Vanskeligere å få hjemmekontor

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

 Vi strammer inn noe på hjemmekontor, men det er enkelt å forstå for min del.

"jeg har sykt barn, så jeg tar hjemmekontor" - "jeg er ikke helt i form, så jeg tar hjemmekontor" - "jeg får håndverker på besøk, så jeg tar hjemmekontor".

Med alt dette sagt, jeg har aldri reagert direkte på noen som har "skulket" på hjemmekontor - for flere har i praksis gjort det. Men, jeg revurderer ordningen, da flere ansatte har vist seg å ikke takle hjemmekontor på en god måte. Produksjonsnivået burde være minst like godt hjemme, i følge mangt en tråd her inne og andre meninger.

Anonymkode: b4a5d...a64

Så du strammer blant annet inn fordi folk jobber fra hjemmekontor der de tidligere måtte ta sykedager eller sykt barn-dager? Jeg håper i hvert fall du bare strammer inn for de som gjør en dårlig jobb hjemme, ikke for resten. Og hva med skulk på kontoret, kaffepauser og annet? Slår du like hardt ned på det som om noen tar seg pauser hjemme?

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Disse hjemmekontordiskusjonene tror jeg er litt slik "på seg selv kjenner man andre"-diskusjon. Man klarer ikke selv å være effektiv på hjemmekontor, og da tror man ikke at noen andre klarer det heller.

Anonymkode: 9631f...781

Det har jeg også merket veldig godt på innleggene her inne. Nå tror jeg mange troller fordi de vet det provoserer, men alt snakke om gjemmekontor tyder på at de selv ikke ville gjort noe hjemmefra. Hos oss var det de som gjorde minst jobb som helst ville tilbake på kontoret, for der kunne man fly rundt i landskapet og se travel ut, eller henge ved kaffemaskinen. Mens hjemmefra ble det mer synlig om man ikke leverte inn noe. 

Anonymkode: ef70a...463

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

 Vi strammer inn noe på hjemmekontor, men det er enkelt å forstå for min del.

"jeg har sykt barn, så jeg tar hjemmekontor" - "jeg er ikke helt i form, så jeg tar hjemmekontor" - "jeg får håndverker på besøk, så jeg tar hjemmekontor".

Da jeg har sjekket, så har samtlige av overnevnte personer skrevet en full dag timemessig. Mulig de har jobbet det inn på kvelden?

Uansett, jeg blir sittende med en usikkerhet på hvordan det faktisk jobbes. I enkelte tilfeller, som med support-desken vår, så ser jeg jo at det ikke fungerer. Når vi har seks stykker i "køen", og vi likevel klarer å få til et ubesvarat anrop fra en bruker, så er det noe gæli.

Det samme gjelder personene som deler noe mer enn de burde; en hadde hjemmekontor, men samtidig leverte bilen til salg, var innom ny bilforhandler, prøvekjørte og kjøpte bil. Tok nok ikke veldig lang tid, men det er på ingen måte arbeidsrelatert. I timeføringsystemet sto vedkommende med full arbeidsdag.

Dette er bare et par av mange eksempler. Hjemmekontor virker for meg å senke terskelen for å gjøre private ting, det være å ta seg av et sykt barn (som vi allerede har ordninger for), private gjøremål hvor vedkommende fint kunne avspasert (vi har fleksitid). Og flere tilfeller som eksisterer, men som er mer vanskelig å forholde seg til.

Med alt dette sagt, jeg har aldri reagert direkte på noen som har "skulket" på hjemmekontor - for flere har i praksis gjort det. Men, jeg revurderer ordningen, da flere ansatte har vist seg å ikke takle hjemmekontor på en god måte. Produksjonsnivået burde være minst like godt hjemme, i følge mangt en tråd her inne og andre meninger.

Men det jeg ser og måler (jobber innen en bransje hvor ting er målbart), så tilsier hjemmekontor lavere produksjon.

Anonymkode: b4a5d...a64

Det kommer an på bedriften, det er klart. Og de ansatte må gjøre jobben sin. Hvis kunder ringer og ikke får svar, fordi alle sitter hos frisøren, beiser hytta  eller er i skibakken, så går det ikke. Det er selvsagt at det som ikke gjøres på dagtid må tas igjen på kvelden. Og de fleste arbeidsoppgaver må prioriteres på dagtid, men for mange kan  mye legges til kveld og helger. Mitt inntrykk er at mange jobber mer enn de skal, og at fleksibiliteten gjør at bedriften slipper å stoppe opp når folk har ferie, fordi de yter litt ekstra også da. Det betyr at man slipper vikariater i disse periodene. Det fører også til at mange slipper å sykmelde seg hvis barnet er sykt, fordi de kan jobbe hjemmefra, eller hvis de selv hangler litt, eller har en lengre periode med forbigående helseproblemer.

Anonymkode: 65be5...654

[Nekinn@]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Den listen er det de ekstroverte som har lagt, uten å bry seg det minste om hvordan introverte opplever hverdagen. 

Åpne kontorlandskap er en relativt ny greie. Tidligere satt folk flest på cellekontor, og det passet nok langt bedre å ha muligheten til å kunne lukke døren enn slik det er nå, hvor man er påtvunget kollegaene åtte timer pr dag.

Anonymkode: 9631f...781

Åpent kontorlandskap er ikke en relativt ny greie lenger - selv om jeg kan forstå og ikke syntes nødvendigvis det er en fornuftig løsning. Men at enkelte personlighetsegenskaper skal være avgjørende for hvordan en strukturerer arbeidslivet sier mye om hvor selvsentrerte vi er blitt. 

Endret 17. februar av Nekinn@

[AnonymBruker]

Nekinn@ skrev (20 minutter siden):

Å mene at «en god del» blir ødelagt av et helt normalt arbeidsliv, sier det mye om hvor listen ligger. Kan du si noe om dine tanker om dette, uavhengig av deg selv og dine behov? Tenker du at de fleste har behov for en tilrettelagt arbeidshverdag? 

Det var ikke vanlig med åpne kontorlandskap før, jeg tror den utvikling der har mye av skylden. Det er stor forskjell på å sitte på et mindre kontor eller med feks 3-4 stk, og det å sitte i et rom hvor det er 20-30-40 stk. Det spørs også hva man jobber med og hva man gjør, når det blandes veldig kreative yrker som gjerne brainstormer høyt i tide og utide, med de som må konsentrere seg om eget arbeid, da blir det kræsj. 

Og jeg tror mye av problemet ligger i det at man blander yrkesgrupper med forskjellige behov. Det er jo ikke et like stort problem å jobbe på en lesesal eller et bibliotek, når alle forsøker å være stille og jobbe i fred. 

Det er trist at det å trenge litt fred og ro har blitt til «tilrettelagt arbeidshverdag». Et helt normalt arbeidsliv, hva er det? Min arbeidsdag er forskjellig fra de som jobber med helt andre ting, vi har forskjellige behov. Det er kanskje mer unaturlig å forvente at alle da skal kunne få sine behov dekket i samme rom? 

Pandemien tvang plutselig veldig mange til hjemmekontoret, og for mange ble nok det en vekker. Da tenker jeg ikke på de som måtte sjonglere hjemmekontor med hjemmeskolen og hjemmebarnehage, men de som plutselig kunne jobbe i fred og ro. Og det er nok mange med meg som gjerne vil gjøre en god jobb, som liker jobben og utfordringene og faget, men som ikke får gjort en så god jobb som de skulle ønske fordi arbeidsmiljøet er for støyete! 

Anonymkode: 0f926...118

[AnonymBruker]

Nekinn@ skrev (5 minutter siden):

Åpent kontorlandskap er ikke en relativt ny greie lenger - selv om jeg kan forstå og ikke syntes nødvendigvis det er en fornuftig løsning. Men at enkelte personlighetsegenskaper skal være avgjørende for hvordan en strukturerer arbeidslivet sier mye om hvor selvsentrerte vi er blitt. 

De beste lederne er de som ser at folk er forskjellige, og fungerer på ulikt vis. Det er fullt mulig å ha hjemmekontor for noen, og tilstedeværelse for andre. Det funker gull på vår arbeidsplass, og vår sjef var veldig skeptisk i starten. 

Anonymkode: ef70a...463

[AnonymBruker]

I vår bedrift er det relativt fritt. Vi har en plikt til å delta fysisk på enkelte møter og samlinger, men ikke alle. Flere sitter på geografiske lokasjoner langt fra hovedkontoret, altså i andre landsdeler. Jeg jobber innen IT da, og historisk har det vært sånn for utviklere, til og med før pandemien. Men da leide de ofte kontorlokaler for de som jobbet remote fordi nettverket kunne være ustabilt på hjemmekontor. Sånn er det ikke nå lenger. De fleste har raskt nett hjemme. Og når bedriften har sett at det øker omsetning og senker sykefravær så kjører de frihet under ansvar.

Men selvfølgelig så er det bransjeavhengig. Man kan ikke sitte på hjemmekontor i omsorgsyrker eller pedagogiske yrker feks.

 

Anonymkode: 9756d...18a

[Nekinn@]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

De beste lederne er de som ser at folk er forskjellige, og fungerer på ulikt vis. Det er fullt mulig å ha hjemmekontor for noen, og tilstedeværelse for andre. Det funker gull på vår arbeidsplass, og vår sjef var veldig skeptisk i starten. 

Anonymkode: ef70a...463

Det er jeg ikke uenig i. Men arbeidslivet handler om mer enn den enkeltes arbeidstaker individuelle behov. 

[AnonymBruker]

Nekinn@ skrev (1 minutt siden):

Det er jeg ikke uenig i. Men arbeidslivet handler om mer enn den enkeltes arbeidstaker individuelle behov. 

Ja, men det er aller best når man evner å se hver enkelt. Sikkert ikke like lett på veldig store arbeidsplasser. 

Anonymkode: ef70a...463

[Nekinn@]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det var ikke vanlig med åpne kontorlandskap før, jeg tror den utvikling der har mye av skylden. Det er stor forskjell på å sitte på et mindre kontor eller med feks 3-4 stk, og det å sitte i et rom hvor det er 20-30-40 stk. Det spørs også hva man jobber med og hva man gjør, når det blandes veldig kreative yrker som gjerne brainstormer høyt i tide og utide, med de som må konsentrere seg om eget arbeid, da blir det kræsj. 

Og jeg tror mye av problemet ligger i det at man blander yrkesgrupper med forskjellige behov. Det er jo ikke et like stort problem å jobbe på en lesesal eller et bibliotek, når alle forsøker å være stille og jobbe i fred. 

Det er trist at det å trenge litt fred og ro har blitt til «tilrettelagt arbeidshverdag». Et helt normalt arbeidsliv, hva er det? Min arbeidsdag er forskjellig fra de som jobber med helt andre ting, vi har forskjellige behov. Det er kanskje mer unaturlig å forvente at alle da skal kunne få sine behov dekket i samme rom? 

Pandemien tvang plutselig veldig mange til hjemmekontoret, og for mange ble nok det en vekker. Da tenker jeg ikke på de som måtte sjonglere hjemmekontor med hjemmeskolen og hjemmebarnehage, men de som plutselig kunne jobbe i fred og ro. Og det er nok mange med meg som gjerne vil gjøre en god jobb, som liker jobben og utfordringene og faget, men som ikke får gjort en så god jobb som de skulle ønske fordi arbeidsmiljøet er for støyete! 

Anonymkode: 0f926...118

Jeg er helt enig i at et åpent landskap gjerne blander ulike yrkesgrupper med forskjellige behov - men med dette så følger også ulike krav og forventninger. Et balansert og godt arbeidsmiljø handler om samarbeid mellom ledelse og arbeidstaker. Du beskriver pandemien som er vekker - jeg tror at pandemien i like stor grad ga mange urealistiske forventninger.

[AnonymBruker]

Klart det blir strammet inn. Vi overholder ikke avtalen om x dager hjemme X på jobb. Som en over skriver gjør man også alt mulig i arbeidstiden. Egentlig gjør man private gjøremål først og deretter jobb. Hundre unnskyldninger for å ikke komme på jobb. Til og med reiseutgifter, har blitt nevnt. Å jobbe er et bytteforhold. Gjør jobben, du får lønn. Hjemmekontor er bare et gode, ingen forpliktelse for arbeidsgiver.

Anonymkode: b298c...97e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Klart det blir strammet inn. Vi overholder ikke avtalen om x dager hjemme X på jobb. Som en over skriver gjør man også alt mulig i arbeidstiden. Egentlig gjør man private gjøremål først og deretter jobb. Hundre unnskyldninger for å ikke komme på jobb. Til og med reiseutgifter, har blitt nevnt. Å jobbe er et bytteforhold. Gjør jobben, du får lønn. Hjemmekontor er bare et gode, ingen forpliktelse for arbeidsgiver.

Anonymkode: b298c...97e

Jepp. Jeg jobber og får betalt. Hvor jeg gjør jobben er helt irrelevant, så lenge jeg gjør den jobben jeg er satt til å gjøre.

 

Anonymkode: 9631f...781

[AnonymBruker]

Jobber i det offentlige og her har vi ikke mulighet for fast avtale om hjemmekontor lengre. Men du kan sitte på hjemmekontor inn i mellom, hvis det er behov for det. Vi har heldigvis eget kontor hele gjengen, så slipper åpent landskap. Trives egentlig godt med å jobbe på kontoret, der er alt tilrettelagt med ordentlig stol, hev senk pult og ordentlig skjermer.

Så liker jeg det skille mellom jobb og fritid. Drar jeg fra jobb, så tenker ikke jeg jobb lengre. Har jeg syke barn eller syk selv, så tar jeg sykt barn dag eller egenmelding og er ikke tilgjengelig på jobb. Syns det var vanskelig når vi var på hjemmekontor, følte selv om man var syk så følte man at man likevel burde være tilgjengelig.

Anonymkode: 34b73...e95

[AnonymBruker]

Gliffy skrev (3 timer siden):

Da er det jo ikke hjemmekontor som er problemet, men at ledelsen hos deg er komplett udugelig.

Jeg produserer mye mer på hjemmekontor enn på kontoret. Hvis vi fortsatt hadde hatt cellekontorer kunne jeg nok vært like produktiv på jobb men sånn som det er med de åpne landskapene nå så har jeg ikke sjans til å få tatt unna ting de dagene jeg er på kontoret. Må jo holde meg vekk fra arbeidsplassen for å faktisk få utført noe arbeid

Jo, hjemmekontor er problemet. For det er ikke alle arbeidsoppgaver vi har som kan løses på hjemmekontor, og det er heller ikke alle arbeidsoppgaver som kan løses like godt på hjemmekontor.
Og vi har egne kontor, bare sånn at det er sagt. Ikke noe åpent landskap. Men det er klart ting blir vanskelig når man selv legger opp til ekstremt lang pendlevei OG man er i konflikt med - ja, faktisk - samtlige kolleger samt ledelse. 

Anonymkode: 74104...828

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 Vi strammer inn noe på hjemmekontor, men det er enkelt å forstå for min del.

"jeg har sykt barn, så jeg tar hjemmekontor" - "jeg er ikke helt i form, så jeg tar hjemmekontor" - "jeg får håndverker på besøk, så jeg tar hjemmekontor".

Da jeg har sjekket, så har samtlige av overnevnte personer skrevet en full dag timemessig. Mulig de har jobbet det inn på kvelden?

 

Anonymkode: b4a5d...a64

Jeg gjør dette. Alternativet er sykt barn uten noen jobbing, og det må arbeidsgiver uansett betale for. Barnet er åtte år, så det går ganske greit å jobbe full dag, evt tar jeg bare en halv sykt barn-dag hvis det blir mye oppfølging. 
Jeg klarer også helt fint å jobbe mens håndverkeren jobber i huset. Jeg står jo ikke og ser på at han jobber, jeg skal bare slippe ham inn og kanskje diskutere hva som skal gjøres i tre minutter. 
Så akkurat disse eksemplene ser jeg ikke noe problem med. Men det er kanskje fordi mine arbeidsoppgaver må gjøres (av meg) uansett, og det går kun ut over meg hvis de ikke blir gjort, for da må jeg jobbe kveld/helg. Det er kanskje annerledes hvis man har en reell mulighet til å snike seg unna. Hjemmekontor med sykt barn fungerer nok også dårlig med syk ettåring. 

Anonymkode: 74104...828

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jo, hjemmekontor er problemet. For det er ikke alle arbeidsoppgaver vi har som kan løses på hjemmekontor, og det er heller ikke alle arbeidsoppgaver som kan løses like godt på hjemmekontor.
Og vi har egne kontor, bare sånn at det er sagt. Ikke noe åpent landskap. Men det er klart ting blir vanskelig når man selv legger opp til ekstremt lang pendlevei OG man er i konflikt med - ja, faktisk - samtlige kolleger samt ledelse. 

Anonymkode: 74104...828

Eller, når jeg tenker meg om, du jeg quotet: Du har selvsagt helt rett i at ledelsen er udugelig! 🤣🤣 Men hjemmekontor (gjemmekontor) gjør det enkelt å slippe unna for en ansatt som ellers hadde blitt sparket. Hjemmekontoret gjør det vanskeligere for ledelsen. For det blir enklere å late som at man gjør noe og late som at man er til stede. 

Anonymkode: 74104...828

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Min samboer jobber i et ganske så profesjonelt og lukrativt selskap. At de tilbyr hjemmekontor er ikke noe de reklamerer for, men de har heller ikke noe problem med å gi hjemmekontor til de som ønsker det. Tanken er at det er viktigere å beholde dyktige og kunnskapsrike ansatte, enn å tvinge dem på et kontor når de jobber best hjemmefra. 

Og sånn er det stort sett ikke i offentlig sektor. Dessverre!

Anonymkode: 34a88...f88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jobber i det offentlige og her har vi ikke mulighet for fast avtale om hjemmekontor lengre. Men du kan sitte på hjemmekontor inn i mellom, hvis det er behov for det.

Burde vært en selvfølge å kunne ha hjemmekontor når muligheten er der. 

Anonymkode: 34a88...f88

[AnonymBruker]

Jeg har en toåring og kan på ingen måte ha hjemmekontor og sykt barn samtidig. Men fleksibiliteten hjemmekontor gir, gjør at det er lettere for samboer og meg å dele opp dagene, slik at vi begge får jobbet noe, og da må kansellere så lite som mulig av møter etc. Vi har begge 40 min til jobb med kollektivt (Oslo), så det fungerer ikke å dele dag i to om vi uansett må på kontoret, da går det for mye tid i reising. Jeg har noen dager hvor jeg får jobbet 6 timer i stedet for 7,5, og da skriver jeg ikke sykt barn dag. Men jeg registrerer heller ikke timer og har særlig uavhengig stilling. Så totalt sett, går jeg uansett ikke i minus. 

Anonymkode: 437ce...fef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg er mellomleder. Og det stemmer faktisk at veldig mange lengtet tilbake under pandemien. Dagene ble for monotone, det var vanskelig å skille jobb og fritid, man slet med rutiner, man savnet det sosiale med kaffe og lunsj, og også psykiske utfordinger. Dette gjaldt egentlig alle aldersgrupper, bortsett fra småbarnsfamilier som ble presset inn i rutiner og effektivitet på grunn av barna. 

Det er nok ikke det folk flest roper høyest om, men for oss som veiledet andre var det tydelig at påtvunget hjemmekontor var et problem for en stor gruppe. 

Det interessante er at produktiviteten (kvantitet) gikk opp, men kvaliteten på utført arbeid gikk betydelig ned. Man skal ikke undervurdere effekten av å jobbe tett med andre, ha noen på pulten ved siden av du kan sparre litt med, overhøre noen som har en faglig diskusjon, og så videre. 

Anonymkode: 9ad57...6f1

Her skriver du kun basert på din egne erfaring, med et svært begrenset antall arbeidstakere. Jeg regner med at selv ikke du tror at dette er en valid representasjon av dette landets arbeidstakere med kontorjobb, ergo burde innlegget ha startet med «min erfaring er…» og ikke «det stemmer faktisk». For sistnevnte har du null belegg for å påstå, som mellomleder i en enkeltstående bedrift. 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nei, opplevde det var værst for de introverte, og litt ensomme. De som fikk det sosiale gjennom jobb, og hadde lite nettverk ellers. 

De ekstroverte hadde mange de kunne ringe, arrangerte "fredagspils" og andre sammenkomster på video, og brøt nok også noen regler.. 

Anonymkode: 9ad57...6f1

Jeg tror ikke du vet hva «introvert» er ?  Det betyr ikke «ensom» eller «aleneboende», og en introvert kan fint ha familie og et rikt sosialt liv. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 Vi strammer inn noe på hjemmekontor, men det er enkelt å forstå for min del.

"jeg har sykt barn, så jeg tar hjemmekontor" - "jeg er ikke helt i form, så jeg tar hjemmekontor" - "jeg får håndverker på besøk, så jeg tar hjemmekontor".

Da jeg har sjekket, så har samtlige av overnevnte personer skrevet en full dag timemessig. Mulig de har jobbet det inn på kvelden?

Uansett, jeg blir sittende med en usikkerhet på hvordan det faktisk jobbes. I enkelte tilfeller, som med support-desken vår, så ser jeg jo at det ikke fungerer. Når vi har seks stykker i "køen", og vi likevel klarer å få til et ubesvarat anrop fra en bruker, så er det noe gæli.

Det samme gjelder personene som deler noe mer enn de burde; en hadde hjemmekontor, men samtidig leverte bilen til salg, var innom ny bilforhandler, prøvekjørte og kjøpte bil. Tok nok ikke veldig lang tid, men det er på ingen måte arbeidsrelatert. I timeføringsystemet sto vedkommende med full arbeidsdag.

Dette er bare et par av mange eksempler. Hjemmekontor virker for meg å senke terskelen for å gjøre private ting, det være å ta seg av et sykt barn (som vi allerede har ordninger for), private gjøremål hvor vedkommende fint kunne avspasert (vi har fleksitid). Og flere tilfeller som eksisterer, men som er mer vanskelig å forholde seg til.

Med alt dette sagt, jeg har aldri reagert direkte på noen som har "skulket" på hjemmekontor - for flere har i praksis gjort det. Men, jeg revurderer ordningen, da flere ansatte har vist seg å ikke takle hjemmekontor på en god måte. Produksjonsnivået burde være minst like godt hjemme, i følge mangt en tråd her inne og andre meninger.

Men det jeg ser og måler (jobber innen en bransje hvor ting er målbart), så tilsier hjemmekontor lavere produksjon.

Anonymkode: b4a5d...a64

Så du tenker, i fullt alvor, at produktiviteten vil øke dersom du krever at medarbeiderne dine kommer tilbake til kontoret, fremfor å jobbe hjemmefra når de har sykt barn eller egen sykdom ?  

Jeg vet ikke om du er klar over dette, men arbeidstakere har absolutt ingen forpliktelse til å jobbe hjemmefra når de har syke barn eller er syke selv. 

Nekinn@ skrev (2 timer siden):

Å mene at «en god del» blir ødelagt av et helt normalt arbeidsliv, sier det mye om hvor listen ligger. Kan du si noe om dine tanker om dette, uavhengig av deg selv og dine behov? Tenker du at de fleste har behov for en tilrettelagt arbeidshverdag? 

Nekinn@ skrev (1 time siden):

Det er jeg ikke uenig i. Men arbeidslivet handler om mer enn den enkeltes arbeidstaker individuelle behov. 

I et større perspektiv er åpent kontorlandskap på ingen måte «et helt normalt arbeidsliv». Du høres ung ut. Åpne landskap er faktisk temmelig nytt. 

At «arbeidslivet handler om mer enn den enkelte arbeidstakers individuelle behov» stemmer ikke i kompetansebedrifter, der man er avhengig av å tiltrekke seg ønsket arbeidskraft. 

Anonymkode: 38019...d4a

[Nekinn@]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

I et større perspektiv er åpent kontorlandskap på ingen måte «et helt normalt arbeidsliv». Du høres ung ut. Åpne landskap er faktisk temmelig nytt. 

At «arbeidslivet handler om mer enn den enkelte arbeidstakers individuelle behov» stemmer ikke i kompetansebedrifter, der man er avhengig av å tiltrekke seg ønsket arbeidskraft. 

Anonymkode: 38019...d4a

Jeg er langt fra ung og nettopp derfor kan jeg hevde at åpent kontorlandskap ikke et noe nytt - det dukker opp med ulik tyngde med jevne mellomrom. Med det sagt så et jeg på ingen måter tilhenger av det. Og alle bedrifter er avhengige av kompetanse, det er generelt rift om arbeidskraft - men det ene utelukker ikke det andre. I enkelte yrker eller bedrifter vil man ha stort handlingsrom for sin egen arbeidshverdag om man har rette kompetansen, og i andre ikke.