Autismeutredning og komparent (voksen)

[AnonymBruker]

Jeg er en voksen kvinne under autismeutredning og har fått en komparentforespørsmål. Jeg har ingen komparent å bibringe. Er det noen som har vært i samme båt? Hvor viktig er det med komparenter under utredning av voksne? Jeg forstår at tredjepartsvitnemål fra barneårene er viktige for å kunne stille diagnosen, da egenrapportering kan bestå av forvrengninger eller i verste fall fabrikasjoner.

Anonymkode: c6c16...8ce

[AnonymBruker]

Komparenter kan også gi forvrengninger. Selv om det er ønskelig med vitnemål fra oppvekst, så er det ikke alltid det er mulig eller nyttig. Foreldre kan forskjønne virkeligheten/dysse ned, man kan også være en av dem som har klart å maskere/skjule symptomer i såpass grad at det ikke ble registrert noe unormalt. 

Jeg ser ikke hvorfor noen skulle ønske å ljuge på seg autisme-diagnose, og de har jo også tester og sine måter å "se" på under utredningen.

Anonymkode: 5c3db...52b

[AnonymBruker]

Jeg hadde ingen som kunne vitne vedr barndom. Min samboer vitnet derimot om nåværende tilstand, det holdt det  

Anonymkode: babf7...d1e

[AnonymBruker]

Det er ikke noe krav om å ha noen som kan vitne om barneårene. Det kan være mange gode grunner til at pasienten ikke kan eller ønsker å hente slike vitner. 

Jeg er mann og fikk asperger-diagnosen i voksen alder. Jeg hadde ingen vitner og DPS-psykologen min sa det var helt greit. Jeg er enig med brukeren over at det er lite sannsynlig at noen lyver til seg autisme-diagnosen. I tillegg så vil man jo svært ofte vise autisme-trekk også under utredningen.  Slik at psykologene får en følelse for hvordan man fungerer sosialt. 

Jeg følte aldri at asperger-diagnosen var noe DPS trodde folk ville lyve seg til. 

Anonymkode: 1155a...7c9

[AnonymBruker]

Det er viktig med noen som kan bekrefte ting fra barndom om man skak sette korrekt diagnose. Det trenger ikke være foreldre, det kan være søsken, besteforeldre eller lærere. Har man autisme har man jo mest sannsynlig vært i bup eller det har blitt skrevet bekymringsmeldinger. Disse journalene kan du hente ut. 

Anonymkode: c104d...e9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er viktig med noen som kan bekrefte ting fra barndom om man skak sette korrekt diagnose. Det trenger ikke være foreldre, det kan være søsken, besteforeldre eller lærere. Har man autisme har man jo mest sannsynlig vært i bup eller det har blitt skrevet bekymringsmeldinger. Disse journalene kan du hente ut. 

Anonymkode: c104d...e9d

Det er ikke så svart hvitt. Mange har høytfungerende autisme og klarte å maskere seg såpass gjennom oppveksten at de gikk under radaren. Det er disse som har møtt veggen i voksen alder. Når man er 35 + år så er det ikke gitt at lærere man hadde verken husker deg eller er i live, eller er klar i toppen. 

Anonymkode: 5c3db...52b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er viktig med noen som kan bekrefte ting fra barndom om man skak sette korrekt diagnose. Det trenger ikke være foreldre, det kan være søsken, besteforeldre eller lærere. Har man autisme har man jo mest sannsynlig vært i bup eller det har blitt skrevet bekymringsmeldinger. Disse journalene kan du hente ut. 

Anonymkode: c104d...e9d

I dag blir barn som regel fanget opp om de har autisme. Det er ikke lenge siden knapt noen jenter med autisme ble fanget opp. 

Anonymkode: 1155a...7c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Komparenter kan også gi forvrengninger. Selv om det er ønskelig med vitnemål fra oppvekst, så er det ikke alltid det er mulig eller nyttig. Foreldre kan forskjønne virkeligheten/dysse ned, man kan også være en av dem som har klart å maskere/skjule symptomer i såpass grad at det ikke ble registrert noe unormalt. 

Jeg ser ikke hvorfor noen skulle ønske å ljuge på seg autisme-diagnose, og de har jo også tester og sine måter å "se" på under utredningen.

Anonymkode: 5c3db...52b

Jepp, ville latt vær om det var mulig. Moren min benektet at jeg hadde noen utfordringer i barndommen i det hele tatt da jeg ble utredet for ADHD. Endte med at psykologen ikke kunne sette diagnosen av den grunnen, selv om hun også mente at moren min kanskje ikke snakket helt sant.

Anonymkode: 43e27...298

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har man autisme har man jo mest sannsynlig vært i bup eller det har blitt skrevet bekymringsmeldinger

Det er langt fra sannsynlig. Jeg var innom DPS ti-tolv år før de senere klarte å utrede litt dypere, og min historie er ikke spesielt unik. Mange blir veldig godt vant med å maskere.  

Når det gjelder komparent så har det nok sin nytte. Men ikke tenk bare barndom/oppvekst. For min del ble tidligere samboer brukt.

Anonymkode: be814...60a