Innblanding i den andre forelderens samværsuker

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nei jeg syntes ikke det er mot sin hensikt når far kjører en time avsted, skal bare ordne noe (og han er ikke den effektive typen, og så skal kjøre en time hjemover igjen.

Det blir fort tre timer hjemme alene uten at noen kan hjelpe han om noe skulle skje. Som jeg sier: gutten er heller ikke veldig moden. Han var oppe senest i natt kl 01 og ville sove med meg "fordi han var redd" og ikke ville sove inne på sitt rom "fordi han følte det var noen der inne". 

Jeg tenker det er greit at jeg vet han er hjemme alene slik at ihvertfall jeg er i bygda om han skulle trenge noen. Dumt om jeg er avsted, far er avsted og så.. hvem skal han gå til da? Ingen venner eller familie, ingen nettverk annet enn søster, far, bonusfar og jeg som bor i bygda. Jeg driter I far og hva han skal, men jeg vil gjerne være parat om guttungen skulle ringe meg.

 

Anonymkode: 9bf57...6de

Uff, litt kjipt å ville sove med mor når man er 12, ja. 

Men du må øve deg på å gi slipp og ikke skremme gutten med at han aldri kan være alene. Hva er det verste som kan skje?  Han brenner vel ikke ned huset? 

Anonymkode: 96f36...f6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Du er H Y S T E R I S K.

Anonymkode: d02b2...272

Hvorfor roper du? Tåpelig  å ikke kunne svare på en ordentlig måte.

Anonymkode: acfdc...24d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg driter I eksen men ønsker å vite om den yngste er hjemme alene over lengre tid. Er far en time unna vil jeg gjerne ha en "heads up" om det i tilfelle barnet trenger noe/noe skulle skje.

Eksen er selvfølgelig helt uenig i dette og nekter. Han mener guttungen klarer seg fint og at han kommer hjem om det skulle være noe (guttungen har telefon). 

Jeg mener en time unna er lenge å vente på pappa om det skulle være noe. Jeg er også dypt uenig med han at det er greit å kjøre fra guttungen etter leggetid en fredagskveld for å hente søsteren i nabobyen. Det går *fort* en time i kjøretid og da uten hindringer (glatta, traktor/trafikk, omkjøring osv osv). Eksen mener dette er helt innenfor for igjen "gutten har jo mobil".

Guttungen er 12, har ADHD og er noe umoden for alderen. Selvsagt går det greit.... frem til det skjer noe.. skulle tro at en ambulansesjåfør hadde mer til over for å være "føre var" og tenke sikkerhet, men han tenker bare på seg selv og det HAN vil.. så ja: vi er uenige.

Anonymkode: 9bf57...6de

Hvor gammel er man når man er ferdig med SFO igjen...?

De barna må jo være alene hjemme fra skolen slutter til foreldrene er hjemme fra jobb. Det kan ta et par timer, og det er ikke uvanlig at de har lang reisevei.

Jeg synes du er hysterisk.

Anonymkode: 4ceed...946

[AnonymBruker]

Dersom man absolutt ikke klarer å kommunisere som foreldre, så er det greit med en tredjeperson begge har tillit til. Så lenge den personen er ok med en slik rolle, så får man info om den andres gjøren og laden på den måten. Et annet alternativ er å sende meldinger som man har avtalt å ikke besvare. Meldinger som ikke er for kommunikasjon, men for informasjon.

Anonymkode: 3987b...208

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ikke meg du siterte, men jeg er enig med vedkommende. Jeg har også en umoden 12-åring, men han klarer fint å ringe nødnummer og/eller ringe på hos naboene hvis det skulle oppstå en situasjon som krever det. Er ingen av delene nødvendig så klarer han seg til en forelder kommer hjem. Han har innimellom vært alene hjemme i noen timer med begge foreldre en time unna i et par år allerede.

Anonymkode: bcfa4...fe6

Han kan fint være alene en time eller lengre, det jeg reagerer på er at far er så langt borte. Når jeg lar han være hjemme alene er jeg som oftest rett i nærheten og kan komme hjem i løpet av kort tid om han skulle ringe. Far reiser til andre kommuner/byer og har reiseveg 1-2 t avhengig, hva hjelper det om guttungen ringer? Far kan jo ikke gjøre noe annet enn å snakke med han på tlf (og det er heller ikke dekning om han kjører opp i fjellet her). Selvsagt kan guttungen sitte hjemme i egen stue og spille hjemme alene, men at det er ingen voksne som kan komme og hjelpe om noe skulle skje, den syntes jeg er en ekkel følelse. Jeg tenker det koster så lite: "hei jeg skal opp til hytta, Daniel er hjemme alene, er du hjemme om det skulle være noe"?

Jeg kaller ikke det hysterisk, jeg kaller det samarbeid. 

Anonymkode: 9bf57...6de

[AnonymBruker]

Om vi skal reise langt med bil, danskefergen, fly etc, så gir vi beskjed til den andre forelderen (og evt hvilken avgang) tilfelle det kommer nyhet om ulykke f.eks i Hønefoss eller 9-flyet til Kreta, så er det greit å vite om de har reist dit og om vi bør være bekymret.

Anonymkode: b33fa...73f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Uff, litt kjipt å ville sove med mor når man er 12, ja. 

Men du må øve deg på å gi slipp og ikke skremme gutten med at han aldri kan være alene. Hva er det verste som kan skje?  Han brenner vel ikke ned huset? 

Anonymkode: 96f36...f6d

Dette er typisk de guttene som ender opp med å bo hjemme og aldri finner seg en partner. 
Du er overbeskyttende, fokuser heller på å lære han hva han skal gjøre når han er alene. 
De fleste 12 åringer klarer å være alene hjemme i flere timer, med unntak hvis det er noe diagnoser eller lignende.

Min datter på 10 år er alene hjemme noen timer etter skolen, hun lager seg mat. Er det noe så ringer hun. 

Anonymkode: 1d1bd...e74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Han kan fint være alene en time eller lengre, det jeg reagerer på er at far er så langt borte. Når jeg lar han være hjemme alene er jeg som oftest rett i nærheten og kan komme hjem i løpet av kort tid om han skulle ringe. Far reiser til andre kommuner/byer og har reiseveg 1-2 t avhengig, hva hjelper det om guttungen ringer? Far kan jo ikke gjøre noe annet enn å snakke med han på tlf (og det er heller ikke dekning om han kjører opp i fjellet her). Selvsagt kan guttungen sitte hjemme i egen stue og spille hjemme alene, men at det er ingen voksne som kan komme og hjelpe om noe skulle skje, den syntes jeg er en ekkel følelse. Jeg tenker det koster så lite: "hei jeg skal opp til hytta, Daniel er hjemme alene, er du hjemme om det skulle være noe"?

Jeg kaller ikke det hysterisk, jeg kaller det samarbeid. 

Anonymkode: 9bf57...6de

Skjønner hvorfor det ble brudd mellom dere, tenk å være sammen med ei så hysterisk person.

Anonymkode: 1d1bd...e74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Han kan fint være alene en time eller lengre, det jeg reagerer på er at far er så langt borte. Når jeg lar han være hjemme alene er jeg som oftest rett i nærheten og kan komme hjem i løpet av kort tid om han skulle ringe. Far reiser til andre kommuner/byer og har reiseveg 1-2 t avhengig, hva hjelper det om guttungen ringer? Far kan jo ikke gjøre noe annet enn å snakke med han på tlf (og det er heller ikke dekning om han kjører opp i fjellet her). Selvsagt kan guttungen sitte hjemme i egen stue og spille hjemme alene, men at det er ingen voksne som kan komme og hjelpe om noe skulle skje, den syntes jeg er en ekkel følelse. Jeg tenker det koster så lite: "hei jeg skal opp til hytta, Daniel er hjemme alene, er du hjemme om det skulle være noe"?

Jeg kaller ikke det hysterisk, jeg kaller det samarbeid. 

Anonymkode: 9bf57...6de

Nei, du føler kun så ekstra sterkt på det fordi du vil ha kontroll i fars samværsuker.

Det er ikke unormalt at barn er hjemme alene i flere timer etter skolen fordi foreldrene jobber til 16 og har ca en time reisevei hjem pga rush osv. Utrolig nok går det helt fint.

Hva skal skje? Barnet kan vel ringe nødnummer, deg, far, andre familiemedlemmer, løpe over til naboen osv? Hvilket scenario ser du for deg hvor barnet ditt har behov for assistanse på en halvtime, men en time blir for mye, hvor det ikke er behov for å ringe nødnummeret?

Anonymkode: 4ceed...946

[AnonymBruker]

Vi voksne har null kontakt. Men er informert om alt siden barna bruker mobiler. 

Anonymkode: 49955...1d6

[AnonymBruker]

Kan ikke dere slutte å krangle med moren til 12-åringen om hun er hysterisk eller ikke? Hun kjenner barnet sitt best, hva han er redd for, hvor moden han er osv. Dere kupper tråden min. 

Anonymkode: 67c1d...8e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han kan fint være alene en time eller lengre, det jeg reagerer på er at far er så langt borte. Når jeg lar han være hjemme alene er jeg som oftest rett i nærheten og kan komme hjem i løpet av kort tid om han skulle ringe. Far reiser til andre kommuner/byer og har reiseveg 1-2 t avhengig, hva hjelper det om guttungen ringer? Far kan jo ikke gjøre noe annet enn å snakke med han på tlf (og det er heller ikke dekning om han kjører opp i fjellet her). Selvsagt kan guttungen sitte hjemme i egen stue og spille hjemme alene, men at det er ingen voksne som kan komme og hjelpe om noe skulle skje, den syntes jeg er en ekkel følelse. Jeg tenker det koster så lite: "hei jeg skal opp til hytta, Daniel er hjemme alene, er du hjemme om det skulle være noe"?

Jeg kaller ikke det hysterisk, jeg kaller det samarbeid. 

Anonymkode: 9bf57...6de

Men hva tenker du skulle skje? Brann, skade seg eller? 

Anonymkode: 1f2c4...052

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke alt de foretar seg når de er hos far, det ser jeg ingen grunn til. Men ingen av oss hadde feks dratt på utenlandsreise med ungene uten at den andre visste det. Stort sett reiser vi bare med ungene i ferier (sommer) og da er det naturlig å informere den andre om planene. Om han drar på småturer med de rundt så føler jeg ikke at det er noe jeg må vite om. 

Vi har ellers nødvendig dialog rundt skolearbeid, kamper og treninger, bursdager o.l. kan sende hverandre bilder av ungene hvis vi er ute på noe gøy. 

Anonymkode: 1f2c4...052

[AnonymBruker]

Barna har egen mobil så de holder kontakt med sin mor hvis de vil. Men de er som regel opptatt med venner og har sjeldent kontakt når de har annen hver uke. Det gjelder hos far og meg som stemor. De er 7 og 11. Er hjemme alene etter skolen i 3 timer ca eller hos venner. 

Alle voksne jobber en time unna så vi har øvd fra de var 5 både på rutiner hjemme og hva de skal gjøre hvis det skjer noe.

En 12 åring tross umodenhet burde kunne være alene i en time etter min mening.

Både vi og mor har forskjellige regler, så lenge barna er fornøyd så blander vi oss ikke i hverandres uker. Da vi er trygge på de voksne rundt barna 🙂

 

Anonymkode: d0db9...9f2

[AnonymBruker]

Nei, altså da våre stebarn bodde hos oss, snakket de med mor når de ønsket. Mor ble alltid oppdatert på hva vi gjorde, og det samme har hun alltid gjort mot oss. Ikke på slik nivå som å si at i dag spiser de kjøttkaker... Men hvis de har vært på overnatting hos venner, har mor gjerne sendt en melding om at det gjorde de i dag. Samme hvis de skulle noe spesielt eller hvis en av barna var syke. Slike ting hadde jeg ønsket å visst selv, hvis jeg og mannen var skilt og jeg kun så barna annenhver uke. Å slå av følelser er umulig. Selv om mor og far ikke ligger sammen lenger, bør man få ta del i og vite hva barna gjør når man ikke er med dem. Grensen går vel heller når/hvis den andre forelderen bruker informasjonen til å påvirke/nekte/lage styr.

Anonymkode: 9da80...0c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men hva tenker du skulle skje? Brann, skade seg eller? 

Anonymkode: 1f2c4...052

Ja slike ting, det har dukket opp små og store hendelser opp igjennom, veldig greit om det er en voksen som er i bygda og kan komme skulle det være behov for det.

Ser ikke problemet om far og jeg har en dialog oss i mellom. Gutten merker ikke om far og jeg utveksler sms: "bare så du vet jeg skal opp til hytta, Daniel er hjemme alene, er du i nærheten mens jeg er borte om det skulle være noe".

Gutten er ikke mindre selvstendig, ikke mindre hjemme alene og alle dere som mener at jeg kveler gutten: hvordan i himmelens navn gjør jeg alle disse tingene dere beskylder meg for når FAR OG JEG utveksler EN SMS OSS I MELLOM?

det kalles SAMARBEID.

Anonymkode: 9bf57...6de

[AnonymBruker]

Jeg kunne tenke meg å visst hvis de er på hytta en helg. Sånn har hvertfall vi gjort det med mine stebarn. Synes ikke det har vært mas å fortelle mor hva vi har gjort/planlegger å gjøre. Jeg har selv av og til bedt barna sende en melding om at vi skal til Oslo denne helgen (bor i Bergen) på spontantur. Som mor ville jeg visst slike ting selv, i tilfelle det skjer noe. Som mor (og far) er det helt naturlig å vite hva barna gjør enten de er hos den andre forelderen, tanten, besteforeldre eller med noen andre venner og deres foreldre på tur. Det er helt normalt og ikke hysterisk! 

Anonymkode: 9da80...0c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Barna har egen mobil så de holder kontakt med sin mor hvis de vil. Men de er som regel opptatt med venner og har sjeldent kontakt når de har annen hver uke. Det gjelder hos far og meg som stemor. De er 7 og 11. Er hjemme alene etter skolen i 3 timer ca eller hos venner. 

Alle voksne jobber en time unna så vi har øvd fra de var 5 både på rutiner hjemme og hva de skal gjøre hvis det skjer noe.

En 12 åring tross umodenhet burde kunne være alene i en time etter min mening.

Både vi og mor har forskjellige regler, så lenge barna er fornøyd så blander vi oss ikke i hverandres uker. Da vi er trygge på de voksne rundt barna 🙂

 

Anonymkode: d0db9...9f2

Det er ikke snakk om "alene i en time" les innlegget mitt igjen! Far har kjøretid til hytta EN TIME før han er fremme, så skal han "ordne ting" og så skal han kjøre en time hjemover. Det er 2-3 timer der det ikke er noen i nærheten om han skulle trenge assistanse. Far er ikke i nærheten, og DET er problemet. AVSTANDEN, ikke tiden..

Anonymkode: 9bf57...6de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hvor gammel er dine barn, og hvor langt reiser du avsted med den minste alene hjemme? Er de sammen (12 og 16) er det helt greit, men 12 år alene burde ha en voksen han kan gå til om noe skulle skje. 

Anonymkode: 9bf57...6de

Du vet at ungen din på 12 år er forventet å kunne være alene hjemme ved sykdom når dere voksne må på jobb? Du får nemlig ikke bruke sykt barn-dag fordi så store barn er nettopp store.

Å være hjemme alene et par timer er ingenting. I dag har man dessuten mobiltelefon og derfor mulighet til kontakt. 

Dersom ditt barn ikke er i stand til å være alene i en alder av 12 år, et det fordi du behandler det som en baby.

Min yngste er nå 18, så husker ikke eksakt når det var alene første gangen, men et par-tre timer var det nok allerede fra 7 års alder, siden hun heller ville gå hjem enn å være på Sfo i andreklasse.

Selv var jeg barnevakt for en ettåring og en fireåring allerede som 12-åring sammen med en venninne i mange timer flere ganger. La t o m barna ved et par anledninger og overnattet mens foreldrene kom hjem utpå natta. Nå mener jeg ikke alle 12-åringer bør passe andre barn natterstid, men modne barn/ungdommer er i stand til det. Alle 12-åringer som ikke er psykisk utviklingshemmet bør klare å passe på seg selv noen timer.

Anonymkode: d02b2...272

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Det er ikke snakk om "alene i en time" les innlegget mitt igjen! Far har kjøretid til hytta EN TIME før han er fremme, så skal han "ordne ting" og så skal han kjøre en time hjemover. Det er 2-3 timer der det ikke er noen i nærheten om han skulle trenge assistanse. Far er ikke i nærheten, og DET er problemet. AVSTANDEN, ikke tiden..

Anonymkode: 9bf57...6de

Jeg står på mitt, du er H Y S T E R I S K. Klarer ikke ungen din dette er det fordi du har feilet med oppdragelsen. Stakkars barn, jaggu godt det ihvertfall har en normal pappa.

Anonymkode: d02b2...272