Har noen andre følt at de liksom kollapser litt når de får en diagnose bekreftet?'

[AnonymBruker]

Jeg har lenge følt at jeg har mistet meningen med ting og at jeg bare føler meg tom. Sist jeg var hos psykiater så kom plutselig tårene – noe som aldri pleier å skje foran andre. Når folk rundt meg spør "Hvordan går det?", klarer jeg ikke å svare. Det er som om ordene sitter fast. Psykiateren min sa at jeg er deprimert og skrev ut medisiner. Det var nesten som om jeg kollapset da jeg hørte det – jeg hadde en viss anelse, men det ble plutselig mer virkelig da noen sa det høyt. Jeg har hatt det sånn flere ganger før, men denne gangen føltes det som om maska mi bare falt. Akkurat nå har jeg ikke overskudd til så mye som føles som en plikt – Jeg bruker veldig lite tid på det meste, studier, rydding og vasking. Det er mye støv i hybelen, prøver å ta litt her og der. Jeg vurderer å spørre noen jeg stoler på om de kan hjelpe meg til å vaske, men jeg vet ikke helt om jeg tør. Det føles litt som om jeg bare har lagt meg ned, men jeg prøver å ikke gjøre det. Jeg sørger for å få i meg mat, tar ekstra vitaminer og prøver å holde en fast døgnrytme, spesielt i ukedagene, men hender jeg legger meg en time senere i helgene. Jeg jobber med studier i 1–2 timer om dagen, men der jeg før klarte 5–6 timer, føles 2 timer nå som maks. Vi mistenker at jeg kanskje har bipolar lidelse, siden dette har vært så gjentakende, og jeg har opplevd noen ekstreme oppturer rett før eller etter depresjon. Akkurat nå føles det bare ut som depresjon, men tanken på at dette kanskje går i sykluser gjør meg usikker. For å unngå skjermbruk, så prøver jeg å få meg en tur ut hver dag uten telefon

Hvorfor føle at jeg kollapser mentalt når psykiater sier høyt jeg er deprimert? Det er jo ikke blitt verre heller. Men dette med tiltaksløshet har jeg hatt mye lenger, det kom ikke plutselig bare så det er sakt. Er mer det mentale som bare kastet masken. 

Anonymkode: 341e3...fa8

[AnonymBruker]

Det er nok veldig normal reaksjon vil jeg tro. Du har fått det litt «svart på hvitt» at du har en diagnose, og luften går litt ut rett og slett. Det er jo en heavy beskjed å få på mange måter, selv om det nok også kan være godt å få en slags «knagg og henge ting på» . Høres ut som du er veldig bevisst og har selvinnsikt i egen situasjon. Det er jo en veldig styrke du har der. Og husk at selv om du har fått den diagnosen er det fullt mulig å bli bra igjen 💖 Prøv å hold på dine faste rutiner som du skriver, bruk venner og familie og snakk med de du stoler på, tving deg selv til å gjøre noe hyggelig , som gir deg glede hver dag om du klarer det. God klem til deg 🫶

Anonymkode: 62d1b...c77

[AnonymBruker]

Det er nok fordi du får en bekreftelse på hvordan du har det, og kanskje også en slags lettelse over å bli "sett". 
Anbefaler veldig at du fokuserer på å spise næringsrikt, for næringsmangler kan forsterke depresjon. Få frisk luft og gå turer når du kan, det er uhyre viktig. 
Skriv en liste hver dag over hva som er er positivt. 

Stor klem til deg 🤗

Anonymkode: 75bb4...f73