( dere med helse angst )Ting med helsa du trodde var alvorlig men som ikke var det?

[AnonymBruker]

Noen som har gått å vært redd for at at det er noe galt uten at det faktisk var det? 
hvilke symptomer, kroppslige plager hadde du? 

Anonymkode: 2b898...674

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke akkurat si jeg har helse-angst, men har vært bekymret en gang. Da hadde jeg menstruasjonsblødninger i 4 uker i strekk (har ikke tatt corona vaksine, det er vanlig bivirkning). Da gikk jeg til gynekolog, men hun sa det ikke var uvanlig, og alt var fint. 

Anonymkode: 07eae...809

[AnonymBruker]

Hadde en kul på livmorhalsen som jeg tenkte var kreft. Det var det ikke. 

Har også ekstra slag som kan være plagsomt, men hjertet er også helt i orden. 

Har i perioder svimmelhet og lavt blodtrykk så det gir også en del ubehag, men ikke noe som er farlig. 

Anonymkode: 72582...cd3

[AnonymBruker]

Mannen min hadde helseangst og var alltid redd for kreft. Heldigvis gikk det over etter at han oppsøkte hjelp for det, for det var veldig plagsomt å være så bekymret for den minste lille prikk eller vondt.

 Så fikk han kreft som han døde av. Men den kreften hadde det vært umulig å oppdage før den hadde kommet alt for langt. Den var snikende og ga ingen symptomer før det hadde spredd seg til både skjelett og indre organer.

 Det eneste han angret på i livet var all tiden han hadde kastet bort på å bekymre seg for ingenting.

Anonymkode: e3077...7e9

[AnonymBruker]

Gikk med hodepine omtrent konstant i en mnd tid. Ingenting som hjalp. Var overbevist om at nå var det svulst på hjernen og jeg skulle dø  🙈 Viste seg å være spenningshodepine. Lærte at jeg ikke måtte ta google for seriøst etter dette. 

Anonymkode: 35ee3...5ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Gikk med hodepine omtrent konstant i en mnd tid. Ingenting som hjalp. Var overbevist om at nå var det svulst på hjernen og jeg skulle dø  🙈 Viste seg å være spenningshodepine. Lærte at jeg ikke måtte ta google for seriøst etter dette. 

Anonymkode: 35ee3...5ee

Bra det «kun» var spenningshodepine 💕

Anonymkode: 2b898...674

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Mannen min hadde helseangst og var alltid redd for kreft. Heldigvis gikk det over etter at han oppsøkte hjelp for det, for det var veldig plagsomt å være så bekymret for den minste lille prikk eller vondt.

 Så fikk han kreft som han døde av. Men den kreften hadde det vært umulig å oppdage før den hadde kommet alt for langt. Den var snikende og ga ingen symptomer før det hadde spredd seg til både skjelett og indre organer.

 Det eneste han angret på i livet var all tiden han hadde kastet bort på å bekymre seg for ingenting.

Anonymkode: e3077...7e9

Sender deg stor varm klem 💕

Anonymkode: 2b898...674

[AnonymBruker]

Jeg har hatt ekstrem helseangst , fikk hjelp av Wilhelmsen og det kom seg veldig ( han er virkelig den beste på sitt felt)  Jeg var mest redd for kreft, men så endte det til slutt med at jeg fikk faktisk kreft, og mitt verste mareritt ble virkelighet. Etter at jeg ble frisk igjen av kreften har jeg innsett at det gikk jo faktisk bra, og all den tid jeg har brukt på å bekymre meg har ikke hjulpet meg en dritt. Det hjalp meg å innse at det er ingen som kan ha kontroll på alt, noen ting er faktisk ikke opp til oss selv å bestemme. Man kan leve sunt osv , men sykdom er faktisk noe man ikke får kontrollert helt. Nå i etterkant har jeg det bra med meg selv og har lært meg å tenke at « det må/skal jeg takle hvis det kommer « det er helt ødeleggelse for psyken å gå rundt å være redd for om/hvis/at noe skjer hele tiden. 

Anonymkode: 5901d...d3d

[AnonymBruker]

Å jada, jeg gikk rundt i flere år og fryktet jeg var smittet av HIV, uten spesiell grunn til det. Ved hver eneste forkjølelse jeg hadde gikk tankene inn på HIV. Hadde jeg litt hodepine en dag var jeg overbevist om at det var pga. HIV. En gang fikk jeg en reaksjon på noe og ble veldig sår i munnen, og da jeg googlet og ene søkeresultatet var HIV fikk jeg total panikk og ventet bare på å dø. Samtidig hadde jeg en rasjonell tanke i bakhodet og trodde ikke egentlig at jeg hadde det, men jeg turte heller ikke å sjekke. Tror frykten må ha vart av og på i tre-fire år. I perioder kunne det gå veldig utover humøret, og jeg så ikke for meg en lykkelig fremtid. Var redd for tanken på å stifte familie med kjæresten osv., for jeg var så redd for at jeg var syk.

Testet meg til slutt da, og var selvsagt ikke smittet 😅 Heldigvis har jeg ikke hatt noe særlig helseangst siden.

Anonymkode: 4a33b...820

[AnonymBruker]

Da jeg var liten var jeg livredd for to ting: å bli blind og å få noe galt med hjertet. Begge deler er helt absurd at et lite barn kan bekymre seg for når ingen i familien har hatt verken øyesykdommer/blindhet eller hjerte/karsykdommer (annet enn i 80-90-årene).
Det med å bli blind økte på da jeg ble plaget med masse flytere i synsfeltet og rare flekker, men etter en grundig undersøkelse hos øyenlege som sa at han kunne se flyterne mine, men at alt så helt normalt ut og at noen har flere flytere enn andre, så ble jeg beroliget. Det hjalp også på å lære at de færreste blinde ser bare svart mørke, for det med å bare plutselig ikke se noe lys i det hele tatt skremte meg aller mest.
Redselen for hjertet roet seg med årene og var lite tilstede da jeg var ung, spesielt siden jeg var ung og hjerte/karsykdommer er ekstremt lite av i familien på begge sider. Nå er angsten litt mer forsterket da jeg har vært mye plaget med ekstraslag og også kortere anfall med flimmer. Har vært hos kardiolog for utredning av ekstraslag (før flimmerepisodene) og de fant ingenting galt. Kun normale ekstraslag. Etter høyt stoffskifte, covid og covidvaksine kjenner jeg at angsten for at hjertet ikke lenger er helt friskt slår ut i full blomst. Vurderer å skaffe meg et eget sånn EKG-plaster som kan lese av rytmen og registrere i app, sånn at jeg kan "bevise" for legen de gangene jeg har flimmer og legen kan se hva det er. Det skjer så sjeldent og varer så kort at jeg har ikke sjans å få det målt hos verken lege eller legevakt.

Ellers mistet jeg ene forelderen min i kreft da jeg var ung, en krefttype som er veldig høy dødelighet på, og har bekymret meg en del for å få det samme. Da jeg ble dårlig for noen år siden, trodde jeg helt sikkert at nå var det min tur. Det viste seg å være Graves (autoimmun sykdom som gir høyt stoffskifte). Ille nok og plagsomt så det holder, men jeg ble faktisk lettet over at det "bare" var det... Problemet er jo bare at etter Gravesdiagnosen, en runde covid og i tillegg tre covidvaksiner, så har altså ekstraslagene økt på og i tillegg fikk jeg disse flimmeraktige anfallene innimellom...

Er dritlei og vurderer å snakke med lege om å få gå til psykolog for å løse opp i helseangsten. Jeg vil jo ikke bruke livet på å bekymre meg for alt mulig som kan skje. Ofte er det jo det man har bekymret seg minst for eller ikke tenkt på i det hele tatt som skjer.

Anonymkode: bb8cd...966

[AnonymBruker]

Maaaange ganger. Det mest skumle og alvorlige symptomet jeg har opplevd er synstap. Ordentlig synstap i hele synsfeltet som varte i kanskje et par timer. Midlertidig selvfølgelig, ingenting galt og jeg ser helt fint. Vet man kan oppleve hørselstap og lammelser av stress/angst og.

Anonymkode: 192a2...225

[AnonymBruker]

Trodde jeg hadde epilepsi men det var bare en hjertefeil. 

Anonymkode: c58d5...f24

[AnonymBruker]

Smerter i toppen av underlivet/nederst i magen. Langs trusekanten egentlig, på siden. Ingenting som lignet på det før. Vært på koloskopi og ct, og hos gynekolog. Var sikker på at det var en svulst eller noe. (ikke nødvendigvis kreft altså). Samme sted, akkurat "der" lissom. 

Ikke funnet noe, fortsatt vondt. 2 år nå. Men regner med at det ikke er farlig siden jeg lever enda 😅

Anonymkode: c94cc...c9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Å jada, jeg gikk rundt i flere år og fryktet jeg var smittet av HIV, uten spesiell grunn til det. Ved hver eneste forkjølelse jeg hadde gikk tankene inn på HIV. Hadde jeg litt hodepine en dag var jeg overbevist om at det var pga. HIV. En gang fikk jeg en reaksjon på noe og ble veldig sår i munnen, og da jeg googlet og ene søkeresultatet var HIV fikk jeg total panikk og ventet bare på å dø. Samtidig hadde jeg en rasjonell tanke i bakhodet og trodde ikke egentlig at jeg hadde det, men jeg turte heller ikke å sjekke. Tror frykten må ha vart av og på i tre-fire år. I perioder kunne det gå veldig utover humøret, og jeg så ikke for meg en lykkelig fremtid. Var redd for tanken på å stifte familie med kjæresten osv., for jeg var så redd for at jeg var syk.

Testet meg til slutt da, og var selvsagt ikke smittet 😅 Heldigvis har jeg ikke hatt noe særlig helseangst siden.

Anonymkode: 4a33b...820

Herregud, ja, jeg gikk rundt i årevis og anså meg selv som HIV-smittet. Passet på så jeg ikke kunne sette andre i fare og sånt. Helt utrolig. Negativ test her også, da jeg først fikk tatt den.

Anonymkode: f7454...d8b

[AnonymBruker]

Brystsmerter og "smell" i brystet. Tatt ekg mange ganger. Var nok bare stress og angst. 

Anonymkode: 9a3f0...3a7

[AnonymBruker]

Har vært mye redd for symptomer i kroppen, men det var aldri så alvorlig som jeg fryktet, og noen ganger fant legene aldri ut av det. Bekymrer meg litt mindre nå, men det er ikke helt borte. Nå den siste tiden/året har jeg bekymret meg fordi jeg i perioder blir så slapp og ekkelt i kroppen, får hjertebank og en følelse av å miste all kraft. Legen finner ikke ut av det, hun sier alle prøver ser fine ut. Jeg skjønner ikke hva det kan være. Andre med samme symptomer? 

Anonymkode: a87f5...31c

[AnonymBruker]

Jeg har hatt helse angst, men er så godt som kurert. Jeg trodde jeg hadde hjertefeil, både at jeg holdt på å få hjerteinfarkt og hjertesvikt. Hjerneslag eller svulst på hjernen var jeg også innom mange ganger. MS har også vært i bildet. Utrolig slitsomt og veldig glad at jeg har funnet veien ut.

Anonymkode: ddb5c...ea2

[Nowayback]

Hovne lymfeknuter over hele kroppen som jeg fryktet var lymfekreft.

Endret søndag kl 23:52 av Nowayback

[AnonymBruker]

Har alltid hatt helseangst på andre sine vegne, fordi mange i min familie har hatt kreft eller vært alvorlig syke. Så er veldig redd for at flere skal dø. Jeg bekymrer meg mye over deres symptomer, som hvis min mor er slapp eller har hodepine, er jeg med engang redd for noe verre. Jeg bruker å ta mine egne symptomer svært lite seriøst, men en gang fikk jeg skrekken. Jeg hadde en kule på leggen, som min venninne gjorde meg oppmerksom på når vi var på ferie. Hun sa at jeg burde få den sjekket, for den så ikke bra ut. Jeg dro til legen, som sa "jeg tror ikke det er kreft". Da trodde jeg det var kreft, fordi jeg hadde en venninne som døde av benkreft for noen år siden, og det måtte jo være det. Det var ikke kreft, og den er borte nå. 

Anonymkode: 91639...b78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Brystsmerter og "smell" i brystet. Tatt ekg mange ganger. Var nok bare stress og angst. 

Anonymkode: 9a3f0...3a7

Test deg for Lang qt tid. Gentesting. Syns ikke på EKG.

Anonymkode: c58d5...f24