Ghostet etter forhold. Jeg tenger hjelp, er helt ødelagt....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg vet det høres rart ut men kjemien var der fra første sekund. Vi var som magneter. Bare holdt hverandre fast, den nærheten var litt elektrisk. Veldig rart. Bare måtte ta på hverandre, klappe på og kose.i den tiden det var bra. Altså kun annenhver helg. 😢

Anonymkode: 20dd1...200

Det er tøft nå, men du kommer deg gradvis ovenpå, selv hvor svart alt kan synes av og til. Til slutt er fyren bare et fjernt minne, og om han skulle prøve seg igjen, så avvis ham. Nå må du bare komme ut av denne hekten.

Du skriver at du har datet andre denne perioden, men det bør du unngå. Det skinner gjennom at du ikke har det bra med deg selv, du bærer på en sorg. Kom deg ovenpå før du tenker på å møte andre.

Er dette en fyr som er i normalt arbeid? Han høres jo ut som han er helt ute å kjøre...

Anonymkode: 23230...e9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg vet det høres rart ut men kjemien var der fra første sekund. Vi var som magneter. Bare holdt hverandre fast, den nærheten var litt elektrisk. Veldig rart. Bare måtte ta på hverandre, klappe på og kose.i den tiden det var bra. Altså kun annenhver helg. 😢

Anonymkode: 20dd1...200

Da skjønner jeg, jeg kaller det seksuell tiltrekning. 

Mellommenneskelige kjemi handler vanligvis mer om det emosjonelle, hvordan man har det med hverandre, at man er på bølgelengde og ikke bare fysisk. Å ha kjemi med noen er ofte definert som at man føler seg trygg sammen, at man har ganske like verdier og oppfatninger, at man trives sammen, og at man føler hengivenhet. Litt som når man møter ett nytt menneske og raskt tenker "dette kan være min beste venn". Ikke en som dumper deg jevnlig, sårer deg, og snur ryggen til deg hver gang det passer han...

Anonymkode: c0f8a...af2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Var sammen med en mann i 8 måneder. Vi er i 50-åra. 90% av tiden vi var sammen hadde jeg det helt grusomt. Han hadde tilknytnings-issues. Elsket meg den ene dagem, men gjorde det nesten slutt dagen etter, da han sa han ikke fikset å være i et forhold. Slik var det flere ganger i måneden. Han ville aldri snakke om fremtiden, ble plutselig "borte" i flere dager hvor han ikke svarte på telefon eller meldinger. De helgene vi var sammen hadde vi det fantastisk. Vi hadde en kjemi jeg aldri har opplevd maken til. Han hadde vært alene i mange år fordi han aldri har følt at han taklet å være i forhold. Siste helgen vi var sammen sa han at han hadde bestemt seg for å gi alt for at vi skulle være sammen. Han hadde begynt å se en fremtid sammen med meg og hadde fortalt barna sine om meg (de er voksne). Han inviterte meg med i bryllupet til sin datter og det er STORT! For han har aldri klart å prate med meg om fremtiden. Samme dag fortalte han meg noe (i fylla) som jeg har spurt om tidligere, og han hadde løyet om det da jeg spurte. Jeg lot det bare gå men dagen etter sa jeg bare at jeg ikke likte at han hadde løyet men at det gikk helt fint. Da ble han veldig sint, sa jeg ødela alt, at jeg bare lagde drama og at han ikke kunne være sammen med meg mer. Han sa han angret på at han hadde fortalt datteren om meg og la på telefonen. Jeg hadde ikke gjort noe galt. Jeg tok han i en løgn og bare sa, stille og rolig, at jeg ikke likte at han hadde løyet. Etter det har jeg ikke hørt noe fra han. Han har blokket meg og han snudde ryggen til meg og gikk da jeg dro hjem til han for å snakke ut. 

Jeg har det så jævlig vondt nå. Dette er 4 uker siden og jeg kommer ikke videre. Jeg bare gråter og ser alt det positive ved oss. Selv om jeg hadde det usikkert og forferdelig 90% av tiden med han klarer jeg ikke la det gå. Jeg skjønner ikke hvorfor han gjorde dette. Jeg vet han var glad i meg, men han var alltid veldig unnvikende. Vikke aldri snakke om forholdet og trakk seg unna hele tiden. Jeg tok til takke med smulene han ga meg og det har ødelagt meg fullstendig. Klarer ikke jobbe, klarer ikke fungere. Jeg er besatt av å måtte vite hvorfor han bare ghostet meg. Jeg fortjente virkelig ikke det. Jeg har vært så tolmodig, støttet han og bare vært snill. Gjort absolutt alt for han og tolerert all avvisningen i mange måneder.

For 3 uker siden hivde jeg meg på datingapper. Dro på flere dater i håp om å komme over han som ghostet meg. Hver date endte dårlig, de ble bare "borte", enten fordi de var "usikre" på hva de egentlig ville eller de bare fadet ut. Nå sitter jeg med null selvfølelse. Føler at jeg aldri kommer til å finne en som vil gi meg det samme i et forhold som det jeg er. Jeg trives ikke med å være singel lengre. Var singel i 2 år før jeg traff han som ghostet meg. Hvert avslag etter datene gjør meg verre og verre og det er som om jeg blir desperat etter å finne en som vil behandle meg bra. Som jeg virkelig fortjener.

Så nå er jeg ødelagt, får ikke vite hvorfor han bare gjorde det slutt etter at vi hadde hatt det bedre enn noen gang. Føler at alle avviser meg og føler meg som søppel. Gråter og gråter og gråter. Har bestilt time hos psykolog men får ikke time før om 3 uker. Har vært hos fastlegen og ble 40% sykemeldt, har en jobb det ikke tar seeg ut å sitte å gråte på hele dagen.  

Jeg ser jo at han behandlet meg veldig dårlig, var av og på hele tiden, manipulerte meg til å tro det var jeg som hadde gjort noe da det egentlig var han. Truet hele tiden med å gjøre det slutt. Jeg klarte aldri slappe av i forholdet, var alltid usikker på hvordan neste dag ble. Om han var glad i meg eller ville si at han måtte være alene.....Men selv om han behandlet meg slik, og jeg vet jeg fortjener bedre så har jeg det helt forferdelig....

Noen råd til meg? Jeg er der at jeg tenker jeg bare ikke orker mer noen ganger, men vil jo holde ut og få det bedre..... 

Anonymkode: 20dd1...200

Spørsmålet er ikke hvorfor han gjorde dette, spørsmålet er hvorfor du ble i det, hvorfor du tenkte dette var verdt å jobbe for eller få til.. jeg var i noe ala det samme, jeg har problemer med medavhengighet og søke aksept og kjærlighet hos folk som et utilgjengelige. Våre relasjoner høres helt likt ut. Slutt å date og gå i terapi for å finne ut hva det er som er feil hos deg, sagt i beste mening. For forhold som dette ødelegger livet vårt. 

Anonymkode: 95ab6...1fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Spørsmålet er ikke hvorfor han gjorde dette, spørsmålet er hvorfor du ble i det, hvorfor du tenkte dette var verdt å jobbe for eller få til.. jeg var i noe ala det samme, jeg har problemer med medavhengighet og søke aksept og kjærlighet hos folk som et utilgjengelige. Våre relasjoner høres helt likt ut. Slutt å date og gå i terapi for å finne ut hva det er som er feil hos deg, sagt i beste mening. For forhold som dette ødelegger livet vårt. 

Anonymkode: 95ab6...1fe

Barndom pleier å være grunnen i min erfaring.

Anonymkode: 25111...aab

[AnonymBruker]

Det beste rådet jeg kan gi deg er å fokusere på deg selv og det du har kontroll over, du kan velge å la denne erfaringen styrke deg eller du kan velge å la den knuse deg - personlig ville jeg valgt å ta lærdom og gå videre. Han er kanskje et godt ligg men han er ikke en god pratner.

Anonymkode: 24a21...1f9

[AnonymBruker]

Tror ikke du bør kaste deg ut i datinglivet igjen før du har "kommet" deg etter denne her. Du trenger å stable deg selv på beina (følelsesmessig) før du kan date igjen. 
Been there, done that! 

Anonymkode: dcbf5...9b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barndom pleier å være grunnen i min erfaring.

Anonymkode: 25111...aab

Stemmer for meg og, det viktige for ts er å avdekke mønstrene som har ført henne oppi dette og hvorfor, så hun kan kjenne de igjen senere og ikke falle for umodne, utilgjengelige, slemme, avvisende og dårlige menn. 

Anonymkode: 95ab6...1fe

[Hulderen]

Du har fått veldig mange gode svar angående exen. Så jeg vil bare svare deg angående datene i etterkant. Grunnen til at alle stakk er nok deg. Ikke deg som person, men fordi du ikke har kommet over exen. Man merker at en man dater ikke egentlig er interessert. Det er nesten dårlig gjort av deg å kaste bort tiden deres. 

Ikke prøv å date noen igjen før du virkelig er klar for det. Da vil du se at datene kommer til å gå mye bedre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.2.2025 den 13.13):

Var sammen med en mann i 8 måneder. Vi er i 50-åra. 90% av tiden vi var sammen hadde jeg det helt grusomt. Han hadde tilknytnings-issues. Elsket meg den ene dagem, men gjorde det nesten slutt dagen etter, da han sa han ikke fikset å være i et forhold. Slik var det flere ganger i måneden. Han ville aldri snakke om fremtiden, ble plutselig "borte" i flere dager hvor han ikke svarte på telefon eller meldinger. De helgene vi var sammen hadde vi det fantastisk. Vi hadde en kjemi jeg aldri har opplevd maken til. Han hadde vært alene i mange år fordi han aldri har følt at han taklet å være i forhold. Siste helgen vi var sammen sa han at han hadde bestemt seg for å gi alt for at vi skulle være sammen. Han hadde begynt å se en fremtid sammen med meg og hadde fortalt barna sine om meg (de er voksne). Han inviterte meg med i bryllupet til sin datter og det er STORT! For han har aldri klart å prate med meg om fremtiden. Samme dag fortalte han meg noe (i fylla) som jeg har spurt om tidligere, og han hadde løyet om det da jeg spurte. Jeg lot det bare gå men dagen etter sa jeg bare at jeg ikke likte at han hadde løyet men at det gikk helt fint. Da ble han veldig sint, sa jeg ødela alt, at jeg bare lagde drama og at han ikke kunne være sammen med meg mer. Han sa han angret på at han hadde fortalt datteren om meg og la på telefonen. Jeg hadde ikke gjort noe galt. Jeg tok han i en løgn og bare sa, stille og rolig, at jeg ikke likte at han hadde løyet. Etter det har jeg ikke hørt noe fra han. Han har blokket meg og han snudde ryggen til meg og gikk da jeg dro hjem til han for å snakke ut. 

Jeg har det så jævlig vondt nå. Dette er 4 uker siden og jeg kommer ikke videre. Jeg bare gråter og ser alt det positive ved oss. Selv om jeg hadde det usikkert og forferdelig 90% av tiden med han klarer jeg ikke la det gå. Jeg skjønner ikke hvorfor han gjorde dette. Jeg vet han var glad i meg, men han var alltid veldig unnvikende. Vikke aldri snakke om forholdet og trakk seg unna hele tiden. Jeg tok til takke med smulene han ga meg og det har ødelagt meg fullstendig. Klarer ikke jobbe, klarer ikke fungere. Jeg er besatt av å måtte vite hvorfor han bare ghostet meg. Jeg fortjente virkelig ikke det. Jeg har vært så tolmodig, støttet han og bare vært snill. Gjort absolutt alt for han og tolerert all avvisningen i mange måneder.

For 3 uker siden hivde jeg meg på datingapper. Dro på flere dater i håp om å komme over han som ghostet meg. Hver date endte dårlig, de ble bare "borte", enten fordi de var "usikre" på hva de egentlig ville eller de bare fadet ut. Nå sitter jeg med null selvfølelse. Føler at jeg aldri kommer til å finne en som vil gi meg det samme i et forhold som det jeg er. Jeg trives ikke med å være singel lengre. Var singel i 2 år før jeg traff han som ghostet meg. Hvert avslag etter datene gjør meg verre og verre og det er som om jeg blir desperat etter å finne en som vil behandle meg bra. Som jeg virkelig fortjener.

Så nå er jeg ødelagt, får ikke vite hvorfor han bare gjorde det slutt etter at vi hadde hatt det bedre enn noen gang. Føler at alle avviser meg og føler meg som søppel. Gråter og gråter og gråter. Har bestilt time hos psykolog men får ikke time før om 3 uker. Har vært hos fastlegen og ble 40% sykemeldt, har en jobb det ikke tar seeg ut å sitte å gråte på hele dagen.  

Jeg ser jo at han behandlet meg veldig dårlig, var av og på hele tiden, manipulerte meg til å tro det var jeg som hadde gjort noe da det egentlig var han. Truet hele tiden med å gjøre det slutt. Jeg klarte aldri slappe av i forholdet, var alltid usikker på hvordan neste dag ble. Om han var glad i meg eller ville si at han måtte være alene.....Men selv om han behandlet meg slik, og jeg vet jeg fortjener bedre så har jeg det helt forferdelig....

Noen råd til meg? Jeg er der at jeg tenker jeg bare ikke orker mer noen ganger, men vil jo holde ut og få det bedre..... 

Anonymkode: 20dd1...200

Jeg syntes  ikke du skal speile andres usikkerhet over på deg selv. Å reagere sånn for å bli tatt  i en løgn og ikke tåle å høre det. Altså makan til dramaqueen. 

Høres ut som han har skjult ganske mye for deg. Hadde stolt 0% på han, slik du beskriver  han. Hvorfor lyve i utgangspunktet  liksom....

Nei, det var ikke feil å ta opp at du ikke liker at han lyver for deg. Det er feil å dytte det så hardt på deg. Om litt ser du det selv, tenker jeg. Ps: dating går kanskje bedre når du er klar for det selv, og er ferdig menalt med han andre

Anonymkode: 1b805...caf

[katties]

Min søster er i et slikt forhold. Vær VELDIG GLAD over at det er over. Du kan forestille deg så mye du vil at dere noen gsng ville hatt det bra, men denne fyren har tydeligvis massevis av problemer som han må fikse før han utsetter andre for seg selv. Det at noen senker det vedig lavt og deretter drar deg op veldig høyt skaper ev dopaminavhengighet i hjernen - det er ikke ekte lykke.