Mitt barn har fått påvist diabetes type 1😭

[AnonymBruker]

Jeg er litt i sjokktilstand... prøver å være sterk for henne. Er det noen som har erfaringer som kan gi noen trøste ord, eller noen råd? Føler meg fryktelig alene.. og bekymrer meg så mye for hvordan dette vil påvirke barnets liv... 

Anonymkode: 9b201...1d4

[AnonymBruker]

Har dessverre erfaring ja. Meld deg inn i Diabetesforbundet. De har mange gode tilbud. Kan være fint å utveksle erfaringer med andre og fint for barnet å se at det går fint å leve med dia1.

Skjønner godt at det er et sjokk og en sorg. Håper dere får god støtte og hjelp.

Anonymkode: fc5de...91e

[AnonymBruker]

Vår sønn fikk diagnosen som 9-åring. Det har vært mye ekstra jobb for oss foreldre, men i dag er han en glad og sosial 17-åring som lever et godt liv. Teknologien utvikler seg veldig på dette området. Utsiktene for god regulering og få langtidsskader er positive. 

Du er ikke alene. Mange familier har et barn med diabetes. 

Det er krevende, men dere har ikke noe valg. Jobben må gjøres. 

Blir lettere etterhvert, er vår erfaring. 

Lykke til! Dette går bra! 

 

 

 

Anonymkode: 4221b...776

[AnonymBruker]

Hvor gammel er jenta di? 
 

Jeg skjønner godt at dette er et sjokk. Og det blir mye annerledes nå i starten. Litt avhengig av hvor gammel hun er, så har man heldigvis i dag mange hjelpemidler, som gjør at hun med små hensyn - kan leve et nesten helt normalt liv.

 

meld deg inn i diabetesforbundet. Der vil du få hjelp og støtte.

Anonymkode: 99389...efa

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: fbbb0...348

[Honey Dew]

Først: Pust med magen. Det er ingen krise å få D1 i dag. Forskningen har kommet langt og etter en stund kan han begynne med pumoe, noe som gjør diabeteslivet mye bedre.

Han kan leve normalt og gjøre det dere gjør.

Se om Diabetesforbundet har kurs du kan ta.

[AnonymBruker]

Pust med magen, det kommer til å gå fint. Mine barn har et par venner med diabetes og de lever helt normale liv. Selv har jeg også type 1 diabetes og lever helt normalt. Har fått tre barn og hatt tre normale og fine svangerskap (som ble fulgt tett opp) uten komplikasjoner. Ingen komplikasjoner i forhold til sykdommen og det er noe jeg tenker lite over i hverdagen.  

Anonymkode: f17af...d8a

[tussi84]

Vi er mange med diabetes i familien min. Både type 1 og type 2. De fleste med type 2 har hatt sykdommen så mange år at vi må bruke insulin slik de med diabetes 1 må uansett. Vi lever helt normalt liv. Vi passer på blodsukkeret, tar insulin til måltider, og spiser stort sett det meste. 

Man kan leve et ganske så normalt liv med diabetes. Pass på blodsukkeret, ta insulin, og begrense søtsaker. Ved kake og godteri = mer insulin. Graviditet som voksen går veldig fint, da man blir ekstra godt passet på under svangerskapet med blodsukkerontroller hos diasykepleier/lege + vektkontroll.

Folk med diabetes jobber stort sett som voksne og lever et langt liv. Senkomplikasjoner kan oppstå, men da fordi man har hatt høyt langtidssukker i mange mange år. Sjeldent det oppstår hvis blodsukkeret er lavt og kontrollert. 

Ikke bekymre deg så veldig. Ditt barn kommer til å få det helt fint.

[AnonymBruker]

Stor klem! ❤️ Dessverre må dere bare akseptere at det er sånn det er, og at det er noe dere må stå i. Vit at det kommer til å gå fint med barnet, selv om det blir mye jobb for dere foreldre. Alt blir bedre når man har fått det verste sjokket på avstand og får innarbeidet rutinene. Jeg gikk i klasse på vgs med en som fikk D1 som barn, han lever helt fint med det og gjør det nå veldig bra innen IT. 

Anonymkode: 1e1ba...59a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er litt i sjokktilstand... prøver å være sterk for henne. Er det noen som har erfaringer som kan gi noen trøste ord, eller noen råd? Føler meg fryktelig alene.. og bekymrer meg så mye for hvordan dette vil påvirke barnets liv... 

Anonymkode: 9b201...1d4

Dette går helt bra. Mange barn og voksne lever helt greie liv med diabetes. 
Men sjokk vet en slik beskjed er fullt forståelig og helt normalt. 

Anonymkode: fb0e3...940

[AnonymBruker]

Jeg fikk t1 diabetes da jeg var 11. Livet har i liten grad vært preget av at jeg har diabetes. 
 

mitt råd er å melde deg inn i FB grupper, og høre på andres erfaringer. Min erfaring er dessverre at sykehusene ikke er oppdaterte og har liten erfaring. . De følger «boka», men boka tar ikke hensyn til individuelle ulikheter. Det er 52 ulike faktorer som påvirker blodsukkeret og insulinbehovet, ikke bare matinntak (les mer om dette på Dia er ikke for pingler. 
Ikke hør på venners og kollegaers «erfaringer» om kosthold og medisin så sant de ikke selv har diabetes. Du kommer raskt til å forstå at alle tror de kan alt om diabetes, men svært få vet egentlig hva det innebærer. Beskytt datteren din fra disse menneskene ved å lære henne hva  hun kan si i om noen f.eks sier at dis t1 kan kostholdsreguleres eller kureres ved å drikke grønn te, kanel osv. 

pass på å ikke begrense din datters frihet, ikke vis bekymring og «stakkars deg» holdning. La henne prøve og feile. Stol på henne, vis henne tillit. Ikke forman, ikke fortell henne, og ikke mas. Ha normalt kosthold, ikke frarøv henne kosemat, kaker etc. dette trenger heller ikke begrenses mer for henne enn for alle andre, hun må bare lære seg å regulere det.
 

i dag lever man helt fint med diabetes. Jeg er over 40, er frisk og har ingen senkomplikasjoner. 

Anonymkode: b943b...98d

[AnonymBruker]

Åh takk dere. Så utrolig godt å høre at det faktisk kan gå fint... jeg ser alle begrensningene. Og omfanget av hvordan dette vil prege hele hennes hverdag. Hun er akkurat på vei inn i tenårene... noe som er vanskelig i seg selv, så får hun dette på toppen. Jeg kjenner på skyldfølelse for å ikke ha merka dette tidligere.. ts

Anonymkode: 9b201...1d4