Hvordan skape et godt søskenforhold - søstre.

[AnonymBruker]

Hei. 
 

Dette er for de som har søstre,  har barn som er søstre, eller har kunnskap om søstre på en eller annen måte. Hvordan kan man skape et godt forhold mellom søstre? Delte dere feks rom og fant trygget i det? Eller ble det verre av det? Hadde dere noen tradisjoner som søstre? Gjorde foreldrene deres noe spesielt for at dere fikk et godt forhold? 
 

Jeg har vært så heldig å fått to små jenter, men jeg vet ingenting om hvordan det er å ha en søster da jeg er oppvokst med bare brødre. Jentene mine er små enda og det er ca 21 mnd mellom de. 
 

Vi hadde en dårlig oppvekst, men vi har iallefall hatt hverandre. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har de i livet mitt. For meg er søsken viktig, og jeg var opptatt av at jeg skulle ha mer enn ett barn, så de kunne få den gleden jeg har hatt. 
 

Men så ønsket jeg meg en søster i oppveksten, og kanskje litt enda. En jeg kunne dele litt mer ting med, en som stod i det samme som meg. Spesielt da jeg fikk barn, hadde jeg trengt en søster føler jeg. Jeg kunne trengt å hatt en å dele litt mer detaljer og følelser enn mine brødre kunne/ville høre. Jeg hadde en tøff barselstid, og brødrene mine var ikke akkurat de første jeg ringte.
 

Har man ikke et litt annet forhold til søstre? Jeg kan ingenting om det, men jeg vil gjerne at mine jenter skal få et godt og nært forhold der de kan støtte hverandre i opp og nedturer. Jeg ser jo at brødrene mine har ett annet forhold seg i mellom. 
 

Men er dette bare en «romantisk drøm» som stammer fra da jeg var liten?  Jeg ser jo at mange deler bilder i sosiale medier eller i nyheter om hvor takknemlig for at de har søsteren sin (selv om ikke alltid det viser sannheten). 
 

Hva kan jeg gjøre for å skape et godt forhold de i mellom? Jeg forstår jo at de kan bli helt ulike og bli uvenner pga det, men jeg vil jo legge til rette så godt jeg kan for at det skal bli bra. 

 

ps: jeg sier ikke at man ikke kan ha det bra med brødre (for jeg har selv hatt det fint med mine), men nå er det jenter jeg har. Jeg hadde sikkert lurt på det samme om det var to gutter 😊

 

Anonymkode: dcd93...f76

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er selv kvinne med brødre. Har ikke vokst opp med søster men min bestevenninne har det og de er enda veldig tett, jeg har fått to døtre selv ( 11 og 16 år nå) og min drøm er jo at mine to døtre kan få en ganske lik relasjon som min venninne og hennes søster, som er såpass gode venner og støttespillere til hverandre.

Mine døtre har flere år mellom seg og det tror jeg har bidratt til at de har såpass god relasjon som de har: det er klart definert hvem som er stor og hvem som er liten. Den ene får være lengre opp en den andre (men den andre får ofte være litt lengre oppe pga den eldste også, kanskje mer enn sine jevnaldrende) - og den minste får andre «goder» som følger med å være mindre (litt mindre husarbeid f.eks) 

Vi er generelt mer opptatt av hvordan man er med hverandre og har det med seg selv, fremfor hvordan man fremstår og hva man presterer. Med det mener jeg at det er lite konkurransefokus hjemme hos oss, i en tid hvor v kanskje opplever at mange er drevet av å helst «være best» og sørge for at barna deres «er best». (Score mest mål i håndball/fotball, være populær, ha gode karakterer, mest mulig sunn, osv osv)

Jeg tror dette gjør at barna har det ganske godt med seg selv, de er veldig trygge på seg selv (tilbakemelding vi har fått fra skole, familie, venner, naboer osv)  og de er også vant til ett hjem hvor vi prater mye sammen om ting (reflekterer, analyserer, drøfter) - de er vant til dialog.

De har veldig ulike personligheter: den eldste er typisk «flink pike» og den minste er typisk «lillesøster» som kanskje finner på noen sprell eller strekker grensene litt lengre enn storesøster ville ha gjort. Men til tross for veldig ulik personlighet har de samme verdigrunnlag : at det er viktig å være god med hverandre, raus, ta vare på hverandre. De sier faktisk «gla i deg» til hverandre nesten daglig, de gir hverandre klem (daglig) eldste gjør lekser med yngste (melder seg frivillig) de forsvarer hverandre om vi foreldre korrigerer en av dem, de vil ikke se ett tv program uten den andre, om det er ett program vi har startet med å se sammen (da er man illojal) de vil høre om dagen til hverandre, de støtter hverandre. Hvis den ene får noe må den andre også få noe tilsvarende (skal ikke være urettferdig) har den ene vært i byen har hun mest sannsynlig kjøpt mer en liten gave til den andre hjem. Hvis vi bare har en ting av noe, f.eks den siste isen i fryseren, kan begge gi den fra seg til den andre. «Lillesøster kan få den» /« nei ta den du, storesøster». Hvis den ene er trist vil den andre ofte gråte på vegne av den som er lei seg, og motsatt: de gleder seg på hverandre sine vegne. De er utrolig hengiven og lojal mot hverandre. 

Jeg kan ikke huske å ha sett de krangle, selv om da de var yngre kunne den eldste irritere seg over den mindre (som forguder sin storesøster) men da bidro vi til å sette grenser (nå må storesøster få ha alenetid) og vi oppmuntret også storesøster til å sette pris på/inkludere lillesøster. 

Jeg husker de var på besøk til to andre søstre i familien, da hadde den eldste der (jevngammel med vår eldste) - vært ekkel med vår minste, noe storesøster IKKE aksepterte, så hun tok med seg lillesøster og dro. «Jeg vil ikke leke med XX når hun sier ting om lillesøster»..

Noe av de jeg er mest stolt av i livet er nettopp at de to har så god relasjon til hverandre. 
 

Jeg tror at det vi har gjort «riktig» er at

 

1.) vi har bidratt til at de er jenter som er trygge på seg selv; begge to er typiske jenter som går sin egen vei og ikke «følger flokken». Men de er også godt likt og har hver sin trygge vennegjeng.. dette er jo «fundamentet» i oppdragelsen deres som gjør at de ikke har frustrasjoner og misnøye, sjalusi, som de «tar ut» på andre/seg selv/hverandre. 
 

2.) De har en balanse i livene sine som gjør at de har overskudd til hverandre: nok søvn, nok hvile, trivsel på skolen, fritidsaktiviteter som ikke sliter dem ut eller føles som et «jag» for verken dem eller oss, som tar oss til punkt 

3.) Vi tilbringer en del tid på kveld/ettermiddag sammen. De bruker en god del tid med venner men det er ikke uvanlig at vi har en eller to kvelder i uka hvor vi ser en serie sammen, eller bare sitter sammen på stua. Vi har hytta vi reiser bort til og da er de to de eneste barna der, det «tvinger» de litt til å rette fokus mot hverandre, og de har en del felles interesser (tegne, male, spiller spill/game, Roblox osv) - som gjør at de da har tid sammen bare de to.

4.) vi ROSER DEM for å ta vare på hverandre og være gode med hverandre og vi poengterer hengivenheten de har for hverandre. F.eks: sier til storesøster at « i dag ville jeg se XX med lillesøster men hun ville ikke se fordi du var ikke hjemme, hun vil bare se når du også er her».

Jeg vet ikke hva slags relasjon de vil ha når de blir eldre men jeg håper den holder seg ♥️

Anonymkode: 41b32...a2a

[AnonymBruker]

Jeg er voksen og har ikke et nært forhold til min søster. Hun ble favorisert av den ene forelderen og sammen gjorde de ofte narr av meg som hadde andre interesser enn dem. Med mine døtre vil jeg passe på at de ikke opplever favorisering, og at de får mye tid sammen.

Anonymkode: 376a6...012

[AnonymBruker]

Det er gjoert studier som viser at søskens forhold seg i mellom er direkte linket til foreldrenes emosjonelle modenhet. Det beste man kan gjøre, er derfor å jobbe med seg selv rundt dette temaet! De fleste voksne har noe grums som kan tas tak i, og programmeringer egen barndom som henger igjen. Ved å løsne dette, og ved å sikre at man ikke er dysregulert rundt følelser, hvil barna ha den beste grobunnen.

I tillegg, som også gir den beste tryggheten for barna, spesielt jenter, er å aktivt jobbe med å bygge opp deres selvfølelse. Lære dem gode verdier og å sette pris på gode verdier i andre. Dette fører til barn som setter mer pris på gode relasjoner, pg i tillegg er de tryggere fra giftige personer i oppveksten, venner og kjærester etc. Hvis man klarer å oppdra sine døtre til å validere seg selv innenifra, vil de ikke bli like sjarmert av players og abusers som slår på sjarmen i starten.

Og en siste ting, for å fore et godt og nært vennskap, er det viktig at du er obs på hvordan du snakker om dem til hverandre. Hvis du har tendens ril å lufte dine frustrasjoner høylytt slik at de hører negative ting om hverandre på usaklige måter, vil det gjøre at de tror på det som er sqgt. Noen foreldre sammenligner også barna mot hverandre. Sier til den ene at "du er så flink til å tegne, det har søsteren din aldri fått helt til!" Og kanskje menes det som en positiv ting, men det er vist å være veldig skadelig for relasjonene dem i mellom.

Anonymkode: 12697...e60

[Arkana]

Jeg tror ikke det er annerledes å ha en søster enn det er å ha en bror. Jeg kan selvsagt ikke si det sikkert, men jeg har en bror og vi har et godt forhold. Vi har begge flyttet langt hjemmefra, men bor bare 10 (snart bare 5) minutter fra hverandre og sees ofte. Jeg har to gutter og en jente og de har også et godt forhold og har alltid hatt det. Jeg tenker at noe av det man kan gjøre som forelder for å skape gode søskenforhold er ved å behandle dem rettferdig og vise at man elsker alle like mye, ved å gjøre ting sammen som familie og skape gode familiebånd, være gode forbilder ved å vise godt forhold til egne søsken og ved å lære barna hvordan man håndterer sosiale relasjoner (f.eks. konfliktløsning). Så er det selvsagt ikke alt man får gjort noe med, for søsken er jo individer og er kanskje ikke like eller interessert i å ha et tett forhold, men de fleste har tross alt et godt forhold til søsknene sine så jeg tenker at dette ikke er noe man trenger å gå rundt og bekymre seg for. 

[AnonymBruker]

Jeg har en søster jeg ikke har kontakt med. Under oppveksten var vi heller ikke nære. Tror alderen hadde litt å si, hun er 6 år yngre enn meg. Og så er vi bare helt forskjellige og har ingenting å snakke om.

Anonymkode: ded91...077

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke der er noe annerledes på bygge et godt søskenforhold mellom søstre, brødre eller en gutt og jente.
For at de skal få et godt forhold, så tenker jeg det er viktig at de for det første får lov til å være helt egne mennesker. 
f.eks at de må få lov til å ha besøk av egne venner uten å at søsteren må være sammen med de, kanskje spesielt viktig her som de er så tett i alder- men allikevel ikke (to år er jo ganske mye når de er små). Dette tror jeg er kjempe viktig, slik at de ikke ser på hverandre som en irriterende belastning. 

At de ikke blir tvunget sammen, men at dere sammen som familie gjør ting som de kan ha glede av. Turer i skogen, kino, teater. Sånn for å bygge «vi» følelsen. 

Anonymkode: c3e67...101

[Veggdyret]

Jeg tror det viktigste for å bygge et godt søskenforhold i voksen alder er å tilbringe mye tid sammen mellom 15-25 år gamle.

 Det er veldig tydelig i både min og min manns slekt at de som var hjemmeboende til de var 20-25 har et veldig mye bedre forhold til yngre søsken enn de som flyttet hjemmefra da de var 15-18 år gamle. Uavhengig av kjønn, aldersforskjell og hvor godt forhold de hadde i yngre alder. Man utvikler seg veldig fra 15-25 år, og dersom man ikke bor sammen med søsken i den perioden så utvikler man seg veldig fort bort fra dem.

 

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har to jenter på 7 og 9 som er veldig gode venner  Kan jo ikke si at det vil fortsette, men utgangspunktet er godt. Det kom ikke av seg selv. Jeg leste bøker, som «søsken» av elisabeth gerhardsen, og ikke minst «siblings witout rivalry», og merker at boka «how to talk so kids will listen» også har kommet veldig godt med. Jeg brukte sykt mye tid på å veilede disse to i konflikthåndtering da de var 1-3 og 3-6 år. Men mest da de var 2 og 4 år. For de lærte SÅ raskt at de kunne snakke sammen og løse problemer, så det tok ikke så lang tid før de tok problemene før de oppsto omtrent, og fra da har de egentlig vært perlevenner 90% av tiden. Men så måtte jeg være «på» hele tiden en god periode da, for å lære dem å snakke sammen. Føler teknikkene og tankene i de bøkene hjalp meg veldig!

Hadde selv et turbulent forhold til min bror som barn. Ingen lærte oss å håndtere konflikter, og det ble mye krangling… som voksne har vi et ok forhold når vi først sees. 

To jenter er jo også et godt utgangspunkt, det er den minst kranglete sammensetningen av barn sies det. Ser jo at mine har masse like interesser, det hjelper selvsagt masse. Men fortsatt endel å håndtere, nå går der mer på det å ha egne venner, hvordan å være med søsteren og hennes venner i lek osv, fot begge egentlig. De har et artig nettverk også. Alle venninnene til eldste tar vare på hennes lillesøster på en veldig god måte, de stortrives også sammen. Og minstemor sine venner ser opp til hennes storesøster. Ser en fin jentegjeng i utvikling rundt dem begge. Og jeg ser 100% at de tok med seg konflikthåndteringsevnene sine ut i verden, for rundt dem skjer det sjelden dramatikk, ikke en gang i bhg. Og jeg har hørt på mange playdates at de aktivt bruker teknikke jeg lærte dem en gang, helt uten at de vet at de gjør det en gang. Så sosialt sett virker det som at det generelt var et sjakktrekk  De er begge populære, har mange venner som trives med dem, men er som oftest bare snille. 

Anbefaler mao bøkene jeg nevnte på det sterkeste  

Anonymkode: 764cf...312