Tips til å unngå å bli følelsesmessig berørt pga. andres humør?

[AnonymBruker]

Litt dårlig forklart overskrift, men må prøve å forklare:

I mine tidligere forhold (og forsåvidt i mange sosiale samspill), blir jeg lett følelsesmessig berørt av andres humør. Dersom f.eks. eksen var i dårlig humør ble jeg fort det, ville ha svar på hva det var. Er sensitiv for stemning i et rom for å si det sånn. 

Dette tror jeg har ødelagt en del forhold for min del. 

Jeg er nå i et nytt forhold, og ønsker å jobbe med det for å unngå dette på nytt. 

Noen som har tips? 

Anonymkode: 957f6...67f

[AnonymBruker]

Ei dine egne følelser og respekter andre sine følelser.

Er kjæresten i dårlig humør så prater vi om årsaken og det handler alltid om noe som gjelder han, ikke meg. Da gir jeg han rom til å få lov å kjenne på egne følelser og jobbe seg igjennom dem. 

Hadde han latt det gå utover meg eller behandlet meg dårlig hadde jeg ikke akseptert det.

Anonymkode: c208e...f3c

["tenker"]

Det kan være fort gjort å ta på seg andre sine følelser. Jeg har vært slik selv. I dag har jeg blitt mer moden å voksen. Blitt mer klar over at dette ikke har noen ting med meg å gjøre. Tar det ikke personlig rett å slett. Om ett annet menneske har en dårlig dag, eller har noe de muligens sliter med prøver jeg heller å akseptere dette og at det er de og ikke meg som ikke har det så godt. Da blir det litt enklere å være meg. Så er jeg jo ikke tanke leser heller. Om jeg lurer på noe, så spør jeg hva det er av omsorg. Om jeg ikke får noe spesifikt svar, lar jeg personen være i fred og aksepterer dette. Så fortsetter jeg med mitt og mine egne ting. For meg handler det om toleranse og tolmodighet overfor andre mennesker og akseptering. Da slipper jeg å være så selvsentrert og tro at alt handler om meg liksom. Vet ikke om du ble noe klokere av dette, men håper du kan få noe ut av det. Selv synes jeg det er godt når de jeg er sammen med respekterer meg for den jeg er på godt å vondt uten å gå helt av hengslene om jeg ikke er helt i vater en dag f.eks. Det gjør det som regel verre og da kan det fort bli en ugreie å utrivelig. Fint å høre at du ønsker å jobbe med dette. Tror du kan få det så mye bedre da. Alt handler jo ikke om oss hele tiden. 

[AnonymBruker]

Var det sånn når du var barn også? Du kom hjem fra skolen og sjekket om pappa (eller mamma) er sur eller blid? Man finner seg gjerne en partner etter hva man føler seg hjemme i. Selv om det "hjemme" er et ustabilt humør du må sjekke, så det ikke blir sinneutbrudd

Anonymkode: 9b3f7...09b

[AnonymBruker]

Nei, ikke oppvokst med foreldre som er ustabile følelsesmessig. Jeg tror bare jeg er sensitiv for andres humør. Kan f.eks merke med en gang det er trykket stemning i et rom, og da blir jeg veldig ukomfortabel.

Ja, jeg er nok litt selvsentrert. Husker jeg var ofte redd eksen var sint på meg/trodde jeg hadde gjort noe galt om han var i dårlig humør. Handler vel om at jeg liker å ha kontroll også. 

Jeg er blitt mer bevisst dette siste tiden, og vil virkelig jobbe med det. Vil så gjerne at dette forholdet skal fungere mer, særlig mtp kommunikasjon. Men, it's taket two to dance tango. 

Anonymkode: 957f6...67f

[AnonymBruker]

Jeg gjør prøver å ha 2 tanker i hodet samtidig:

1 Kanskje (men ikke sikkert) er kjæresten min i dårlig humør. 

2 Jeg vil som hovedsak trekke meg litt unna, ikke demonstrativt eller som straff, men for å anerkjenne at jeg trenger ro og positivitet ting for å bygge meg opp, og tid til å finne ut av meg selv. Det kan feks være å fokusere på jobb/hobby/venner. Om jeg føler overskuddet, kan jeg kaste en føler ut. Ikke "hvordan har du det nå", men mer hva som skjer, om han har spist/sovet (han jobber turnus og det er ikke en selvfølge at han får hvilt nok), eller litt humor. 

Og hvis han helt definitivt er både sur og er det på meg, så prøver jeg å være veldig saklig men forsonlig og håpe at han tar etter. 

Anonymkode: 58342...1af