Bedreviter og kværvelant men veldig glad i han

[AnonymBruker]

I oktober 23 innledet jeg et forhold til en mann, han var veldig snill og omtenksom. Merket ikke noe negative sider unntatt litt rart familie forhold med foreldrene. ( snakket stygt om de)

I desember dro vi på første kjærstetur i syden. Denne turen ble annerledes enn jeg så for meg da han begynte å belære meg om temaer som vi snakket om. Du må vite sånn og sånn er det* det gjaldt allt fra kroppslig sykdom til hvordan man åpner en pakke smør. Du må bare... også kom regla.... 

Jeg overlevde turen men fikk litt bismak for har aldri vært borti lignende måte å bli snakket til.... sexen derimot var bra. Og livet gikk vidre. Men så ble jeg zyk ( er kronisk syk)og sykdommen gjore meg helt utmattet. Dro til legen osv... men kjærsten skulle hele tiden fortelle hva jeg måtte gjøre, kom med kjipe stikk innimellom osv... ved kritikk og sykdom mistet jeg sexlyst. Mye fordi han aldri hadde tid til ordentlig forspill. *du må bruke han mens han står* kunne han si.... men JEG var jo ikke klar. Han kunne kun kose megm litt på ryggen og tro det var nok. Og sex uten å være ordentlug våt blir vondt. 

Vi hadde sex selv om jeg ikke var klar men jeg merket jeg ikke orket etterhvert og tok opp at jeg trengte sex pause når jeg ikke er i form... desverre gikk mnd og han ble mer og mer grinete, kværvelant men og omtenksom om hverandre. Så kom kritikken, bikkja di lukter vondt, du må bare sånn og sånn, du må trene for å bli mer våken, du må jo forstå at så uryddig hus gjør deg syk, hva? - har du ennå ikke vasket bilen. Det er jo bare å brøyte snøen når du kommer hjem. Det tar kun 3 dager å male huset utvendig om du er litt effektiv... osv... hver dag.  Jeg avviste sex og nærhet ubevisst fordi jeg ble lei meg av alle bemerkningene. Negativitet osv... 

I ettertid kan jeg se han kanskje ble ekstra negativ fordi jeg ikke orket sex. Jeg ordnet time hos sexolog fordi jeg følte jeg møtte et problem jeg ikke ønsket å ha... trodde han ville bli med men han avfeide det med at det var mitt problem. Men jeg sa dette ligger jo hos oss begge da det å blir ditt problem at jeg ikke orker. 

Jeg gikk noen ganger og jeg prøvde å ha sex men kroppen strittet i mot å jeg fikk fysisk sperre med sterk kvalme når jeg strekke meg dit... 

Så fikk jeg hjelp til østrogen pga det var lavt, da våknet kroppen til... og jeg kjente endelig på noe sexlyst..

Men dagen jeg prøvde å muntre han opp med sex og sa jeg følte mer lyst og glede pga pillene sa han * piller bare skjuler et egentlig problem ... bla bla bla så kom bedrevitere frem... 

Gikk litt tid og jeg la opp til romantisk aften... men denne dagen var han sur... endte med at han slo opp... Han hadde mistet kjærstefølelsene for meg... det var utrolig vondt da jeg følte jeg hadde mottatt så mye kritikk og prøvd etter beste evne å ta tak i mine ting og møte han på hans problemer... 

Nå er det slutt... Han vil gjerne være venner men jeg er utmattet og veldig lei meg.  Jeg var jo veldig glad i han og hadde tatt i mot mye mer dritt enn jeg burde fordi jeg ikke orket å si i mot. Da ble d ofte verre. Jeg skulle så ønske gutten jeg møtte i oktober som plutselig ble så negativ kunne gitt meg noe svar på hva som skjedde. 

Jeg hadde virkelig trua, samtidig som jeg ikke skjønner at han selv ikke så at denne kritikken tok vek sex lysten for meg. Følte meg aldri bra nok. Han sa aldri jeg var pen. Kom aldri med gaver, forventet middag hos meg men ba meg aldri på middag.

Og nå i ettertid klandrer jeg meg selv pga sexlyst. At det var min skyld det røyk. Vi er forøvrig 38 og 42 år. 

Ønsker ikke sånne halvhjertet svar. Sånn* drit i han, han er idiot* 

 

 

 

Anonymkode: bb3a0...a28

[AnonymBruker]

Synd du ikke ønsker det, fordi jeg sier det helhjertet drit i han. Han ødela deg sexuelt for svingende og du sitter å har dårlig samvittighet. Han bør ha det, for nå vil du kanskje fortsette å slite med det og har overgreps reaksjonen fått. Har den selv av å ha hatt sex jeg ikke ville ha, det er horribelt.

Det er bra dere slo opp. Å når kroppen din skrittet imot, det var fordi sexen skulle være med han og han er ikke trygg.

Håper det ordner seg når han er langt vekk fra livet ditt og et glemt kapittel.

Anonymkode: 79917...6c4

[AnonymBruker]

Kværvelant🙈

Anonymkode: 82097...558

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Kværvelant🙈

Anonymkode: 82097...558

Den var ny!😄

Anonymkode: 68b79...3eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I oktober 23 innledet jeg et forhold til en mann, han var veldig snill og omtenksom. Merket ikke noe negative sider unntatt litt rart familie forhold med foreldrene. ( snakket stygt om de)

I desember dro vi på første kjærstetur i syden. Denne turen ble annerledes enn jeg så for meg da han begynte å belære meg om temaer som vi snakket om. Du må vite sånn og sånn er det* det gjaldt allt fra kroppslig sykdom til hvordan man åpner en pakke smør. Du må bare... også kom regla.... 

Jeg overlevde turen men fikk litt bismak for har aldri vært borti lignende måte å bli snakket til.... sexen derimot var bra. Og livet gikk vidre. Men så ble jeg zyk ( er kronisk syk)og sykdommen gjore meg helt utmattet. Dro til legen osv... men kjærsten skulle hele tiden fortelle hva jeg måtte gjøre, kom med kjipe stikk innimellom osv... ved kritikk og sykdom mistet jeg sexlyst. Mye fordi han aldri hadde tid til ordentlig forspill. *du må bruke han mens han står* kunne han si.... men JEG var jo ikke klar. Han kunne kun kose megm litt på ryggen og tro det var nok. Og sex uten å være ordentlug våt blir vondt. 

Vi hadde sex selv om jeg ikke var klar men jeg merket jeg ikke orket etterhvert og tok opp at jeg trengte sex pause når jeg ikke er i form... desverre gikk mnd og han ble mer og mer grinete, kværvelant men og omtenksom om hverandre. Så kom kritikken, bikkja di lukter vondt, du må bare sånn og sånn, du må trene for å bli mer våken, du må jo forstå at så uryddig hus gjør deg syk, hva? - har du ennå ikke vasket bilen. Det er jo bare å brøyte snøen når du kommer hjem. Det tar kun 3 dager å male huset utvendig om du er litt effektiv... osv... hver dag.  Jeg avviste sex og nærhet ubevisst fordi jeg ble lei meg av alle bemerkningene. Negativitet osv... 

I ettertid kan jeg se han kanskje ble ekstra negativ fordi jeg ikke orket sex. Jeg ordnet time hos sexolog fordi jeg følte jeg møtte et problem jeg ikke ønsket å ha... trodde han ville bli med men han avfeide det med at det var mitt problem. Men jeg sa dette ligger jo hos oss begge da det å blir ditt problem at jeg ikke orker. 

Jeg gikk noen ganger og jeg prøvde å ha sex men kroppen strittet i mot å jeg fikk fysisk sperre med sterk kvalme når jeg strekke meg dit... 

Så fikk jeg hjelp til østrogen pga det var lavt, da våknet kroppen til... og jeg kjente endelig på noe sexlyst..

Men dagen jeg prøvde å muntre han opp med sex og sa jeg følte mer lyst og glede pga pillene sa han * piller bare skjuler et egentlig problem ... bla bla bla så kom bedrevitere frem... 

Gikk litt tid og jeg la opp til romantisk aften... men denne dagen var han sur... endte med at han slo opp... Han hadde mistet kjærstefølelsene for meg... det var utrolig vondt da jeg følte jeg hadde mottatt så mye kritikk og prøvd etter beste evne å ta tak i mine ting og møte han på hans problemer... 

Nå er det slutt... Han vil gjerne være venner men jeg er utmattet og veldig lei meg.  Jeg var jo veldig glad i han og hadde tatt i mot mye mer dritt enn jeg burde fordi jeg ikke orket å si i mot. Da ble d ofte verre. Jeg skulle så ønske gutten jeg møtte i oktober som plutselig ble så negativ kunne gitt meg noe svar på hva som skjedde. 

Jeg hadde virkelig trua, samtidig som jeg ikke skjønner at han selv ikke så at denne kritikken tok vek sex lysten for meg. Følte meg aldri bra nok. Han sa aldri jeg var pen. Kom aldri med gaver, forventet middag hos meg men ba meg aldri på middag.

Og nå i ettertid klandrer jeg meg selv pga sexlyst. At det var min skyld det røyk. Vi er forøvrig 38 og 42 år. 

Ønsker ikke sånne halvhjertet svar. Sånn* drit i han, han er idiot* 

 

 

 

Anonymkode: bb3a0...a28

Nei ikke din skyld. Et forhold må innholde litt gjensidig respekt  for hverandre. Han er sikkert super på mange måter. Men kanskje  ikke rette typen for deg. 

Skal jeg gjette  litt så er du egentlig mer livlig enn sykdommen tillater deg. Og fikk kanskje litt energi av hans energi. Eller iallefall litt følsen av det. Men  kanskje  du egentlig  trenger mer en litt roligere type. Ikke super rolig. Men ikke en som er overalt på en gang. 

Når du egentlig  er mer aktiv enn du klarer å fysisk være, så brenner du deg raskt ut med en slik. Også går det litt fra alt til ingenting,  og man ender med dårlig samvittighet , følse av å ikke strekke til etc. 

Så nei, jeg syntes ikke du skal kjenne på at dette er din feil. Jeg tenker også han må nedjustere for høye krav. Man kan ikke bli sammen med en kronisk syk person, og forvente full funksjon til enhver tid.  Så det er jo like mye han, om ikke mer, som ikke får dette til å funke. 

Han som er besdevisser burde kanskje  skønne såpass  også. Han vil vel bare hjelpe da, men så blir  det på feil måte 

Så tenker at du bør gå videre, pga mis match som allerede nå tidlig i forholdet fungerer dårlig.  

Anonymkode: 62e3b...a2d

[AnonymBruker]

Han kommer ikke til å gi deg noe svar på hva som skjedde. Og hvis han gir deg svar vil du ikke være tilfreds med disse og de kommer ikke til å gi deg mer klarhet.

Sånne mennesker er emosjonelt umodne. De kan ikke gi svar, for de har ikke oversikt over hvorfor de føler det de føler, gjør som de gjør, samt at de mangler evne til å vurdere hvordan de selv påvirker andre. Men de vil at folk skal forstå dem, og mener gjerne at deres følelser og handlinger er berettiget. De sier sjeldent unnskyld, men de kommer med unnskyldninger og forklaringer.

De blir tidvis sammen med folk som har mer oversikt over eget følelsesliv og hvordan de påvirker andre. Disse menneskene ønsker å forstå. Men du kommer ikke til å forstå og må lære deg å leve med det.

Han er negativ, slitsom og sur. Beklager å måtte si det, men drit i ham. Vi fortjener å re med mennesker som er hyggelige mot oss. Bruk det at han har gjort det slutt til å kutte kontakten med ham.

Anonymkode: 0744f...c8a

[Roci]

Vet du, TS, jeg synes ikke denne mannen høres snill og omsorgsfull ut i det hele tatt. En snill og omsorgsfull mann blir ikke sur, snurt, furt og ufin fordi han ikke "får" sex. En snill og omsorgsfull mann behandler ikke kjæresten sin slik denne mannen behandlet deg. Det er heller ikke noe du har gjort for å få ham til å bli slik, han var slik i utgangspunktet. "Gutten du møtte i oktober" var nok bare skuespill for å få deg på kroken. Enig i mye av det AB#6 skriver over her, og tror også det er best for ditt fysiske og psykiske velvære at du kutter kontakten fullstendig. 

[Svima32]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Nei ikke din skyld. Et forhold må innholde litt gjensidig respekt  for hverandre. Han er sikkert super på mange måter. Men kanskje  ikke rette typen for deg. 

Skal jeg gjette  litt så er du egentlig mer livlig enn sykdommen tillater deg. Og fikk kanskje litt energi av hans energi. Eller iallefall litt følsen av det. Men  kanskje  du egentlig  trenger mer en litt roligere type. Ikke super rolig. Men ikke en som er overalt på en gang. 

Når du egentlig  er mer aktiv enn du klarer å fysisk være, så brenner du deg raskt ut med en slik. Også går det litt fra alt til ingenting,  og man ender med dårlig samvittighet , følse av å ikke strekke til etc. 

Så nei, jeg syntes ikke du skal kjenne på at dette er din feil. Jeg tenker også han må nedjustere for høye krav. Man kan ikke bli sammen med en kronisk syk person, og forvente full funksjon til enhver tid.  Så det er jo like mye han, om ikke mer, som ikke får dette til å funke. 

Han som er besdevisser burde kanskje  skønne såpass  også. Han vil vel bare hjelpe da, men så blir  det på feil måte 

Så tenker at du bør gå videre, pga mis match som allerede nå tidlig i forholdet fungerer dårlig.  

Anonymkode: 62e3b...a2d

Tusen takk for et godt og utfyllende svar. Du leser meg ganske riktig i situasjonen. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker du er heldig som er ferdig i et forhld som du beskriver som nedbrytende, ingen sex i verden er så br at den veier opp for manglende evner på det mellommenneskelige, han var ikke en som bare var kranglete TS, han var en som var ødeleggende - det er stor forskjell, jeg vet du ikke vil høre det men du er faktisk heldig som "bare" har kjærlighetssorg og ikke sitter med et fullstendig ødelagt liv 20 år etter.. Tro meg.. 

Anonymkode: 4edf6...64a

[AnonymBruker]

Svima32 skrev (4 minutter siden):

Tusen takk for et godt og utfyllende svar. Du leser meg ganske riktig i situasjonen. 

Synes du skal drite i hele fyren. Og da leser jeg hele innlegget ditt riktig. 

Anonymkode: ff2c7...bac

[AnonymBruker]

Du ønsker et svar på hva som skjedde med den drømmemannen du først ble kjent med. I starten av et forhold, så pynter man gjerne litt på sannheten. Er "alltid" blid og sjarmerende og viser omsorg der de egentlig ønsker å gi faen. Når hverdagen kom i forholdet, så gadd han ikke å late som lenger. Og da kommer den ekte mannen frem. Mannen som kverulerer og klager og ikke gidder å være gentleman lenger. Han forandret seg ikke. Det er sånn han er. Han behandlet deg ikke dårlig pga noe du gjorde. Han bare er en sånn person. Hadde han vært sammen med ei anna dame, så hadde hun også etterhvert fått samme  behandligen. Hun også hadde fått slengt i fleisen at hun kunne malt huset på 3 dager og spredd beina selv om hun var sliten og tørr.

HAN kommer aldri til å gi deg svar. Han er den han er, og ser ikke problemet med at han er et ubehagelig menneske. Nå vet DU hvordan han er. Kollegaene har sikkert fått det med seg for lenge siden. Slike folk bruker opp venner og kjærester. Det er grenser hvor lenge folk holder ut med en sånn person. Enhver fornuftig person holder seg unna slike mennesker (eller burde - jeg har selv vært sammen med en som behandlet meg dårlig). Dere vet at dere fortjener bedre! At dere fortjener en omgangskrets som er forståelsesfull og som behandler andre med respekt.

Nå når forholdet er slutt, så vil du etterhvert merke at du er kvitt en stor byrde i livet. Du skal ikke se bort i fra at helsen din gradvis kommer til å bli bedre og bedre uten en mann som drar deg ned hver dag.

Du har lov til å ha kjærlighetssorg. Du er et menneske med følelser. Men ta vare på deg selv i denne sorgen, skjem deg selv bort. Dyrke vennskap med venner og familie. Kjenn at det er folk som bryr seg om deg uten å få den kveruleringen og negativiteten på kjøpet.

En stor klem til deg ❤️

 

Anonymkode: 021a9...92e

[MacadamiaNut]

Jeg har bare 1 ting å si: søppelmann

[AnonymBruker]

Wow! 

Om en liten stund kommer du til å se tilbake på dette innlegget og tenke "takk Gud for at han var dum nok til å slå opp når jeg ikke klarte det "

Du ble lurt inn i et forhold, presset til sex, avvist, avfeid, behandlet stygt og nedlatende. U tillegg nektet han å bli med i terapi for å fikse relasjonen.

Hva hadde du egentlig troa på?

Flott du kom deg vekk. 

Neste mann vil verdsette deg for den du er, ikke presse deg til sex og ikke engang ha lyst til å ha sex med deg om ikke du er klar. De finnes, men først må du få troa på deg sjøl🤗

Anonymkode: a9d9f...345

[AnonymBruker]

Man er ofte litt trist når ting endrer seg plutselig. Men du fortjener virkelig bedre, selv om du ikke vil jeg skal si det, så høres han faktisk ut som en idiot! Du overlevde den turen med nød og neppe, og så vente du det til en hverdag med korrigeringer og kritikk... Men du fortjener faktisk bedre. 

Anonymkode: 56441...ea7

[AnonymBruker]

For en idiot 

Anonymkode: 8c87c...92e

[exictence]

Dette er veldig vanskelig. Du håpet oghåperh sån på at dere skal fungere godt, og så opplever du skuffelser stadig vekk. Du er nok forelsket i det du håpet var en god mann, og ikke forelsket i selve HAM. 

Det er ikke lett å finne drømmemannen, og noen ganger forelsker vi oss i det vi tror og håper er HAM. Kanskje vi derfor tviholder på ham, i håp om at det vil bli bedre, eller at vi ikke vl innse hvor håpløst det egentlig er.

Men noen ganger er det mye bedre å være alene, og uten sånne energityver i livet.