Jeg får ikke til å leve livet og det er så ødeleggende, har ingen venner og aldri hatt kjæreste

[AnonymBruker]

Jeg får ikke til å leve det livet jeg ønsker og det er så ødeleggende. Jeg vet veldig godt at det bare er jeg som kan endre på det og faktisk gjøre noe med det fremfor å bare klage på det. Men det er vanskelig for meg og jeg ønsker gjerne råd til hvordan jeg kan endre meg helt konkret?

Jeg er kvinne og i 30-årene. Har ikke klart å få nye venner siden barneskolen og kjæreste har jeg aldri hatt. Jeg er veldig opptatt av at jeg er redd for å bli såret eller sett ned negativt på og det er nok det som ødelegger for meg aller mest både når det kommer til å få nye venner og det å få kjæreste. En annen ting jeg har hatt lyst til er å jobbe frivillig og begynne å klatre, men det å møte opp på sånne ting alene ser jeg på som så skummelt at jeg aldri tør å ta det første steget.

Jeg er egentlig litt redd for at jeg skal angre på at jeg aldri levde livet fullt ut og kanskje får jeg aldri oppleve å virkelig bli elsket av noen? Man har jo ingen garanti for hvor lenge man får leve, så hva om jeg f.eks skulle havne i en ulykke eller bli syk og det ender med at jeg aldri fikk nye venner og aldri oppleve å ha kjæreste?

Jeg vet at det ligger hos meg nå og at det er jeg som faktisk må ta det første steget og tørre å satse selv om det er skummelt. Lurer på om noen her har noen gode tips til meg?

Anonymkode: 91427...00c

[AnonymBruker]

Hopp i det. Ta sjansen. Livet er kort. Start med klatring, noe du har lyst til. Ha tro på deg selv. Lykke til. 

Anonymkode: b7189...424

[AnonymBruker]

Som du sier selv så er det bare du som kan gjøre dette. Begynn kanskje med en ting først, som f.eks. frivillig arbeid. Der vil du finne likesinnede (og dermed sikkert nye venner) og mestringsfølelse. Deretter vil det sikkert bli lettere å starte på andre ting. Du må bare hoppe i det! Dette klarer du! Masse lykke til.

Anonymkode: cc3b6...824

[AnonymBruker]

Du må bare prøve! Jeg vet det ikke er enkelt, men jeg var ganske lik. Hadde riktignok hatt kjæreste, men da jeg var i 30-årene hadde jeg og bare venner fra barneskolen og opplevde lite i hverdagen. Livet forsvant liksom bare. Hadde lyst til å begynne med noe, og valgte til slutt å dra på golfkurs alene. Og det var så bra, har blitt kjent med masse folk 😀 Det var dritskummelt og jeg følte meg så dum og teit, men jeg er så glad jeg faktisk turte 😊

Anonymkode: e290f...be1

[AnonymBruker]

Står egentlig i den samme posisjon, er i 30 årene nylig blitt singel, lite venner og kjedelige dager. Vil egentlig noe nytt og finne meg ei ny kjæreste. Bare å hoppe i det, kanskje Tinder. Det oppretta en tinder konto for å se om det var noen der ute som ville det samme som meg ☺️

Anonymkode: 8f8f5...c48

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen. Jeg vet jo veldig  godt at jeg bare på gjøre noe, endre noe og ta sjansen. Må bare finne ut helt konkret hva jeg skal gjøre. Ikke så lett det. TS

Anonymkode: 91427...00c

[AnonymBruker]

Prøv å ikke legg så mye vekt på dine egne følelser og tanker. For hvorfor skal du være din egen verste fiende egentlig? Det er ingen andre som stopper deg, eller som synes det er rart hvis du tar et klatrekurs. Det er kult hvis du gjør det! Og så når klatring er påbegynt, går du på Tinder (eller liknende), og så ser du om du treffer noen du liker skikkelig godt. 

Anonymkode: 52330...ea4

[AnonymBruker]

Er du i jobb? Det er et kvantesprang ut av ensomheten for de aller fleste. Det kjennes godt å gjøre noe nyttig og å komme seg ut av huset for å gjøre noe meningsfylt på fast basis. Med slike ting følger også hyggelige ting som julebord og sommerfester. 

Anonymkode: 94a70...5be

[AnonymBruker]

Jeg er omtrent 40 og i samme båt

Anonymkode: dd112...f01

[AnonymBruker]

Ville bare si en ting: Jeg jobber som frivillig i en stor organisasjon og oppgaven min er å ta imot nye frivillige. 80% kommer alene første dagen. Du kommer ikke til å peke deg ut på noen måte om du møter opp selv. Lag deg en liste med spørsmål å stille andre første dagen som du kan ty til om det virker skummelt. Eksempel: hvorfor vil du bli frivillig, har du vært det før, jobber du med noe lignende eller noe helt annet, etc. lykke til! 

Anonymkode: 53870...8fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tusen takk for svar alle sammen. Jeg vet jo veldig  godt at jeg bare på gjøre noe, endre noe og ta sjansen. Må bare finne ut helt konkret hva jeg skal gjøre. Ikke så lett det. TS

Anonymkode: 91427...00c

Forstår det føles helt umulig, mye er jo greit å bli med på når man har noen å dra dit med. Tror mange er litt pinglete til å våge på egen hånd, så det krever jo kjempe mye mot.

Men du skal klare det 😊 Hva om første steg er å dra dit, uten å gå inn? Bare for å se om det er skummelt der.

Anonymkode: 118b5...b82

[sorthstudios]

Mitt råd er - bind deg til masta. Meld deg på noe som koster penger. Du sier du er interessert i å starte å klatre? Meld deg på klatrekurs for nybegynnere. Hvis det koster penger legger dette "press" på deg til å faktisk møte opp. Det er første skritt som er vanskelig, men med sånne ting opplever man som regel at det ikke var noe å være redd for. Har nylig begynt å spille volleyball (har aldri drevet med sport før), og alle er kjempehyggelige og støttende. Lykke til! 

[eveline]

Jeg er helt alene selv men jeg har dessverre ingen hobbyer som jeg liker.

[AnonymBruker]

Du må ihvertfall vite at du ikke er alene! Det er mange som har det som deg og det betyr at det ikke er deg det er noe galt med. Prøv å fokuser på at du har alt å vinne og ingenting å tape. Hva er det verste som kan skje om du begynner på f.eks. klatring? Det verste som kan skje er at du finner ut at det ikke er noe for deg og at du ikke finner noen du har lyst til å henge med. So what? Da kan du likavel være stolt av at du har gitt det en sjanse  

Anonymkode: b001f...201

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.2.2025 den 17.41):

Har ikke klart å få nye venner siden barneskolen og kjæreste har jeg aldri hatt

Vet du hva, det er du ikke alene om. Maaange mange har det på den måten, meg selv inkludert.

Gå litt inn i deg selv og tenk litt på at kanskje du ikke trenger noen. Du har jo klart deg bra til nå og jeg skjønner at savnet er stort men hvis du legger det litt bort så vil du få en annen utstråling og kanskje kanskje vil noen se din vei💜

Anonymkode: ad6c0...610

[Lille39]

AnonymBruker skrev (På 14.2.2025 den 17.41):

Jeg får ikke til å leve det livet jeg ønsker og det er så ødeleggende. Jeg vet veldig godt at det bare er jeg som kan endre på det og faktisk gjøre noe med det fremfor å bare klage på det. Men det er vanskelig for meg og jeg ønsker gjerne råd til hvordan jeg kan endre meg helt konkret?

Jeg er kvinne og i 30-årene. Har ikke klart å få nye venner siden barneskolen og kjæreste har jeg aldri hatt. Jeg er veldig opptatt av at jeg er redd for å bli såret eller sett ned negativt på og det er nok det som ødelegger for meg aller mest både når det kommer til å få nye venner og det å få kjæreste. En annen ting jeg har hatt lyst til er å jobbe frivillig og begynne å klatre, men det å møte opp på sånne ting alene ser jeg på som så skummelt at jeg aldri tør å ta det første steget.

Jeg er egentlig litt redd for at jeg skal angre på at jeg aldri levde livet fullt ut og kanskje får jeg aldri oppleve å virkelig bli elsket av noen? Man har jo ingen garanti for hvor lenge man får leve, så hva om jeg f.eks skulle havne i en ulykke eller bli syk og det ender med at jeg aldri fikk nye venner og aldri oppleve å ha kjæreste?

Jeg vet at det ligger hos meg nå og at det er jeg som faktisk må ta det første steget og tørre å satse selv om det er skummelt. Lurer på om noen her har noen gode tips til meg?

Anonymkode: 91427...00c

Hadde det på samme måte som deg . Jeg hoppet i det og ble frivillig. 
Har vært handle hjelp til besøksvenn. 
Det er så koselig. 
Og nå er jeg blitt støtte kontakt. 
Det er så givende å hjelpe. 
Jeg var redd jeg og men man må kaste seg ut i det. Du vil ikke angre. 

[AnonymBruker]

Er kjipt, men tenker og av livet er kjedelig satt, etter 30. Venner og kjæreste er det ikke lett å få

Anonymkode: 2436a...3f5