Klarsynt om fremtiden min?

[AnonymBruker]

Mannen min har blitt uhelbredelig kreftsyk, og dette tar jeg svært tungt. Vi har også en sønn i tenårene som mister faren sin.

Jeg har fått mye tungt ansvar på arbeidsplassen vår (selvstendig næringsdrivende), og føler alt er helt håpløst nå. Mistet også nær familie i tidlig alder.

Føler at jeg ikke får lov til å ha det bra her på jorden, for har jeg det for lenge, så skjer det vonde ting. Jeg har ingen foreldre eller søsken.

Noen som enten er klarsynte eller kan trekke kort om hvordan fremtiden min vil bli? 

 

Anonymkode: 341c6...4cf

[AnonymBruker]

Noen klarsynte som kan se noe?

Anonymkode: 341c6...4cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Noen klarsynte som kan se noe?

Anonymkode: 341c6...4cf

Ting blir nok bedre i fremtiden din hvis du oppsøker psykolog og går i terapi. Det høres ut som det er det du har mest behov for nå. Ta vare på deg selv.

Anonymkode: fa44c...21a

[AnonymBruker]

Hva er det at han vil dl selv om uhelbredelig kreft? Sjekk opp den metafysikk årsaken til kreft. 

Når noen får kreft, kan det være de skal oppdage gjennom kreften egne healing evner. 

https://www.curetoday.com/view/the-spiritual-side-of-cancer

https://www.mdpi.com/2077-1444/11/1/49

Mangf overlever kreft i dag

https://www.nrk.no/norge/celleterapi-mot-kreft-skal-utvikles-i-norge-1.15472028

 

 

Anonymkode: c3fcb...ff8

[Lawyam]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva er det at han vil dl selv om uhelbredelig kreft? Sjekk opp den metafysikk årsaken til kreft. 

Når noen får kreft, kan det være de skal oppdage gjennom kreften egne healing evner. 

https://www.curetoday.com/view/the-spiritual-side-of-cancer

https://www.mdpi.com/2077-1444/11/1/49

Mangf overlever kreft i dag

https://www.nrk.no/norge/celleterapi-mot-kreft-skal-utvikles-i-norge-1.15472028

 

 

Anonymkode: c3fcb...ff8

Feiler det noe?

[AnonymBruker]

Først og fremst, det er helt forståelig at dette er en utrolig vond og vanskelig tid. Et liv som endrer seg så brått som det du beskriver er en stor prøvelse og en stor sorg for alle som opplever din situasjon. 

Livet deres vil oppleve store endringer som konsekvens av tapet av din partner. Dere vil begge bære stor sorg og vil gjennomgå store følelsesmessige utfordringer. Du vil oppleve en helt ny erfaring, der du både har din egen sorgprosess men også føler ansvar og dyp medlidenhet over din sønns sorg. Det vil føre dere nærmere hverandre på noen områder og fjernere fra hverandre på andre. 

Du vil oppleve at den faste klippen i sorg  ikke lengre er tilgjengelig. Det vil oppleves selvforsterkende at du ikke bare har mistet kjæresten din, men også bestevennen din, kollegaen din og din nærmeste støttespiller. Du vil oppleve at du bærer på et stort tomrom, som bør fylles av andre støttespillere, men ha ambivalente følelser knyttet til det. 

Sorgen er forskjellig for alle mennesker. Sorgen din og Sorgen til din sønn kan utarte seg på veldig forskjellig vis. Sorg ser ikke likt ut, det finnes ingen regler for hvordan den skal se ut, hvordan den skal oppleves, hvor lenge den skal vare eller lignende. Det må du skrive deg bak øret, det blir viktig. 

Det vil bli mye nytt du skal lære deg og det vil tidvis oppleves som du er i fritt fall.

Forandringen vil komme, den vil bli stor og uoversiktelig. Du vil stå ovenfor flere veivalg. De bærer alle med seg både varme og kulde. 

Stol på at det riktige er at du tar valg og våger forandringen. -Det å ikke ta et valg er også et valg. Det er det eneste valget jeg vil fraråde deg. For å klare valgene og ikke bli nummen må du være helt ærlig med deg selv, også det vil føles ubehagelig. 

Sorgen vil ta tid og den går aldri over. Det er som å få en stein i lomma. Steinen er der, men mens du bærer den blir du gradvis sterkere. En dag slutter du å være lemster av vekten, selv om du absolutt har steinen der fremdeles. en del av valgene du skal ta står du ovenfor før du slutter å være lemster. 

Det er greit å være lei seg, føle frykt, avmakt, frustrasjon og sinne. Det er greit å "være til bry", fortelle menneskene rundt deg hvordan du har det og be om hjelp. Det er greit å ha dårlige uker og gode uker. Det er greit å ikke være den beste utgaven av seg selv, både som menneske og som mor. Det er greit å ikke snakke om det og det er greit å snakke om det til det ikke er flere ord igjen. 

Omverdenen vil ha størst forståelse den første tiden etter. Her vil det dukke opp støttespillere fra uventet hold. Du bør bruke litt tid på å reflektere over akkurat dette og hvordan du er i relasjoner. Det vil kreve litt oppvask fra din side for å bryte noen gamle mønstere og ta i mot hjelpen på riktig vis. 

Masse lykke til. 

 

Anonymkode: f68fe...250