Kjærlighet gjør blind..

[Gjest Jaggu]

Kunne vært morro å høre hva dere menn mener om denne bloggen. Er dere enige i det? Er den helt på jordet?

Hva mener dere kvinner? Noen synspunkter?

Les bloggen her:

A Scenery of loss

[Gjest Silja, 30]

Jeg synes det var en fin "artikkel"/tekst. Den virket ærlig og hadde noen gode poeng som vi alle kanskje trenger å bli litt minnet på.

[fomlepung]

Den bloggen der er som om jeg skulle ha skrevet det selv.

Kjenner meg ekstremt godt igjen i nesten alt denne karen beskriver der.

Meget bra måte å få satt ord på essensielle problemstillinger og tanker menn flest (tror jeg) har når forhold går på stumpen.

[Gjest Gjest]

Trodde først det var skrevet av en kvinne. Det er så lite vant jeg er med at menn er i stand til å sette ord på følelser. Denne fyren burde jo ende opp med noen tusen frierbrev.

Noe av det som slår meg er at situasjonen ser ut til å være snudd på hodet. Dette kunne vel nesten vært skrevet av en kvinne for hundre år siden? Han setter søkelyset på hvor vidt vi har evne til å se at det å gi gjennom å ta ansvar for forskjellige oppgaver også er en kjærlighetserklæring. (Nå kan det selvfølgelig være at jeg feiltolker ham noe helt enormt?) Det samme har vel kvinner ment når de har tatt hånd om mann, barn og hjem. At de gir til felleskapet. Gir i kjærlighet. Der tror jeg i utgangspunktet vi stiller likt. Jeg tror også at det var lettere og se og ærkjenne dette som et faktum den gangen rollene var mer fast definerte.

Nå har vi kvinnefrigjøring, likestilling, feminisme, rødstrømper, seksuell frigjøring. (Jeg er ikke sikkert på hvor positivt det er alt sammen.)

Men mitt oppe i dette søker vi vel kanskje alle å finne hva som er vår rolle? Hvor hører jeg inn? Hva er en maskulin rolle? Hva er en feminin rolle. I hvilken grad takler vi balansegangen? Det kan til tider virke som vi takler den ekstremt dårlig. Ikke minst med tanke på at vi blir stadig flere som velger å leve en singeltilværelse.

Jeg kan forstå at han føler at menn gir opp mye for å leve på kvinners premisser i dag. Selv føler jeg at jeg som kvinne gir opp mye for å leve på menns premisser.

Hva har gått galt?

[Hu i Svingen]

Jeg synes egentlig den teksten var ganske 'selvsagt'. Ikke noe revolusjonerende der, selv om temaet naturligvis er spennende.

[Gjest Chrizzy]

Hei! Fine og følsomme ord Visste ikke riktig hva jeg skulle si. Jeg forstår godt hva du skriver. Men vi blir vel ikke nødvendigvis utspekulerte når noe ikke er riktig? Vi tenker kanskje bare forskjellig?

[strilen]

Kjenner meg igjen i det meste av det han skriver.

Vi sliter noe enormt med det at han ikke finner ord, og jeg har tusen ord for det samme.

Han vil ha handling, jeg vil ha tanker og følelser.

Men gjennom alt dette så klarer vi å finne en grunntone, en streng, som gjør at vi holder sammen gjennom alle misforståelser, og alle uenigheter.

Kanskje det er det som er forskjellen på forhold som holder og som ryker, at de har funnet dette " ekstra" som må til ?

[vixen]

Kan ikke dy meg, men den setningen her;

"Tenker dere noengang på hvor mye menn faktisk tilpasser oss kvinner i et parforhold"

skulle jeg ønske bloggforfatter kunne ramset opp hva konkret han mener menn gjør for å tilpasse seg kvinner (Nå tar jeg alle under en kam sier du sikkert, men det er bare fordi bloggeren selv skrev på denne måten). Tror dere at kvinner ikke tilpasser seg menn i et parforhold? Jeg må le!