Jeg vet jo at jeg bør gå, men gjør det jo ikke

[AnonymBruker]

Vi krangler for ofte, kommuniserer dårlig, har verken interesser eller venner felles. Følelsene er borte, og det vet han. Likevel blir jeg. Ungene er tenåringer, huslån, ekteskap, det blir for mye å bryte opp. Hvorfor er det så vanskelig å gå når jeg vet at jeg burde?

Anonymkode: 31d6e...e66

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å gå, fordi et samlivsbrudd med felles barn og eiendeler er fryktelig vanskelig for alle, og ikke minst for barna. Selv om du vet innerst inne at et følelsesløst forhold med mye krangling ikke er et bra miljø for barna. Da er det bedre med et brudd hvor dere prøver å få tilbake vennskapet og samarbeide bra. Tøft i starten. Men det blir bedre. Selv om det aldri blir så bra som du drømte at dere skulle få det sammen.

Anonymkode: bee1a...18a

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det samme selv. 

Jeg tror, i mitt tilfelle så vil jeg ikke miste kjernefamilien og huset.. får så dårlig samvittighet for å gå ned i standard.. Lett å bruke det som en unnskyldning for å bli. 

Anonymkode: 33995...2d9