Gå til innhold

Er svigermødre mer rause enn svigerdøtre?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Tja, mannen min flyttet til et annet LAND for å komme seg unna mora si, så "hun oppdro mannen jeg elsker" er ikke nødvendigvis det kvalitetsstempelet du tror...

(Hun var raus med fysisk og psykisk mishandling da, det må sies. Meget raus.)

 

Anonymkode: fa9eb...9bd

Dette👆 gjelder min mann også.

Ikke har hun tilbydd å passe barn heller, ikke én eneste gang. Men hun klarer å kritisere den, ansikt til ansikt. 

Anonymkode: 188d8...45b

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Min svigermor var fantastisk. En herlig dame som fikk meg til å føle meg som en veldig velkommen del av familien. Desverre mista vi henne så alt for tidlig for noen år siden.

Min manns svigermor derimot er et selvopptatt vesen som er så fanga i sin egen lille boble at det grenser til ondskap hvor lite hun bryr seg om andre. Mannen min er en helgen som tolererer henne og greier å oppføre seg høflig gjennom alle hennes ufattelige påfunn. Det handler virkelig ikke om generasjoner men om individer.

Anonymkode: 26570...c6b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min svigermor var visstnok en veldig fin person, men hun døde like før jeg ble sammen med mannen min. Min svigerfar er derimot en veldig kjip fyr. De negative sidene min mann har er nok på grunn av påførte traumer i oppveksten av ham. Han er både frekk og spydig og bidrar ingenting, men vi holder kontakten for å bevare husfreden.

Anonymkode: e872a...45d

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det snakkes ikke så mye om svigerfar og sønner, da der fremdeles er slik at kvinnene blir pålagt ansvar og får skylda for det meste som går galt. Til og med av andre kvinner. 

Anonymkode: c19e8...bb1

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke det at jeg ikke liker svigermor, men vi er altså så innmarig forskjellige. 
Jeg har blitt lei meg flere ganger pga manglende initiativ og kontakt spesielt med barnebarna dems. Så er det også det at hun forventer at jeg som kvinne skal ha samme rolle som hun hadde på 60-70 tallet. Noe som jeg nekter å ta på meg da jeg jobber like mye som mannen min. Derfor er hun nok også irritert på meg fordi jeg f.eks ikke kjøper bursdagspresanger til dem da jeg mener det er mannen min sin oppgave. Og han glemmer det jo alltid! Så da får de aldri bursdagsgave fra oss. 
 

Jeg blir ofte like irritert på min mor som svigermor. Men med mamma så kan jeg si ifra og så skværer vi opp. Med svigermor er det ikke rom for å ta opp sånne ting. Derfor blir relasjonen vanskeligere også.

Anonymkode: 71b4c...38c

  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mor til en ung mann som nå er samboer.

Sønnen min har hatt flere kjærester gjennom ungdomstiden, men jeg er veldig glad for hun som han nå har flyttet sammen med. Hun virker å være en raus, åpen, omgjengelig og hyggelig ung kvinne. De har vært sammen i to år, bodd sammen nesten ett år, så vi får jo se hvordan det går, men håper de vil holde sammen.

Jeg tror hun liker meg, også. Nylig hadde jeg bursdag, og fikk en fin gave de hadde kjøpt. Så fikk jeg vite at hun hadde funnet på noe til meg som hun har laget til og sendt i posten (de bor et godt stykke unna). Fikk beskjed om at jeg ikke måtte åpne før hun hadde gitt meg "instruksjoner" :) Sånne småting viser meg at hun setter pris på meg, og er opptatt av at vi skal ha et godt forhold. Og vi kommer nærmere hverandre.

Jeg har selv hatt en svigermor som kunne være hyggelig, men som var veldig dominerende, og som blandet seg opp i mye (nå handler det ikke om ting jeg tenker på som bagateller, som hvilken mat ungene spiser hos henne og lignende), men om mer alvorlige ting. Dette har jeg lært av. Skal aldri blande meg inn i avgjørelser som min sønn og samboer velger å ta, da må det i tilfelle være noe fullstendig horribelt, og de er så fornuftige at det tror jeg aldri vil skje.

Prøver ikke å si noe om det, men jeg gleder meg enormt til den dagen jeg kanskje får barnebarn...

Anonymkode: e99c0...38a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Min svigermor snakker hele tiden og forventer å bli servert, og bor hos oss når hun er på besøk fra en annen kant av landet. Samboeren min kan finne på å reise bort eller jobbe sent når hun er hos oss, så da faller mye på meg, og jeg blir lei. Ikke er hun mye sammen med barnebarna heller, hun liker å snakke med - eller til - meg. 😱

Anonymkode: 78b4e...6fd

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er så enorme individuelle forskjeller at det ikke kan knyttes til generasjon. Vi kjenner vel alle både fantastiske, gode, rause mennesker, og de som er uhøflige, egoistiske og helt ufordragelig. Og det er helt uavhengig av alder. 

Mange blir riktignok litt rausere med åra da de har sett og opplevd mye, og vet at folk og liv ofte ikke blir slik man hadde tenkt. Men det er jammen meg mange som bare mugner.

Anonymkode: a24c0...ef7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min egen mor en snill mot min mann, men han er også snill tilbake, så jeg tror at der er alt balansert. 

Når det gjelder min manns far så har han også vært grei mot meg hele veien - jeg har fått mer av han enn jeg kan gi tilbake Når det gjelder mannens mor så synes jeg det er vanskelig fordi jeg var åpen ovenfor henne, mens hun tydeligvis har baksnakka meg i årevis, og det etter at jeg fortalte henne hvordan jeg hadde blitt invitert gjem av min stemor mange, mange ganger, for så å bate bli baksnakka! At hvorfor ville hun så gjerne invitere meg hvis hun ikke egentlig likte meg... og så gjør svigermor f*** meg akkurat det samme! 

Jeg selv mener jeg var raus: jeg ba ikke om noe spesielt, klagde ikke på hennes ikke-så-gode matkunnskaper noen gang, hjalp henne med husarbeid (som hun tolket som at jeg syntes det var skittent og rotete hos henne), med matlaging (som ble tolka til at jeg måtte ha tenkt at hennes ikke duger). Jeg sa aldri noe når jeg egentlig visste svigermor tok feil, i mange år. Når jeg endelig begynte å si min mening var det veldig tydelig at hun på ingen måte så meg som hverken likeverdig eller bra nok. Selv når min mening var en ekspertmening da det var innafor feltet jeg er utdanna i, OG jeg lett kunne bevise det. Da ble hun bare sur.

Glemte å nevne at hun i tillegg liker å påpeke at hun ikke er feminist, og ser ikke problemet med at menn ikke rydder etter seg, lar det være igjen fartsstriper i do, ikke unnskylder seg for ting, ikke passer barn, m.m.

Endret av katties
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...