La være å invitere søsters barn i dåp?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg kan ikke huske om jeg har skrevet innlegg om dette før da jeg aldri i såfall fikk fulgt opp tråden. Så hvis noen ser at dette innlegget er skrevet før gjerne link meg til det! 
 

jeg har en søster som aldri tar ansvar for barnet sitt når hun er på besøk. (Barnet er 2 år gammelt) ho vasker aldri barnet etter det har spist ting som setter lukt/flekker. Det hender hvis hun er veldig klissete på hendene at mor tørker henne med ett tørt håndkle eller vasker hendene på jenta. Men hun bryr seg lite om barnet har spist en fettete pølse eller har litt leverpostei/syltetøy på fingrene. Og når jeg sier ho må vaske ungen blir hun sur og sier jeg må tåle litt søl av ett barn. Eller at jeg kan vaske henne selv. Søsteren min kommer støtt og stadig helt uanmeldt så da har jeg veldig lite til overs for å løpe etter en 2 åring og vaske henne når jeg kanskje egentlig er veldig sliten den dagen. Og jeg syns at selv om jeg er den eneste som reagerer på dette at ikke det er min jobb å vaske barnet. Jeg syns hun skal gjøre det når ho er på besøk. Jeg syns det er ekkelt å ha pølselukt i sofaen min!
Jeg sier alltid hun må ringe på forhånd og avtale men så dukker ho opp og bor langt unna så kan ikke sende henne hjem heller. 

jeg vet det er mye gris med ett barn og at det er viktig å ikke få barnet til å føle seg ekkelt. (Som hun sier jeg gjør når jeg sier strengt til søster forran barnet at «nå tar du ungen før det blir leverpostei i sofaen» dette sier jeg kunn strengt hvis jeg har sagt i fra på en ordentlig måte uten at søster hører etter) og jeg skjønner barnet kan føle seg ekkelt og det ønsker jeg ikke. Samtidig tenker jeg det er mer søster sitt ansvar å holde barnet reint og gi barnet den naturlige vanen at man vasker seg etter man har spist noe klissete uten å gjøre det til en Big deal. En at jeg skal finne meg i å føle på at det er skittent i eget hjem. Jeg har også en tvangslidelse som gjør at jeg syns skitt og rot er ekstra vanskelig og dette bruker hun mot meg at «men nå er det eksponeringsterapi» og «Jeg kan ikke gå å vaske henne pga din OCD» osv og det syns jeg er veldig provoserende. For for det første er mye av det jeg reagerer på noe jeg syns jeg må få lov til uten å bli beskyldt for å legge tvangstankene over på barnet. Og for det andre. Så syns jeg at hvis du er på uanmeldt besøk kan du ikke tvinge den du er på besøk hos til å eksponeres og unødvendig stress bare fordi du føler for det og ikke gidder å ta ansvar for ungen din! (Igjen selv om jeg har en tvangslidelse er det ikke sånn at jeg reagerer unormalt mye på ting barnet gjør eksempel reagerer jeg ikke hvis barnet piller seg i nesa, spiser tørr mat eller klør seg i øret. Men kunn hvis barnet klasser med skitne hender som jeg syns er naturlig å reagere på og jeg reagerer kunn i mitt eget hjem. Ikke hvis hun skitner til hjemme hos henne det får være hennes sak) annet hun gjør er at hun skyller på meg hver gang barnet gjør noe hun ikke skal når søster ikke følger med. Eks. Går til katten som ligger ved siden av meg *jeg sitter og spiser og ber henne ta barnet før det blir klort av katten* Søster sier hun følger med og passer på *barnet går nærmere og jeg gjentar det jeg sa* Søster hører ikke. Til slutt blir barnet klort og jeg får skylden fordi jeg satt nærmest. 

 

*jeg står å lager mat ved ovnen, barnet går til matsøppel skapet og er på vei til å åpne det* - sier til søster at hun må ta barnet for jeg står å lager mat og hun er på vei til å rive ut søpla. Igjen må jeg gjenta uten at søster hører og jeg ender med å dra henne etter armen ut av skapet i det hun nesten tar tak i matsøpla. (jeg dro henne ikke på en måte som var vond men hun gråt siden ho ikke fikk vilja si) så blir søster sur og sier jeg ikke kan gjøre sånn siden barnet blir lei seg. 
 

Søster finner ett fint porseleums servis med mønster ho vil datter skal få spise av og lover å være forsiktig. Jeg gjentar mange ganger at «Legg det tilbake så det ikke knuser» dette sier jeg flere ganger (sikkert 6 - 7 ganger) hvor jeg hver gang får til svar «men ho er forsiktig» «jeg passer på» «da får du si nei til henne jeg vil ikke gjøre henne lei seg» osv til slutt slår jenta løs på servise med en skje før søster tar det vekk fra henne.

 

jeg fikk en pyntegjenstand til bursdagen min som lignet en barneleke som søster insisterte på at barnet skulle få leke med. det var en billig pyntegjenstand men jeg ville gjerne ha det til pynt når jeg kom hjem ett sted jeg hadde tenkt ut og ville gjerne at den ikke ble ødelagt. Tingen var av papp så var lett å ødelegge. Jeg sier nei vi legger den vekk for hun kommer til å ødelægge den. Ho maser om at barnet skal få lov og gir det til barnet til tross for det jeg sier. Jeg gjentar mange ganger at hun skal ta det fra barnet og ikke la henne ødelægge den. Jeg gidder ikke løpet etter ungen i mitt eget selvskap. Jeg sier sikkert 12 ganger at hun skal passe på barnet og hun svarer «ja jeg passer på» hver gang. *5 eller 10 minutter senere er pyntegjenstanden ødelagt* dette er eneste gangen hun har erstattet uten å kverulere. 

annen sitvasjon *barnet var på vei til å kaste noe på mattallerenen min på en skogstur* jeg ber henne ta henne vekk før hun kaster i maten min. Ho gjør det ikke til tross for flere advarsler. Barnet kaster skjeen mot meg, maten flyr veggimellom og hun blir i iste øyeblikk nødt til å ta barnet når jeg sier det strengt. Barnet begynner å gråte og søster sier «du ser jo at ikke dette fungerer. Ho begynner jo bare å grine» og blir sur på meg. 
 

*barnet kommer med ett lurt blikk til meg med syltetøyfingre når jeg sitter under teppe i soffaen* *jeg ber søster ta barnet før det blir syltetøy på teppet. Hun syns barnet er vittig og ler når barnet tar syltetøy på teppet mitt. 
 

ho lar barnet klasse på meg hele tiden når jeg har skiftet til nytt tøy selv om hun vet jeg syns det er ekkelt og vanskelig. Jeg sier ikke la barnet gå inn på soverommet og klasse/rote. Ho lar barnet gjøre det likevel. 
 

Har jeg en sjokolade eller annen mat/godt selv om det bare er en liten porsjon og hun kommer uanmeldt med barnet deler jeg SELVSAGT med barnet hvis hun viser interesse. Men hvis barnet ikke viser interesse for det jeg har der jeg ingen grunn til å dele det ut når jeg kunn har en liten bit. Da kan søster gjøre barnet veldig oppmerksom på det jeg har for å presse meg til å dele. 

 

Hun kan også gjøre barnet bevist på alt andre gjør som ikke går barnet til gode selv om barnet i utgangspunktet ikke vet det/ville brydd seg uten at mor påpekte det. Dette er ekstremt unødvendig og domt ovenfor alle i mine øyne.
 

Tidligere brukte hun unnskyldningen «jeg kan ikke både løpe etter barnet og rydde etter det» som unnskyldning for å ikke rydde etter hun har besøkt. Dette har hun heldigvis skjønt at bare er tull og at ho selvfølgelig har dette ansvaret for barnet. Men alt annet tøyer ho fortsatt strikken på hele tiden. Nå er det kommet til det punktet at jeg ikke ønsker at ho får ta med barnet i dåpen til mitt barn da jeg er så lei av å krangle med henne om hennes ansvar for barnet og at ho tar hele oppmerksomheten med barnet sitt hele tiden. Denne dagen handler ikke om dem.

 

ho sier det er å ekskurere ett barn og at barnet blir lei seg. Jeg er helt enig i at det ikke hadde vært innafor hvis barnet var stort nok til å forstå noe. Men en to åring har verken vondt av eller forståelse av at hun ikke får komme i en dåp. grunnen til at jeg ønsker å la henne komme er fordi problemet ofte er 10 ganger større når hun har barnet. Så da gir jeg ho en sjangs til å komme når barnet er hos far. Det er helt greit hvis hun ikke ønsker det. Hva tenker dere om disse tingene? Er det uforståelig at jeg ikke ønsker å innvitere ett barn som (på grunn av moren sin) KUNN kommer til å ødelægge dåpen. Og som uansett på ingen måte har vondt av å ikke være der da hun er hos far uansett. Er jeg urimelig som er forbanna for alle disse tingene søster gjør når ho er på besøk

Anonymkode: 38ef1...cf4

[AnonymBruker]

TS her jeg må påpeke at mye av dette som folk kanskje syns jeg bør finne meg i, eller at jeg kan gjøre selv med barnet siden jeg er tante osv. Men jeg har ikke selv valgt å ha barn og syns ikke jeg kan ha ansvar for dette barnet og alt det styret det følger med å ha ett barn når barnet ikke er mitt en gang! Jeg leker med barnet ellers men nekter å ta noe som helst ansvar for barnet når det er på besøk. Det er foreldrenes jobb syns jeg! Og jeg syns ikke jeg skal leve i leverpostei lukt, rot og at tingene mine skal ødelægges fordi søster ikke tar ansvar for barnet sitt… og jeg gidder ikke la barnet mitt sin dåp bli øydelagt go ett dårlig minne fordi jeg blir presset til å invitere ett barn som ikke har noe som helst vondt av å bli ekskludert fra denne feiringa. Jeg er så frustreret føler jeg alltid blir den stygge ulven men samtidig er det ikke min jobb å finne meg i alt mulig i eget hjem når det ikke er mitt barn og mitt ansvar 

Anonymkode: 38ef1...cf4

[AnonymBruker]

Du har valgt å ikke få barn? Men…. Hvem sin dåp er det snakk om her da? 

-dette var veldig rotete skrevet, og mye! 

Anonymkode: 82594...7a2

[AnonymBruker]

Inviter dåpsbarnets søskenbarn sammen med sin far. La være å invitere tanten du ikke liker og ikke opplever at har noen respekt for deg. 

Og jobb noe seriøst med OCD-en før eget barn begynner å kaste mat veggimellom om noen måneder. 

Anonymkode: 098f0...5d3

[AnonymBruker]

Orket ikke lese alt. Men nei, du kan ikke la være å invitere et barn. Da må du la være å invitere alle barn. 

Anonymkode: ec1ab...465

[AnonymBruker]

Kan du lage en kortfattet oppsummering? Det var altfor langt og rotete.

Anonymkode: 75729...587

[AnonymBruker]

Selvsagt inviteres barnet. 
tipper det er flere der som hjelper din søster med å passe på henne. Det kommer vel sikkert flere besteforeldre etc?
 

også burde du prøve å puste litt med magen innimellom. 
 

Barnedåp er jo ikke et voksenselskap, så tenker det er helt normalt å inkludere dåpsbarnets kusine.

Anonymkode: bcedb...aa6

[AnonymBruker]

Wow du har virkelig ikke mye til overs for tantebarnet ditt 😳

Anonymkode: 77658...e06

[AnonymBruker]

1. Søstera di høres uspiselig og slitsom ut. En liten kverrulant som liker å plage og stresse søster. Umoden.

2. Det unntrykket jeg sitter igjen med er st du stort sett kommuniserer med søster og ikke barnet. Hvorfor snakker du ikke til barnet? Det virker som det bare er masse "Kan du ta barnet ditt?".

Jeg forstår ikke hvorfor dere har så mye kontakt med hverandre når dere ikke treffes som "venner" med respekt for hverandre og en felles interesse av å ha en god stemning.

Anonymkode: db1a5...899

[AnonymBruker]

Høres ut som søsteren din elsker å terge deg og bruker barnet sitt som våpen. Og du lar deg overkjøre. Gang på gang. 
 

Du må bli mer selvsikker og “assertive” (på godt norsk). Stå opp for deg selv. Henvend deg direkte til barnet i fremtiden. Vær direkte og streng. Søsteren din kommer til å hate deg for det og kutte ut deg for å sette hennes engel på plass. Men da slipper du i det minste leverpostei og pølse i sofaen. 

Anonymkode: caffb...de6

[AnonymBruker]

Forøvrig så synes jeg du må senke skuldrene litt. 

Anonymkode: db1a5...899

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Wow du har virkelig ikke mye til overs for tantebarnet ditt 😳

Anonymkode: 77658...e06

Tenkte jeg også. Niesen må merke (og høre) tante sitt gnål hver gang de treffes. Veldig rart å snakke om og ikke til.

Anonymkode: db1a5...899

[AnonymBruker]

En toåring ødelegger ikke dåpen!

Lurer veldig på hvordan du skal klare å takle eget barn når det  kommer i den verste "grisealderen"?

Anonymkode: 73a68...8ef

[AnonymBruker]

Jeg blir skikkelig lei meg av å lese det du skriver. Å ikke ønske å være endel av barnets oppvekst når det er nærmeste familie må føles både sårt og trist for din søster, og enda verre for barnet som kjenner aggresjonen. Jeg synes ikke det er greit og utelukke ett barn fra en dåp, det er også ett selskap for barn.  
 

Når det er sagt har jeg mellom store barn selv og 8 tantebarn. Ingenting gir oss mer glede enn å avlaste barnas foreldre når vi er sammen, og hjelpe hverandre. Det koster deg lite å ha en fultig klut tilgjengelig slik at de små barnehendene blir vasket, det tar kanskje 30 sek.
 

Og hvis du ikke vil ha besøk, si for guds skyld NEI!  

Anonymkode: 953e5...fce

[AnonymBruker]

Jeg håper karma jobber og gir deg en ekstremt sølete unge 😆

Å irritere seg så mye over en 2-åring. Det er spesielt 

Anonymkode: c7f19...9f0

[nordlending]

Det er jo søsteren din som er problemet, er det ikke? La være å invitere henne om forholdet deres er så dårlig? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Wow du har virkelig ikke mye til overs for tantebarnet ditt 😳

Anonymkode: 77658...e06

Nei dette var ille av ei tante 

Anonymkode: b5c86...74d

[AnonymBruker]

Her var det mye syting. Jeg gadd ikke mer enn skumme gjennom og sitter igjen med følelsen av at det er noe galt med deg. Du nevner selv at du har en tvangslidelse og det forklarer mye. Du tror det du føler er normalt, men det er det ikke. Du kommer til å fullstendig ødelegge forholdet til både søsteren din og tantebarnet ditt hvis du skal holde på sånn. Du høres virkelig helt forferdelig ut! Det neste jeg tenker er at pipa kommer til å få en annen låt når ditt eget barn har blitt eldre. Karma kommer og tar deg om et par år og i mellomtiden håper jeg du jobber med deg selv og prøver å bli et bedre menneske.

Anonymkode: e67d9...a73

[AnonymBruker]

Her får du mye motbør ts. Jeg skjønner at det er slitsomt å ha disse på besøk, men det er jo din søster som er problemet, hun burde vist mer hensyn siden hun vet at du strever med søl. Og sagt mer fra og passet på ungen sin. I den alderen fotfulgte vi våre fordi de kunne gjøre mye rart og potensielt farlig, og jeg mener det er foreldrenes ansvar. 

Jeg ville snakket direkte til barnet slik noen foreslår, det har god effekt på mine barn hvertfall, at noen andre sier fra. 

Og hvis de bare dukker opp uanmeldt ville jeg sagt det ikke passet noen ganger og sendt dem hjem. Er hennes problem at de bor langt unna, hun kan ikke bare satse på at du er ledig. 

Anonymkode: 2f10a...6d5

[AnonymBruker]

Gjem porseleums serviset😂

Anonymkode: 1226d...7e7