Gå til innhold

Har du noen gang vært forelsket i noen du ikke våget å ta kontakt med, for så å finne ut senere....


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

At de også var interessert i deg, eller at du faktisk kunne hatt en sjangse? Der du idag sitter å angrer på du ikke var tøff nok å ta steget ut?
 

Anonymkode: a16ae...561

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har ikke opplevd det. Men har opplevd å være glad for å ikke ha prøvd meg da jeg har skjønnt hvor usannsynlig det har vært at vi hadde likt hverandre når betattheten har gått over. Da er det nesten flaut. 

Når man kun liker noen fra avstand så kjenner man dem jo ikke. Eller mener du som i romantisk kontakt og du faktisk kjenner dem godt? 

Anonymkode: 932c4...b4c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var egentlig en pysete sviming frem til siste året på videregående, og har fått noen lattermilde spørsmål mange år senere om hvorfor jeg aldri gjorde fremstøt.

Gikk visst glipp av noe der. Men om jeg bruker så mye tid på å angre den dag idag vet jeg nå ikke. Livet går videre. 🤷‍♂️

Anonymkode: 6cabf...bf6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg likte en fyr, lot det gå noen år før en tekst i fylla ble sendt om at jeg likte han før. Han skrev han også likte meg før. Vi har nå vært i et langt og turbulent forhold, og jeg angrer på at jeg skrev den meldingen. Psyken min har fått helt enorme knekk av forholdet vårt.

Motsatt av den problemstillingen du la frem, men greit å høre det motsatte og kanskje?

Anonymkode: ce5f7...324

  • Liker 1
  • Hjerte 5
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kvinne, og min tanke er at om han er så sjenert at han ikke tør å ta kontakt, så vil han det ikke nok.

Da forutsetter jeg at jeg ikke er kald og avvisende mot ham, men gir ham tilstrekkelig med tydelige hint til at han skal forstå at han kan ta kontakt med meg.

Hvis han er den type mann som jeg må løpe etter og nærmest "fange" for at han skal bli min, så er han ikke mannen for meg. Jeg ønsker en som klarer å ta initiativ, og vise at han virkelig vil ha meg. Jeg har vært gift, og hvis jeg skal inn i noe nytt forhold må jeg vite at han er så investert i meg at han satser noe for å få meg.

Anonymkode: d3582...af4

  • Liker 4
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, en som gikk i samme klasse som meg på barne- og ungdomsskolen, og som var i samme miljø noen år etter dette også. Etter å ikke ha sett hverandre på en del år satt vi plutselig ved siden av hverandre på et fly, og jeg husker at jeg tenkte at jeg virkelig skulle likt å se om det kunne blitt mer med ham.

Jeg var overbevist om at han ikke var i nærheten av å like meg, så gjorde aldri noe mer med det. Mange år etterpå innrømmet han at han alltid har likt meg. Han ønsket tydelig da en sjanse, men så kom den da nylige fortiden hans og bet ham i ræva, og han måtte gå en annen vei i livet.

Om vi hadde passet sammen i dag, det aner jeg ikke, har ikke møtt ham på veldig mange år. Jeg tenker egentlig at det ikke var meningen at det skulle bli oss siden ingen av oss tok sjansen da vi faktisk hadde den.

 

I dag lar jeg ikke være å ta første initiativ om jeg liker en mann. Men krever at han følger opp, for gidder ikke noe ensidig.

Anonymkode: fd854...078

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, en fra videregående. Jeg var en skikkelig skoleflink jente, og ikke populær. Det var en populær gutt som jeg syntes var kjempesøt, men turte knapt å se på han. Tenkte ikke at noen kunne like meg, men satt å håpet han plutselig skulle vise at han likte meg, gjennom alle tre årene på vgs. Men noen år etterpå fant jeg ut at den populære gutten hadde likt meg, da han tok kontakt da jeg var ferdig på universitetet. Han sa at han ikke hadde turt å snakke med meg da, men at han fremdeles likte meg. Men da hadde jeg kommet videre, og vi hadde helt ulike livssituasjoner. Han hadde tatt et evig friår og flyttet hjem til bygda, jeg hadde flyttet til en by og hadde fått kjæreste.

I dag er vi begge single igjen, fem år etter at han tok kontakt sist. Men nå han har barn (han er ikke sammen med barnemor).. Nå tenker jeg at vi er veldig forskjellige mennesker, selv om han fremdeles er kjekk og populær. Han var populær på grunn av utseende, men også en god personlighet. 

Tenkt så annerledes livet hadde vært om jeg hadde hatt selvtillit på vgs! Lurer av og til om det hadde vært oss nå, eller om vi i utgangspunktet var for forskjellige til at det kunne vært varig. Unner han i allefall alt godt. 

 

 

 

Anonymkode: 1dc3b...99a

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, fant ut senere at vi likte hverandre, viste seg at han er klin gæren, så veldig glad for at det aldri ble noe mellom oss.

Anonymkode: 8268f...7e3

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, en fra videregående. Jeg var en skikkelig skoleflink jente, og ikke populær. Det var en populær gutt som jeg syntes var kjempesøt, men turte knapt å se på han. Tenkte ikke at noen kunne like meg, men satt å håpet han plutselig skulle vise at han likte meg, gjennom alle tre årene på vgs. Men noen år etterpå fant jeg ut at den populære gutten hadde likt meg, da han tok kontakt da jeg var ferdig på universitetet. Han sa at han ikke hadde turt å snakke med meg da, men at han fremdeles likte meg. Men da hadde jeg kommet videre, og vi hadde helt ulike livssituasjoner. Han hadde tatt et evig friår og flyttet hjem til bygda, jeg hadde flyttet til en by og hadde fått kjæreste.

I dag er vi begge single igjen, fem år etter at han tok kontakt sist. Men nå han har barn (han er ikke sammen med barnemor).. Nå tenker jeg at vi er veldig forskjellige mennesker, selv om han fremdeles er kjekk og populær. Han var populær på grunn av utseende, men også en god personlighet. 

Tenkt så annerledes livet hadde vært om jeg hadde hatt selvtillit på vgs! Lurer av og til om det hadde vært oss nå, eller om vi i utgangspunktet var for forskjellige til at det kunne vært varig. Unner han i allefall alt godt. 

 

 

 

Anonymkode: 1dc3b...99a

Søtt og trist. 

Anonymkode: 932c4...b4c

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.

Aldri vært forelsket i noen uten at vi har hatt kontakt heller. 

Anonymkode: fe14e...0df

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Delvis, forskjellen her er at det endte lykkelig. Men jeg var håpløst forelska i ham i et års tid uten at jeg turte å ta kontakt, så det var bare store tilfeldigheter som gjorde at vi en dag fikk kontakt. Etter hvert viste det seg at han også hadde hatt er godt øye til meg den perioden, men det var liksom aldri naturlig å ta kontakt. Så jeg er sjeleglad for de tilfeldighetene som førte oss sammen, for nå har vi barn og er snart gift 😊

Anonymkode: 2390f...93a

  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Delvis, forskjellen her er at det endte lykkelig. Men jeg var håpløst forelska i ham i et års tid uten at jeg turte å ta kontakt, så det var bare store tilfeldigheter som gjorde at vi en dag fikk kontakt. Etter hvert viste det seg at han også hadde hatt er godt øye til meg den perioden, men det var liksom aldri naturlig å ta kontakt. Så jeg er sjeleglad for de tilfeldighetene som førte oss sammen, for nå har vi barn og er snart gift 😊

Anonymkode: 2390f...93a

Så hyggelig:) Så han ante aldri at du var interessert i deg? Og du ante ikke at han var det i deg? Hadde dere mye prat før dere begynte å prate om følelser og slikt?

Anonymkode: a16ae...561

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror faktisk ikke det er mulig. Jeg tror virkelig at hvis begge er betatte av hverandre vil begge oppsøke og kranse rundt hverandre på en sånn måte at til slutt blir det helt opplagt og en av dem må til slutt si noe.

Så der dette ikke har skjedd, har det antagelig ikke vært gjensidig interesse nok.

Om ikke begge har vært i forhold da, og det ikke har vært "lovlig" å vise interesse...

Anonymkode: 080db...2e7

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tror faktisk ikke det er mulig. Jeg tror virkelig at hvis begge er betatte av hverandre vil begge oppsøke og kranse rundt hverandre på en sånn måte at til slutt blir det helt opplagt og en av dem må til slutt si noe.

Så der dette ikke har skjedd, har det antagelig ikke vært gjensidig interesse nok.

Om ikke begge har vært i forhold da, og det ikke har vært "lovlig" å vise interesse...

Anonymkode: 080db...2e7

Nei det er ikke tilfellet. Bare se på hun som likte han på vgs. Det er fullt mulig å være for sjenert selv om dere er i samme rom over tid. Det sosiale som bestemmer litt hvem som er i klikker og den biten har mye å si.

Anonymkode: 932c4...b4c

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei det er ikke tilfellet. Bare se på hun som likte han på vgs. Det er fullt mulig å være for sjenert selv om dere er i samme rom over tid. Det sosiale som bestemmer litt hvem som er i klikker og den biten har mye å si.

Anonymkode: 932c4...b4c

Jo sikkert endel slike eksempler også :) 

Anonymkode: 080db...2e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Ja, en fra videregående. Jeg var en skikkelig skoleflink jente, og ikke populær. Det var en populær gutt som jeg syntes var kjempesøt, men turte knapt å se på han. Tenkte ikke at noen kunne like meg, men satt å håpet han plutselig skulle vise at han likte meg, gjennom alle tre årene på vgs. Men noen år etterpå fant jeg ut at den populære gutten hadde likt meg, da han tok kontakt da jeg var ferdig på universitetet. Han sa at han ikke hadde turt å snakke med meg da, men at han fremdeles likte meg. Men da hadde jeg kommet videre, og vi hadde helt ulike livssituasjoner. Han hadde tatt et evig friår og flyttet hjem til bygda, jeg hadde flyttet til en by og hadde fått kjæreste.

I dag er vi begge single igjen, fem år etter at han tok kontakt sist. Men nå han har barn (han er ikke sammen med barnemor).. Nå tenker jeg at vi er veldig forskjellige mennesker, selv om han fremdeles er kjekk og populær. Han var populær på grunn av utseende, men også en god personlighet. 

Tenkt så annerledes livet hadde vært om jeg hadde hatt selvtillit på vgs! Lurer av og til om det hadde vært oss nå, eller om vi i utgangspunktet var for forskjellige til at det kunne vært varig. Unner han i allefall alt godt. 

 

 

 

Anonymkode: 1dc3b...99a

Jeg var forelsket i en i 10.klasse. som jeg aldri turte å snakke med. Regnet ikke med at han visste hvem jeg var engang.. vi møttes på byen i november i fjor, 28 år etter. Det viste seg at han hadde lagt godt merke til meg, men han hadde heller ikke turt. Nå er vi sammen, timingen og rammene er perfekt, og vi har begge opplevd det nærmeste vi kommer "soulmates" ❤️ Hilsen 42 år gammel fjortisforelsket dame.

Anonymkode: b65ae...ba7

  • Hjerte 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri vært forelsket i noen jeg ikke har fått. Synes det er ganske rart, være forelsket i noen man ikke har kysset og snakket mye med

Anonymkode: 364d4...bef

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg aldri har vært interessert uten å tydelig vise det. (Med mindre jeg visste det var en kjæreste inne i bildet, da). Inkludert med han jeg nå er gift med. Folk er jo så oppegående at de møter andres følelser, og plukker opp hint, for å si det slik. Du merker hvilken respons du får når du åpner deg litt. 

Men må også si meg enig med sistnevnte. Er mange gryende følelser som har fått en brå død i det jeg blir bedre kjent med en person. 

Anonymkode: 0ab69...352

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...