Mor på kull liker meg inne

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har havnet i en situasjon der en mor, (tidligere venninne), har valgt å kutte meg ut,uten at jeg vet hvorfor. Helt greit om hun ikke ønsker forsette vennskap,men tenker jo på barna. Vi har barn av samme kjønn som er gode venner, og som liker å leke i lag. Vi har hatt hennes barn med hjem, men ikke omvendt. Er jo redd dette kan påvirke mitt barn og at hun kommer til å mislike hun også, siden hun ikke liker meg. Er det noen her som har vert i samme situasjon og har erfaring? 

Er du en som ikke liker moren,men er snill med barnet om det er ditt barns venn forde?

Prøver du å ødelegge vennskapet så de slutter å være så mye sammen? (Til tross for at du er med på å ødelegge et annet barn).

Er du en mor som har vert i min situasjon? 

Ingen fasit, men trenger litt trøst. Har mistet en god venninne, vil ikke min datter skal oppleve å bli fryst ut for noe jeg tydligvis har gjort...

Anonymkode: 817b3...493

[AnonymBruker]

Jupp. Kan ikke fordra mora, men er alltid hyggelig mot barna. De er uskyldige og jeg skal ikke styre hvem mine barn er venn med. Det er to helt forskjellige ting. Dessverre så er flertallet av voksne ekstremt umodne nå for tiden og skjønner seg ikke på mellommenneskelige forhold eller konsekvenser av egne handlinger. Så hva som kommer til å skje i ditt tilfelle er ikke lett å si. 

Anonymkode: dd4a9...601

[AnonymBruker]

Du har altså ingen som helst anelse om hvorfor det har blitt slik?
Da ville jeg i første omgang forsøkt å ta en samtale med henne om dette og spurt forsiktig om det er noe du har gjort eller sagt som har gjort alt så feil for henne. Ta muligheten for å rydde opp.

Og hvis dette ikke er ønsket av henne, spør også om det går an å ha en ryddig relasjon så det ikke går utover barna deres og deres vennskap. Hvis ingen av disse er noe hun er åpen for, så må du nesten bare håndtere det og stå i det.

Anonymkode: 43a1b...5e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Du har altså ingen som helst anelse om hvorfor det har blitt slik?
Da ville jeg i første omgang forsøkt å ta en samtale med henne om dette og spurt forsiktig om det er noe du har gjort eller sagt som har gjort alt så feil for henne. Ta muligheten for å rydde opp.

Og hvis dette ikke er ønsket av henne, spør også om det går an å ha en ryddig relasjon så det ikke går utover barna deres og deres vennskap. Hvis ingen av disse er noe hun er åpen for, så må du nesten bare håndtere det og stå i det.

Anonymkode: 43a1b...5e1

Har gjort det en gang i fjor, da jeg følte jeg ble kutta ut. Var selvsagt ikke noe vedkommende kjente seg igjen i. Gikk ok for en periode, men nå er det verre enn verst. Ser lite til de ellers, men når du har barn i samme klasse blir det naturlig nok litt sammenkomster. Veldig ubehagelig, aner virkelig ikke,og har jo mistet en veldig god venn. Hun er typen som får nye venner hele tiden og fjaser og sier ting folk vil høre...

Har fått god relasjon til en annen hun absolutt ikke liker, og den er blitt bedre og bedre det siste året, så kan være det. Ellers hatt lite med hverandre å gjøre. Prøvde å få til en tur eller trenignsøkt eller kaffi sammen, men passer selvsagt aldri...:/

Anonymkode: 817b3...493

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jupp. Kan ikke fordra mora, men er alltid hyggelig mot barna. De er uskyldige og jeg skal ikke styre hvem mine barn er venn med. Det er to helt forskjellige ting. Dessverre så er flertallet av voksne ekstremt umodne nå for tiden og skjønner seg ikke på mellommenneskelige forhold eller konsekvenser av egne handlinger. Så hva som kommer til å skje i ditt tilfelle er ikke lett å si. 

Anonymkode: dd4a9...601

Takk for svar. Håper jeg er like heldig. Kan leve med å miste en venn, men å tanken på at barnet mitt skal bli straffet er uutholdelig. Håper hun er oppegående nok til å skjønne hvor ødeleggende det er for et menneske å bli behandlet så dårlig og lar barnet mitt være venn med sitt så lenge de ønsker det selv...

Anonymkode: 817b3...493

[AnonymBruker]

Jeg fikk så rare bilder i hodet her av en mor som går på glødende kull, mens hun forlanger at datterens vennines mor skal holde seg inne. 

Men ja, man bør klare å behandle barn bra selv om man ikke liker moren.

Anonymkode: 71d93...9f9

[AnonymBruker]

Jeg har også en mor på kullet som jeg ikke liker så godt. Tidligere venninne, men prøver å unngå kontakt så godt det går nå. 
Er selvfølgelig blid og hyggelig med sønnen hennes. Snakker aldri stygt om moren foran mitt barn og prøver virkelig ikke å ødelegge mellom barna. Det er jo ikke sønnen sin feil at jeg og moren ikke kommer overens. 

Anonymkode: 89e67...628

[AnonymBruker]

Jeg hadde ei venninne og vi har jevngamle barn av samme kjønn. Reiste på turer sammen osv, og ting var hyggelig (like ofte hun som foreslo som meg). Mennene våre var også med.

Etter noen år dabbet det av, det var sjelden kontakt osv. Vi bor ikke så langt unna hverandre, men barna går ikke på samme skole. Det endte dessverre med at barna også har mistet kontakt, annet enn at de har hverandre på sosiale medier. Vet fortsatt ikke hva som gjorde at hun valgte å fase meg/oss ut.

Anonymkode: 49bee...c8f