Hvorfor takler mange ungdomer dårligere motgang idag en før ?

[Anonym11223344]

De har det bedre enn tidligere generasjoner på alle måter: Økonomien er bedre og muligheten til å bli kjent med likesinnede er umåtelig forbedret. Kunnskapsnivået er gjennom taket.

[AnonymBruker]

Anonym11223344 skrev (16 minutter siden):

De har det bedre enn tidligere generasjoner på alle måter: Økonomien er bedre og muligheten til å bli kjent med likesinnede er umåtelig forbedret. Kunnskapsnivået er gjennom taket.

Slik at de gjør elementære skrivefeil på barneskolenivå, eller ikke klarer å regne ut enkle mattestykker uten hjelp fra en kalkulator ...?

Anonymkode: f22d9...fb6

[AnonymBruker]

Fordi det skal mindre til før man kaller noe psykt idag.

Det skal mindre til før man kalles psykisk syk.

Det skal mindre til før man blir henvist til bup. 

Anonymkode: fb3f2...d52

[AnonymBruker]

Kaldeee samfunn, nettaviser og sosiale medier. 

Anonymkode: aa7b2...759

[FruR]

Du kan også være mer åpen om at du har det vanskelig  ble veldig uglesett før 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Om du tror det var så enkelt at man fikk fri av mobberne etter skoletid når det ikke fantes sosiale medier så tar du grundig feil!

Anonymkode: 6a275...e64

Myndighetene skulle utarbeide en handlingsplan for mobbing, men ble nok bare meiningene.  I Norge må det utnevnes noen komiteer, og supperåd før ein kan legge fram ein konklusjon.

Anonymkode: 68384...0df

[Bbbb]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Dette er bare tull. 9-årig grunnskole har vært obligatorisk i snart 60 år og absolutt INGEN jeg kjente gikk rett i jobb etter ungdomsskolen. Hva slags jobb skulle det være, for en 16-åring uten utdanning? Eller 14-åring, dersom din påstand hadde vært riktig?

Anonymkode: c9af0...0d2

Det avhenger av hvor i landet man er vokst og i hvilket miljø. Min far er i starten av 60-årene nå og gikk ikke på skolen etter grunnskolen (9-årig). Han begynte å jobbe på båt og fiskebruk etter 9. klasse. 

[Uanonym bruker]

Tror en del av det handler om at det er mye mer åpenhet rundt psykisk helse, og mye lavere terskel for å si at man er deprimert, har angst osv. For 20-30 år siden ville mange avskrevet det som vanlige tenåringsproblemer.

Åpenhet er bra, men det fører nok til litt overdiagnostisering også. Så de høye tallene er nok ikke helt reelle bestandig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Men nå er det faktisk i de største byene barn flest vokser opp, så dette kan ikke forklare den store endringen. Det store, store flertallet i min omgangskrets på 80-tallet hadde to arbeidende foreldre. Det at du vokste opp med en halvtidsarbeidende mor setter ikke standarden for hele norges befolkning.

Dette er bare tull. 9-årig grunnskole har vært obligatorisk i snart 60 år og absolutt INGEN jeg kjente gikk rett i jobb etter ungdomsskolen. Hva slags jobb skulle det være, for en 16-åring uten utdanning? Eller 14-åring, dersom din påstand hadde vært riktig?

Statistikken sier noe annet. Færre blir skilt i dag enn for 40 år siden, også i forhold til antall inngåtte ekteskap.

Hva sier statistikken om skilsmisse i Norge? – SSB

Anonymkode: c9af0...0d2

Jeg er født i -86. Som 16-åring jobbet jeg på cafè. 

Anonymkode: b4b76...53d

[AnonymBruker]

Før var det litt skamfullt å være psykisk syk, nå er det nesten litt trendy å stå fram å fortelle om angst og psykisk sykdom. Når jeg voks opp var det absolutt ingen jeg kjente som var ung ufør, nå virker det å være ganske vanlig. Tror kanskje vi fikk litt for mye penger i Norge.

Anonymkode: 327f3...f7a

[tirben]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

De reelle prisene var at jeg fikk kjøpt en stor 2-roms sentralt i Oslo til litt over 250.000 på begynnelsen av 90-tallet; vurderte også en 1-roms på Sagene/Bjølsen til rundt 100.000, men valgte den heldigvis bort.

En jeg gikk i klassen med på VGS kjøpte som student en 1-roms i 1995 for 100.000, og en nyere 2-roms på Grünerløkka gikk på tvangssalg for under dette i disse årene; kjente selv de som bodde der.

Husker også at man litt senere fikk slengt etter seg boliger med høy fellesgjeld til priser som 20.000 eller til og med 1 krone; folk ville bare bli kvitt gjelden.

Man har masse gamle aviser i Nasjonalbibliotekets nettarkiv der man også kan finne boligannonser, så prisene fra denne tiden kan man sjekke selv; det var mange studenter som kom inn i et boligmarked på billigsalg.

Anonymkode: f22d9...fb6

Kjøpte min første leilighet 90 50 kvm sentralt i Oslo i 1983 for 175000. Solgte den i 1996 for 550000. Kjøpte da rekkehus for 950000.  Da var årslønnen min som lærer ca 200000 pr år. Det var høye renter , rundt 15 % mener jeg å huske.  

10 årig skolegang ble innført i 1997, og INGEN sluttet på skolen etter 7.klasse på 90 tallet. Det skjedde kanskje for de som er født på 40 tallet. Jeg er født på 60 tallet, og det var da vanlig å ta videregående.  

For å kommentere ts tema om skjøre ungdommer, tror jeg dessverre at sosiale medier har ødelagt mye.  Barn leker ikke på samme måte lenger.  De spiller,  og går glipp av samhandling med andre.  Foreldre er også opptatt av some, og mange sitter for mye på skjerm istedet for å kommunisere med barna dine.  

Tror også det var en stor tabbe å starte leseopplæring i førsteklasse. Da skolestart for seksåringer ble innført, skulle det første året være et lekeår,  en forberedelse til opplæring i andreklasse.  Etter hvert forandret det seg,  og man forventer nå at elevene skal lære alle bokstaver og lære seg å lese det første året. Mange et ikke modne nok til det,  og de blir hengende etter, og det kan bli vanskelig å ta igjen senere. 

Dessverre er barn og unges liv for organisert. De blir kjørt hit og dit, og foreldre tror det er farlig om de gjør ting på egen hånd.  Foreldre skal ha kontroll på alt de gjør, og det skaper også liten mulighet for å prøve og feile. 

 

[AnonymBruker]

tirben skrev (1 time siden):

Kjøpte min første leilighet 90 50 kvm sentralt i Oslo i 1983 for 175000. Solgte den i 1996 for 550000. Kjøpte da rekkehus for 950000.  Da var årslønnen min som lærer ca 200000 pr år. Det var høye renter , rundt 15 % mener jeg å huske.  

10 årig skolegang ble innført i 1997, og INGEN sluttet på skolen etter 7.klasse på 90 tallet. Det skjedde kanskje for de som er født på 40 tallet. Jeg er født på 60 tallet, og det var da vanlig å ta videregående.  

For å kommentere ts tema om skjøre ungdommer, tror jeg dessverre at sosiale medier har ødelagt mye.  Barn leker ikke på samme måte lenger.  De spiller,  og går glipp av samhandling med andre.  Foreldre er også opptatt av some, og mange sitter for mye på skjerm istedet for å kommunisere med barna dine.  

Tror også det var en stor tabbe å starte leseopplæring i førsteklasse. Da skolestart for seksåringer ble innført, skulle det første året være et lekeår,  en forberedelse til opplæring i andreklasse.  Etter hvert forandret det seg,  og man forventer nå at elevene skal lære alle bokstaver og lære seg å lese det første året. Mange et ikke modne nok til det,  og de blir hengende etter, og det kan bli vanskelig å ta igjen senere. 

Dessverre er barn og unges liv for organisert. De blir kjørt hit og dit, og foreldre tror det er farlig om de gjør ting på egen hånd.  Foreldre skal ha kontroll på alt de gjør, og det skaper også liten mulighet for å prøve og feile. 

 

Digitaliseringen av samfunnet, og sosiale medier er blitt både til glede og forbannelse, og meiner det brude vert satt  ein aldersgrense for bruk av mobil. 

Skolene er blitt alt for teoretiske, og det fører idag  til at mange barn og ungdomer  ikkje takler det teoretiske presset og føler eit  utenforskapet.  I min tid på folkeskulen måtte ein pugge salmevers, kristendomskunnskaper, m.m på skolen, og følgen ble at det gikk  på bekostning av andre, og viktigere fag som regning, engelsk, grammatikk etc.  Den pedagogiske opplæring skapte skoletapere som etterhvert førte til at mange elever følte på utenforskapet etter endt skolegang, og som bar preg av  dårlig selvtillit. 

Når barn /ungdom er 15-17 år  blir de ofte presset til å ta noen valg i livet som dei slett  ikkje er "modne til ".til å ta. Mange  vet rett og slett ikkje hvilke ressurser de har ettersom de ikkje har fått prøvd seg i arbeidslivet.  Mine / våre barn fekk sommerjobber på fars, og mor sin arbeidsplass, Fekk dermed  prøve seg på ein arbeidsplass, og  tjente egne penger både til mobil, og førerkort.  Idag når  begge foreldre yrkesaktive synes ein det er merkelig at ikkje flere foreldre i større grad ikkje legg vekt på å få sommerjobber til barna på  foreldrenes arbeidsplass. 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 68384...0df