydeligere siste året. Han gjør stor forskjell på vårt felles barn, og mine barn. I starten var han helt annerledes. For meg er det veldig sårt å se alt dette. Det gjør vondt langt inn i hjerterota. Han prøvd å snakke med han om dette, men det blir ikke bedre. 

Andre som opplever noe sånt? 

 

 

Anonymkode: 7ad63...197

[AnonymBruker]

Dette er ikke bra for barna dine. Å bli oversett på denne måten i eget hjem, av en som skal være omsorgsperson er direkte skadelig. Dette kan ikke fortsette. Siden dere har et barn til felles kan det være verdt et besøk på familievernkontoret, hvor han bevisstgjøres på måten han behandler dine barn. Dersom han ikke er villig til å ta noen grep, har du egentlig ikke noe valg. Du må enten gå i fra han, eller overlate barna til sin andre omsorgsperson (far) 

 

Anonymkode: adde9...7cb

[AnonymBruker]

Trist.Nei det er ikke hans barn men han valgte deg og da valgte han også dine barn.Høres ut som en kald fyr.Jeg blir gla i mennesker generelt.Liker ikke forskjellsbehandlig. 

Anonymkode: 396c8...e7d

[Rotemor]

Det er veldig synd på alle de tusenvis av barna som vokser opp i sånne hjem som du er representant for.

Ta ansvar for situasjonen du har satt dem i og sett deg selv til side. Det er det gode foreldre er nødt til.

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk ikke et sekund på at han var helt annerledes før.

Du var forelska og blind og dum. Han er en drittfyr. Det er selvsagt skadelig for de to eldste å bli behandlet slik og for den yngste å se på det. 

Du må flytte.

Anonymkode: 9dcc8...543

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg tror faktisk ikke et sekund på at han var helt annerledes før.

Du var forelska og blind og dum. Han er en drittfyr. Det er selvsagt skadelig for de to eldste å bli behandlet slik og for den yngste å se på det. 

Du må flytte.

Anonymkode: 9dcc8...543

Faktisk så var han helt annerledes de første årene. Merkelig nok. Nå har andre sider kommet frem. Er det ikke typisk enkelte mennesker? 

Enig i at det er skadelig for de andre barna. Jeg vet jeg må gjøre noe med situasjonen. 

Anonymkode: 7ad63...197

[AnonymBruker]

Ja jeg har opplevd det. Og jeg valgte å overse det, for jeg ønsket meg så veldig at det ikke var sånn. Jeg så det ikke i starten og jeg tror ikke det var så ille da heller…

Det er mange flere ting som har skjedd som nå har gjort at jeg har mannet meg opp til å gå. Jeg også har blitt fordi jeg skammet meg for å bli skilt to ganger, for økonomi (vi bor et dyrt sted) og hvordan det skal gå med det yngste barnet. Jeg vet ikke, jeg ble på en måte hjernevasket  og jeg er egentlig ganske oppegående 😢

Til slutt snakket jeg med eldste barnet om at jeg ville flytte. Han er snart myndig. Da fortalte han om skikkelig kjip oppvekst og følelsen av å være uønsket 

Der har gjort meg sååå vondt. Han skjønner meg, vi har snakket timesvis sammen om dette. Og jeg forstår han. Jeg har så dårlig samvittighet og eier det fulle ansvaret for å ha satt det eldste barnet mitt i den situasjonen. Jeg skal bruke resten av livet for å gjøre det godt igjen for han. Nå er han bare lettet og glad for at vi skal flytte, men jeg er forberedt på at det kan komme en reaksjon senere. Kanskje ikke før han selv får barn.. 

Du kan ikke ha barna dine der. De som ikke er hans. Han kommer aldri til å forandre seg og de vokser opp å føler seg uønsket. Samme hvor god mamma du prøver å være 

Ta vare på dem❤️ De har bare deg 

Anonymkode: 264a9...fae

[AnonymBruker]

Sorry, det så du nok før. En klarer ikke å spille så lenge. Dere fikk også barn sikkert veldig fort!

Anonymkode: a7822...9c8

[AnonymBruker]

Kan det være at han ønsker at du skal avslutte forholdet? At han ikke vil være "syndebukken" .

Anonymkode: 3fb02...85c

[AnonymBruker]

Synes det er så uansvarlig å sette barn til verden, gå gjennom en stor krise som samlivsbrudd eller i verste tilfelle død forelder for så å tvinge på barna en ny "voksen" i livet og enda et søsken i løpet av kort tid. Her har ting gått fort og med tanke på at du har levd litt og vet litt om livet så bør det ikke kommer overraskende på deg at en mann endrer atferd, spesielt ikke etter at han har fått sitt eget biologiske barn. Dette er ikke uvanlig, verken blant kvinner eller menn og jeg vil tro han har vært slik hele tiden du har bare ikke registrert det skikkelig for ting har vært malt rosenrødt og du har sett det du ville se.

Etter at du har rotet det så til nå så har du faktisk bare et valg og det er å gå fra denne mannen for her skal barna prioriteres, bedre seint enn aldri. At du har latt det gå så lang tid der barna dine har blitt behandlet som dritt er helt horribelt. Helt jævlig å bo sammen med slike folk, spesielt når man er barn og prisgitt de voksne.

Anonymkode: fc075...043

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg har ett barn (3 år) med samboer. Fra før har jeg to andre. En på 18, den andre på 11. Han jeg er samboer med bryr seg ikke noe om de andre barna mine. Han snakker ingenting til eldste, og minimalt til barnet på 11. Hjelper ikke til med noe når det gjelder barnet som ikke er hans. (Han sier også rett ut at det ikke er hans barn, foran meg, ikke foran barnet) Dette har blitt tydeligere og tydeligere siste året. Han gjør stor forskjell på vårt felles barn, og mine barn. I starten var han helt annerledes. For meg er det veldig sårt å se alt dette. Det gjør vondt langt inn i hjerterota. Han prøvd å snakke med han om dette, men det blir ikke bedre. 

Andre som opplever noe sånt? 

 

 

Anonymkode: 7ad63...197

Fy faen! Dette gjør vondt langt inn i hjerteroten! 💔 Det burde vært en lov mot å blande mine og dine barn og i tillegg lage ny kjærlighetsfamilie!!! Beklager, men er så drittlei av at voksne ikke klarer å se mer enn sin egen lykke, og pule i vei for å lage nye barn med ny mann/kvinne! Det går så jævlig utover førstekullsbarna! 😢😢

Anonymkode: 2db4b...7ba

[AnonymBruker]

Når jeg leser sånt er jeg så glad for at jeg etter skilsmissen satt dating og forhold på vent til barna ble store!!! Mine barn har alltid kommet først! Tenk å vokse opp med en slik stefar! Jeg grøsser!!!

Anonymkode: 56934...b4a

[AnonymBruker]

Hadde jeg ikke akseptert.

Hadde gitt han en sjanse hvor han måtte velge mellom å engasjere seg i alle barna og behandle de likt, eller bli deltids pappa.

Anonymkode: 4af05...c0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror faktisk ikke et sekund på at han var helt annerledes før.

Du var forelska og blind og dum. Han er en drittfyr. Det er selvsagt skadelig for de to eldste å bli behandlet slik og for den yngste å se på det. 

Du må flytte.

Anonymkode: 9dcc8...543

Enig. Jeg hadde ikke blitt i dette forholdet. Dette er en skikkelig drittfyr, og det kan skade barna dine alvorlig, om det ikke allerede har gjort det. Han trenger ikke se på dem som sine egne, men han skal være en omsorgsperson og snakke til dem på normal måte. Punktum. 

Anonymkode: f7cd1...ca8

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Faktisk så var han helt annerledes de første årene. Merkelig nok. Nå har andre sider kommet frem. Er det ikke typisk enkelte mennesker? 

Enig i at det er skadelig for de andre barna. Jeg vet jeg må gjøre noe med situasjonen. 

Anonymkode: 7ad63...197

 Nei, det var du som ikke kjente ham ordentlig før. Ta ansvaret selv.

Jeg er møkkalei kvinner som blir sammen med «verdens beste menn» som forandrer seg totalt til svin. Det er ikke sant. Dere er forelska, ønsker å endre dem og lukker øynene for virkeligheten. Det er også veldig typisk å få barn tidlig. Som om det forsegler kjærligheten🙄 Og det å få barn med en man ikke kjenner, men er forelsket i et en katastrofe i mange tilfeller.

Du må ta ansvar for egne dumme valg, du kan ikke skylde på han. Han er en dritt,, men det er ikke nytt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Faktisk så var han helt annerledes de første årene. Merkelig nok. Nå har andre sider kommet frem. Er det ikke typisk enkelte mennesker? 

Enig i at det er skadelig for de andre barna. Jeg vet jeg må gjøre noe med situasjonen. 

Anonymkode: 7ad63...197

Mine, dine og våre funker så og si aldri. Både jeg og samboeren min er fra første kull og vi har begge hatt forferdelige steforeldre hos begge foreldre. At folk fortsatt ikke forstår dette. Steforeldre kommer alltid til å sette sine egne først, selv de som påstår at de aldri har gjort det, og barna merker det alltid… har aldri møtt noen som ikke har hatt samme opplevelse som oss i samme situasjon. At best har jeg hørt om steforeldre uten felles som kom inn sent i livet som har vært ett hyggelig innskudd.

Anonymkode: 8c5e4...113

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Når jeg leser sånt er jeg så glad for at jeg etter skilsmissen satt dating og forhold på vent til barna ble store!!! Mine barn har alltid kommet først! Tenk å vokse opp med en slik stefar! Jeg grøsser!!!

Anonymkode: 56934...b4a

10/10 mor. For ett bra valg!

Anonymkode: 8c5e4...113

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ett barn (3 år) med samboer. Fra før har jeg to andre. En på 18, den andre på 11. Han jeg er samboer med bryr seg ikke noe om de andre barna mine. Han snakker ingenting til eldste, og minimalt til barnet på 11. Hjelper ikke til med noe når det gjelder barnet som ikke er hans. (Han sier også rett ut at det ikke er hans barn, foran meg, ikke foran barnet) Dette har blitt tydeligere og tydeligere siste året. Han gjør stor forskjell på vårt felles barn, og mine barn. I starten var han helt annerledes. For meg er det veldig sårt å se alt dette. Det gjør vondt langt inn i hjerterota. Han prøvd å snakke med han om dette, men det blir ikke bedre. 

Andre som opplever noe sånt? 

 

 

Anonymkode: 7ad63...197

Jeg vet søskenbarnet mitt opplevde og syntes det var veldig sårt. Han endte opp med å reise mest mulig hjem til faren sin, sluttet å være med på ferier og bor nå sjeldent hos mor når han kommer hjem på ferie med familien sin. Han foretrekker å være hos faren sin pga dette.

Jeg syns ikke dette er noe du skal utsette barna dine for.

Anonymkode: a91e2...b0d

[AnonymBruker]

Jeg er stemor, og det du forteller er IKKE greit! At en 18-åring ikke blir pratet til, og at en 11-åring forskjellsbehandles (greit at man ikke kan behandle en 11-åring og en 3-åring likt, men det er ikke poenget her) kan ikke fortsette. Kan han ikke skjerpe seg, så må du faktisk splitte opp familien til 3-åringen også.

Jeg føler ikke helt likt for mine barn og mine stebarn. Det er menneskelig og helt greit, synes jeg. MEN: jeg har behandlet dem som familiemedlemmer hele veien, og jeg er oppriktig veldig glad i dem. Alt har ikke vært rosenrødt, og det har vært ting vi også har måttet finne ut av, men det har aldri gått på hvordan vi behandler hverandre. Barna har også et godt forhold i dag, heldigvis! Det er vanskelig nok å ha to hjem om man ikke skal føle seg uvelkommen i ett (eller gud forby i begge).

Har disse ungene et ok forhold til far kommer de til å velge å være der.

Anonymkode: a4586...3f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har ett barn (3 år) med samboer. Fra før har jeg to andre. En på 18, den andre på 11. Han jeg er samboer med bryr seg ikke noe om de abarna mine. Han snakker ingenting til eldste, og minimalt til barnet på 11. Hjelper ikke til med noe når det gjelder barnet som ikke er hans. (Han sier også rett ut at det ikke er hans barn, foran meg, ikke foran barnet) Dette har blitt tydeligere og tydeligere siste året. Han gjør stor forskjell på vårt felles barn, og mine barn. I starten var han helt annerledes. For meg er det veldig sårt å se alt dette. Det gjør vondt langt inn i hjerterota. Han prøvd å snakke med han om dette, men det blir ikke bedre. 

Andre som opplever noe sånt? 

 

 

Anonymkode: 7ad63...197

Håper du tar til fornuft og går ifra dette mennesket I MORGEN, de to eldste barna dine fortjener å ha ei mor, de fortjener å føle seg elsket og ivaretatt. Flytter du ikke nå, skal jeg love deg at du vil komme til å angre.

Anonymkode: 35935...0d5