Åpent forhold eller ikke noe forhold?

[idefixern]

Jeg er gift på 5året. Har vært sammen i snart 14 år, og har 2 barn sammen.  Kona sier hu ikke lengre har noe følelser for meg men ønsker at vi bor sammen. For meg er det noe spesielt da jeg elsker hu veldig mye. Men vi har litt forskjellige behov i forholdet som gjør ting litt vanskelig. Jeg har til tider gitt uttrykk for at jeg savner sex og intimitet, noe hun ikke ønsker noe av. Hun sier at vi fint kan bo sammen som gift og jeg kan finne andre jeg kan bli tilfredsstilt seksuelt av. Hun mener dette er blitt mere og mere vanlig. Er det blitt det? Jeg kunne kanskje klare å leve sånn en stund, men er jo redd følelsene kan endre seg flere plasser. Er det bedre å evt avslutte forholdet? Eller er det blitt vanligere med åpent forhold?

[AnonymBruker]

 Nei, det er ikke vanlig. Det er ikke bra for barna heller, å leve i en «falsk» familie. Det er vel mye bedre å gå fra hverandre hvis fundamentet i forholdet er borte?

Anonymkode: 41eda...1e5

[AnonymBruker]

Er jo ganske brutalt å gjøre ungene til skilsmissebarn med to forskjellige hjem og den vonde problematikken med nye partnere og dine, mine og våre barn bare fordi du ikke får pult. På den annen side så mener jo mange at sex hører hjemme i et ekteskap. Så du må jo bare finne ut av hva som er viktigst. At barna har det bra eller at du får pult. Kona får du ikke gjort så mye med, annet enn at det sikkert er greit å være venner og å oppdra barna i fred og fordragelighet hvis dere fremdeles liker og respekterer hverandre. Mange har det nok slik i forhold som har vart i 15-20 år +. 

Anonymkode: cd198...3e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 Nei, det er ikke vanlig. Det er ikke bra for barna heller, å leve i en «falsk» familie. Det er vel mye bedre å gå fra hverandre hvis fundamentet i forholdet er borte?

Anonymkode: 41eda...1e5

Hvis et ektepar liker og respekterer hverandre så er det ingenting galt i å holde sammen mens barna fremdeles bor hjemme. Man MÅ ikke ha sex annenhver dag kun fordi man er gift. Hvis man begynner å mislike hverandre og å krangle masse så må man komme seg til en samlivsterapeut og mekle der. Statistikk og forskning viser tydelig at barn tar psykisk skade av samlivsbrudd, to hjem og nye partnere, så jeg syns man skal jobbe hardt for å forsøke å løse ting først. Men begge må jo være villige til å jobbe for det.

Anonymkode: cd198...3e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvis et ektepar liker og respekterer hverandre så er det ingenting galt i å holde sammen mens barna fremdeles bor hjemme. Man MÅ ikke ha sex annenhver dag kun fordi man er gift. Hvis man begynner å mislike hverandre og å krangle masse så må man komme seg til en samlivsterapeut og mekle der. Statistikk og forskning viser tydelig at barn tar psykisk skade av samlivsbrudd, to hjem og nye partnere, så jeg syns man skal jobbe hardt for å forsøke å løse ting først. Men begge må jo være villige til å jobbe for det.

Anonymkode: cd198...3e7

Det er ikke noe lettere for eldre barn at foreldre skilles. 
 

Ja, selvsagt skal man jobbe for forholdet. Men et åpent forhold er langt forbi det de fleste anser som en reell redningsmulighet for forholdet. Det er å gå hvert til sitt, men leve under samme tak. Ikke bra for barn, ikke bra for noen.

Anonymkode: 41eda...1e5

[AnonymBruker]

Dere som ikke er opptatt av sex, anser det som noe totalt uviktig og overflatisk, men for enormt mange av oss, er faktisk et godt seksualliv helt grunnleggende for å ha et godt liv og ha et forhold til partner, det er ikke noe man bare kan droppe i femten år av hensyn til barn for veldig mange av oss.

Anonymkode: 12ca9...bdf

[AnonymBruker]

Jeg har aldri forstått meg på folk som seriøst tror på at det kun finnes én person i hele verden som er verd å være intim med. ÉN ENESTE person, for resten av livet. Nei takk...

Å ha et åpent forhold er kanskje ikke vanlig, men utroskap er ekstremt vanlig (det er bare å lese et par tråder her på KG). I det ene tilfellet lyver man for både seg selv og ektefellen, i det andre tilfellet er man ærlig. Med det som bakgrunn skjønner jeg ikke hvorfor åpne forhold ikke er mer vanlig.

Anonymkode: 762ab...de0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Er jo ganske brutalt å gjøre ungene til skilsmissebarn med to forskjellige hjem og den vonde problematikken med nye partnere og dine, mine og våre barn bare fordi du ikke får pult. På den annen side så mener jo mange at sex hører hjemme i et ekteskap. Så du må jo bare finne ut av hva som er viktigst. At barna har det bra eller at du får pult. Kona får du ikke gjort så mye med, annet enn at det sikkert er greit å være venner og å oppdra barna i fred og fordragelighet hvis dere fremdeles liker og respekterer hverandre. Mange har det nok slik i forhold som har vart i 15-20 år +. 

Anonymkode: cd198...3e7

Hvorfor tror du at skilsmissebarn har det så mye verre enn å se at mamma har en annen kjæreste enn pappa? Jeg kjenner flere barn som har skilte foreldre og som har det helt fint.  Det er bedre enn å leve i et hjem helt uten nærhet og kjærlighet mellom foreldrene.

Anonymkode: 0f63d...e68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Hvorfor tror du at skilsmissebarn har det så mye verre enn å se at mamma har en annen kjæreste enn pappa? Jeg kjenner flere barn som har skilte foreldre og som har det helt fint.  Det er bedre enn å leve i et hjem helt uten nærhet og kjærlighet mellom foreldrene.

Anonymkode: 0f63d...e68

Og dette trenger barn fordi... ?

Da jeg var barn HATET jeg at mine foreldre klemte og koste på hverandre. Det var bare ekkelt.

Anonymkode: 762ab...de0

[AnonymBruker]

idefixern skrev (14 timer siden):

Jeg er gift på 5året. Har vært sammen i snart 14 år, og har 2 barn sammen.  Kona sier hu ikke lengre har noe følelser for meg men ønsker at vi bor sammen. For meg er det noe spesielt da jeg elsker hu veldig mye. Men vi har litt forskjellige behov i forholdet som gjør ting litt vanskelig. Jeg har til tider gitt uttrykk for at jeg savner sex og intimitet, noe hun ikke ønsker noe av. Hun sier at vi fint kan bo sammen som gift og jeg kan finne andre jeg kan bli tilfredsstilt seksuelt av. Hun mener dette er blitt mere og mere vanlig. Er det blitt det? Jeg kunne kanskje klare å leve sånn en stund, men er jo redd følelsene kan endre seg flere plasser. Er det bedre å evt avslutte forholdet? Eller er det blitt vanligere med åpent forhold?

Vanskelig for deg at hun sier hun ikke har følelser for deg. Hvordan skal det da fungere å bo sammen hvis du har sterke følelser? Da må du gå rundt å late som det er greit å bare være venn?

 

Anonymkode: e4041...beb

[AnonymBruker]

Hun sier dere kan bo sammen som venner. Hun ønsker ikke sex eller forhold til deg, utover det å dele bolig, utgifter og barn. Teoretisk kan dere gjøre det, og ha sex med andre. Men du sier du elsker henne. Vil du klare å fungere greit når hun finner en hun vil være intim med?  Klarer du selv å treffe noen, uten å ønske et nærere forhold? Åpent forhold er vel helst for de parene der begge har ønske om, og klarer å takle, slike ting uten å bli følelsesmessig påvirket av det. Jeg vet at jeg aldri hadde klart å tatt imot min partner med et smil når han kom hjem etter å ha vært på sextreff/ hos en kjæreste. Nettopp fordi jeg elsker ham, og det ville vært for vondt. Dette hadde selvfølgelig gått utover barna. Dessuten hadde jeg nok ventet på at han traff ei han virkelig var interessert i, og da ville ekteskapet vært over likevel. Heller gå i tide og bevare litt selvtillit og verdighet, og fungere i hverdagen, både for min og barnas skyld. Problemet er at dere ikke stiller likt. Hun er ferdig med deg, men du er ikke ferdig med henne. Det er stor forskjell på teori og praksis.

Anonymkode: 95071...db9

[Sparkling_Pink]

Hva med å ta kontakt med poly Norge og høre om de har noen gode ressurser eller råd i forhold til det med å åpne forholdet deres?

For min del så vil jeg ikke bli værende i et forhold om den seksuelle biten mangler. Jeg er og skeptisk til forskninga på barn og skilsmisse, da jeg er i tvil om det er fornuftige kategorier som er systematisert i dette. Men jeg anerkjenner at det er potensielt fornuftig å oppdra barn i stabile enheter. Problemet med om en forelder mistrives er hvordan langtidskonsekvenser det får for alle, også barna.