Hvorfor takler mange ungdomer dårligere motgang idag en før ?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Bestemora mi jobba i alle år ja, men hun er også så emosjonelt umoden at hun kuttet kontakt med meg fordi jeg satte en grense…. En grense….. om at jeg ikke vil bli kalt for nedsettende ting…Foreldrene mine snakker jeg ikke om eller med. Og traumene går i generasjoner... Ingen som vokser opp i normale hjem med foreldre med normal psykisk helse blir psykisk syke og uføre. At dere ikke forstår det er helt utrolig. Kjærlighet og omsorg skaper friske voksne, ikke syke. 

Anonymkode: ddf0a...73f

Kan også legge til…Bare lurer på hva den jobbingen er verdt, når ene datter støtt og stadig er sykemeldt pga psyken, og den andre (min mor) jobber, men drikker seg ihjel samtidig som hun jobber. Hun jobber i helsevesenet, lyst til å bli passet på av en alkoholisert sykepleier når du er innlagt? Fant seg selvfølgelig en sinnssyk mann som har klart å traumatisere meg hele veien til uføretrygd og. Men jeg endte sikkert sånn pga mobil og pc og manglende disiplin. 

Anonymkode: ddf0a...73f

[AnonymBruker]

Fordi foreldre overstyrer alt for barns, og ikke lar de få mer krav og forventninger gradvis etter alder. Fordi barna er vant til at noen ordner opp i alt for dem, slik at de ikke får prøvd seg selv. Fordi noen foreldre skremmer barna med at alt mellom himmel og jord er farlig. Noen foreldre behandler faktisk voksne barn i 20-årene som barn.

Foreldres ansvar er å gjøre barna flyvedyktige og selvstendige. Man må slippe taket. 

Anonymkode: e76e4...baf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg tror dette er mer alvorlig enn vi regner med. Man tenker at det er vanlig så da er det ikke så problematisk. Men det rører jo ved noe veldig grunnleggende i oss, tilhørighet og troen på kjærlighet.

Anonymkode: 5fb83...2c6

Løsningen er likevel ikke å gå tilbake til å gjøre det ene kjønnet økonomisk hjelpeløst og dermed 100 % avhengig av den andre parten. Menn har i all tid, frem til for 30-40 år siden, kunnet drikke, slå, drite i husarbeid og unger og heller knulle rundt som de ville, fordi kona uansett ikke hadde penger til å gå. 

Anonymkode: 68c09...402

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

https://mindfitapp.no/takle-motgang/

Omfanget av psykiske problemer blandt unge har økt i omfang de senere årene, og stadig flere unge ender på uførestatestikken.  Eit øknede antall unge bryter utav av videregående skolegang, og ender på ledighetstatestikken. Ungdomskriminalieteten har eksplodert, og  politet, lærer, rådgivere leter etter årsaken.

Barn og ungdom er landets framtid, og  dei   eldre som som idag er iferd med å gå utav  arbeidslivet og  inn i pensjonistaldren har også vert barn, og ungdomer engang.  De aller fleste av den genrasjonen  begynte i arbeidslivet  igjennomsnittleg 10 år før mange ungdomer idag.  Mange flyttet hjemmefra i 15 års alderen , og  vokste opp med plikttjeneste i forsvaret. Dei aller fleste vokste opp i  kjærnefamiliens tid da jordbruk-og fiske var livsgrunnlaget i mange hjem, og samlivsbrudd var uvanleg.   Mange voktse opp i en tid da Norge var tredje største skipfartsnasjon i verden, og mange ungdomer reiste utenriksfart i tidleg alder, og var borte fra hjemmet i mange månader.  Dei aller fleste måtte sykle,eller gå til /fra skolen, og fritidsaktiviteter var noe ungdomene måtte ta initiativet til sjølve. Dei aller fleste vokste opp i eit hjem hvor de måtte ta del i den daglige  drifta på butikken, jordbruket, fiskeriet, familiebedrifta.  Dei aller fleste vokste opp i en tid da det ikkje var lørdagfri, og  med  lengre arbeidsdager, og karentsdager både ved sykemelding, og dagpenger. 

De aller fleste eldre vokste ikkje opp med en  mobil, og foran ein PC-men. og  i eit  digitalisert samfunn med hjemmekontor,

Norge har ettehvert fått en hel genrasjon barn som vokser opp i samlivsbrudd, og utfordringer med delt omsorg. Mange barn og ungdomer vokser opp uten eit familienettverk rundt seg som før. Mange barn kommer hjem fra skolen til eit lukket hjem medan foreldre er på jobb.  De aller fleste foreldre bruker langt mindre tid saman med barna idag en før, og voksenkontakten er langt mindre. 

Kanskje ligg årsaken  i at mange foreldre  kanskje  har  mange foreldre  gitt barna forlite ansvar,  plikter , disiplin i hjemmet.   Mange barn har mistet respekten både for lærere, og  førsette på skol

Plikttjeneste i forsvaret burde aldri vert avviklet hvor mange ungdomer  m.a. lærde seg disiplin, ordensregler, samhold m.m   

 

  

 

 

 

 

Anonymkode: 68384...0df

Mye av det er nok fordi det er mer åpenhet i dag, noe det ikke var før, vi har også større retter enn dere hadde før. Samtidig så må unge i dag spare til pensjon allerede fra ung alder. Det er  også større press nå enn før pga blant annet sosiale media. I dag er mobberne på skolen, de er på sosiale media og de er på telefonen. Du får ikke fri fra de når man kommer hjem. mye av  mobbing foregår på internett. Man blir også sammenlignet på en helt annen måte enn før. Likevel synes jeg faktisk at de fleste uhøflige personer man møter på er av den eldre genrasjonen. Synes også de er de mest dømmende på alle mulige måter.  Tror også en del av den eldre genrasjonen har en nedlatende holdning til de yngre . Det er veldig lett å si at folk var bedre før. 

Anonymkode: e3135...f50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg vokste opp på det glade 80- og 90-tallet med Berlinmurens fall, Glasnost og en altomfattende optimisme for demokrati og fred i verden. Nå snurper nettet seg stadig trangere sammen med krig i Europa, en proteksjonistisk fascist av en president i USA og et verdensklima som preges av stadig mer ekstremvær og klimaflyktninger. 

For 30-40 år siden så var det helt vanlig med 7 års skolegang, og var man da skolelei så gikk man ut i jobb. Folk hadde mye enklere jobber den gang, jobber som i dag er automatisert eller effektivisert bort.

De fleste familier for 30-40 år siden hadde råd til enebolig og 2-3 barn, samtidig som at den ene voksne jobbet halv stilling. Det er ren og skjær utopi i dag, hvor selv en enebolig utpå bygda koster 6 mill. 

I dag er du ikke verdt en dritt uten 16 års skolegang.

Anonymkode: 68c09...402

Hva? 7 års skolegang for 30-40 år siden? Jeg var russ for 40 år siden. Vi hadde obligatorisk 9-årig skole 🙂.

Synd at yrkesskolen har blitt ødelagt. Før i tiden var det en ypperlig fagutdannelse for mange som var teoretisk svake. Nå er det masse teori og vanlige fag der. Den reformen var mislykket

Anonymkode: e76e4...baf

[AnonymBruker]

Mindre motstand, mer strev for å være perfekt, overfladiske verdier, høyere velstand.

Anonymkode: bed86...828

[Nowayback]

En ting jeg ser er at ungdomstiden starter tidligere. Allerede i 5.klasse. Da slutter nesten barna med lek, og bare "henger" i friminuttene. Jentene har begynt å sminke seg og alt handler om mobilen.

Smarttelefonen og sosiale medier har gjort at barn blir utsatt for voksenlivet for tidlig. Og foreldre som lar barna sine få telefon tidlig er svake og gir etter for presset.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva? 7 års skolegang for 30-40 år siden? Jeg var russ for 40 år siden. Vi hadde obligatorisk 9-årig skole 🙂.

Synd at yrkesskolen har blitt ødelagt. Før i tiden var det en ypperlig fagutdannelse for mange som var teoretisk svake. Nå er det masse teori og vanlige fag der. Den reformen var mislykket

Anonymkode: e76e4...baf

Helt enig i at yrkesskolen har blitt fullstendig ødelagt av skolereformene. Der har kontorrottene dessverre lykkes med å bytte ut alt praktisk og nevenyttig med teori og rumpesitting. 

Min egen mor og far, født sent på 50-tallet, gikk begge ut i jobb på 70-tallet når de var 15-16 år gamle. Det var veldig vanlig. Man kunne jobbe som servitør (som min mor), på sagbruk, hugge tømmer i skogen (som min far), på sykehjemmet, få seg jobb i banken dersom man kjente noen der og kunne koke kaffe, jobbe i bomstasjon, osv. I dag får man ikke jobb som annet enn sporadisk hundepasser hvis man er under 18 år, og som 18-åring konkurrerer man mot alle som har fullført 13 års skolegang.

Man kan i tillegg bare glemme å eie egen bolig dersom man ikke har et svært kløktig hode og starter egen bedrift, med mindre man tar minimum en bachelor.

Anonymkode: 68c09...402

[AnonymBruker]

Jeg tror det er summen av alt, som allerede er nevnt her.

- SoMe/influensere og at de får all den falske perfeksjonismen i trynet konstant og dermed myyye press. 

- Konstant scrolling på mobil som svir hjernen fullstendig. Vanedannende scrolling istedet for hobbyer og ikke-passive ting.

- Foreldre som duller og skåner de for alt. Kjører de hit og dit konstant, lar de aldri føle vanskelige følelser, lar de ikke finne ut av sosiale relasjoner selv. Alt skal være play dates eller igangsatt av foreldre, eller at de må jobbe/yte noe for penger. De blir så skånet og dullet med og bortskjemt at når voksenlivet kommer, så er de helt uforberedt. Plutselig er det en streng sjef, ingen kjære mor, ingen som kjører de til jobb, lønna må de yte noe for, vil krangle med sjef, mangler sosiale antenner pga SoMe, osv.

- Verden ser mørk ut, lite håp, de vet ikke om det er noe lys i tunnelen. Hvordan ser verden ut om 5 år? 10 år? Er det vits med jobb om det blir krig? Osv. 

 

Anonymkode: 77e51...bd6

[AnonymBruker]

Tror at måten barn oppdras på, er mye av årsaken; mens barn før i tiden møtte utfordringer, er dagens oppdragelse preget av overbeskyttelse.

Svarte på dette i to andre tråder i "Barn og familie":

https://forum.kvinneguiden.no/topic/1824641-foreldre-som-bruker-mye-tid-på-å-leke-med-barnetbarna/?do=findComment&comment=35639558

Sitat

Kort sagt var livet også farlig før i tiden; terrorangrep og flykapringer i Europa forekom og det gjorde også bombeeksplosjoner i Norge, men man var ikke like redd som idag, slik at sikkerhetstiltakene på for eksempel et fly var en annen verden enn idag. Det samme gjaldt barndommen; barn fikk lov til å være barn, og bygge hytte i trærne, gå på epleslang eller leke med kniv slik som Emil i Lønneberget. Resultatet var langt færre psykiske problemer blant unge enn det er nå, der frykten for hva som kan skje har tatt over livet for mange.

https://forum.kvinneguiden.no/topic/1824753-dagens-foreldre-er-heldige/?do=findComment&comment=35642855

Sitat

Det finnes sikkert unntak, men i forhold til generasjonene fra etter krigen til 90-tallet, er dagens barn ikke oppdratt til å klare seg på egen hånd, og der man tidligere lærte av andre barn eller fant ut ting selv ved å prøve og feile, virker det som om den nåværende generasjonen barn har vanskelig for å takle motgang.

Noe oppdragelsen bidrar til; barn er overbeskyttet med det resultat at køene til psykologen blir lange når de kommer i en alder da man møter utfordringer enten man liker det eller ei; barn før i tiden var mye bedre rustet til ungdomstiden og voksenlivet enn dagens barn er.

Den naturlige, intuitive evnen til å møte utfordringer er blitt erstattet med en tankegang om at barndommen skal være tryggest mulig, noe skjermbruken bidrar til, og der barn før i tiden kunne tenke selvstendig, føler de seg idag hjelpeløse uten en hjelpende hånd - dagens barndom forbereder ikke barna på ungdomstidens eller voksenlivets realiteter.

Dette fører til at motgang skaper frykt hos mennesker som aldri har blitt lært opp til å selv hamle opp med problemer.

Emil i Lønneberget eller vennene til Pippi ville klare seg bra som tenåringer og unge voksne; det vil ikke dagens Victoria eller Isak.

Anonymkode: f22d9...fb6

[AnonymBruker]

Tvilsomt at det stemmer, men man snakket ikke om det før. Og uten internett fikk det ikke samme type oppmerksomhet som i dag. 

Anonymkode: dd6db...451

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Kanskje ikke i Norges største byer, men jeg vokste selv opp i en slik konstellasjon i en liten norsk by med snekker til far og halvtidsarbeidende hjelpepleier til mor. 

Anonymkode: 68c09...402

Men nå er det faktisk i de største byene barn flest vokser opp, så dette kan ikke forklare den store endringen. Det store, store flertallet i min omgangskrets på 80-tallet hadde to arbeidende foreldre. Det at du vokste opp med en halvtidsarbeidende mor setter ikke standarden for hele norges befolkning.

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

For 30-40 år siden så var det helt vanlig med 7 års skolegang, og var man da skolelei så gikk man ut i jobb. Folk hadde mye enklere jobber den gang, jobber som i dag er automatisert eller effektivisert bort.

Anonymkode: 68c09...402

Dette er bare tull. 9-årig grunnskole har vært obligatorisk i snart 60 år og absolutt INGEN jeg kjente gikk rett i jobb etter ungdomsskolen. Hva slags jobb skulle det være, for en 16-åring uten utdanning? Eller 14-åring, dersom din påstand hadde vært riktig?

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg tror dette er mer alvorlig enn vi regner med. Man tenker at det er vanlig så da er det ikke så problematisk. Men det rører jo ved noe veldig grunnleggende i oss, tilhørighet og troen på kjærlighet.

Anonymkode: 5fb83...2c6

Statistikken sier noe annet. Færre blir skilt i dag enn for 40 år siden, også i forhold til antall inngåtte ekteskap.

Hva sier statistikken om skilsmisse i Norge? – SSB

Anonymkode: c9af0...0d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er bare tull. 9-årig grunnskole har vært obligatorisk i snart 60 år og absolutt INGEN jeg kjente gikk rett i jobb etter ungdomsskolen. Hva slags jobb skulle det være, for en 16-åring uten utdanning? Eller 14-åring, dersom din påstand hadde vært riktig?

Anonymkode: c9af0...0d2

Mine foreldre, som var født på slutten av 40-tallet (boomer-generasjonen) gikk 7 år på skole. Som 16-åring reiste min far på sjøen og min mor begynte å jobbe i systue. 

Så det vedkommende skrev var riktig, bare en generasjon tidligere.

Anonymkode: 85f81...9b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg vokste opp på det glade 80- og 90-tallet med Berlinmurens fall, Glasnost og en altomfattende optimisme for demokrati og fred i verden. Nå snurper nettet seg stadig trangere sammen med krig i Europa, en proteksjonistisk fascist av en president i USA og et verdensklima som preges av stadig mer ekstremvær og klimaflyktninger. 

For 30-40 år siden så var det helt vanlig med 7 års skolegang, og var man da skolelei så gikk man ut i jobb. Folk hadde mye enklere jobber den gang, jobber som i dag er automatisert eller effektivisert bort.

De fleste familier for 30-40 år siden hadde råd til enebolig og 2-3 barn, samtidig som at den ene voksne jobbet halv stilling. Det er ren og skjær utopi i dag, hvor selv en enebolig utpå bygda koster 6 mill. 

2I dag er du ikke verdt en dritt uten 16 års skolegang.

Anonymkode: 68c09...402

Her er du nok litt på "villspor" "

Eit sted må ein begynne, og mange ungdomer er idag blitt langt mer krense i forholdt til det å ta en jobb en tidligere, og noe mange bedriftsledere kan bekrefte .

En ny holdning er etterkvart  komt inn med morsmjølka hos   mange yngre i møte med arbeidslivet ....  "dette  er ikkje min jobb". Tidligere var fleksiibilitet i arbeidslivet ofte eit vilkår for å få seg en jobb, og fleksibilitet gir sikt økt rom for læring innenfor en flere fagområde.

Det første ein arbeidsgiver ser på når de ansetter en ungdom er " fraver" og  legg ofte mindre vekt på karakterer innenfor en rekke fagområder.   

Det var slett ikkje slik at dei fleste familier hadde bedre  råd til enbolig før, men var stort  sett fornøyde om de kunne får leie 2 roms leilighet m/ kjøkken og enn stue, og barna delte soverom.  Det var ingen som fekk låne 80 -90  % av lånekostnadene, og egenkapitalkravet var langt høgre. De fleste som hadde nytt hus hadde ikkje ny bil m/ dobbelgarasje, og 3-4 sydenturer  i året, og hytte på fjellet m/ tilsvarende standard som boligen hjemme, og en cabinkruser på havna

  Når ein legg til grunn kroneverdien før og no var det langt dyrere å  bygge hus før, en no, og strømmen var også dyr.  Største utfordringen idag er kravmentaliteten har endret seg i takt med velstanden som eksploderte på  90 talet. 

Det som nå skjer m.a. i forholdet mellom Europa og USA  kommer sltt  ikkje som noen overaskelse.  Har feriert hos familie USA noen år, og medan vi her i Norge har kunnet "lene oss til en velferdskasse" så han den vanlige amerikaner ikkje opplevd det slik. 

 

 

 

 

Anonymkode: 68384...0df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men nå er det faktisk i de største byene barn flest vokser opp, så dette kan ikke forklare den store endringen. Det store, store flertallet i min omgangskrets på 80-tallet hadde to arbeidende foreldre. Det at du vokste opp med en halvtidsarbeidende mor setter ikke standarden for hele norges befolkning.

Dette er bare tull. 9-årig grunnskole har vært obligatorisk i snart 60 år og absolutt INGEN jeg kjente gikk rett i jobb etter ungdomsskolen. Hva slags jobb skulle det være, for en 16-åring uten utdanning? Eller 14-åring, dersom din påstand hadde vært riktig?

Statistikken sier noe annet. Færre blir skilt i dag enn for 40 år siden, også i forhold til antall inngåtte ekteskap.

Hva sier statistikken om skilsmisse i Norge? – SSB

Anonymkode: c9af0...0d2

Når ble det snakk om å sette standarden for hele Norges befolkning her?

For et innlegg.

Anonymkode: bed86...828

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dette er bare tull. 9-årig grunnskole har vært obligatorisk i snart 60 år og absolutt INGEN jeg kjente gikk rett i jobb etter ungdomsskolen. Hva slags jobb skulle det være, for en 16-åring uten utdanning? Eller 14-åring, dersom din påstand hadde vært riktig?

Statistikken sier noe annet. Færre blir skilt i dag enn for 40 år siden, også i forhold til antall inngåtte ekteskap.

Hva sier statistikken om skilsmisse i Norge? – SSB

Anonymkode: c9af0...0d2

Man kunne avbryte skolegangen og gå inn i arbeidslivet; en jeg gikk med på videregånde sluttet etter noen uker i 1. gym som 16-åring, og begynte i Posten. Alt gikk bra med ham; vet ikke hvilke arbeidsoppgaver han fikk, men det var sikkert mye å velge mellom.

Samme med andre arbeidsplasser i industrien; man trengte ikke skolegang for å begynne på for eksempel Freia.

Idag hadde vedkommende vært sjanseløs.

Anonymkode: f22d9...fb6

[Wilma89]

Sosiale medier også observer jeg at mange venner som har barn som nå går på vgs sliter. Har ikke noe grunnlag for å si det, men mistenker at covid og lock down kan være en grunn til at man av de unge sliter med sosial angst. Nærmere to år uten å omgås andre som vanlig, i en alder der hjernen utvikler seg tror jeg neppe har vært bra.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Man kunne avbryte skolegangen og gå inn i arbeidslivet; en jeg gikk med på videregånde sluttet etter noen uker i 1. gym som 16-åring, og begynte i Posten. Alt gikk bra med ham; vet ikke hvilke arbeidsoppgaver han fikk, men det var sikkert mye å velge mellom.

Samme med andre arbeidsplasser i industrien; man trengte ikke skolegang for å begynne på for eksempel Freia.

Idag hadde vedkommende vært sjanseløs.

Anonymkode: f22d9...fb6

Noen få av dem jeg gikk med på ungdomsskolen, var også skoleleie, og planla å gå inn i arbeidslivet etter 9. klasse; en ville bli snekker, en annen likte gravemaskiner.

Vet ikke hva dette ble til, men videregående var et frivillig valg, og absolutt ikke noe krav for å komme inn i arbeidslivet.

Slike mennesker som satset på praktiske ting i motsetning til oss andre som valgte den akademiske utdannelsen, ville idag ha en lønn adademikerne kan se langt etter; skulle ikke forundre meg om snekkeren idag driver et eget firma i byggebransjen.

Anonymkode: f22d9...fb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vokste opp på det glade 80- og 90-tallet med Berlinmurens fall, Glasnost og en altomfattende optimisme for demokrati og fred i verden. Nå snurper nettet seg stadig trangere sammen med krig i Europa, en proteksjonistisk fascist av en president i USA og et verdensklima som preges av stadig mer ekstremvær og klimaflyktninger. 

For 30-40 år siden så var det helt vanlig med 7 års skolegang, og var man da skolelei så gikk man ut i jobb. Folk hadde mye enklere jobber den gang, jobber som i dag er automatisert eller effektivisert bort.

De fleste familier for 30-40 år siden hadde råd til enebolig og 2-3 barn, samtidig som at den ene voksne jobbet halv stilling. Det er ren og skjær utopi i dag, hvor selv en enebolig utpå bygda koster 6 mill. 

I dag er du ikke verdt en dritt uten 16 års skolegang.

Anonymkode: 68c09...402

Jeg er straks 40 nå, og jeg kjenner INGEN på min alder der foreldrene hadde råd til enebolig og halv stilling.... De fleste hadde foreldre som jobbet fulle stillinger og hadde ekstrajobb i tillegg for å ha råd til boligene.... Vi kom hjem til tomne hus, for ingen hadde råd til å ha oss på sfo, og ingen hadde råd til at foreldre var hjemme. For 30 år siden, som 7-10 åringer gikk vi hjem alene etter skolen, og lagde oss mat. Det var ikke snakk om at foreldrene hadde tid/råd til å følge oss på treninger, de måtte jobbe ekstra for å ha råd til boliglånet.

Enklere jobber? Du mener mye mer fysisk krevende jobber, med langt mindre fokus på sikkerhet, og mye høyere risikoer?

Og 7 års skolegang for 30 år siden? Hvor vokste du egentlig opp? Det er 28 år siden obligatorisk 10 års grunnskole ble innført. Det er 56 år siden 7årig grunnskole ble utvidet til 9årig grunnskole....

Anonymkode: dd27b...f40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er straks 40 nå, og jeg kjenner INGEN på min alder der foreldrene hadde råd til enebolig og halv stilling.... De fleste hadde foreldre som jobbet fulle stillinger og hadde ekstrajobb i tillegg for å ha råd til boligene.... Vi kom hjem til tomne hus, for ingen hadde råd til å ha oss på sfo, og ingen hadde råd til at foreldre var hjemme. For 30 år siden, som 7-10 åringer gikk vi hjem alene etter skolen, og lagde oss mat. Det var ikke snakk om at foreldrene hadde tid/råd til å følge oss på treninger, de måtte jobbe ekstra for å ha råd til boliglånet.

Enklere jobber? Du mener mye mer fysisk krevende jobber, med langt mindre fokus på sikkerhet, og mye høyere risikoer?

Og 7 års skolegang for 30 år siden? Hvor vokste du egentlig opp? Det er 28 år siden obligatorisk 10 års grunnskole ble innført. Det er 56 år siden 7årig grunnskole ble utvidet til 9årig grunnskole....

Anonymkode: dd27b...f40

I 1995 kostet en 1-roms sentralt i Oslo 100.000, noe som tilsvarte en årslønn, og eneboliger var heller ikke uoppnåelige; for 4 årslønner var det mye å velge mellom.

I min familie (stor leilighet) var det bare far som jobbet; mor husmor, noe som var sjeldent da. Selv med bare en inntekt var det ikke noe problem å klare seg dersom man levde sparsommelig uten sløsing.

Normen tidligere var at bare en i familien var i arbeid, og mor tok seg av barna. Det samme gjelder også idag i mange innvandrerfamilier.

Anonymkode: f22d9...fb6