Gå til innhold

Kollegaer som utleverer ungene sine, er det vanlig?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har ikke barn selv, så vet ikke om dette er normalen for folk. På jobb får jeg vite så mye rart om ungene til kollegaene mine, både «voksne barn», barnehagebarn og alt mellom. Om de sliter med fertilitet, skolevegring, sengevæting og jeg vet ikke alt. En ting er å være åpen om sine egne utfordringer, men jeg kjenner ikke kollegaene mine så godt. Ungene deres har jeg ikke noe annet forhold til enn at de er innom fra tid til annen. Føler jeg vet for mye, og at det er litt dårlig gjort å lufte slike ting om andre i plenum i lunsjen… hva gjør andre som har barn barn? Er ungene fritt vilt?

Anonymkode: bc143...9f0

  • Liker 5
  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Det er dessverre ganske vanlig. Det samme med partnere. Jeg forstår ikke helt hvorfor folk tenker alt dette er greit å dele, men det virker som bare jeg reagerer på det, så jeg holder kjeft.

Anonymkode: c6ad9...017

  • Liker 6
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville ikke delt slike ting over lunsjbordet, hverken om barn eller partner. Én ting er å kanskje fortelle noe til en nær kollega man stoler på, men hele jobben inkludert eventuelle vikarier som er innom tenker jeg ikke skal vite sensitive ting om mine nærmeste.

Anonymkode: a4eca...1f1

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ikke barn selv, så vet ikke om dette er normalen for folk. På jobb får jeg vite så mye rart om ungene til kollegaene mine, både «voksne barn», barnehagebarn og alt mellom. Om de sliter med fertilitet, skolevegring, sengevæting og jeg vet ikke alt. En ting er å være åpen om sine egne utfordringer, men jeg kjenner ikke kollegaene mine så godt. Ungene deres har jeg ikke noe annet forhold til enn at de er innom fra tid til annen. Føler jeg vet for mye, og at det er litt dårlig gjort å lufte slike ting om andre i plenum i lunsjen… hva gjør andre som har barn barn? Er ungene fritt vilt?

Anonymkode: bc143...9f0

Jeg deler ikke noe nei om andre. Kan fortelle ting om barna til bestevenninne men aldri noen andre. Snakker ikke om alt dritet om mannen med noen heller!

Tenker det er opp til hver enkelt hva de vil dele om seg selv. Råttent å holde på sånn, i tilegg til noen du knapt kjenner.

Anonymkode: 22222...6f8

AnonymBruker
Skrevet

Utlevere barn både på nettet og til andre er veldig vanlig dessverre. Jeg opplever at det nesten alltid er mor som gjør det.

 

Anonymkode: 9de81...37c

AnonymBruker
Skrevet

Mange mister alt av filter når de får barn. Ikke uvanlig at det snakkes om avføring ved lunsjbordet, feks. 

Anonymkode: ae921...c49

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har ei på jobb som utleverer fosterbarn også. Ellers deler de fleste lite om barn med meg, heldigvis.

Anonymkode: 70408...1b9

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg jobbet på et sted med mange eldre damer, altså de var på vei mot pensjonsalder. De pratet SÅ mye om barna og deres problemer, alt fra sykdommer, til hvor mange partnere de hadde og problemene som fulgte med. Helt rart å vite så mye intim informasjon om folk man ikke har møtt.

 

Anonymkode: 2ffac...acc

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Det er veldig vanlig! Spesielt på kvinnedominerte arbeidsplasser. Jeg deler ingen privat informasjon med min mor lenger, jeg vet hun ikke klarer å holde noe for seg selv. 

Anonymkode: fe94d...bde

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ei på jobb som utleverer fosterbarn også. Ellers deler de fleste lite om barn med meg, heldigvis.

Anonymkode: 70408...1b9

De har faktisk taushetsplikt. Burde kanskje påminnes det. 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har ikke barn selv, så vet ikke om dette er normalen for folk. På jobb får jeg vite så mye rart om ungene til kollegaene mine, både «voksne barn», barnehagebarn og alt mellom. Om de sliter med fertilitet, skolevegring, sengevæting og jeg vet ikke alt. En ting er å være åpen om sine egne utfordringer, men jeg kjenner ikke kollegaene mine så godt. Ungene deres har jeg ikke noe annet forhold til enn at de er innom fra tid til annen. Føler jeg vet for mye, og at det er litt dårlig gjort å lufte slike ting om andre i plenum i lunsjen… hva gjør andre som har barn barn? Er ungene fritt vilt?

Anonymkode: bc143...9f0

Se hva folk utleverer om ungene sine, svigermor, mannen sin og datene sine her på forumet, på Facebook og andre sosiale medier. Tingene ligger der for evig og alltid. 
Det folk på din arbeidsplass deler blir bare delt i luften, og ikke på et sosialt medium. Men det viser det samme, en ukritisk deling av personlig info. 

Anonymkode: 1c8b9...e5b

Skrevet

Min erfaring er at det dessverre er ganske vanlig. Gudbedre så mye intime detaljer jeg gjennom årene har fått vite om kollegaers barn og barnebarn. Mye av det jeg (ufrivillig) har fått vite er ting jeg knapt hadde delt med fastlegen om det gjaldt meg selv.

Husker særlig godt en (mannlig) kollega som la ut i ekstrem detalj om hans 16 årige sønns sengevæting og følgende behov for voksenbleier (gutten var ellers helt normal og gikk på vanlig VGS).

  • Liker 1
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Sjokkerende vanlig. Har dessverre også tatt meg selv i å dele noe her og der, som ikke hadde trengt å komme ut fra de fire veggene hjemme. Nå er jeg veldig bevisst dette, og alt privat forblir privat. Jeg vet så altfor mye om venner og kollegers barn, noe av SVÆRT privat karakter også. 

Jeg har ikke møtt menn som snakker om slikt.

Anonymkode: ddcf3...d3f

  • Hjerte 1
Skrevet

Veldig vanlig, dessverre.

AnonymBruker
Skrevet

Altfor vanlig. Jeg vet at min kollega sin 14 år gamle datter barberer seg…der😳 Selvsagt helt ok det, men jeg trenger ikke å vite slike ting. 

Anonymkode: b52a9...ecd

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Vanskelig å si helt nøyaktig hvor grensene går. Kommer an på typen informasjon, hva slags kolleger osv. Noen steder jobber kanskje bare ti personer fast sammen år etter år, eller det handler om ganske vanlige ting. Da er jo terskelen lavere.

Men jeg glemmer stort sett hva folk deler slik. Det er ikke noe jeg snakker videre om, jeg gir støtte og låner et øre der og da, men jeg går ikke rundt og lagrer informasjonen, deler den med andre eller snakker om i andre sammenhenger. Synes det er ubehagelig med folk som gjør det, og kanskje spør om temaet lenge etterpå!

Anonymkode: 005df...ef0

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Syns det er en uting.
 

Studerte med ei som utleverte toåringen sin(!) og skyldte på han da hun kom for sent og trakk opp ermet og sa: se her! Se hva jeg må gjennomgå av den jævelungen! Og viste bittmerker fra et voksent menneske…  Ikke sjans at en toåring har en så stor kjeve/bitt. Dette vet jeg som har jobbet innen tannhelse før. Hun snakket så stygt om den stakkars toåringen sin og gav han skylda hver gang hun kom for sent eller ikke rakk å gjøre arbeid/innleveringer/samarbeid på gruppa. Jeg satt der selv med en fireåring og tenkte mitt… Dette er over ti år siden nå - Og hu der ble lærer… Jeg hoppa faktisk av studiet pga mobbing fra henne. Forferdelig menneske.

Jeg virkelig håper hun ikke jobber med ungdommer i dag… 

Anonymkode: 1642f...ffe

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Mange driver med dette til barna er voksne og vel så det. Min svigermor for eksempel, kan ennå sitte og utlevere problemene barna hennes hadde når de var små. De er alle i 40-årene og finner det  ubehagelig, men det forstår hun ikke. Noen foreldre tar bare eierskap til alt som handler om barna deres, og ser ikke at det er svært upassende. Jeg deler aldri noe personlig med henne, fordi jeg vet at hun kommer til å «eie» den informasjonen og dele den som sin egen.

Anonymkode: 577bf...f67

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er litt motsatte kanskje, jeg har vært veldig "åpen" om meg selv, det har vært traumereaksjon, men har vært veldig lite åpen rundt barnet mitt. det ble nesten tatt for gitt at jeg skulle være like åpen rundt barnet mitt. nei, altså, der går grensen. jeg kan gjerne være "underholdning", men barnet mitt skal få slippe. 

Anonymkode: 5d5a5...001

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror det er vanlig, men jeg misliker det. Synes det kun er den saken gjelder, som har rett til å velge hvem som skal vite privat info om dem. Synes ikke foreldre «eier» barna sine på den måten, hverken når barna er små eller voksne.


Jeg hadde faktisk nylig en ny kunde innom jobben, som plutselig begynte å fortelle at hun hadde en datter på ungdomsskolen som sleit psykisk i fire år men som nå var frisk. Skjønner ikke hvor det kom fra, for det har ingen relevans til mitt yrke. Hun fortalte detaljert. Jeg opplevde det som veldig ubehagelig. Vanligvis småprater man om vær eller sport, man stuper ikke uti så private ting. 

Anonymkode: 9e8d5...ceb

  • Hjerte 1
  • Nyttig 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...