Team Pølsa

[kvinneguide]

Diskusjonen om konflikten mellom Øystein og Synne er en veldig realistisk situasjon i for eksempel en familie. Det er ikke et mål  at voksne skal være feilfrie. Det viktigste i en god relasjon er ikke unngåelse av konflikt men at voksne tar ansvar for reparasjon i etterkant. Så det vi ser foregår mellom Øystein og Synne er en god læringssituasjon. Det er veldig realistisk at hun kan møte på voksne som blir utålmodige og lei av protestene. At voksne alltid skal ha uendelig med tålmodighet vil ikke hjelpe Synne noen vei. Her fikk hun kjenne på egne grenser, og satt grenser. Og møtte en autoritet som gav henne rom for det, og som hadde evne til å reparere relasjonen etterpå.

[Littelulla]

Jeg tenker at Øystein ble litt desperat/rådvill til slutt. Han prøvde hardt å motivere hele gjengen, men alle var på brustepunktet. Til slutt "sprakk" han og prøvde en annen taktikk. Å pushe, "hard og nådeløs". Det funker skikkelig dårlig. Men...! Det førte likevel til et gjennombrudd!

Jeg elsker tydeligheten til Synne, og det faktum at hun sto opp for seg delv. Jeg elsker at Erik ble klippetninn og viste sin støtte, og bekrefter med sitt uttrykk hvordan det er å bli feildømt og pushet utenfor evne. Jeg elsker at Øystein tar selvkritikk, og er klar på at han kommer til å feile igjen, men at han ønsker å lære. 

Deltakerne er i en setting hvor de viser enorm tillit til Øystein. Han følger opp og pusher på en måte få andre har mulighet til. Han har opparbeidet seg tilliten til å trå feil, beklage seg og hjelpe dem videre. Det Synne selv sa i ettertid bekrefter dette. 

En nydelig seanse, som viser hvordan det er å manøvrere i livet med ulike funksjonsvariasjoner, og hvordan vi kan lære om og med hverandre på tvers av funksjoner og funksjonshindringer. 

[Kygos]

Apis skrev (1 time siden):

Er det Øystein som skal være hovedpersonen, eller ungdommene?

Jeg er ikke i tvil om at Øystein hadde disse opplevelse og følelsene som du beskriver, da må vi tenke at de samme følelsene som Øystein har, har Synne også, i tillegg har hun en rekke andre utfordringer som Øystein ikke har.

Ja, Øystein er en hovedperson i dette programmet. Som i en avgjørende komponent i samspillet. Det er dynamikken mellom deltakerne, inkludert Pølsa, som er fundamentet i konseptet.

Igjen, Øystein er Øystein, og Synne er Synne. Dette går begge veier. Man kan si at Øystein behandlet henne som et medmenneske, fremfor å ta på henne med en fjær for å hensynta det medisinske bildet. Hva tror du hun vokser mest på(?) - dette var en ekte interaksjon mellom to mennesker i en krevende situasjon. 

80% av driven i programmet er jo Øystein som skal pushe grenser. Da vil han naturligvis tråkke over til tider = læring - refleksjon til deltakerne og til publikum. Hvis man skulle operere trygt innenfor grensene hadde det vært et helt annet program. Hvem tror at Synne bærer nag til Øystein for den episoden nå, eller rett etterpå for den saks skyld? Jeg velger å tro at hun på lik linje er fullt kapabel til å reflektere over situasjonen i ettertid, noe vi også gikk bekreftet gjennom at hun beklaget sine utsagn. Jeg synes du undervurderer Synne her. 

Ikke noe vondt ment, og din mening og opplevelse er selvsagt legitim, men jeg synes den er litt snever. 

 

[Apis]

Kygos skrev (2 timer siden):

Ja, Øystein er en hovedperson i dette programmet. Som i en avgjørende komponent i samspillet. Det er dynamikken mellom deltakerne, inkludert Pølsa, som er fundamentet i konseptet.

Igjen, Øystein er Øystein, og Synne er Synne. Dette går begge veier. Man kan si at Øystein behandlet henne som et medmenneske, fremfor å ta på henne med en fjær for å hensynta det medisinske bildet. Hva tror du hun vokser mest på(?) - dette var en ekte interaksjon mellom to mennesker i en krevende situasjon. 

80% av driven i programmet er jo Øystein som skal pushe grenser. Da vil han naturligvis tråkke over til tider = læring - refleksjon til deltakerne og til publikum. Hvis man skulle operere trygt innenfor grensene hadde det vært et helt annet program. Hvem tror at Synne bærer nag til Øystein for den episoden nå, eller rett etterpå for den saks skyld? Jeg velger å tro at hun på lik linje er fullt kapabel til å reflektere over situasjonen i ettertid, noe vi også gikk bekreftet gjennom at hun beklaget sine utsagn. Jeg synes du undervurderer Synne her. 

Ikke noe vondt ment, og din mening og opplevelse er selvsagt legitim, men jeg synes den er litt snever. 

 

Godt vi er enig i at Synne gjorde en god egenrefleksjon, så får vi være uenige om hvor god egenrefleksjonen til Øystein var akkurat i denne situasjonen.

[Tiger Jack]

kvinneguide skrev (18 timer siden):

Diskusjonen om konflikten mellom Øystein og Synne er en veldig realistisk situasjon i for eksempel en familie. Det er ikke et mål  at voksne skal være feilfrie. Det viktigste i en god relasjon er ikke unngåelse av konflikt men at voksne tar ansvar for reparasjon i etterkant. Så det vi ser foregår mellom Øystein og Synne er en god læringssituasjon. Det er veldig realistisk at hun kan møte på voksne som blir utålmodige og lei av protestene. At voksne alltid skal ha uendelig med tålmodighet vil ikke hjelpe Synne noen vei. Her fikk hun kjenne på egne grenser, og satt grenser. Og møtte en autoritet som gav henne rom for det, og som hadde evne til å reparere relasjonen etterpå.

Takk. Du fikk det fram mye bedre enn jeg gjorde. Ingen er perfekte, og det er jo et kjempeviktig prinsipp for hele serien. Hadde NRK "vasket" denne serien, og klipt bort alle ubehageligheter, så hadde det fremstått som alt for polert og urealistisk. 

Jeg tenker at det nok er mange voksne der ute med barn med funksjonsnedsetteler som håndterer mange situasjoner "dårlig", og som får kjempedårlig samvittighet etterpå. Men så snakker man om det etterpå, gjør opp saken, og går videre.

[Anonym90059005]

Men la det være ingen tvil, Synne la seg helt klart ned med vilje, det så alle. Også de andre voksne som var med der. 

[Gliffy]

Dude1996 skrev (På 23.3.2025 den 8.13):

Jeg er fullstendig enig. 

Sånne program gjør det mer stigmatiserende å ha nedsatt funksjonsevne. Jeg har mild CP, men jeg liker ikke program som gjør at alle synes "synd" på deltakerne. Jeg har ingenting imot deltakerne i sånne serier, men det er konseptet jeg ikke liker. 

Vet det er gammel kommentar, men jeg må bare komme med min opplevelse av det.

Jeg har dessverre ganske liten erfaring med funksjonsnedsettelser, jeg er vel mer den jevne TV-seer vil jeg tro, uten noen personlige interesser i serien. Men jeg satt i alle fall ikke igjen med tanken om at jeg syntes synd på deltagerne. Jeg tenkte ikke "stakkars", jeg tenkte mer " WOW".  Jeg ble mektig imponert av de som jeg så på serien i alle fall. Og så ble jeg litt forbanna på verden rundt som gjør livet unødvendig vanskelig for disse folka. 

[Littelulla]

Er det bare jeg som syns det er hinsides idioti at serien ikke times bedre med når de faktisk skal gå rennet? Det er jomså teit at det enda er flere episoder igjen, men så vet jo alle nå da hvordan det ender.

Dette er ikke en "alvorlig klage", men sagt med frustrasjon og et smil fordi jeg mister litt spenningsmoment, hehe. 

[solsolsol]

Jeg liker ikke pølsa, men ungene mine synes han er kjempekul. Tror dere ikke det er kulere for disse ungene å være med på noe der han er med enn et program som er ledet av de samme gamle "ekspertene" på helsesenteret som de har møtt tusen ganger før?

Jeg synes programmet er fint. Så utrolig rart å skrive en kronikk om at de heller burde vise hvor slitsomt det er å kle på seg og å komme seg på do.. Det de klarer her er jo ting veldig mange helt funksjonsfriske unger IKKE ville turt eller fått til. 

[miaw]

Feelgood tv! Elsker denne serien. Synes team pølsa (og demenskoret ) er det beste nrk har laget. 

All ære til regissøren Kim Peder Rismyhr.