Er det egentlig håp for overvektige?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært stor. Og gjennom hele oppveksten så jeg bestemødre og tanter og nabokjerringer gå på den ene dietten etter den andre, de trente, de veide mat, de ordnet og styrte. Og de er like feite. Hele min barndom var jeg med på dette, alle i min kjernefamilie er normalvektig/tynne, og spiste stort sett bare drit. Jeg fikk ikke, men utviklet spiseforstyrrelse hvor jeg spiste i smug.  

Jeg ble slankeoperert for mange år siden, det fungerte kjempefint i noen år. Jeg er veldig på rutiner og spiste nøyaktig det samme hver dag, etter plan fra ernæringsfysiolog. Og jeg trente flere ganger i uka. Var normalvektig i tre år ca. Plutselig hoppet jeg opp to kg! Og lå der en stund. Samme matregime og treningsregime. Jeg kunne ikke slippe opp, for da havna jeg utpå, så jeg holdt meg til det samme. Og så, plutselig opp to kg! Og sånn fortsatte det. Det er nå 15 år siden operasjonen, og jeg er 20 kg over normalvektig. 

Kroppen min responderer ikke normalt. Jeg har vært innom fedmeklinikker, prøvd kurer, prøvd å legge om livsstilen. Men selv to måneder med kaloriunderskudd og trening fikk meg ikke ned så mye som et gram. Leger skjønner ikke, jeg skjønner ikke. Jeg vet jeg ikke spiser om natta, jeg veier alt og teller kalorier og beregner og følger planer. Men så skjer det ingenting! 

Og jeg tenker på disse jeg vokste opp med, som brukte tilsynelatende halve livet på å prøve å gå ned i vekt. Hvor trist det virket å være. Og hvor trist jeg selv blir av å ofre så mye i form av matglede, og så får jeg ingenting igjen for det. Er det håp? 

Jeg har tidligere hatt hell med mysimba, men måtte slutte da jeg planla barn. Jeg er straks ferdig med å amme, og funderer på om jeg skal prøve mysimba igjen, eller en av de andre mulige medisinene. Egentlig var planen å bli gravid asap, men det er jo egentlig bedre for kroppen og en eventuell graviditet hvis jeg ikke veier så mye.. 

Anonymkode: e2c9b...88c

[AnonymBruker]

Selvsagt er det håp, det er mange som har klart å gå ned i vekt å bli der, men det krever jo selvsagt innsats. 

Anonymkode: dd011...db4

[AnonymBruker]

Hvordan har oppveksten/livet ditt vært? Har du opplevd mobbing, ekskludering, overgrep, omsorgssvikt, eller annen form for traumer? Jeg tror at emosjonelt stress og lav selvfølelse er en viktig grunn til at noen ikke klarer å gå ned i vekt. Kroppen blir bærende på kiloene som en slags beskyttelse (og straff), hvis du skjønner hva jeg mener. 

Anonymkode: 3a83d...a7d

[AnonymBruker]

Jeg veide 85 kg og bestemte meg for å gå ned i vekt. Gikk ned til 56 kg for 6 år siden og har holdt vekten. Det er en jobb som må gjøres og du må takke nei til mye. Men ja, selvfølgelig er det mulig, men med selvdisiplin. 

Anonymkode: a6b70...1b6

[AnonymBruker]

Jeg har en stygg teori og en stygg mening. Ja, jeg er tjukk selv. 

Jeg tror at for mange overvektige er der ikke håp. Det er krevende arbeid å gå ned i vekt, og folk flest vil ikke jobbe hardt for noe i dag. Vi blir svake mennesker slik samfunnet er rigget i dag. De færreste har det som skal til for å legge om livsstilen - i noen tilfeller handler det om ressurser også, og hvordan man prioriterer. Likevel er der mange som går ned i vekt og holder seg der også, men det er bare en liten prosent av de som går ned i vekt som klarer å holde vekta i flere år (dette er det masse kilder på der ute, så man kan selv søke seg frem til det).

Det beste vi kan gjøre som samfunn er å forebygge overvekt, men man lærer dessverre ikke på skolen hvor skadelig fedme faktisk er. Man skjønner ikke det før det er for sent hvor belastende sykelig overvekt er for kropp og sinn. 

Vi kan kanskje forhindre at barn i dag blir sykelig overvektige. Men det er jo livsfarlig å snakke om overvekt og at det er skadelig i dagens samfunn, dessverre. 

Anonymkode: c07f0...29d

[Disni]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvordan har oppveksten/livet ditt vært? Har du opplevd mobbing, ekskludering, overgrep, omsorgssvikt, eller annen form for traumer? Jeg tror at emosjonelt stress og lav selvfølelse er en viktig grunn til at noen ikke klarer å gå ned i vekt. Kroppen blir bærende på kiloene som en slags beskyttelse (og straff), hvis du skjønner hva jeg mener. 

Anonymkode: 3a83d...a7d

Ok

[AnonymBruker]

Men da du gikk på mysimba, så gikk du ned? Spis sånn som du gjorde da? 
Selv om jeg aldri har vært overvektig, så må jeg spise veldig restriktivt. Ikke plass til mye matglede her heller. 
Ellers så føler jeg at slankeoperasjon virkelig ødelegger systemet på sikt. Jeg tror ikke det er en sunn måte å gå ned på. Det å gå ekstremt raskt ned i vekt gjør også noe tror jeg. Jeg gikk ned masse en periode for mange år siden pga anoreksi, og det har også ødelagt noe i min kropp. Jeg må passe veldig på.

Anonymkode: b7ac3...03d

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned fra 98kg til 60kg for 12 år siden, og har holdt vekta siden. Vært gjennom to graviditer i denne tiden, og har da måttet jobbe litt for å få av ca 10 kg hver gang. Men så lenge jeg kan jogge tre ganger i uka og kun spiser snop på lørdager og spesielle dager (bursdager, jul ol), så går det fint å holde vekta. Jeg spiser ca 1600 kcal om dagen, pluss litt mer på lørdagen. Det er en livsstil jeg helt fint kan holde resten av livet. Men så klart, det skal ikke mye til før det går opp igjen, så kan ikke akkurat skli særlig mye ut.

Anonymkode: 1052f...e10

[AnonymBruker]

Disni skrev (19 minutter siden):

Ok

https://www.medicalnewstoday.com/articles/stress-and-weight-gain

https://www.nature.com/articles/s42003-023-05396-8

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC3961565/

Anonymkode: 3a83d...a7d

[Disni]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

https://www.medicalnewstoday.com/articles/stress-and-weight-gain

https://www.nature.com/articles/s42003-023-05396-8

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC3961565/

Anonymkode: 3a83d...a7d

Ta heller ansvar for eget liv enn å legge ut linker.

fortell meg hvorfor noen klarer å endre seg, og andre ikke? Flaks? Uflaks?

Jeg kan finne linker som viser det stikk motsatte. 

[AnonymBruker]

Jeg har vært overvektig selv. Ja det er håp, men det viktigste arbeidet du må gjøre er å slutte å late som det er ett mysterie at du gikk opp i vekt. Å gå opp 2kg kan være vann/oppblåshet, men det forsvinner av seg selv. Å fortsette å gå opp betyr at det du tror du har spist ikke er riktig. Mysimba gjør at matlysten din bli mindre ikke at kroppen plutselig på magisk vis «funker», som betyr at du spiste for mye før det. Og eneste måten å ta tak er å ta ansvar. Jeg trodde det samme som deg før. Men sannheten er at det er mye lettere enn man tror å få i seg for mye kalorier.

Følg henne, hun snakker mye om vaner; og hun var overvektig hele barndommen selv. 

 

Anonymkode: 3ff1b...0c8

[AnonymBruker]

Disni skrev (50 minutter siden):

Ta heller ansvar for eget liv enn å legge ut linker.

fortell meg hvorfor noen klarer å endre seg, og andre ikke? Flaks? Uflaks?

Jeg kan finne linker som viser det stikk motsatte. 

TS har problemer med livslang fedme som hun ikke klarer å få kontroll på. Jeg kommer med info om hvordan psykosomatiske forhold kan påvirke overvekt; og derfor er det viktig å se på de faktorene også. 

Hvorfor noen klarer/ikke klarer, fikk du svar på i teksten over. 

Hvis du ikke forstår noe så elementert som at traumer, overgrep, omsorgssvikt osv spiller en viktig rolle, så er det jo en dødfødt diskusjon. 

Du kan jo heller bidra med noe nyttig, fremfor å slenge med leppa når det er noe du ikke evner å forstå. 



 

Anonymkode: 3a83d...a7d

[Disni]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

TS har problemer med livslang fedme som hun ikke klarer å få kontroll på. Jeg kommer med info om hvordan psykosomatiske forhold kan påvirke overvekt; og derfor er det viktig å se på de faktorene også. 

Hvorfor noen klarer/ikke klarer, fikk du svar på i teksten over. 

Hvis du ikke forstår noe så elementert som at traumer, overgrep, omsorgssvikt osv spiller en viktig rolle, så er det jo en dødfødt diskusjon. 

Du kan jo heller bidra med noe nyttig, fremfor å slenge med leppa når det er noe du ikke evner å forstå. 



 

Anonymkode: 3a83d...a7d

TS nevnte ikke alt det du kom med. Kanskje hun prøver å holde seg ansvarlig istedet for å skylde på annet. Jeg liker ikke sånn du gjør, å prøve desperat å finne noe/projisere noe slik at det passer ditt narrativ. 
Jeg syntes at man skylder på altfor mye for å ikke ta ansvar. 
 

nei, du ga et svar, en mening., forskning. Ja, men om det er korrekt er noe helt annet. 
 

Folk tror på forskjellige ting, jeg tror ikke på det du tror på…..

 

Hvorfor er du nedlatende ovenfor meg fordi jeg har en annen mening enn deg?

jeg syntes du bør lese, svaret ligger i innlegget til TS. 
«Prøvd» livsstilforandring…..det er ikke noe man prøver, det er kontinuerlig arbeid hver dag……

Ved bruk av mysimba gikk hun ned i vekt……

Det er ikke jeg som ikke evner, det er deg.

Trist at du ikke vil hjelpe, istedet komme med bortforklaringer og ansvarsfraskrivelse……

 

 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det starter med å elske seg selv først, jobbe med frykten for å bli dømt, få et godt fellesskap rundt seg. Å greie å ta gode valg dag etter dag når kortisolnivåene er skyhøye, og en går rundt med skam er svært vanskelig. 

Jeg fant ut at jeg hadde ikke lyst å bruke hele livet (som damene i familien i generasjonen før meg) på å hate meg selv, og tenke dagen lang på mat, slanking, vekt og kropp, bare for å gå mer og mer opp i vekt for hver ting jeg forsøkte. 95% av dietter feiler. 

Boken Intuitive eating var en god start for meg til å forstå at slankeprosjektet ikke fungerte. Deretter valgte jeg "å slutte fred med kroppen", ikke nødvendigvis på livstid, men å gi meg selv et år i første omgang der jeg ikke forsøkte vektnedgang og fokuserte på alt annet som var vanskelig med en overvektig kropp, som overraskende nok ikke var noe fysisk, men stigmaet en møter i helsevesenet/samfunnet. Et år ble fort to og tre, fordi den nye måten å leve på var enorm frihet. Jeg begynte å gjøre ting jeg tenkte at jeg måtte bli slank først for å gjøre. Det er så mye nærmest "propaganda" om hva en ikke kan med tykke kropper. Men det viste seg at bortsett fra å ri på hest så kan jeg gjøre alt jeg vil! 

Etter 3 år er jeg mer aktiv enn noen gang, jeg føler meg fri, jeg har også tatt mer tak i spiseforstyrrelsen jeg har i bunn, som ble mye enklere å håndtere når jeg ikke hver dag kjente frykt for trakassering fordi jeg var mer åpen med vennene mine om fetthatet jeg hadde opplevd før, fordi jeg kjente mer trygghet sånn sett, noen i mitt hjørne. Jeg har gjenfunnet mim kjærlighet til trening, og spiser uten skam! Jeg har investert i klær som ser bra ut på min kropp, ikke bare "vente-klær". 

Idioti er definert av at en forsøker å gjøre det samme igjen og igjen som ikke fungerer. Så for meg var det idioti å fortsette i en syklus som endte med at jeg ble tykkere. Å ikke leve med kronisk stress, å ikke leve isolert slik jeg gjorde for 3 år siden, å ikke kjenne meg redd og ensom daglig, fordi jeg heller leget mitt forhold til det å være overvektig har gitt meg så mye bedre helse. Det betyr ikke at jeg fornekter at fedme har noe å si, men det betyr at jeg valgte å gjøre noe som faktisk fikk en effekt! 

Lykke til på reisen din! 

Anonymkode: 5f7b2...c3a

[AnonymBruker]

Disni skrev (3 timer siden):

TS nevnte ikke alt det du kom med. Kanskje hun prøver å holde seg ansvarlig istedet for å skylde på annet. Jeg liker ikke sånn du gjør, å prøve desperat å finne noe/projisere noe slik at det passer ditt narrativ. 
Jeg syntes at man skylder på altfor mye for å ikke ta ansvar. 
 

nei, du ga et svar, en mening., forskning. Ja, men om det er korrekt er noe helt annet. 
 

Folk tror på forskjellige ting, jeg tror ikke på det du tror på…..

 

Hvorfor er du nedlatende ovenfor meg fordi jeg har en annen mening enn deg?

jeg syntes du bør lese, svaret ligger i innlegget til TS. 
«Prøvd» livsstilforandring…..det er ikke noe man prøver, det er kontinuerlig arbeid hver dag……

Ved bruk av mysimba gikk hun ned i vekt……

Det er ikke jeg som ikke evner, det er deg.

Trist at du ikke vil hjelpe, istedet komme med bortforklaringer og ansvarsfraskrivelse……

 

 

Hvorfor tenker du at å slutte slankeprosjekt er å ikke ta ansvar? 95% av dietter feiler og fører til at en ender på en enda høyere vekt. Livsstilsendring er som oftest bare et annet ord for diett. 

Helse påvirkes av langt flere markører enn vekt. Å ta ansvar kan også bety å redusere det kroniske stresset som kommer av kroniske slanketanker (som bidrar til spiseforstyrrelser). 

Og hva i alle dager får deg til å tro at noen som helst mennesker skylder DEG å ta ansvar for eget liv...

Anonymkode: 5f7b2...c3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har en stygg teori og en stygg mening. Ja, jeg er tjukk selv. 

Jeg tror at for mange overvektige er der ikke håp. Det er krevende arbeid å gå ned i vekt, og folk flest vil ikke jobbe hardt for noe i dag. Vi blir svake mennesker slik samfunnet er rigget i dag. De færreste har det som skal til for å legge om livsstilen - i noen tilfeller handler det om ressurser også, og hvordan man prioriterer. Likevel er der mange som går ned i vekt og holder seg der også, men det er bare en liten prosent av de som går ned i vekt som klarer å holde vekta i flere år (dette er det masse kilder på der ute, så man kan selv søke seg frem til det).

Det beste vi kan gjøre som samfunn er å forebygge overvekt, men man lærer dessverre ikke på skolen hvor skadelig fedme faktisk er. Man skjønner ikke det før det er for sent hvor belastende sykelig overvekt er for kropp og sinn. 

Vi kan kanskje forhindre at barn i dag blir sykelig overvektige. Men det er jo livsfarlig å snakke om overvekt og at det er skadelig i dagens samfunn, dessverre. 

Anonymkode: c07f0...29d

Meningen din baserer seg på feilaktige antagelser om folk i dagens samfunn. Vi er mer stresset enn noen gang i et samfunn der staten reklamerer for mat som gjør oss mer sultne. Kombinasjonen av økt kortisol og et kosthold som legger opp til at vi skal feile, og manglende informasjon om hvor skadelig UP-mat er bidrar til at folk jobber fletta av seg for bare å legge på seg mer. Og på toppen av kaka blir de så klandrer for å ikke jobbe hardt nok. 

Den største risikofaktoren ved fedme er stigmaet som er knyttet til det. Og den største bidragsfaktoren til at barn blir overvektige er fettfrykten de oppdras med. Om barn lærte å spise basert på sult og metthetssignal på EKTE mat ville svært få utviklet fedme. 

Anonymkode: 5f7b2...c3a

[Disni]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor tenker du at å slutte slankeprosjekt er å ikke ta ansvar? 95% av dietter feiler og fører til at en ender på en enda høyere vekt. Livsstilsendring er som oftest bare et annet ord for diett. 

Helse påvirkes av langt flere markører enn vekt. Å ta ansvar kan også bety å redusere det kroniske stresset som kommer av kroniske slanketanker (som bidrar til spiseforstyrrelser). 

Og hva i alle dager får deg til å tro at noen som helst mennesker skylder DEG å ta ansvar for eget liv...

Anonymkode: 5f7b2...c3a

Nei, livsstilsendring er ikke et annet ord for dietter…..Livstilsendring, det ligger i ordet. 
Det er rutiner og gode valg man gjør hver dag, hver uke, hver måned, hvert år, 1 dag av gangen…….

 

man bygger et nytt liv, bytter ut uvaner med gode vaner……1 etter 1……

 

Ja, stress er ikke bra. Enig det. Men de fleste klarer å spise seg tynnere hjemme i sofaen. Det krever ikke trening. Det krever egentlig bare å unngå å dytte noe i munnhullet hele tiden. 
 

ingen skylder meg noe…..

men disse folkene skylder seg selv og evnt de nære og kjære de har i familien. 
 

utifra svarene dine er du kun interessert i bortforklaringer, og lite handlinger. 

Problemet er ikke TS, problemet er folk som har holdninger som deg som holder dem nede med bortforklaringer. Det er trist…… TS burde nok sette seg ned på sengekanten og se hvem hun vil ha i livet sitt, og erkjenne litt.
 

Kanskje er problemet med folk i dagens samfunn at de ikke er ærlige mot hverandre, og liker ikke at folk endrer seg slik at de blir bedre enn deg…..

 

Vi har alle valg her i livet…..

Jeg har valgt bort all brus, juice osv, all alkohol, ikke godteri, ikke mat på restaurant eller take away, lager kun hjemmelaget mat. 
Går turer, trener gym hver dag, styrketrening. 
I tillegg var jeg i en ulykke og knuste halve ansiktet……

Ja, ulykken ga meg nok et nytt perspektiv på livet, jeg kunne havna i pillerus og mista kontroll over livet. 
 

istedet så valgte jeg annerledes……..Jeg tok bevisste valg, og det kan alle gjøre…..

 

jeg ønsker TS alt godt her i livet og ønsker hun lykke til. 
Det er fullt mulig å bli bedre 1% pr dag. Det er 30% ila et år……

man må bare begynne…….

 

 

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned fra 92 til 60 kg i fjor (Wegovy + Periodisk faste). Mikrodoserer W nå, fortsatt med fasting og spiser minst 80% rent (ikke ultra prosessert). For meg funker det best å ha litt rammer og regler rundt mat, om ikke kan det skli litt ut.. Har ikke vært overvektig hele livet, men la på meg 25 kg i min 3 graviditet. 

Anonymkode: ea8bc...235

[AnonymBruker]

Klart det går 🙂. Jeg veide 15 kg for mye i mange år. Prøvde å få dem bort, men de satt bom fast, trodde jeg. Fikk dia 2 da jeg var over 50. Kuttet alt av sukker og mye karbohydrater. Spiser 4 relativt små måltider daglig til faste tider. 20 kg forsvant på 3 mnd.

Løsningen for meg var altså å kutte sukker (det er sukker i mye rart), kutte pasta helt, en potet om det er det til middag, aldri noe med hvetemel i, kutte potetgull (kan ta en liten skål popcorn eller baconsvor på lørdagskvelden), spiser mye salat, litt nøtter, ingenting frukt, men litt bær.

Finnes så mange gode alternativer nå. Til og med kakemixer uten mel og sukker. Mye annet tilbehør til middag enn ris, potet og pasta. F.eks sellerirotpure blomkålris..... 

Om man vil ned i vekt, så må man se på hele kostholdet. Det nytter ikke å fjerne en eller to matvarer.

Anonymkode: ca4e6...b0d

[AnonymBruker]

Jeg er overbevist at for de som strever mest, så er det kun medisiner som virker for å nå normalvekt. Og det for resten av livet. Slik det er for uendelig mange andre sykdommer og tilstander. 

Anonymkode: 16c41...b66