Jeg vil ha flere barn enn kjæresten

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg og typen ble sammen for 3 år siden. Han har ett barn fra tidligere forhold. Da vi først møttes var jeg ikke interessert i han, men han var veldig interessert i meg og var fast bestemt på at han skulle «få» meg. Jeg kom med mange grunner til at vi ikke kom til å funke, men han hadde et godt svar til alt, og kort fortalt så fikk jeg til slutt troa og falt for han. Ene grunnen til at jeg ikke ville satse på han var at han hadde et barn fra før og var fornøyd med bare ett til, toppen 2 til. Jeg er fast bestemt på at jeg vil ha 3 egne barn. Da sa han at hvis jeg vil ha 3 egne barn, skal jeg få 3 barn, og det har han stått fast ved også i etterkant. Eller, i hvert fall halvveis. Jeg merker jo at han gruer seg til tilværelsen som 4-barns far fordi han med jevne mellomrom kommer med små stikk eller kommenterer om hvor slitsomt og travelt det er med barn, etterfulgt av «og du skal ha 4…». 

Så nå når vi snart tenker å prøve å få barn, begynner jeg å få litt kalde føtter. Jeg vet at jeg kan takle det, men tror jeg han kan takle det? Kanskje ikke. Han synes det er utrolig slitsomt med det ene barnet han har fra før, hvordan skal han takle 3 til? Jeg tror at om han skal få 3 barn til så er det bare fordi jeg har lyst på det. Han sier at å skulle få 3 barn til er en liten pris å betale for å få meg som kone. Men nå begynner jeg å tenke at han kommer jo til å bli helt utkjørt…han kan vær helt utkjørt nå og bli litt sur og grinete om sønnen hans har vært litt ekstra travel en dag. Værste scenarioet jeg ser for meg er at vi blir en familie på 6, han blir utslitt og innser at dette var ikke noe han ville likevel og han må slappe av så det meste faller på meg fordi «det var jo du som ville ha 4 barn»…

Tanker?

Anonymkode: 1f582...75d

[AnonymBruker]

Hva gjør du om du ikke kan få tre barn?

Hva om du selv innser etter to barn at det er nok for deg?

Hva om din tredje graviditet blir med trillinger?

Er du villig til å gi slipp på han, for å prøve finne deg en annen mann som vil ha tre barn, selv om du ikke vet om du idet hele tatt kan få barn?

Hva om du finner deg en mann som absolutt skal ha tre barn, men du kun kan få ett?

Jeg skjønner at man kan ha ett ønske om antall barn, men å være så fast bestemt på ett bestemt antall synes jeg er for rigid.

Anonymkode: 190e1...c39

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ikke deg og har selvsagt null innsikt i hvordan du blir som mamma eller hvordan mannen din blir som pappa til 4 barn. Men det er jo mye da.

Jeg er selv 3-barnsmor fordi jeg hadde bestemt meg for det på forhånd. Da vi hadde fått 2 barn så snakket mannen min om at det kanskje holder. Jeg var fast bestemt på at vi skal ha 3 barn. Og han sa at det var greit om jeg ville det. Han er verdens beste pappa for barna og er en veldig god ektemann for meg. Vi har det fint sammen. 
 

MEN nå i etterkant ser jeg at vi skulle ha stoppet opp litt mer og snakket mer om det. Tenk om jeg faktisk kunne ha vurdert at 2 barn var nok? Men det klarte jeg ikke fordi jeg hadde bestemt meg på forhånd. Nå ser jeg at det går greit med 3, men at det 100% hadde vært mer enn nok for oss med 2. Vi hadde hatt så mye mer frihet i tid, bilvalg, bosted, økonomi osv. Det hadde nok vært enklere å finne barnevakt og jeg tror det hadde vært mindre søskenkrangling. Jeg kunne ha fulgt opp barna mer og jeg hadde vært mindre sliten. 
 

Så mitt råd: ikke bestem på forhånd. Få ett eller to barn, og så stopper du opp og ser an familiesituasjonen. Se hvordan dere takler det og se nøye på hva en eventuell tredjemann/fjerdemann kan gi dere - både positivt og negativt. Og tenk at det kan bli tvillinger på den der siste og da har man i hvert fall nok å henge fingrene i 😅

Anonymkode: 452b1...7c4

[AnonymBruker]

Det er umulig å lage en vanntett avtale om hvor mange barn man skal ha. Man aner ikke hva man går til, hvert enkelt barn man får er et individ som krever sin del. Noen krever mye, andre lite. For alt du vet tar det årevis å bli gravid og du vil ikke rekke å få 3 barn. Kanskje er det så fælt å være gravid at du ikke orker mer enn 1. Kanskje de to første blir så krevende at du gir deg på 2. Umulig å vite på forhånd.

Så man kan ikke stole på lovnader om antall barn uansett hvem man er sammen med, for det er lov å ombestemme seg.

Selvfølgelig skjønner jeg at du gjerne skulle ønske at dere var enige og innstilt på det samme, et felles utgangspunkt er fint det. Men det er ingen garanti for noe. Derfor foreslår jeg at du heller spør deg selv om du i det hele tatt vil ha barn med denne mannen, vil han bli en bra far, kan du se for deg et bra samarbeid ved brudd, er han god mot deg? Om han er riktig person, start med ett barn og ta det derfra. 

 

Anonymkode: 588fa...157

[AnonymBruker]

Du har enda ikke barn og da vet du ikke hvordan det kommer til å bli? Kanskje du skal starte med ett barn og se an situasjonen etter det? Mye man ønsker å planlegge for men så vil det ikke passe i virkeligheten. 

Anonymkode: 45e7e...e2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva gjør du om du ikke kan få tre barn?

Hva om du selv innser etter to barn at det er nok for deg?

Hva om din tredje graviditet blir med trillinger?

Er du villig til å gi slipp på han, for å prøve finne deg en annen mann som vil ha tre barn, selv om du ikke vet om du idet hele tatt kan få barn?

Hva om du finner deg en mann som absolutt skal ha tre barn, men du kun kan få ett?

Jeg skjønner at man kan ha ett ønske om antall barn, men å være så fast bestemt på ett bestemt antall synes jeg er for rigid.

Anonymkode: 190e1...c39

Så jeg burde gi opp min drøm om 3 barn og bare få 1 barn (max 2) for hans skyld? Jeg skjønner at ting kan skje og plutselig er ikke 3 barn en mulighet, men jeg vil jo ikke gi opp mine drømmer i frykt for at det er mulig å vær uheldig slik at det ikke er fysisk mulig at det blir en realitet. Det desidert mest sannsynlige her er jo at 3 barn er mulig, så da vil jeg leve livet mitt etter det. Man kan ikke leve i frykt og tenke «tenk om» hele tiden. Jeg har ei venninne som har gitt opp dating og har valgt å leve livet alene, bare i frykt for alle partnerdrap som har vært i det siste. Det er heller ikke sunt tenker jeg.

ts

Anonymkode: 1f582...75d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kjenner ikke deg og har selvsagt null innsikt i hvordan du blir som mamma eller hvordan mannen din blir som pappa til 4 barn. Men det er jo mye da.

Jeg er selv 3-barnsmor fordi jeg hadde bestemt meg for det på forhånd. Da vi hadde fått 2 barn så snakket mannen min om at det kanskje holder. Jeg var fast bestemt på at vi skal ha 3 barn. Og han sa at det var greit om jeg ville det. Han er verdens beste pappa for barna og er en veldig god ektemann for meg. Vi har det fint sammen. 
 

MEN nå i etterkant ser jeg at vi skulle ha stoppet opp litt mer og snakket mer om det. Tenk om jeg faktisk kunne ha vurdert at 2 barn var nok? Men det klarte jeg ikke fordi jeg hadde bestemt meg på forhånd. Nå ser jeg at det går greit med 3, men at det 100% hadde vært mer enn nok for oss med 2. Vi hadde hatt så mye mer frihet i tid, bilvalg, bosted, økonomi osv. Det hadde nok vært enklere å finne barnevakt og jeg tror det hadde vært mindre søskenkrangling. Jeg kunne ha fulgt opp barna mer og jeg hadde vært mindre sliten. 
 

Så mitt råd: ikke bestem på forhånd. Få ett eller to barn, og så stopper du opp og ser an familiesituasjonen. Se hvordan dere takler det og se nøye på hva en eventuell tredjemann/fjerdemann kan gi dere - både positivt og negativt. Og tenk at det kan bli tvillinger på den der siste og da har man i hvert fall nok å henge fingrene i 😅

Anonymkode: 452b1...7c4

Ser absolutt fordelen med å ikke skulle bestemme seg på forhånd og det er nok en god idé. Samtidig selv om man ikke skulle «bestemt» på forhånd ser jeg for meg at han har lyst til å si seg fornøyd lenge før meg uansett. Er veldig kjedelig om han er fornøyd etter 1 barn til, mens jeg ikke er fornøyd før enda 2 barn. Da må jeg jo skille meg for å få mer enn 1 barn og da har jeg et veldig vanskelig valg…

ts

Anonymkode: 1f582...75d

[AnonymBruker]

Barn er ikke akkurat noe man bare kan bestille fiks ferdig i butikken

Så helt ærlig synes jeg diskusjonen deres er helt meningsløs. 

Kan du få barn? Kan du få 2? Og 3? Det vet du ikke enda. 

Tenk om den første krever så mye oppfølging at du ikke vil ha flere? 

Å planlegge slik dere gjør fremstår litt barnlig. 

Anonymkode: 58757...307

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du har enda ikke barn og da vet du ikke hvordan det kommer til å bli? Kanskje du skal starte med ett barn og se an situasjonen etter det? Mye man ønsker å planlegge for men så vil det ikke passe i virkeligheten. 

Anonymkode: 45e7e...e2d

Jeg har ingen egne barn, men jeg har jo et stebarn som vi samarbeider om så jeg vet hvordan hverdagen med barn er. Og skjønner at det kan vær vanskelig å planlegge hvor mange barn man skal få før barna kommer, men tenker også det er viktig å vær på samme bølgelengde på forhånd. Hvor mange barn man skal ha er jo et veldig viktig valg i livet og noe man burde vær enig om i et samliv.

ts

Anonymkode: 1f582...75d

[AnonymBruker]

Vet du om du kan få barn? 

Anonymkode: b43fe...4b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg kjenner ikke deg og har selvsagt null innsikt i hvordan du blir som mamma eller hvordan mannen din blir som pappa til 4 barn. Men det er jo mye da.

Jeg er selv 3-barnsmor fordi jeg hadde bestemt meg for det på forhånd. Da vi hadde fått 2 barn så snakket mannen min om at det kanskje holder. Jeg var fast bestemt på at vi skal ha 3 barn. Og han sa at det var greit om jeg ville det. Han er verdens beste pappa for barna og er en veldig god ektemann for meg. Vi har det fint sammen. 
 

MEN nå i etterkant ser jeg at vi skulle ha stoppet opp litt mer og snakket mer om det. Tenk om jeg faktisk kunne ha vurdert at 2 barn var nok? Men det klarte jeg ikke fordi jeg hadde bestemt meg på forhånd. Nå ser jeg at det går greit med 3, men at det 100% hadde vært mer enn nok for oss med 2. Vi hadde hatt så mye mer frihet i tid, bilvalg, bosted, økonomi osv. Det hadde nok vært enklere å finne barnevakt og jeg tror det hadde vært mindre søskenkrangling. Jeg kunne ha fulgt opp barna mer og jeg hadde vært mindre sliten. 
 

Så mitt råd: ikke bestem på forhånd. Få ett eller to barn, og så stopper du opp og ser an familiesituasjonen. Se hvordan dere takler det og se nøye på hva en eventuell tredjemann/fjerdemann kan gi dere - både positivt og negativt. Og tenk at det kan bli tvillinger på den der siste og da har man i hvert fall nok å henge fingrene i 😅

Anonymkode: 452b1...7c4

Du skriver at 'vi skulle stoppet opp og tenkt litt mer over det', men så var det du som tvang det tredje barnet til verden etter at han egentlig var fornøyd etter at den andre kom til verden. 

Det er noe av det mest humoristiske jeg har lest hele uken. 

Anonymkode: 08c13...e94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så jeg burde gi opp min drøm om 3 barn og bare få 1 barn (max 2) for hans skyld? Jeg skjønner at ting kan skje og plutselig er ikke 3 barn en mulighet, men jeg vil jo ikke gi opp mine drømmer i frykt for at det er mulig å vær uheldig slik at det ikke er fysisk mulig at det blir en realitet. Det desidert mest sannsynlige her er jo at 3 barn er mulig, så da vil jeg leve livet mitt etter det. Man kan ikke leve i frykt og tenke «tenk om» hele tiden. Jeg har ei venninne som har gitt opp dating og har valgt å leve livet alene, bare i frykt for alle partnerdrap som har vært i det siste. Det er heller ikke sunt tenker jeg.

ts

Anonymkode: 1f582...75d

Nei, hvis det er drømmen din, og den er så viktig for deg, så er det greit å gi han opp. Han er helt klart ikke drømmemannen for deg.

Men du bør være veldig klar over at det ikke er sikkert du møter drømmemannen din. Og du må også være forberedt på at hvis drømmemannen din er like bestemt som deg, og du ikke kan få barn, så må du starte jakten på ny mann igjen...

Anonymkode: 190e1...c39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så jeg burde gi opp min drøm om 3 barn og bare få 1 barn (max 2) for hans skyld? Jeg skjønner at ting kan skje og plutselig er ikke 3 barn en mulighet, men jeg vil jo ikke gi opp mine drømmer i frykt for at det er mulig å vær uheldig slik at det ikke er fysisk mulig at det blir en realitet. 

Anonymkode: 1f582...75d

Skrev du ikke at han vil gå med på 3 barn om du ønsker det? Og så lager du et problem selv av at han kanskje ikke orker 3 til? Se nå først selv om du orker mer etter 2, ikke sikkert det heller. 

Anonymkode: c01aa...ada

[AnonymBruker]

Han blir utslitt av det ene barnet han har på deltid. Da skal jeg garantere deg at kun ett barn til på heltid, det vil velte lasset hans. Du vil aldri få tre barn av han, og det kommer du ikke til å ønske heller.

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

han kan vær helt utkjørt nå og bli litt sur og grinete om sønnen hans har vært litt ekstra travel en dag.

Jeg tror du kommer til å forakte han som en far etter barn 1 dersom han er slik mot ditt barn.

Anonymkode: 1c2fc...a4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skrev du ikke at han vil gå med på 3 barn om du ønsker det? Og så lager du et problem selv av at han kanskje ikke orker 3 til? Se nå først selv om du orker mer etter 2, ikke sikkert det heller. 

Anonymkode: c01aa...ada

Vel, nå har jo «vi» ett barn (mitt stebarn) som vi samarbeider om. Jeg synes det er kjempefint, koselig og stas og elsker hverdagen, mens han synes det er utmattende og blir veldig sliten fordi han prater så mye og har mye på hjertet hele tiden, så han går ofte å gamer et par timer når han kommer hjem fra jobb, mens jeg er med sønnen hans. Så jeg vet at dersom jeg synes det er så slitsomt at jeg ikke orker flere barn, da kommer han til å ha samme oppfatning for flere barn siden. Så problemet er at vi kommer nok aldri til å bli enig om hvor mange barn vi egentlig har lyst på.

ts

Anonymkode: 1f582...75d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Så jeg burde gi opp min drøm om 3 barn og bare få 1 barn (max 2) for hans skyld? Jeg skjønner at ting kan skje og plutselig er ikke 3 barn en mulighet, men jeg vil jo ikke gi opp mine drømmer i frykt for at det er mulig å vær uheldig slik at det ikke er fysisk mulig at det blir en realitet. Det desidert mest sannsynlige her er jo at 3 barn er mulig, så da vil jeg leve livet mitt etter det. Man kan ikke leve i frykt og tenke «tenk om» hele tiden. Jeg har ei venninne som har gitt opp dating og har valgt å leve livet alene, bare i frykt for alle partnerdrap som har vært i det siste. Det er heller ikke sunt tenker jeg.

ts

Anonymkode: 1f582...75d

Nei, du skal ikke gi opp drømmen din pga han. Men du bør heller finne deg en som har samme drøm eller som ønsker å oppfylle din drøm for deg og ta sin del. En som takler å være far til tre stykker på heltid, en ordentlig partner.

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har ingen egne barn, men jeg har jo et stebarn som vi samarbeider om så jeg vet hvordan hverdagen med barn er. Og skjønner at det kan vær vanskelig å planlegge hvor mange barn man skal få før barna kommer, men tenker også det er viktig å vær på samme bølgelengde på forhånd. Hvor mange barn man skal ha er jo et veldig viktig valg i livet og noe man burde vær enig om i et samliv.

ts

Anonymkode: 1f582...75d

Hvor mye er det du gjør her egentlig?

Anonymkode: 1c2fc...a4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hei!

Jeg og typen ble sammen for 3 år siden. Han har ett barn fra tidligere forhold. Da vi først møttes var jeg ikke interessert i han, men han var veldig interessert i meg og var fast bestemt på at han skulle «få» meg. Jeg kom med mange grunner til at vi ikke kom til å funke, men han hadde et godt svar til alt, og kort fortalt så fikk jeg til slutt troa og falt for han. Ene grunnen til at jeg ikke ville satse på han var at han hadde et barn fra før og var fornøyd med bare ett til, toppen 2 til. Jeg er fast bestemt på at jeg vil ha 3 egne barn. Da sa han at hvis jeg vil ha 3 egne barn, skal jeg få 3 barn, og det har han stått fast ved også i etterkant. Eller, i hvert fall halvveis. Jeg merker jo at han gruer seg til tilværelsen som 4-barns far fordi han med jevne mellomrom kommer med små stikk eller kommenterer om hvor slitsomt og travelt det er med barn, etterfulgt av «og du skal ha 4…». 

Så nå når vi snart tenker å prøve å få barn, begynner jeg å få litt kalde føtter. Jeg vet at jeg kan takle det, men tror jeg han kan takle det? Kanskje ikke. Han synes det er utrolig slitsomt med det ene barnet han har fra før, hvordan skal han takle 3 til? Jeg tror at om han skal få 3 barn til så er det bare fordi jeg har lyst på det. Han sier at å skulle få 3 barn til er en liten pris å betale for å få meg som kone. Men nå begynner jeg å tenke at han kommer jo til å bli helt utkjørt…han kan vær helt utkjørt nå og bli litt sur og grinete om sønnen hans har vært litt ekstra travel en dag. Værste scenarioet jeg ser for meg er at vi blir en familie på 6, han blir utslitt og innser at dette var ikke noe han ville likevel og han må slappe av så det meste faller på meg fordi «det var jo du som ville ha 4 barn»…

Tanker?

Anonymkode: 1f582...75d

Du vet ikke at du kan takle det. Du vet ikke at du kan få barn. Du vet ikke om dere er kompatible til å lage barn..

At han som faktisk vet hva han snakker om, ikke går rundt og er skråsikker på å takle alt er et sunt tegn.

Det motsatte romantiserer og er heller umodent.

Du kan få depresjon etter nummer en, så han blir sittende med ansvaret for alt. Mye kan skje, så skråsikkerhet er dumt .

Anonymkode: 8247a...324

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vel, nå har jo «vi» ett barn (mitt stebarn) som vi samarbeider om. Jeg synes det er kjempefint, koselig og stas og elsker hverdagen, mens han synes det er utmattende og blir veldig sliten fordi han prater så mye og har mye på hjertet hele tiden, så han går ofte å gamer et par timer når han kommer hjem fra jobb, mens jeg er med sønnen hans. Så jeg vet at dersom jeg synes det er så slitsomt at jeg ikke orker flere barn, da kommer han til å ha samme oppfatning for flere barn siden. Så problemet er at vi kommer nok aldri til å bli enig om hvor mange barn vi egentlig har lyst på.

ts

Anonymkode: 1f582...75d

Wooo!!!! Og han vurderer du å få TRE barn med???

Det må du ikke finne på å gjøre!

Som jeg skrev over:

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tror du kommer til å forakte han som en far etter barn 1 dersom han er slik mot ditt barn.

Anonymkode: 1c2fc...a4d

 

Anonymkode: 1c2fc...a4d

[AnonymBruker]

Å bestemme seg for at man vil ha 3 barn før man i det hele tatt har fått et barn er jo litt spesielt. De fleste i dag har uansett så lav kvalitet på reproduksjonssystemet sitt at det sliter med å få et barn i det hele tatt, så å bestemme på forhånd er dumt.

 

Men støtter deg i å få ting skikkelig avklart før man satser. Halvveis avklaring blir for tynt. Samtidig er det alltid lov å ombestemme seg om slike ting.

Anonymkode: adce2...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

ns han synes det er utmattende og blir veldig sliten fordi han prater så mye og har mye på hjertet hele tiden, så han går ofte å gamer et par timer når han kommer hjem fra jobb,

Altså, ungen han har på DELTID er slitsom fordi den prater????

Herregud, hva får deg til å ønske barn med ham??

Bedre å gå for donor i Danmark.😂

Anonymkode: 8247a...324