Arv

[AnonymBruker]

Vi vet alle at arv er noe som KAN komme noen tilgode engang i fremtiden, men stusser veldig på enkeltes holdninger rundt dette, en kollega av meg sa de bekymret seg ikke over å ta opp mye lån, da de visste de skulle jo arve, foreldre, slektninger står jo fritt til disponere pengene sine fritt så lenge de lever, det er ikke en selvfølge at pliktdelsarven er så mye heller, værste jeg har hørt er jo folk som snakker om de håper ikke de har brukt så mye av pengene sine da de skal jo få arve dem, å dette kommer frem når de er gamle og ligger på det siste…. Hva feiler det folk???

Anonymkode: 5e8b5...2c0

[AnonymBruker]

Jeg ville heller aldri basert meg på arv, dessuten kan det jo hende den kommer først når man selv er gammel. Det var lurt for min del å ikke regne med noe, siden den ene forelderen viste seg å ha gjeld som ble holdt skjult for omgivelsene. Kan ikke si det ofte nok, få utstedt proklama selv om dere tror dere har oversikt på arvelaterens økonomi. 

Anonymkode: 54690...f09

[AnonymBruker]

Off, min bror og jeg har et litt omvendt “problem”. Vi har begge gode jobber og sitter langt bedre i det enn foreldrene våre noen gang har gjort. Allikevel spinker og sparer foreldrene våre på pensjonen (de har nedbetalt hus og hytte) for å sikre arv til oss. Vi har flere ganger tatt opp med dem at de må bruke penger og kose seg nå som de endelig har blitt pensjonister. Ta gjerne lån på både hus og hytte for vi trenger det ikke, men da ser de på oss som om vi er gale. 
 

Ønsker så veldig at de unnet seg mer og opplevde litt. Denne spinkingen og sparingen gir min bror og meg bare dårlig samvittighet. 

Anonymkode: e0b3d...678

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva feiler det folk???

Anonymkode: 5e8b5...2c0

Noen vet jo at de får arv, andre ikke.

Jeg vet ikke om jeg får noe. Får jeg noe i det hele tatt, er det en bonus.

Anonymkode: ab5bb...6b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Noen vet jo at de får arv, andre ikke.

Jeg vet ikke om jeg får noe. Får jeg noe i det hele tatt, er det en bonus.

Anonymkode: ab5bb...6b9

Var helst ment til de som sier «håper de ikke har brukt for mye slik det blir mer til dem» å mens foreldrene er gamle men oppegående det

ts 

 

Anonymkode: 5e8b5...2c0

[AnonymBruker]

Jeg synes nesten det er litt usmakelig å gå og vente på at noen skal dø. Sorry. Bedre å legge opp økonomien til at man skal klare seg selv. Hva hvis det viser seg at foreldrene ikke hadde like mye penger som man trodde? At de var spillegale, eller hadde tatt opp store seniorlån?

Anonymkode: 87f65...969

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Off, min bror og jeg har et litt omvendt “problem”. Vi har begge gode jobber og sitter langt bedre i det enn foreldrene våre noen gang har gjort. Allikevel spinker og sparer foreldrene våre på pensjonen (de har nedbetalt hus og hytte) for å sikre arv til oss. Vi har flere ganger tatt opp med dem at de må bruke penger og kose seg nå som de endelig har blitt pensjonister. Ta gjerne lån på både hus og hytte for vi trenger det ikke, men da ser de på oss som om vi er gale. 
Ønsker så veldig at de unnet seg mer og opplevde litt. Denne spinkingen og sparingen gir min bror og meg bare dårlig samvittighet. 

Anonymkode: e0b3d...678

De har vel levd lenge nok til å vite at tidene kan forandre seg. Ingen automatikk i at dere alltid vil sitte godt i det. Så synes ikke dere skal ha dårlig samvittighet for at de velger å ikke bruke penger. Dårlig samvittighet kunne dere hatt hvis dere maste på dem om å spare mer så det ble mer i arv til dere (som det virker som enkelte mennesker gjør -noen vil til og med ha arven før foreldrene dør). 

Anonymkode: 54690...f09

[AnonymBruker]

Er spesielt å ta opp høyt lån, høyere enn man egentlig kan betjene basert på at man skal arve egne foreldre. 
 

Jeg er 50 år og foreldre er «bare» midt i 70-årene. Min far har sagt at jeg trenger ikke bekymre meg over pensjonen da det kommer arv. De er gift, i over 50 år, to felles barn. Eier leilighet til ca 7 mill, hytte til 4 mill og penger i banken. Har allikevel god kontroll på egen økonomi, opparbeidet ok pensjon så langt og er i 100% jobb. Så får arv komme som en bonus. Tror og håper å beholde mine fine foreldre i 10-20 år til. 

Anonymkode: 9d4c1...dce

[Eureka!]

Arv har vært mye diskutert i dette forumet og det vekker mange følelser i folk og diskusjonene har glødet. Fordi arv har i Norge blitt forskjellen på fattig eller rik, så ikke ulogisk mange sterke følelser knyttet til temaet. Rett og slett har en slik tilfeldighet som om ens foreldre skaffet seg bolig, eller om de leide, en utrolig sterk utslagskraft på deres barns økonomi.

Her er innfallsvinkelen i starttråd "hva feilder det folk som håper på/venter på arv?" Som om det er noe man helst ikke skal gjøre... Fordi arv er noe som man skal bli overrasket over om tilfeldigvis får? Men alle forstår at det er utopi. Alle vet ca verdi på sine foreldres bolig. Alle vet at foreldre kan selge unna før de dør og bruke opp pengene, men hvilke foreldre gjør vel det? Derfor VET mange at de kommer til å få arv. Og mange legger planer ift det. Og er det noe galt i det??

På andre siden mener jeg selvfølgelig det er feil om barn ønsker at sine foreldre skal spare penger til seg/til etter sin egen død. Men jeg har enda til gode å høre om noen som virkelig har gjort det. Det tror jeg mer er enkelte som ønsker å styggemale den generasjonen som har arv i vente.

[AnonymBruker]

Eureka! skrev (18 minutter siden):

Her er innfallsvinkelen i starttråd "hva feilder det folk som håper på/venter på arv?" Som om det er noe man helst ikke skal gjøre... Fordi arv er noe som man skal bli overrasket over om tilfeldigvis får? Men alle forstår at det er utopi. Alle vet ca verdi på sine foreldres bolig. Alle vet at foreldre kan selge unna før de dør og bruke opp pengene, men hvilke foreldre gjør vel det? Derfor VET mange at de kommer til å få arv. Og mange legger planer ift det. Og er det noe galt i det??

 

Det er veldig dumt, i hvert fall, siden mange ikke en gang overlever sine foreldre. Eller arven kan bli noe man først får når man nesten er klar for aldersheimen. Det er kanskje ikke så mange som selger unna og bruker opp alt, men det er mange som pådrar seg mye gjeld i det skjulte og arvingene går i verste fall i underskudd. Det er ikke alltid man VET det man tror man vet, snakker av egen erfaring. 

Anonymkode: 54690...f09

[AnonymBruker]

Som et annet innlegg her sier - det er mye følelser rundt dette, men det går an å forholde seg ganske saklig til det også, eller "kynisk" om man vil bruke et mer ladet ord. Det er jo klart fornuftig å ta med i regneskapet når man lever som middelaldrende elller selv nærmer seg pensjonsalder, at man tar høyde for alle økonomiske realiteter som sannsynligvis blir virkelighet.

Det er jo ikke slik at hvis man har gamle foreldre som man antar har 10-20 års levetid igjen og sitter på verdier, som hus/hytte og/eller bankinnskudd, så vet jo de fleste sånn om lag hva man kommer til å motta i arv innen disse 10-20 årene. Da er det fornuftig å trekke dette inn i planleggingen av egen økonomi. Selvsagt med usikkerhetsfaktorer som kan dukkke opp - f.eks. at foredldrene trenger å bruke mer penger de siste årene enn forutsatt etc etc etc.

 

Anonymkode: e8c1a...a35

[AnonymBruker]

Jeg skjønner det heller ikke. Mange regelrett forventer arv med en gang noen nær de går bort helt uavhengig av alder og slikt. Feks døde min bror nylig og alle i nær familie, mor, søsken mm antok at det betydde at de hadde rett på arv. 
Jeg sto min bror nær og er den som han oppnevnte som ansvarlig for boet, det er ingenting å arve annet enn gjeld så jeg har gjort de riktige stegene med proklama og å ikke ta privat skifte. De andre er overbevist om at jeg gjør dette for å rane til meg arven de mener finnes. De er villige til å ødelegge familien fordi de mener de har rett på arv. De har fått alle papirer og all informasjon så de vet jo det samme jeg vet men de har alikevel overbevist seg selv og hverandre om at jeg er skurken. At det er min feil at det ikke er utbetalt noen arv ennå. Det er virkelig ingen arv å hente og om det nå var det så er det uansett ikke slik at arven automatisk går til familien, han kunne jo testamentert bort ting.

Jeg har ikke følt jeg har kunne sørge ennå fordi alt hittil har handla om penger, arv og praktiske ting. Hvem han var er liksom ikke så viktig lenger, alt handler om arv.

Anonymkode: acef8...00a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Vi vet alle at arv er noe som KAN komme noen tilgode engang i fremtiden, men stusser veldig på enkeltes holdninger rundt dette, en kollega av meg sa de bekymret seg ikke over å ta opp mye lån, da de visste de skulle jo arve, foreldre, slektninger står jo fritt til disponere pengene sine fritt så lenge de lever, det er ikke en selvfølge at pliktdelsarven er så mye heller, værste jeg har hørt er jo folk som snakker om de håper ikke de har brukt så mye av pengene sine da de skal jo få arve dem, å dette kommer frem når de er gamle og ligger på det siste…. Hva feiler det folk???

Anonymkode: 5e8b5...2c0

Selv har jeg gitt klar beskjed til mine to barn, ikke vær bekymret for framtiden, det kommer til å dryppe mye i arv på dere.

Når jeg dør, kommer de til å sitte svært bra i det, samt at de trenger ikke tenke på pensjonen sin fordi jeg sikrer den med arv. 

Selv vet vi som voksne nå, at i løpet av ti år, kommer vi til å arve større summer av våre foreldre igjen. Ser null problem i å "spekulere" i arv, i vår familie snakker vi åpent om livet, døden og penger. 

Anonymkode: 0cd97...c97

[AnonymBruker]

Det er et nymotens fenomen. Jeg er født i 1966, og hørte aldri noen diskuterte arv da jeg var ung. Økonomi var privat, og man pratet ikke om hvor mye andre hadde på konto osv. Jeg vil tilbake dit.

Det som var viktig for mange gamle før, var at det sto nok penger til begravelse på konto.

Jeg har nettopp arvet sammen med et søsken. Alt har gått fredelig for seg, og vi har ikke kranglet om noen verdens ting. Bare sørget over at den siste forelderen er død, og jobbet hardt med å tømme og selge hus. Heldigvis brukte min mor penger så lenge hun klarte. Reiste på flotte ferier, brukte penger på huset og levde et sosialt liv. Det var jeg veldig glad for.

Har klart meg god selv hele livet. Oppdratt til å være selvstendig på alle plan. Har aldri vært rik, men har jo enebolig, biler ogalt vi trenger. Hva jeg skal gjøre med arven min på 1,7 mill vet jeg faktisk ikke. Men det blir vel en trygghet i alderdommen. Barna mine er godt etablerte på boligmarkedet forlengs.

Anonymkode: 75801...fdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Selv har jeg gitt klar beskjed til mine to barn, ikke vær bekymret for framtiden, det kommer til å dryppe mye i arv på dere.

Når jeg dør, kommer de til å sitte svært bra i det, samt at de trenger ikke tenke på pensjonen sin fordi jeg sikrer den med arv. 

Selv vet vi som voksne nå, at i løpet av ti år, kommer vi til å arve større summer av våre foreldre igjen. Ser null problem i å "spekulere" i arv, i vår familie snakker vi åpent om livet, døden og penger. 

Anonymkode: 0cd97...c97

Krig - hva skjer om noen kaster en atombombe på byen og forsikringsselskapet ikke finnes mer? Eller sånn som i LA nå der man ikke finn forsikring?

Cyber krig som sletter hele penge markedet

Børskrakk

Alvorlig sykdom der du eller dine nærmeste selv må betale for behandling i USA

Det kan skje masse med pengene dine før du dør. Å be noen ikke spare til pensjon er vel ikke så smart? Hva om du blir skikkelig gammel eller barna trenger pengene før?

Anonymkode: 5c062...2d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Off, min bror og jeg har et litt omvendt “problem”. Vi har begge gode jobber og sitter langt bedre i det enn foreldrene våre noen gang har gjort. Allikevel spinker og sparer foreldrene våre på pensjonen (de har nedbetalt hus og hytte) for å sikre arv til oss. Vi har flere ganger tatt opp med dem at de må bruke penger og kose seg nå som de endelig har blitt pensjonister. Ta gjerne lån på både hus og hytte for vi trenger det ikke, men da ser de på oss som om vi er gale. 
 

Ønsker så veldig at de unnet seg mer og opplevde litt. Denne spinkingen og sparingen gir min bror og meg bare dårlig samvittighet. 

Anonymkode: e0b3d...678

Min far var slik han å. Unnet seg ikke mye. Men mamma er flink til å leve litt etter vi flytta ut. Men har ikke opplevd verden som vi barna har gjort. Han var glad i hytta. Men det skulle ikke brukes så mye penger der heller. For det skulle spares. Han døde plutselig. Fikk ikke lang alderdom han. Heldigvis så våknet min mor litt av det og unner seg opplevelser no. Og kjøper det hun har lyst på. Endelig. Vet ikke hvor mange år jeg har forklart at vi klarer oss godt. Bruk pengene. 

Anonymkode: 67e3f...b9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er et nymotens fenomen. Jeg er født i 1966, og hørte aldri noen diskuterte arv da jeg var ung. Økonomi var privat, og man pratet ikke om hvor mye andre hadde på konto osv. Jeg vil tilbake dit.

Det som var viktig for mange gamle før, var at det sto nok penger til begravelse på konto.

Jeg har nettopp arvet sammen med et søsken. Alt har gått fredelig for seg, og vi har ikke kranglet om noen verdens ting. Bare sørget over at den siste forelderen er død, og jobbet hardt med å tømme og selge hus. Heldigvis brukte min mor penger så lenge hun klarte. Reiste på flotte ferier, brukte penger på huset og levde et sosialt liv. Det var jeg veldig glad for.

Har klart meg god selv hele livet. Oppdratt til å være selvstendig på alle plan. Har aldri vært rik, men har jo enebolig, biler ogalt vi trenger. Hva jeg skal gjøre med arven min på 1,7 mill vet jeg faktisk ikke. Men det blir vel en trygghet i alderdommen. Barna mine er godt etablerte på boligmarkedet forlengs.

Anonymkode: 75801...fdc

Et "nymotens fenomen" er en måte å si det på med negativt fortegn. Det går også an å si at verden endrer seg og går fremover.

Jeg har selv kjent på kroppen akkurat den med at "økonomi er privat", så privat at arveloven faktisk ble brutt. I den tiden var økonomi og arv akkurat som du har opplevelse av, noe "privat", noe som skjer helt tilfeldig og som om penger faller helt overraskende ned fra himmelen til sin egen lomme. Jeg for min del var under 6 år da min far gikk bort og min mor arvet. Iom hennes arv var "hennes" og privat, solgte hun eiendommen og brukte opp pengene. Likedan arvet hun et gammelt hus etter sine foreldre som hun også solgte og brukte opp pengene for. Hun har aldri tenkt tanken på at noen skulle arve henne. Det har ikke jeg heller for den del.. men de siste årene har jeg tenkt litt på dette, og kjenner at det er veldig synd. Jeg og videre mine barn ville fått en uvurderlig støtte om min mor hadde kjent litt mer ansvar rundt økonomi og det å forvalte arv fra tidligere generasjon.

 

 

Anonymkode: e085a...2c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Et "nymotens fenomen" er en måte å si det på med negativt fortegn. Det går også an å si at verden endrer seg og går fremover.

Jeg har selv kjent på kroppen akkurat den med at "økonomi er privat", så privat at arveloven faktisk ble brutt. I den tiden var økonomi og arv akkurat som du har opplevelse av, noe "privat", noe som skjer helt tilfeldig og som om penger faller helt overraskende ned fra himmelen til sin egen lomme. Jeg for min del var under 6 år da min far gikk bort og min mor arvet. Iom hennes arv var "hennes" og privat, solgte hun eiendommen og brukte opp pengene. Likedan arvet hun et gammelt hus etter sine foreldre som hun også solgte og brukte opp pengene for. Hun har aldri tenkt tanken på at noen skulle arve henne. Det har ikke jeg heller for den del.. men de siste årene har jeg tenkt litt på dette, og kjenner at det er veldig synd. Jeg og videre mine barn ville fått en uvurderlig støtte om min mor hadde kjent litt mer ansvar rundt økonomi og det å forvalte arv fra tidligere generasjon.

 

 

Anonymkode: e085a...2c8

Men hun var jo alene i mange år. Om mannen tjente mer enn henne er det selvfølgelig innafor å bruke av felles bo til å fortsette å leve som før. Ville du syntes det var greit å flytte i en kjellerhybel uten soverom og ikke ha noen fritidsaktiviteter eller ferier eller noe som helst da du var 6 år og resten av barndommen?

Det er kalkulerende og fælt å se på sin mor som en sparegris på den måten du beskriver her. Det er ikke så lett å miste familiens hovedinntekt når man har små barn.

Og ja, jeg er veldig godt kjent med arveloven.

Anonymkode: 5c062...2d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Et "nymotens fenomen" er en måte å si det på med negativt fortegn. Det går også an å si at verden endrer seg og går fremover.

Jeg har selv kjent på kroppen akkurat den med at "økonomi er privat", så privat at arveloven faktisk ble brutt. I den tiden var økonomi og arv akkurat som du har opplevelse av, noe "privat", noe som skjer helt tilfeldig og som om penger faller helt overraskende ned fra himmelen til sin egen lomme. Jeg for min del var under 6 år da min far gikk bort og min mor arvet. Iom hennes arv var "hennes" og privat, solgte hun eiendommen og brukte opp pengene. Likedan arvet hun et gammelt hus etter sine foreldre som hun også solgte og brukte opp pengene for. Hun har aldri tenkt tanken på at noen skulle arve henne. Det har ikke jeg heller for den del.. men de siste årene har jeg tenkt litt på dette, og kjenner at det er veldig synd. Jeg og videre mine barn ville fått en uvurderlig støtte om min mor hadde kjent litt mer ansvar rundt økonomi og det å forvalte arv fra tidligere generasjon.

 

 

Anonymkode: e085a...2c8

Men hvordan fikk hun gjort det? Det er jo overformynder i alle kommuner som tar ansvaret for det økonomiske om forelder til et barn dør, og det er verdier eller livsforsikring med i bildet.

Min far var overformynder fra jeg var lita. Han plasserte verdiene, passet på at barnet hadde penger til det nødvendige om f.eks begge foreldre var døde osv.  

Anonymkode: 75801...fdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Krig - hva skjer om noen kaster en atombombe på byen og forsikringsselskapet ikke finnes mer? Eller sånn som i LA nå der man ikke finn forsikring?

Cyber krig som sletter hele penge markedet

Børskrakk

Alvorlig sykdom der du eller dine nærmeste selv må betale for behandling i USA

Det kan skje masse med pengene dine før du dør. Å be noen ikke spare til pensjon er vel ikke så smart? Hva om du blir skikkelig gammel eller barna trenger pengene før?

Anonymkode: 5c062...2d6

Sover du godt om natta? Det som skjer, det skjer. I mellomtiden lever jeg et godt liv. 

Jeg har tatt de forholdsreglene jeg kan ta personlig. Og blir jeg 100 år, så har jeg penger til barna mine uten at det skal by på problemer. 

Har penger i eiendom, på sparekonto, i fond og aksjer og er forsikret opp og ned i mente (pga jobb). 

Hvisattedetattekanskje, eksisterer ikke for meg  

Anonymkode: 0cd97...c97