Kjersti Grini om kjønnsidentitet

[HSV50]

Tartufo skrev (12 minutter siden):

Men hva er det som gjør det nødvendig for noen å prøve å likne det kjønnet de ikke er ved å fysisk operere og behandle en frisk kropp? Man kan jo leve nøyaktig det samme livet uavhengig av hvilket kjønn man er. Man burde iallfall kunne det!

Tenker du noen gang at annen hjelp, og mer aksept for personer som ikke er kjønnsstereotype også kunne gitt disse et bedre liv? Det er jo ikke slik at operasjoner og behandling nødvendigvis fører til bedre livskvalitet heller, og det er store, inngripende, og risikofylt å gå gjennom dette. Det er også til en viss grad irreversibelt.

Hvordan mener du at en mann i en kvinnekropp og eller en kvinne i en mannskropp kan leve fullverdige liv som det kjønnet de ønsker, uten bruk av hormoner eller operasjoner? Og i tillegg snakker vi jo også om at det er de kroppsdelene de ikke ønsker at ha, og som bidrar til å gjøre livet deres vanskelig. Grad av operative inngrep varierer jo også. Det er ikke slik at alle som skifter kjønn kjører «full pakke». Det er det heller ikke krav om. Men du må jo forstå at for en som føler seg som en mann kan det være ganske traumatisk med mensen en gang i måneden. Og at for en som føler seg som en kvinne, er det fryktelig slitsomt å måtte barbere seg flere ganger til dagen. Og gå i angst for å være en av dem som blir skallet i 30-årene. For å ta noen veldig banale eksempler for hva operasjoner og hormoner bidrar positivt for. 

[HSV50]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Men det er ikke snakk om å bli spurt om å bytte kjønn over fredagstacoen. Men at gjennom hele oppveksten skulle ta stilling til hvem man er, samtidig som samfunnet hele tiden møter deg med forventninger om at du er en annen enn du ser ut. Jeg var også guttejente. Vet ikke om jeg var det, eller ble det. Moren min hadde en venninne som hadde gutter litt eldre enn meg. Og moren min takket ja til å arve derfra. Kort sveis hadde jeg også, for det var så lettvint. Så da ble jeg seende ut som en gutt, omtalt som «han», «gutten» osv fra fremmede. Fikk sparegris med blå sløyfe hos banken, mens venninner fikk rød. osv. I ungdomstiden ville jeg være gutt. Men jeg visste ikke at det var mulig. Som voksen er jeg og føler jeg meg som dame.

Anonymkode: 7d161...60e

Så du sier at du ble en guttejente fordi du ble kledd i gutteklær og hadde kort hår? Og at du hele tiden har måttet ta stilling til om du var gutt eller jente? At du selv i en periode ønsket å være gutt? Jeg håper jo ikke mange opplever det da. Det er ikke mer rett å presse noen inn i noe enn det er å hindre det. Vedkommende jeg kjenner som har skiftet kjønn  opplevde at andre trodde han var en litt feminin gutt som var kommet sent i puberteten. Han har aldri sett ut eller oppført seg som en jente. Selv om familien hans nok sterkt har ønsket at han skulle være det - jente. De sørger naturlig nok over datteren de mistet, selv om de er veldig glad i sønnen de har fått. For ham var det helt krise å bli kledd i jenteklær og han tok i veldig tidlig alder i bruk et kjønnsnøytralt kallenavn til navnet sitt. Mitt poeng er bare at folk må få være den de er. Og nei, man skal ikke skifte kjønn på unger som er i en eller annen fase. Og i dag må man leve som det kjønnet man ønsker seg en god stund før man får gå i gang med kjønnsgoreigereden behandling. 

[linsejesus]

HSV50 skrev (3 timer siden):

Hva er poenget med å mene noe om hvorfor noen velger å kalle seg ikke-binær? Man må vel undres og lure, men derfra til å mene at folk ikke burde ha rett til å kalle seg det? Why? Det gjør nix null og nada med mitt liv om Per kaller seg ikke-binær eller ei. Men det er fullt mulig at det gjør noe med Per sitt liv om jeg nekter ham det. 

Jeg tror mye av motstanden ikke handler så mye om hvordan folk ser seg selv, men at det foventes at alle andre skal rette seg etter deres virkelighetsforståelse. Det skulle bare mangle at jeg ikke aksepterer at noen kler seg, oppfører seg, og omtaler seg selv som de vil. Men det er noe annet å mer eller mindre kreve at jeg skal omtale noen som det motsatte kjønn enn de fremstår som.

Noe annet som nok gjør folk skeptiske er den ekstreme økningen i folk som kommer ut som transpersoner. Og jeg personlig synes det er veldig rart at vi ikke ser noe særlig faglig debatt om hva kjønnsinkongruens kommer av, i motsetning til andre utbredte lidelser som ME, IBS eller ADHD, for eksempel. Det er jo noe veldig alvorlig galt et sted når så mange opplever det, i en så stor grad at man prøver å endre kroppen med hormoner og kirurgi.

[AnonymBruker]

Skikkelig grepa kvinnfolk!! Finnes omtrent INGEN slike lenger. Er vel bare en håndfull født etter 1980 som ikke gjør noe annet enn å sitte på ræva.    Degenerering .

Anonymkode: a2683...986

[Nowayback]

Jeg er født i feil kropp. Skulle vært født i en maskulin kropp med gode hårgener. 

[AnonymBruker]

Jeg føler selv at jeg ikke er noe ekstrem. Jeg kjenner også veldig lite til denne bevegelsen, gjorde i alle fall. Men av en eller annen grunn har jeg faktisk hatt to transkollegaer oppover, den ene i et veldig mannsdominert yrke. Når jeg nå ble kjent med disse to, så jeg og lærte mye om dette. Og det ble veldig klart at det ikke bare er noe som folk finner på og gjør for gøy. Begge har hatt det ekstremt tøft for å kunne være den de er.

Ellers synes jeg også debatten er ganske uinteressant. La folk være som de er, også er det egentlig ikke noe jeg har noe med.

Anonymkode: ac580...f49

[AnonymBruker]

Helt enig! Jeg var selv typisk guttejente med guttevenner og "guttehobbyer", og da vi lekte mor, far og barn ville jeg helst være broren. Jeg likte best "tøffe" klær og på barneskolen var jeg aldri å se i typiske klær fra jenteavdelingen. Heldigvis vokste jeg opp på tidlig 2000-tall, før denne galskapen fikk sitt inntog i skoleverket, så jeg slapp noen gang å lure på om jeg faktisk var gutt og måtte skifte identitet.

Jeg var helt fri til å være jente uansett og var selv aldri i tvil om at jeg var jente, og jeg skulle ønske vi fortsatt kunne ha det sånn. Det disse kjønnsforkjemperne gjør er jo helt det motsatte av det de ønsker, de setter i bås og gjør normalområdet for kjønn trangere enn det tidligere har vært.

Anonymkode: c3de7...619

[AnonymBruker]

Tartufo skrev (18 timer siden):

Først vil jeg presisere at dette ikke er en tråd for å «ta» Kjersti for å være åpen og den hun er. Dere som ønsker å sette henne i bås nok en gang for å være ærlig og ha helt normale meninger (selv om de ikke er lik dine), får finne en annen tråd å mobbe i.

Kjersti sier i et intervju til Tv2 i dag, at hun var veldig aktiv og ofte ble tatt for å være gutt som barn. Hun sier også at hun egentlig skulle ønske hun var gutt på den tiden. «Derfor er jeg veldig glad for at jeg ikke vokser opp i dag, da hadde jeg vel vært en av dem som hadde prøvd å bytte kjønn».

Det finnes mange som ikke er kjønnsstereotype, og som synes alt fokuset på kjønnsidentitet er vanskelig i dag. De vokser opp, og lærer at de ikke trenger å være det kjønnet de er født som, og at man kan føle seg som et annet kjønn. Da sier man samtidig at jenter og gutter ikke skal føle det samme. Hvordan kan man påstå det? Alle kan både føle og like det det de vil, uavhengig av kjønn! Og ingen er født i feil kropp, men er perfekte som de er, selv om de føler og liker andre ting enn flertallet i sitt kjønn. Det at vi er ulike er NORMALT.

Hvorfor er det så vanskelig for mange ekstreme lgbtq-forkjempere å se at deres kamp kan føre til mindre rom for den enkelte til å være seg selv? Og hvordan kan følelser og meninger forandre på vitenskaplige fakta som at det finnes to kjønn, og at man er det kjønnet man blir født som? (Ser bort fra medisinske unntak)

Har samme erfaring.  Ble kalt guttejente, fordi jeg lekte med biler og hatet å gå i kjole  og favorittfargen hele livet har vært blå. Jeg lekte like mye om ikke mer med dukker enn biler. Men det var vel ikke noe tema. 

Jeg var svært nysgjerrig på hvordan ting fungerte,  og plukket fra hverandre radioer etc, noe jeg ikke fikk lov  til  pga kostnader, så da lærte jeg å sette det sammen igjen.   I dag hadde jeg vel blitt oppfordret  til å bli inginør, den gangen,  så skulle ikke jenter  gjøre sånn. 

Jeg gikk på turn, og jeg var på fotball laget, hadde ikke jentelag,  så var på guttelaget selvsagt. Det korte håret og guttesveisen, hadde jeg ikke fordi jeg ønsket det selv, men pga all luggingen når jeg ble  mobbet for guttejente greia. En  3 klassing med konstant nakkevondt, klipper håret så kort, at det ikke er mulig å lugge. Så det var ikke  fordi jeg ønsket  å se ut som en gutt. Og jeg hang  mest med gutta, fordi jentene var så stygge med meg. Ble ikke akseptert.

Selv følte jeg meg aldri som annet enn jente. Og har aldri forstått at ditt og datt kan ikke jenter gjøre.  Jo det kan de, om de har lyst og interesse. 

Så tidlig barneskolen, fikk jeg stempel som guttejente, og lesbisk.  Tidlig u skolen, så måtte jeg jo lure selv også, etter mange  år med guttejente og lesbisk beskyldninger. Så kom jeg på at jeg måtte kysse jenter. Og det bød meg så imot, at jeg skjønte jeg ikke  var det.  Og at det jeg var , var jente. 

Jeg har vel aldri hatt identitet knyttet til hva jeg har mellom beina. Min identitet er hvem jeg er. Men jeg er jente, nå dame og har aldri vært noe annet.  

Jeg som kjersti  er glad jeg ikke vokser opp som meg i dag. Og har aldri sett på henne heller som annet enn et rivjern av en jente. Og hadde jeg ikke vært den jeg er, og stått trygt i min egen identitet,  så hadde jeg nok endt opp i en stor identitets krise. Små barn som føler seg som gutt, helt ok. Men trenger ikke gjøre så mye ut av det. Da det kan endre seg i puberteten. Og skal slippe å ta stilling til  egen sexualitet før de er klar for det. 

Jeg husker jeg kunne ønske jeg var gutt av og til. Men det var fordi de slapp  å oppleve alle fordommer for samme interesser jeg hadde, pga kjønn. Feks når jeg ble utestengt av foreldre pga at jeg var jente. Og at det hadde vært lettere å leve. Ikke fordi jeg faktisk ønsket å være gutt.  Det har jeg aldri ønsket på noe vis. 

Ett år yngre enn de fleste i klassen til barnet mitt, lå mitt barn endel etter iht interesse for gutter etc. Og kom hjem og sa seg asexuell som 12åring. Eller ikke 12 år ennå Det er litt tidlig å tenke om seg selv. Men alt dette fokuset, fikk mitt barn til å tro at man må stå frem som noe . Da dette hadde vært mye tema på skolen og mellom klassevenner. 

Så er for informasjon,  men er litt imot  hvordan  det gjøres. Og i hvilken  alder. De modnes ulikt. 

Anonymkode: 81c66...403

[AnonymBruker]

HSV50 skrev (16 timer siden):

Hvordan mener du at en mann i en kvinnekropp og eller en kvinne i en mannskropp kan leve fullverdige liv som det kjønnet de ønsker, uten bruk av hormoner eller operasjoner? Og i tillegg snakker vi jo også om at det er de kroppsdelene de ikke ønsker at ha, og som bidrar til å gjøre livet deres vanskelig. 

Ingen vet vel egentlig hva det vil si å være «Mann i kvinnekropp» eller motsatt. Biologien kan fortelle oss om hankjønn, hunkjønn og (en minimal andel) med ymse utviklingsforstyrrelser.

Det vi ser nå er et stort antall mennesker som på tross av at biologien tilsier at kjønnet deres er enten mann eller kvinne, rapporterer at de opplever seg som det motsatte.

Jeg ser ingen forskjell mellom det og et menneske som rapporterer at de føler seg som en katt eller en marsboer.

Anonymkode: a0d3f...2d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Datteren var som liten veldig aktiv og ville ha like klær som broren, men kunne ikke handle i gutteavdelingen selv om hun ville. Buksene for brede og t-skjorter for lange og armene så lange. Merkelig at gutte t-skjorter var 10-15 cm lenger i samme størrelse.  Merker det fortsatt i idretten nå. Unisex xs er for stor, dvs for lang og dekker over shorts, mens s dame er akkurat passe.  

Klær er så mye kjønn at det er til å gråte av. Datteren kunne altså ikke arve klær heller pga passformene.  Så er alt knyttet til kjønn, ski, skøyter, hjelmer, og alt og liker du ikke rosa/lilla som jente så er det vanskelig. Jenter har det lettere tross alt hvor dwt er godtatt å handle i gutteavdelingen. Motsatt og du vil slite å finne klær som faktisk passer for jenteklær er små. 

Så Kjersti Grini. Hun er 178 høy, antar tidlig pubertet siden hun spilte i Eliteserien allerede som 15-16 åring og da er det nok enklere å henge med gutta når man ikke er liten og petit.  Interessene virket ikke veldig «jentete» heller i dagens målestokk. Jeg var selv ikke guttete, men jeg lekte jo som alle barn i skogen og spikket, hamret og saget.  

Anonymkode: e18f3...83f

Jeg for min del sliter mer enn noen gang å finne dame  klær som passer. Tidligere var det kun noe jeg måtte kjøpe i herreavdelingen. I dag finner jeg nesten ingenting  i dameavdelingen. Alt er så fasong sydd og laget for høyder max 1,60 cm.

Jeg har rette brede skuldre, litt flatbrystet, lange armer og ingen  midje. Jeg er rett. Tidligere var det dameklær å få kjøpt beregnet  på flere fasonger, selv da utvalget var mer snevert. Dame jakker har altid vært et problem. 

Så nå syr jeg selv. Da får jeg dame klær, med fasong  som passer min kropp, og ikke får meg til å se ut som en mann.  Kjoler og skjørt  brukes jeg fortsatt ikke.

I dag er det smalere over magen og brede over brystet og smale skuldre  på alt. Og alt kort er så kort at det viser alt. I tillegg  t-skjorte i riktig  str blir crop top

Anonymkode: 81c66...403

[Lorieen]

Bålkaffe skrev (17 timer siden):

Det er veldig stor forskjell på det å være guttejente og det å være trans.

Man får ikke kjønnsdysfori av å være guttejente, men det får man når man er trans og kjønnet tildelt ved fødsel ikke stemmer overens.

Jeg var/er også guttejente og jeg følte mange ganger på at ting hadde vært _lettere_ om jeg var en gutt, for det var sosiale greier forbundet med å være jente jeg ikke gadd. Men aldri var jeg deprimert, suicidal eller kjente en sånn indre, ekstrem uro ved det. JEg så ikke meg selv i speilet og kjente på hele meg at det jeg så var feil.

Og det tror jeg heller ikke at Grini kjente på, om hun kjenner veldig godt etter.

Dere må seriøst slutte med det der «tildelt»-pisset. Man blir ikke TILDELT et kjønn når man blir født. Man blir født biologisk som gutt eller jente.

[AnonymBruker]

HSV50 skrev (17 timer siden):

Hvordan mener du at en mann i en kvinnekropp og eller en kvinne i en mannskropp kan leve fullverdige liv som det kjønnet de ønsker, uten bruk av hormoner eller operasjoner? Og i tillegg snakker vi jo også om at det er de kroppsdelene de ikke ønsker at ha, og som bidrar til å gjøre livet deres vanskelig. Grad av operative inngrep varierer jo også. Det er ikke slik at alle som skifter kjønn kjører «full pakke». Det er det heller ikke krav om. Men du må jo forstå at for en som føler seg som en mann kan det være ganske traumatisk med mensen en gang i måneden. Og at for en som føler seg som en kvinne, er det fryktelig slitsomt å måtte barbere seg flere ganger til dagen. Og gå i angst for å være en av dem som blir skallet i 30-årene. For å ta noen veldig banale eksempler for hva operasjoner og hormoner bidrar positivt for. 

Det er dette jeg ikke skjønner. Skal kvinner føle seg på en måte og menn en annen måte? Hvordan vet man hvordan et kjønn føles?

Det eneste som skiller kjønn er jo nettopp biologien, og der er det faktisk noen ting man kan gjøre. Men om noen er trans og ikke ønsker å skifte kjønnsorgan en gang, hvordan er man da et annet kjønn en man ble født som? 

Anonymkode: 16265...d03

[Tartufo]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg føler selv at jeg ikke er noe ekstrem. Jeg kjenner også veldig lite til denne bevegelsen, gjorde i alle fall. Men av en eller annen grunn har jeg faktisk hatt to transkollegaer oppover, den ene i et veldig mannsdominert yrke. Når jeg nå ble kjent med disse to, så jeg og lærte mye om dette. Og det ble veldig klart at det ikke bare er noe som folk finner på og gjør for gøy. Begge har hatt det ekstremt tøft for å kunne være den de er.

Ellers synes jeg også debatten er ganske uinteressant. La folk være som de er, også er det egentlig ikke noe jeg har noe med.

Anonymkode: ac580...f49

Så du mener de som «bytter kjønn» er seg selv? 

Alle burde selvsagt få leve sitt liv som de ønsker, men med det kjønnet og den kroppen de har. Kjønn bestemmes biologisk, og kan ikke forandres med operasjoner og hormoner.

Dersom mer fokus på kjønnsidentitet kan gjøre livet vanskeligere for mange barn, bør det selvsagt snakkes om, selv om du ikke føler det er et problem for deg. KG sier hun er glad hun ikke vokser opp i dag, og det er mange som føler som henne. 

Endret 18. februar av Tartufo

[Bålkaffe]

Lorieen skrev (45 minutter siden):

Dere må seriøst slutte med det der «tildelt»-pisset. Man blir ikke TILDELT et kjønn når man blir født. Man blir født biologisk som gutt eller jente.

Legene sjekker hva slags kjønnsorgan babyen har og tildeler ett kjønn.

På innsiden kan derimot virkeligheten være noe helt annen, eller betviler du at det blir født personer med intersex?

[AnonymBruker]

Tartufo skrev (18 timer siden):

Hva er poenget med å kalle seg ikke-binær? Man er jente/gutt selv om man ikke føler seg som flertallet av andre jenter/gutter. Ikke-binære er en konstruert gruppe, som også er med på å snevre inn kjønnsbåsene. 

Det er viktig for alle å finne sin identitet, og det er du som snerver kjønnsbåsene når du sier at man MÅ være enten jente eller gutt. Må for hvem, MÅ for deg? Hvorfor må? Hvis noen ikke føler seg "hjemme" verken her eller der, hva har det å si for deg at de snakker åpent om det? Om at de ikke klarer å bestemme seg? At de føler seg forskjellig fra dag til en annen? Espen Ester Pirelli, som er nå en mann med pupper, som kler som som ei kvinne noen dager, og som en mann andre dager, som er fortsatt sammen med sin kone, og er gammel nok for å ha akseptert seg for lengst. Er ikke han i seg selv et bra eksempel på flyttende kjønnsidentitet? Har du nå et dårlige liv, av å vite om hans eksistens? 

Anonymkode: 9aa6c...ecc

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (54 minutter siden):

Dere må seriøst slutte med det der «tildelt»-pisset. Man blir ikke TILDELT et kjønn når man blir født. Man blir født biologisk som gutt eller jente.

Loreen jeg har samme spørsmål til deg som til Tarfuto. Fordi du er stadig veldig påståelig og aktiv i kjønnsindentitet tråder. Fortell meg gjerne, hvordan påvirker det ditt livskvalitet at det finnes mennesker, som er enten fysisk ikke kan med sikkerhet plasseres i et bestemt kjønn, eller mentalt ikke klarer å forsone seg med den identiteten de fikk fysisk sett? 

Anonymkode: 9aa6c...ecc

[AnonymBruker]

Bålkaffe skrev (29 minutter siden):

Legene sjekker hva slags kjønnsorgan babyen har og tildeler ett kjønn.

På innsiden kan derimot virkeligheten være noe helt annen, eller betviler du at det blir født personer med intersex?

Hvordan er et kjønn på innsiden?

Anonymkode: 16265...d03

[Tartufo]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Det er viktig for alle å finne sin identitet, og det er du som snerver kjønnsbåsene når du sier at man MÅ være enten jente eller gutt. Må for hvem, MÅ for deg? Hvorfor må? Hvis noen ikke føler seg "hjemme" verken her eller der, hva har det å si for deg at de snakker åpent om det? Om at de ikke klarer å bestemme seg? At de føler seg forskjellig fra dag til en annen? Espen Ester Pirelli, som er nå en mann med pupper, som kler som som ei kvinne noen dager, og som en mann andre dager, som er fortsatt sammen med sin kone, og er gammel nok for å ha akseptert seg for lengst. Er ikke han i seg selv et bra eksempel på flyttende kjønnsidentitet? Har du nå et dårlige liv, av å vite om hans eksistens? 

Anonymkode: 9aa6c...ecc

Man ER enten gutt eller jente, uavhengig av identitet. Kjønn bestemmes biologisk, og ikke av følelser. Det er minimale forskjeller mellom en manns og en kvinnes hjerne. Forskjellene er faktisk større innenfor hvert kjønn. Så man kan ikke føle hvilket kjønn man er.

Alle bør selvsagt få leve akkurat det livet de ønsker, uavhengig av hvilket kjønn de er. At en gutt går i kjole eller at en jente leker med biler, viser bare mangfoldet innenfor hvert kjønn. Hva som blir sett på som maskulint og feminint, er ikke konstant, men forandres med tid og miljø.

Det å mene at alle skal få være som de er, med den kroppen, og det kjønnet de har, er IKKE å snevre inn kjønnsbåsene. Det å mene at kjønn bestemmes av følelser ER det. Da sier du samtidig at kvinner og menn er ulike, og de som ikke er kjønnsstereotype kan bli mer usikre på seg selv og egen kropp.

Jeg har ikke har problemer med hvordan andre lever sitt liv, men med hvordan ting formidles, spesielt til barn. At flere voksne står fram og sier de er glade for at de ikke er barn i dag, sier noe om at utviklingen de siste årene kanskje ikke bare er positiv. Det er viktig å se negative konsekvenser forandringer kan ha for andre, når man kjemper for en sak.

Endret 18. februar av Tartufo

[AnonymBruker]

Jeg prøver å ikke være dømmende, men jeg synes det er vanskelig å forstå. I alle intervjuer jeg har lest med menn som har skiftet kjønn til kvinne, så har de sagt at de alltid har følt at kjønnet deres var feil, at de alltid har visst de egentlig er jente. Hvordan vet man det? Jeg aner ikke hvordan andre kvinner føler seg. Alt jeg kan vite er hvordan det er å være meg. Dessuten opplever jeg endel transkvinners kvinnefremstilling som noe parodisk og overdrevet. 
 
Sett at jeg en dag våknet opp med penis, skjegg og hår på brystet, hadde jeg da ønsket å skifte kjønn tilbake til mitt gamle? Jeg tviler på det… 

Anonymkode: cd25c...765

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det er viktig for alle å finne sin identitet, og det er du som snerver kjønnsbåsene når du sier at man MÅ være enten jente eller gutt. Må for hvem, MÅ for deg? Hvorfor må? Hvis noen ikke føler seg "hjemme" verken her eller der, hva har det å si for deg at de snakker åpent om det? Om at de ikke klarer å bestemme seg? At de føler seg forskjellig fra dag til en annen? Espen Ester Pirelli, som er nå en mann med pupper, som kler som som ei kvinne noen dager, og som en mann andre dager, som er fortsatt sammen med sin kone, og er gammel nok for å ha akseptert seg for lengst. Er ikke han i seg selv et bra eksempel på flyttende kjønnsidentitet? Har du nå et dårlige liv, av å vite om hans eksistens? 

Anonymkode: 9aa6c...ecc

Ikke meg du siterer. Det ingen klarer å svare på er hva det betyr å føle seg (eller ikke føle seg) som et kjønn. Dette er ofte kjernen i argumentene, men så er det ingen som klarer å forklare hva det betyr. For når vi lærer ungene våre at kjønn er basert på følelser, uten noen holdepunkter, så gjør vi de usikre enda mer usikre. 

Men at folk kan kle seg og operere seg som de vil, er en ting. Folk må for all del gjøre hva de vil med egen kropp og litt av poenget er jo at folk må få kle og te seg slik de vil uten at dette endrer kjønnet. La en mann få gå i kjole eller bruke leppestift hvis han vil, uten at det trenger å bety at han er en kvinne. Hele denne lgbtq-bevegelsen higer etter å plassere mennesker i bås. Det er biologisk to kjønn, utover det må folk få kle seg, operere seg, elske og ha samtykkende sex med hvem de vil. Men hvis man velger å skifte kjønn så må dette være et valg basert på hva man vil og ønsker, at man er en kvinne som ønsker å bli en mann f eks, ikke at man er en kvinne som føler seg som en mann (for hvordan føler man seg som en mann?). Man er seg selv, man føler seg som seg selv. Alle i ett kjønn har ikke samme følelse av å være et individ med det kjønnet, det er bare absurd å basere argumentasjon på at det finnes et fasitsvar på hvordan det føles å være kvinne eller mann.

Anonymkode: 16265...d03