Gå til innhold

Hjemme med syk 3-åring - er det SÅ ille for alle?


AnonymBruker
Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Anbefalte innlegg

Vi har vært våken i 3 timer og jeg er fullstendig utkjørt og på gråten selv. Da hun hadde feber var hun slapp og det er jo helt greit. Men nå er feberen over, og det er som trassalderen har eskalert med 100gangen. Hun har vel hatt en blanding av gråt og raseri 80% av sin våkne tid hittil i dag. Anfallene blir trigget av f.eks. feil skål til yoghurten, at jeg ikke bar henne da jeg gikk til naborommet, osv. Og hun er utrøstelig når det først skjer. 

Jeg er alene med henne og det føles SÅ ekstremt! Men samtidig føles det normalt fordi sånne sinneanfall er veldig vanlig for henne. 

Men kollegaene mine forventer at jeg skal være med på teamsmøte. Jeg har ikke sjans når det eneste som hindrer henne å gråte er å sitte klistra inntil meg mens hun ser på tv. Så snart jeg reiser meg er det fullstendig påan igjen. 

Det er så sinnsykt tappende! 

Anonymkode: 3befa...84e

  • Hjerte 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Aldri opplevd det så voldsomt som du beskriver, men at ungene krevde for mye til at noen fornuftig tilstedeværelse på digitale jobbmøter var mulig var helt vanlig i den alderen. 

Anonymkode: 367f8...9f6

  • Liker 9
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke farlig om hun gråter litt. Pass på at du får i deg mat og drikke, og ungen nok drikke. Paracet hvis hun er utilpass? Det er lov med iskrem. 

Anonymkode: 91898...24a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi har vært våken i 3 timer og jeg er fullstendig utkjørt og på gråten selv. Da hun hadde feber var hun slapp og det er jo helt greit. Men nå er feberen over, og det er som trassalderen har eskalert med 100gangen. Hun har vel hatt en blanding av gråt og raseri 80% av sin våkne tid hittil i dag. Anfallene blir trigget av f.eks. feil skål til yoghurten, at jeg ikke bar henne da jeg gikk til naborommet, osv. Og hun er utrøstelig når det først skjer. 

Jeg er alene med henne og det føles SÅ ekstremt! Men samtidig føles det normalt fordi sånne sinneanfall er veldig vanlig for henne. 

Men kollegaene mine forventer at jeg skal være med på teamsmøte. Jeg har ikke sjans når det eneste som hindrer henne å gråte er å sitte klistra inntil meg mens hun ser på tv. Så snart jeg reiser meg er det fullstendig påan igjen. 

Det er så sinnsykt tappende! 

Anonymkode: 3befa...84e

Hun er sikkert ikke helt i form ennå, slitsomt med småbarn og sykdom så du har all min sympati. 

Anonymkode: 1a01d...d2d

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er hjemme med sykt barn. Du skal ikke være med på teams…. Fokuser på barnet, gi det den oppmerksomheten det krever, så skal du se at det meste løser seg selv. Barnet plukker opp at du er stresset og at du ikke fokuserer på det, og når det i tillegg føler seg dårlig blir det en perfect storm. Chill, slapp av på sofaen med barnet ditt og ta livet med ro. Drit nå i jobben.

Anonymkode: bcad0...73b

  • Liker 27
  • Nyttig 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor i alle dager forventer de at du er med på Teams-møte når du er hjemme med sykt barn? Hadde vært helt utenkelig på min arbeidsplass selv om barna er "store". På sykt barn-dag er vi utilgjengelige. 

Anonymkode: 3c024...b9b

  • Liker 9
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Eneste gangen jeg har opplevd min smårolling så ille var da han hadde hånd, fot og munnsyke. Blemmene i munnen gjorde at han nektet mat og drikke, og det var hyl non stop. Det er noe av det verste jeg har vært med på.

Men ja, det skal ikke trenge være så ille for å logge av jobb. Det er vanlig at de vil sitte på fanget når de er syke, og det er derfor man har sykt barn-dager.

Anonymkode: cf832...d17

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts her. Ja, nå sa jeg at jeg ikke kom på møtet. Så lenge tv-en er på så går det stort sett bra. Så vi får vel bare ha masse tv-tid i dag. Ikke mye mat som går ned, men drikke heldigvis. 

Anonymkode: 3befa...84e

  • Liker 1
  • Hjerte 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teams må utgå og det skal du ikke ha dårlig samvittighet for :)  I dag er fokuset kun på barnet som trenger mammaen sin. 

Anonymkode: 43331...e07

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har barn på 2 og 3. De er veldig forskjellige når de er syke.

Yngste er ganske "normal" både i energinivå og humør når hun har feber/sykdom, muligens litt slappere og kosete innimellom, men veldig grei.

Eldste er enten slått ut eller veldig følsom. Hun har generelt mye "større" følelser enn yngste. Jeg kan sikkert gjøre noe mens hun er syk, for hun er igjen en som fint kan tegne og perle lenge, men med en gang jeg er opptatt så blir hun veldig avhengig når hun er syk.

Uansett er barna mine såpass små at når jeg er hjemme med de så er det ikke jobb. Kan ikke dra frem PC-en, for da skal det trykkes og "hjelpes". Har forklart dette til sjefen som sa det bare var å ta hjemmekontor, selv om det ikke ble en like effektiv dag som ellers, men i denne alderen må det bare aksepteres at det ikke er stort jeg får gjort.

Det blir helt sikkert annerledes med alderen, men akkurat nå er sykt barn og hjemmekontor litt uforenlig.

Anonymkode: 590df...38d

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min 3 åring blir veldig overfølsom og lett trigget når hun er syk. Dere har også sovet dårlig, som gjør datteren din enda mer uopplagt. 

Hun trenger kos, nærhet og en mamma som er der 100%. Ikke jobb i dag. Legg dere på sofaen sammen, og se på film hele dagen. Slapp av og la henne få bli helt frisk. God bedring ❤️

Anonymkode: 1fbe9...242

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts her. Ja, nå sa jeg at jeg ikke kom på møtet. Så lenge tv-en er på så går det stort sett bra. Så vi får vel bare ha masse tv-tid i dag. Ikke mye mat som går ned, men drikke heldigvis. 

Anonymkode: 3befa...84e

Drikke er det viktigste, mat i andre rekke😊

Det er lov med litt enkle løsninger som TV, klemmeyoghurt osv når de er syke synes jeg.

Anonymkode: 590df...38d

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Paracet er greit hvis barnet har så nedsatt allmenntilstand. Hun kan jo vondt i kroppen uten å klare å formidle det. Masse tv- tid og sofakos. Det viktigste er drikke.

Anonymkode: d615f...bad

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er veldig slitsomt å være hjemme med småbarn som er syke, ja. Har ikke helt opplevd dette med raserianfall 80% av tiden (selv om våre har hatt ganske heftig temperament generelt), men at de trenger masse nærhet, ja, det er vel helt vanlig.

Jeg har aldri vært tilgjengelig for jobb når mine har vært syke, det går bare ikke. Men det er klart, når de begynner å nærme seg mellomtrinnet, så kunne man nok fått til et Teamsmøte (med mindre det er snakk om omgangssyken).

Du har krav på sykt barn dager, så ingen kan forvente at du er delvis på jobb. 

Anonymkode: 295f8...d5c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine barn er veldig forskjellige. Hadde min andre vært lik eldste så hadde jeg nok ikke forstått hvor umulig det kan være å få gjort noe på hjemmekontor når man har sykt barn. 
 

Logg av med god samvittighet. God bedring. 

Anonymkode: cd69a...c77

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje logge på Teams med mikrofonen på og tv avslått, så skjønner de vel fort tegninga...

Anonymkode: 1ca86...7be

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Skjønner ikke hvorfor du prioriterer å være her når det er så slitsomt, men ikke på et teamsmøte

Anonymkode: 6bb46...b02

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Vi har vært våken i 3 timer og jeg er fullstendig utkjørt og på gråten selv. Da hun hadde feber var hun slapp og det er jo helt greit. Men nå er feberen over, og det er som trassalderen har eskalert med 100gangen. Hun har vel hatt en blanding av gråt og raseri 80% av sin våkne tid hittil i dag. Anfallene blir trigget av f.eks. feil skål til yoghurten, at jeg ikke bar henne da jeg gikk til naborommet, osv. Og hun er utrøstelig når det først skjer. 

Jeg er alene med henne og det føles SÅ ekstremt! Men samtidig føles det normalt fordi sånne sinneanfall er veldig vanlig for henne. 

Men kollegaene mine forventer at jeg skal være med på teamsmøte. Jeg har ikke sjans når det eneste som hindrer henne å gråte er å sitte klistra inntil meg mens hun ser på tv. Så snart jeg reiser meg er det fullstendig påan igjen. 

Det er så sinnsykt tappende! 

Anonymkode: 3befa...84e

Jeg har aldri opplevd at kolleager forventer meg på jobb når jeg har sykt-bar-dag. Det der må du ta med sjefen din. Sykt-barn dag er bare en vanlig dag, bare i den andre jobben din. Idiot-kollegaer.

Ellers helt normalt, jeg fikk grøsninger bare av overskriften. Mine barn er nå (straks) 7 og (nettopp) 9 år, og jeg vil aldri noensinne tilbake til dagene hjemme med syke 2/3-åringer. Så ja, det er lov å være utslitt, lov å synes det er lange dager.

Men, husk at det er en grunn til humøret. Hvor bra føler du deg som syk selv om feberen er borte? Hvor sure er ikke vi egentlig nå vi må hangle den neste uka med null energi og masse andre symptomer, selv om vi ikke har feber. Så barnet ditt følr seg sikkert elendig, og en elendig 3-åring, det er funker bare ikke. De mister den lille evnen de eventuelt hadde opparbeidet til å regulere seg selv, i tillegg til å føle seg dårlige og synes livet er kjipt. Det bare MÅ bli sånn det. Jeg vill bare gitt masse slack, bytte farge på skål (eller selvsagt spurt hvilken farge barnet vil ha - først da - disse dagene er IKKE dagene for å prøve å lære dem noe som helst, de har ikke sjans), gi etter på så mangt. Har alltid gitt de ekstra slack når de er syke, og har flotte veloppdragne barn, så det spilte ingen rolle. Opplæring, oppdragelse osv legger jeg til gode perioder, da stiller jeg nye og ekstra krav. Funker helt fint. Sykedager må man bare prøve å komme gjennom på best mulig vis, distrahere så mye som mulig.

Kan evt også hende hun feks har ørebetennelse, sår hals eller noe ganske vondt du ikke kan se? Er humøret helt uvanlig grusomt ville jeg vurdert paracet for å se om barnet får det litt bedre. Mets for barnets egen skyld, men hjelper for egen del også.

Anonymkode: 487f4...3f7

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har aldri opplevd at kolleager forventer meg på jobb når jeg har sykt-bar-dag. Det der må du ta med sjefen din. Sykt-barn dag er bare en vanlig dag, bare i den andre jobben din. Idiot-kollegaer.

Ellers helt normalt, jeg fikk grøsninger bare av overskriften. Mine barn er nå (straks) 7 og (nettopp) 9 år, og jeg vil aldri noensinne tilbake til dagene hjemme med syke 2/3-åringer. Så ja, det er lov å være utslitt, lov å synes det er lange dager.

Men, husk at det er en grunn til humøret. Hvor bra føler du deg som syk selv om feberen er borte? Hvor sure er ikke vi egentlig nå vi må hangle den neste uka med null energi og masse andre symptomer, selv om vi ikke har feber. Så barnet ditt følr seg sikkert elendig, og en elendig 3-åring, det er funker bare ikke. De mister den lille evnen de eventuelt hadde opparbeidet til å regulere seg selv, i tillegg til å føle seg dårlige og synes livet er kjipt. Det bare MÅ bli sånn det. Jeg vill bare gitt masse slack, bytte farge på skål (eller selvsagt spurt hvilken farge barnet vil ha - først da - disse dagene er IKKE dagene for å prøve å lære dem noe som helst, de har ikke sjans), gi etter på så mangt. Har alltid gitt de ekstra slack når de er syke, og har flotte veloppdragne barn, så det spilte ingen rolle. Opplæring, oppdragelse osv legger jeg til gode perioder, da stiller jeg nye og ekstra krav. Funker helt fint. Sykedager må man bare prøve å komme gjennom på best mulig vis, distrahere så mye som mulig.

Kan evt også hende hun feks har ørebetennelse, sår hals eller noe ganske vondt du ikke kan se? Er humøret helt uvanlig grusomt ville jeg vurdert paracet for å se om barnet får det litt bedre. Mets for barnets egen skyld, men hjelper for egen del også.

Anonymkode: 487f4...3f7

Takk, det hjalp å høre dette :)

mulig hun har mer vondt enn hun kan formidle. Hun virker å være veldig overfølsom på å få vondt om hun er borti noe, om jeg tar på håret hennes osv... hun er litt overfølsom til vanlig, men ikke så ille som dette. Det er "au" en eller annen plass hele tiden. 

ts

Anonymkode: 3befa...84e

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...