Samboer som er flink med penger, men litt for tilbakeholden

[Snok1]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Avdragsfrihet 6 måneder har ikke kjempestore økonomiske konsekvenser. Når inflasjonen er høy kan det til og med være lønnsomt. 

Hvorfor er økonomisk trygghet når man ikke har hjemmeboende barn viktigere enn økonomisk romslighet når barna er små og tiden knapp? 

Anonymkode: f071d...239

For de alle fleste er investeringen i hjem den største investeringen de gjør gjennom livet. Det er deres kjempestore investering, og derfor for alle beslutninger rundt dette -relativt sett- kjempestore konsekvenser. 
 

Økonomisk trygghet er for de aller fleste kjempeviktig i alle faser av livet. Kanskje er det aller mest viktig når du har småbarn og stort omsorgsansvar? Uansett legges grunnlaget for økonomisk trygghet tidlig. Jo tidligere du starter jo mer trygghet får du for en lavere innsats. 
 

Du betaler ikke bare renter på et lån, du betaler også rentesrente. En lineær reduksjon av restlånet gir en eksponensiell reduksjon av rentesrente-kostnaden ved å ha lån.

 

[Sicktrip]

.

Endret 15. februar av Sicktrip

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Du vet aldri hvordan fremtiden ser ut så det viktigste trenger ikke å alltid være å betale ned gjeld, så lenge det er et unntak. Det handler om prioriteringer. Det er helt legitimt å ha avdragsfrihet i en periode, uansett grunn. Jeg har ikke behov for sminke og klær hver måned, men det er greit å ønske det og. Det betyr ikke at ts skal få vilja si, men at det kan diskuteres. Det virker som om det er mannen som oftest får viljen sin igjennom.

Anonymkode: 33aef...dd9

Denne tankegangen av å leve på kreditt er oppskriften av å alltid henge etter økonomisk. 

Økonomisk frihet, vet du hva det er? 

 

 

Anonymkode: df922...95a

[LeonoraDorothea]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg støtter deg, ts. Avdragsfrihet i en periode vil utgjøre fint lite når alt kommer til alt, inflasjonen spiser uansett opp mye av lånet - og det er nå dere trenger ekstra økonomisk handlingsrom, ikke når barna har flyttet ut. 

Og til alle som skriver at 4000 er mye til forbruk i måneden: hva slags liv lever dere, egentlig? Jeg  bruker langt mer, til tross for at jeg sjeldent kjøper klær og sminke og lever forholdsvis nøkternt. Etter trening og mobil har ts 3000. Det er LITE. En bursdagsgave, frisør, en mascara, en kino og noen glass vin med venninner og vips er man i minus bare der. 

Jeg reagerer også veldig på at mannen har siste ord og bestemmer. Du har like sterk stemme som han, og nei, det er ikke fullstendig galskap å ha avdragsfrie noen måneder når man har konfirmasjon og utbedringer på huset. De aller fleste (meg selv inkludert) har valgt den løsningen innimellom uten at økonomien har blitt ruinert. 

Anonymkode: eb267...d7f

Jeg er en av dem som synes 4000 er mye, og kan godt svare på «hvilket liv» jeg lever.

Klær kjøper jeg når jeg trenger noe. Ikke når jeg «ser noe fint». Prøver å kjøpe grei kvalitet, men kjøper det meste på 50-70% rabatt.

Bruker vel i snitt under 1000kr i mnd på klær og sko, og kan godt gå flere mnd uten å kjøpe noe.

Av sminke bruker jeg i hovedsak dagkrem og mascara. Det koster meg vel i snitt 100kr i mnd. Annen sminke har jeg ikke kjøpt på flere år, den brukes bare til fest/selskap og da varer jo f.eks. en øyeskygge gjerne i 5 år.

 

Frisør går jeg til i snitt annenhvert år, da kun klipp. Jeg klipper meg selv, og går med håret oppsatt uansett, så det trenger ikke å være perfekt. Farger ikke håret.

 

«Et par glass vin med venninner» skjer Max en gang i året ute på restauranter. Vi møtes heller hjemme hos hverandre eller ut på tur i marka. Evt reiser vi på hverandres hytter.

I snitt hvert 5. år drar vi på storbyhelg sammen.

Inkludert storbyhelgene vil jeg anslå at sosiale ting med venninner koster meg ca 500 kroner per mnd. Og da tar jeg i! Uten storbyhelgene 200kr i mnd.

 

Jeg er ikke medlem på treningssenter. Jeg trener hjemme eller går turer i skog og mark.

Telefon er i familiebudsjettet, men er 300. Hårsjampo og lignende er i husholdningsbudsjettet, men kjøpes på matbutikk og er kanskje 100kr i mnd.

 

Gaver fra hele familien går jo fra familiebudsjettet. Gaver fra bare meg tror jeg ikke jeg husker sist skjedde. Si 50 kr i mnd, da? 

 

Så alt inkludert er vel da 1750 i mnd. 1450 uten storbytur med jentene.

 

Og jeg føler faktisk ikke at jeg «spinker og sparer». Jeg har jo alt jeg trenger. Og strengt tatt mer enn det. 
Men så har jeg aldri lagt meg til dyre vaner heller. Som for eksempel frisør og treningssenter. Så da kjennes det ikke som et offer å ikke ha det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Vi har eid hus sammen i 15 år og leilighet fire år før det. Alltid betalt avdrag og aldri hatt noen betalingsanmerkning. 
 

Nå er det fryktelig mange utgifter. Konfirmasjon til våren, noe småtteri i huset som må tas (ja må- er noe elektrisk). I tillegg betaler vi mye på barna og deres aktiviteter.

Det går alltid rundt, men vi har ikke mye sparing igjen og null til oss selv. Jeg har kanskje 4000 igjen hver mnd til meg selv som skal dekke tlf, trening, Spotify, sminke, toalettsaker, hygiene, klær osv. 

Jeg har vurdert å ta en jobb til, men med tre barn som er så aktive og må følges opp så mye med skole og trening tror jeg ikke det går. Begge jobber full stilling, jeg prøver ta mye ekstra på jobb, men pga sparing i kommunen er det nesten ikke noe ekstra å få. 
 

Jeg ønsker at vi tar noen mnd avdragsfrihet og evt strekker ut lånet på lengre nedbetaling. Mannen er helt rystet og det er ikke aktuelt fordi da blir lånet dyrere. Så han nekter. Men å ha så lite å leve for hver mnd synes jeg er slitsomt og går på helsa og humøret løs. 
 

Hva synes dere er en god løsning? Er det sååå ille å ta noen mnd avdragsfritt? Er så lei av at han skal bestemme slik….

 

Anonymkode: f9344...751

Vil bare begynne med det viktigste først: gubben har jobbet som  elektriker mange år: hent inn anbud fra flere el-firma og sjekk at det dekker alt dere skal ha gjort. Håndtverkere skriver visst regning med gaffel. Og om det ikke er farlige feil, pålegg fra eltilsynet så kan det oftest vente.

Tror jeg ville prøvd å snu hver en stein før jeg gikk over til avdragsfrihet. Du har ingen garantier for at helsa vil holde til pensjonsalder for dere begge, og kanskje vil dere trenge å være kausjonist for noen av barna senere. Nå har renta vært høy en stund og er forhåpentligvis på tur ned igjen snart. Ville prøvd å holde ut.

Vi har og lite penger å rutte med nå, men jeg har noen venninner jeg snakker med disse tingene om - og de opplever akkurat det samme. Jeg synes det gjør det litt lettere å bære, for da er vi flere i samme båt og vi møtes og gjør venninne ting som ikke koster så mye. Så for min del har åpenhet hjulpet en del.

Men synes noen av dine utgifter bør flyttes over på husholdningsbudsjettet, som hygiene, nødvendig sminke og et par frisørbesøk i året. Hygiene og «stell» er dyrere for kvinner. Ikke at det nødvendigvis løser så mye for totaløkonomien, men fordi menn ikke forstår hva det koster å være kvinne og se helt normalt velstelt ut. Det å sminke seg og stelle seg er ikke «hobby»/sløsing - det er helt nødvendig for å bli tatt seriøst i dagens samfunn. Og mannens «pleieprodukter» kan stort sett alltid kjøpes i dagligvare - og blir da ofte en del av matbudsjettet.
 

Da blir det ett litt lavere utbetalte  «lommepenger» til både deg og mannen - men du får frigitt noen midler til kos.

Men til syvende og sist må dere jo bli enige og finne løsninger sammen.

Anonymkode: b9a29...645

[AnonymBruker]

3-4000 i måneden til sløsing er mye! Du får gode mobilabonnement mex mye data under 200kr/mnd, så mobil/trenig/spotify bør koste deg en 1000-lapp i måneden. 500kr til sminke/velvære. Resten kan du fint sette av på en dedikert sparekonto. 3000kr/mnd blir faktisk 36 000kr før rentene!

Anonymkode: efb87...bdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.2.2025 den 17.26):

 

I tillegg betaler vi mye på barna og deres aktiviteter.

 

Anonymkode: f9344...751

Hvor mye? Da jeg var barn spilte jeg i korps og spilte fotball. Det kostet kakelotteri en sjeldent gang i blant. Det er jo deres feil at dere bruker mye på barna. 

Anonymkode: 3b6b3...1a4

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg TS om at 4000 er lite! Selv bruker jeg ca 10 000. Jeg bruker lite på klær/sko, men jeg liker å gå ut på restaurant mer enn en gang i skuddåret. Jeg liker å gå på en teaterforestilling nå og da. Hobby bruker jeg litt penger på. For min del handler det om og ha livskvalitet her og nå, mens jeg har helse, samt få litt avbrekk fra hverdagen. 
 

Du og mannen kan jo ha vært deres lån, og så bestemmer dere selv. Men om dere har felles økonomi så er det jo vanskelig å «tvinge» den andre om han/hun ikke ser poenget med mer forbruk.

Anonymkode: 8c604...11f

[Romkom]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Men synes noen av dine utgifter bør flyttes over på husholdningsbudsjettet, som hygiene, nødvendig sminke og et par frisørbesøk i året.

Bare på kvinneguiden vil du finne noen som uironisk mener frisør og sminke skal være en del av fellesutgiftene for de som har delt økonomi. Skal hårtransplantasjon til menn og barbermaskiner også dekkes gjennom et fast avtrekk fra felleskontoen? 

[AnonymBruker]

Dere bor jo over evne. Kjedelig å prioritere så mye til bolig. 

Anonymkode: 590ab...f7d

[AnonymBruker]

Synes ikke 4000kr til overs hver måned er mye i det hele tatt. Helt urealistisk å tenke at det eneste man betaler «for seg selv» er sminke, trening og spotify, og resten kan spares. I løpet av en måned har man litt flere behov som skal dekkes uten at dette nødvendigvis kan kalles luksus. Kanskje trenger man en litt annen lunsj innimellom på jobb som avbrekk fra knekkebrød og ost. Ta en kopp kaffe på kafé med venner eller familie. Klær er en nødvendighet hvor man ofte må kjøpe litt når man tar et «sjau» uten at dette er overforbruk, man må ha ny jakke, nye sko, nytt undertøy, og noe fint til anledninger hvorav det meste koster litt. Nytt treningstøy når det man har er utslitt, en aktivitetsklokke koster fort bortimot 2-3000 uten at det er overdrevent fancy og hvis trening er en del av hverdagen er ikke dette luksus, men hverdagslige ting man ønsker å prioritere. Dette kommer i tillegg til tannlege, lege, optiker, linser/briller, kosmetikk, abonnementer, frisør, vinmonopolet, interiør og planter, fritidsutstyr, ny mobiltelefon hver 2.-3. år, headset, brodder til vinteren, osvosv. Det er alltid «noe» man trenger som gjør at det ikke er «bare å spare». Det er så lett å si, og jeg tviler for at majoriteten av dere har stålkontroll på nøyaktig hvilke kostnader dere har på (det dere kaller) sløsing i snitt hver måned. 

Dere som kaller disse tingene for luksus er i min mening helt ute å kjøre. Dette er ordinære ting som kommer med det å være helt vanlige folk med helt vanlig inntekt. Livet handler om litt mer enn å være 100% påkoblet sparemodus i hver eneste avgjørelse man tar, og alle som faktisk har mulighet til det bør vurdere å rigge seg til et mer stressfritt forhold til økonomi. Spesielt i en fase der barna koster litt mer, og hverdagen er i overkant stressende fra før. 

Jeg synes det høres ut som at TS her ikke snakker om å kjøre økonomien i dass og unngå å betale, men skape litt mer romslighet i hverdagen. 

Og før dere antar - dette kommer fra en som faktisk har stålkontroll på hva som brukes på «sløsing» hver måned, og budsjetterer med å bruke tæringskapital hver eneste måned i form av å fordele kundeutbytter, feriepenger og andre ekstra inntekter gjennom året. I tillegg til sparing på både konto og fond.

Anonymkode: 37327...0fb

[Schmuhu]

Før det undersøkes avdragsfrihet, så hadde jeg undersøkt annen sparing. Hvor mye sparer DU (ikke dere) fra lønnen din hver måned? Da tenker jeg på all sparing utenom bolig.

Schmuhu

[AnonymBruker]

Folk er så ekstremt forskjellige - noen låner opp på bolig opp til maks og har et ufornuftig høyt forbruk, noen skal absolutt betale ned å bli gjeldfri. Personlig er mitt inntrykk at mange er litt overforsiktige med pengebruken fordi de frykter å få for lite som pensjonister. De jeg kjenner som har kommet i pensjonsalderen har stort sett nesten angret litt på at de ikke brukte mer penger før. Så jeg tror det i alle fall har vær en overvekt over folk som har vært for forsiktige. Men det er jo en balansegang. Før hørte jeg gjerne folk sa at de skal ha penger til de blir pensjoniseter fordi de vil reise mer etc. Det er dog ikke like spennende år reise som 70-åring - som en skrev i et glimrende innlegg i Aftenposten for litt tilbake, en 74-åring: Jeg har nå råd til å gjøre det jeg har lyst til - men det er ikke fordi jeg har så god øknonomi, det er fordi jeg har lyst til så lite...

Anonymkode: 65daa...626

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Synes ikke 4000kr til overs hver måned er mye i det hele tatt. Helt urealistisk å tenke at det eneste man betaler «for seg selv» er sminke, trening og spotify, og resten kan spares. I løpet av en måned har man litt flere behov som skal dekkes uten at dette nødvendigvis kan kalles luksus. Kanskje trenger man en litt annen lunsj innimellom på jobb som avbrekk fra knekkebrød og ost. Ta en kopp kaffe på kafé med venner eller familie. Klær er en nødvendighet hvor man ofte må kjøpe litt når man tar et «sjau» uten at dette er overforbruk, man må ha ny jakke, nye sko, nytt undertøy, og noe fint til anledninger hvorav det meste koster litt. Nytt treningstøy når det man har er utslitt, en aktivitetsklokke koster fort bortimot 2-3000 uten at det er overdrevent fancy og hvis trening er en del av hverdagen er ikke dette luksus, men hverdagslige ting man ønsker å prioritere. Dette kommer i tillegg til tannlege, lege, optiker, linser/briller, kosmetikk, abonnementer, frisør, vinmonopolet, interiør og planter, fritidsutstyr, ny mobiltelefon hver 2.-3. år, headset, brodder til vinteren, osvosv. Det er alltid «noe» man trenger som gjør at det ikke er «bare å spare». Det er så lett å si, og jeg tviler for at majoriteten av dere har stålkontroll på nøyaktig hvilke kostnader dere har på (det dere kaller) sløsing i snitt hver måned. 

Dere som kaller disse tingene for luksus er i min mening helt ute å kjøre. Dette er ordinære ting som kommer med det å være helt vanlige folk med helt vanlig inntekt. Livet handler om litt mer enn å være 100% påkoblet sparemodus i hver eneste avgjørelse man tar, og alle som faktisk har mulighet til det bør vurdere å rigge seg til et mer stressfritt forhold til økonomi. Spesielt i en fase der barna koster litt mer, og hverdagen er i overkant stressende fra før. 

Jeg synes det høres ut som at TS her ikke snakker om å kjøre økonomien i dass og unngå å betale, men skape litt mer romslighet i hverdagen. 

Og før dere antar - dette kommer fra en som faktisk har stålkontroll på hva som brukes på «sløsing» hver måned, og budsjetterer med å bruke tæringskapital hver eneste måned i form av å fordele kundeutbytter, feriepenger og andre ekstra inntekter gjennom året. I tillegg til sparing på både konto og fond.

Anonymkode: 37327...0fb

Videreføring av forrige kommentar:

Forøvrig er det ikke bare å ta seks måneder avdragsfrihet når man vil hvis belåningsgraden er over 60%. Da skal det være særskilte, forbigående betalingsproblemer som ligger til grunn før banken innvilger avdragsfrihet og sjeldent over så lang tid som 6 måneder. 

Å refinansiere med lengre betalingstid kan gi litt mer romslighet i økonomien nå, så kan man betale litt mer når barna flytter ut og man fortsatt er i arbeid slik at man har minimalt/ingen lån når man nærmer seg pensjonsalder. Også viktig å huske på inflasjon i det hele. Lånet synker i verdi over tid, og andelen av inntekt benyttet til å betale lån vil gå ned, da lønningene stort sett peker oppover over tid.

Det finnes folk i kategorien «det er idioti å betale ned på boliglån fremfor å investere» og folk i kategorien «all gjeld skal nedbetales raskest mulig foran alt». Helt vanlige folk bør legge seg i midtsjiktet her. Betal ned over en tid som tilsier at man kan leve litt stressfritt ikke bare som pensjonist, men også her og nå. Ønsker man hard nedbetaling bør man prioritere dette først og fremst til 60% belåningsgrad, for så å roe litt ned og betale et mer behagelig terminbeløp videre. Da kan man i perioder ha avdragsfrihet uten videre styr når man har behov for det.

De aller fleste av oss er helt vanlige folk, tross alt.. Har man 1-2000kr til overs i måneden handler det ikke nødvendigvis om å optimalisere avkastning eller tjene på investeringer, men å sørge for trygghet og stabilitet over tid, tross perioder med høyere kostnader. Mange er langt bedre tjent med å sette av penger som kan være tilgjengelig for tæring, enn å investere 20.000kr hvert år og leve trangt fordi man skal ha høyest mulig avkastning. 

Anonymkode: 37327...0fb

[fru Alving]

Dette er egentlig en svært interessant tråd. Den viser jo hvor ulikt folk ser på dette med økonomi og hva som egentlig er viktig. 

Er det viktig å ha det romslig i dag eller er det bedre å spare mer for å kunne unne seg mer om ti eller 20 år?

Og hva trenger en vanlig kvinne egentlig? Noen sier jo her at de sjelden kjøper seg nye klær og klipper håret sitt selv, shampo kjøper de i matbutikken. Det er klart at en slik livstil blir rimeligere enn de som må ha noe nytt hver måned og som går til frisør jevnlig.

Det ligger jo en hobbytråd på dette forumet og der går det frem at mange bruker tusenvis av kroner på hobbyen sin, jeg tror ikke at noen av  de har svart i denne tråden🤣

Jeg vet ikke hvor mye jeg bruker på meg hver måned men det er nok noen tusen. Jeg går jevnlig til frisør og der går det stort sett over 2000 hver gang. jeg er en av de som bruker lite på sminke og hudpleie, men det går nok 2000 i året minst da jeg vil ha god shampo og balsam og dagkrem. Hadde jeg brukt mye på sminke og andre produkter så ser jeg at dette er et område der pengene fort kan fly. jeg går til fotpleie et par ganger i året, det er det verdt for meg.

Klær tenker jeg at jeg bruker rundt 8000 i året på, etter som jeg har blitt eldre går det mindre og mindre her. 

Jeg liker å spise på cafe med venninner eller med barna, og dette er et område der jeg nok bruker minst 1000 kroner hver måned og mer de månedene der det er ferie.

Har ikke egentlig hobbyer, men jeg liker å reise og der kommer jeg nok opp i en rundt 30000++ pr år, det er  klart at dette er penger som kunne vært spart og investert men jeg tenker at det er kjekkere å reise nå som jeg vet at jeg kan det. Fremtiden er vanskelig å spå noe om.

Endret 16. februar av fru Alving

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Synes ikke 4000kr til overs hver måned er mye i det hele tatt. Helt urealistisk å tenke at det eneste man betaler «for seg selv» er sminke, trening og spotify, og resten kan spares. I løpet av en måned har man litt flere behov som skal dekkes uten at dette nødvendigvis kan kalles luksus. Kanskje trenger man en litt annen lunsj innimellom på jobb som avbrekk fra knekkebrød og ost. Ta en kopp kaffe på kafé med venner eller familie. Klær er en nødvendighet hvor man ofte må kjøpe litt når man tar et «sjau» uten at dette er overforbruk, man må ha ny jakke, nye sko, nytt undertøy, og noe fint til anledninger hvorav det meste koster litt. Nytt treningstøy når det man har er utslitt, en aktivitetsklokke koster fort bortimot 2-3000 uten at det er overdrevent fancy og hvis trening er en del av hverdagen er ikke dette luksus, men hverdagslige ting man ønsker å prioritere. Dette kommer i tillegg til tannlege, lege, optiker, linser/briller, kosmetikk, abonnementer, frisør, vinmonopolet, interiør og planter, fritidsutstyr, ny mobiltelefon hver 2.-3. år, headset, brodder til vinteren, osvosv. Det er alltid «noe» man trenger som gjør at det ikke er «bare å spare». Det er så lett å si, og jeg tviler for at majoriteten av dere har stålkontroll på nøyaktig hvilke kostnader dere har på (det dere kaller) sløsing i snitt hver måned. 

Dere som kaller disse tingene for luksus er i min mening helt ute å kjøre. Dette er ordinære ting som kommer med det å være helt vanlige folk med helt vanlig inntekt. Livet handler om litt mer enn å være 100% påkoblet sparemodus i hver eneste avgjørelse man tar, og alle som faktisk har mulighet til det bør vurdere å rigge seg til et mer stressfritt forhold til økonomi. Spesielt i en fase der barna koster litt mer, og hverdagen er i overkant stressende fra før. 

Jeg synes det høres ut som at TS her ikke snakker om å kjøre økonomien i dass og unngå å betale, men skape litt mer romslighet i hverdagen. 

Og før dere antar - dette kommer fra en som faktisk har stålkontroll på hva som brukes på «sløsing» hver måned, og budsjetterer med å bruke tæringskapital hver eneste måned i form av å fordele kundeutbytter, feriepenger og andre ekstra inntekter gjennom året. I tillegg til sparing på både konto og fond.

Anonymkode: 37327...0fb

De har tre barn da, og sier ingenting om hvor høyt huslån, billån osv. Men de betaler sikkert en del som alle oss andre. Med 3 barn må man jo ha plass i både bil og hus, og det er ikke nødvendigvis billig. Nå har vi bare ett barn på 2 år (gravid med nr 2), så jeg vet ikke hvor høye utgiftene er når man har 3 stk som skal på fritidsaktiviteter og snart er i konfirmasjonsalder. Men kan tenke meg at det blir noen tusen i mnd. Og da er 4000 til overs til klær og sminke MYE. Er man singel og bor billig er det kanskje ikke mye. Da jeg bodde alene uten barn og bil, sparte jeg i gjennomsnitt 10 000 i mnd. Nå, med huslån, billån og barn syns jeg 4000 er mye å ha til overs. Vi har allerede begynt å spare til konfirmasjon og uforutsette utgifter, da. 

Mine foreldre tjente veldig godt da de jobbet og vi barna var små. Pappa tjente rundt 1 mill og mamma tjente 700 000. Likevel var de innimellom blakke. For de hadde jo stort hus, hytte, bil, 3 unger og katt. Vi dro veldig sjeldent ut på restaurant, vi fikk nye klær en gang i året osv. De sparte til ferier og store utgifter.

Har man tre barn, huslån, billån, studielån og kanskje et kjæledyr eller en hytte og synes at 10 000 kr til overs hver mnd er helt greit, så må man ha over gjennomsnittet høy lønn, og da blir det så klart vanskelig å både sammenligne seg med og be om råd fra "vanlige" familier. 

Anonymkode: b6ea1...f30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

De har tre barn da, og sier ingenting om hvor høyt huslån, billån osv. Men de betaler sikkert en del som alle oss andre. Med 3 barn må man jo ha plass i både bil og hus, og det er ikke nødvendigvis billig. Nå har vi bare ett barn på 2 år (gravid med nr 2), så jeg vet ikke hvor høye utgiftene er når man har 3 stk som skal på fritidsaktiviteter og snart er i konfirmasjonsalder. Men kan tenke meg at det blir noen tusen i mnd. Og da er 4000 til overs til klær og sminke MYE. Er man singel og bor billig er det kanskje ikke mye. Da jeg bodde alene uten barn og bil, sparte jeg i gjennomsnitt 10 000 i mnd. Nå, med huslån, billån og barn syns jeg 4000 er mye å ha til overs. Vi har allerede begynt å spare til konfirmasjon og uforutsette utgifter, da. 

Mine foreldre tjente veldig godt da de jobbet og vi barna var små. Pappa tjente rundt 1 mill og mamma tjente 700 000. Likevel var de innimellom blakke. For de hadde jo stort hus, hytte, bil, 3 unger og katt. Vi dro veldig sjeldent ut på restaurant, vi fikk nye klær en gang i året osv. De sparte til ferier og store utgifter.

Har man tre barn, huslån, billån, studielån og kanskje et kjæledyr eller en hytte og synes at 10 000 kr til overs hver mnd er helt greit, så må man ha over gjennomsnittet høy lønn, og da blir det så klart vanskelig å både sammenligne seg med og be om råd fra "vanlige" familier. 

Anonymkode: b6ea1...f30

Igjen blir disse pengene antatt å gå til sminke og klær.. Hadde behovet vært kun sminke og klær så ja - da er det mye. Som jeg nevner i innlegget mitt er det vesentlig mer man behøver i en vanlig hverdag enn sminke og klær. 
Gjennomsnittlig inntekt for en kvinne i Norge 2024 var 663k. Min inntekt er på 699k, altså ikke langt over snittet. Jeg har ikke barn, men sparer veldig mye, også til forventet forbruk.

I mitt budsjett har jeg også 4000 til fritt bruk. De 4000 skal gå til lunsj, kafé, gaver, mindre interiør, linser, lege, tannlege, bøker jeg vil lese en sjelden gang, frisør, klær, kosmetikk, fritidsutstyr osv. 
 

Det sier seg selv at når jeg hver 3. måned må bruke 2500kr på linser, så går resten til «livet». En sjokolade ekstra på butikken, en lunsj med en venninne, bursdagsgave til et tantebarn, noe godt til helgen, en frisørtime etc. Hvis jeg den samme måneden skal til tannlegen, så må jeg bruke tæringsmidler da jeg ikke har råd i budsjettet. Forrige måned trengte jeg kanskje nye vintersko og nytt headset fordi jeg var uheldig menneskelig og mistet den ene ørepluggen.  Måneden etter tannlegebesøket er det to bursdager i familien, i tillegg til at jeg er fri for sminke. Da har jeg ikke råd til å være med søsken/venner ut å spise den måneden. I såfall er det ikke rom for å ha et avslappet forhold til forbruk før neste lønn i form av en redbull her og der, leie en film på viaplay, nytt deksel til telefon. Jeg kommer heller aldri til å få råd til f.eks. ny mobil, ski, sykkel, etc. Poenget er at det er alltid noe, og man rekker ikke legge av til sparing for måneder med høyere kostnader, fordi månedlig beløp er for lite i utgangspunktet. Derfor har jeg tæringskapital som jeg kan benytte for å ha en stabil og trygg hverdag. Fordi jeg kan. Å kjøpe seg en baguett på bensinstasjonen en sen kveld på veien hjem eller noe ekstra godt til lunsj på jobb er ikke luksus, det er frihet. Det å kunne benytte seg av tilbud fordi man ikke blakker seg den måneden er frihet. 

Hadde jeg derimot hatt tre barn, ingenting til sparing, og kun 4000kr til overs, så hadde dette blitt trangt, og jeg lever på ingen måte noe luksusliv. Minimalt med sminke, kjøper klær kanskje et par ganger i året, samme med interiør, hos frisør er det kun klipp ingenting mer. Lever et helt normalt liv. Da hadde jeg ikke nølt med å gjøre hverdagen mer romslig innenfor de rammene jeg hadde tilgjengelig fremfor å konstant føle at jeg må leve på sparebluss, og alle innkjøp og kostnader oppleves som et ergelig tilbakeslag. Så lenge man har kontroll på hva man bruker pengene på, og dette er noe man ønsker å prioritere, så ser jeg ikke problemet med å rigge økonomien sin deretter når man kan. Utfordringen her er vel heller uenighet om prioriteringer.

Anonymkode: 37327...0fb

[fru Alving]

Prioriteringer er vel nøkkelordet her. 

Jeg mener at å spise ute,  frisørbesøk, takeaway, teater og venninnetreff er noe som hører med i hverdagen.

Samme med ferier og turer, innenfor rimelighetens grenser

[AnonymBruker]

Jeg har voksne barn, og god økonomi, og gjennomsnittlig for 2023 og 2024 har jeg brukt 4300 pr mnd på meg selv. ( 2023 kr 3800 og 2024 kr 4800) Der inngår litt klær, ( under 500 pr mnd,) telefon (ned mot 200 pr mnd, )  lek/ personlig pleie og helse ( kultur, abonnmenter, telefonkjøp, smartklokke, trening, lege og tannlege, frisør, osv) Jeg er til frisøren ca 3-5 ganger årlig, kjøper billig mobil ca hvert 3 år ( ikke inkludert i disse årene), har endel billig/ gratis trening og bruker nesten ikke sminke eller hudpleie. Allikevel er denne summen på et snitt på 2500 pr mnd. Det som også drar avgårde en del er gaver for min del. Der ligger det ca 1150 pr mnd.  De som sier at 4000 er mye, har neppe sjekket eget forbruk, da alt dette også er blitt dyrere de to siste årene, og budsjettet mitt for 2025 ligger på 4700 for de samme postene, noen som sannsynligvis blir lite, om jeg skal fortsette med like mange lege og tannlegebesøk som i fjor. 

Anonymkode: 94312...6c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Igjen blir disse pengene antatt å gå til sminke og klær.. Hadde behovet vært kun sminke og klær så ja - da er det mye. Som jeg nevner i innlegget mitt er det vesentlig mer man behøver i en vanlig hverdag enn sminke og klær. 
Gjennomsnittlig inntekt for en kvinne i Norge 2024 var 663k. Min inntekt er på 699k, altså ikke langt over snittet. Jeg har ikke barn, men sparer veldig mye, også til forventet forbruk.

I mitt budsjett har jeg også 4000 til fritt bruk. De 4000 skal gå til lunsj, kafé, gaver, mindre interiør, linser, lege, tannlege, bøker jeg vil lese en sjelden gang, frisør, klær, kosmetikk, fritidsutstyr osv. 
 

Det sier seg selv at når jeg hver 3. måned må bruke 2500kr på linser, så går resten til «livet». En sjokolade ekstra på butikken, en lunsj med en venninne, bursdagsgave til et tantebarn, noe godt til helgen, en frisørtime etc. Hvis jeg den samme måneden skal til tannlegen, så må jeg bruke tæringsmidler da jeg ikke har råd i budsjettet. Forrige måned trengte jeg kanskje nye vintersko og nytt headset fordi jeg var uheldig menneskelig og mistet den ene ørepluggen.  Måneden etter tannlegebesøket er det to bursdager i familien, i tillegg til at jeg er fri for sminke. Da har jeg ikke råd til å være med søsken/venner ut å spise den måneden. I såfall er det ikke rom for å ha et avslappet forhold til forbruk før neste lønn i form av en redbull her og der, leie en film på viaplay, nytt deksel til telefon. Jeg kommer heller aldri til å få råd til f.eks. ny mobil, ski, sykkel, etc. Poenget er at det er alltid noe, og man rekker ikke legge av til sparing for måneder med høyere kostnader, fordi månedlig beløp er for lite i utgangspunktet. Derfor har jeg tæringskapital som jeg kan benytte for å ha en stabil og trygg hverdag. Fordi jeg kan. Å kjøpe seg en baguett på bensinstasjonen en sen kveld på veien hjem eller noe ekstra godt til lunsj på jobb er ikke luksus, det er frihet. Det å kunne benytte seg av tilbud fordi man ikke blakker seg den måneden er frihet. 

Hadde jeg derimot hatt tre barn, ingenting til sparing, og kun 4000kr til overs, så hadde dette blitt trangt, og jeg lever på ingen måte noe luksusliv. Minimalt med sminke, kjøper klær kanskje et par ganger i året, samme med interiør, hos frisør er det kun klipp ingenting mer. Lever et helt normalt liv. Da hadde jeg ikke nølt med å gjøre hverdagen mer romslig innenfor de rammene jeg hadde tilgjengelig fremfor å konstant føle at jeg må leve på sparebluss, og alle innkjøp og kostnader oppleves som et ergelig tilbakeslag. Så lenge man har kontroll på hva man bruker pengene på, og dette er noe man ønsker å prioritere, så ser jeg ikke problemet med å rigge økonomien sin deretter når man kan. Utfordringen her er vel heller uenighet om prioriteringer.

Anonymkode: 37327...0fb

Ts skriver at de 4000 kr kun er til mobil, trening, sminke osv. Ting som kun er til henne selv for kos og som egentlig er unødvendige utgifter. Har man faste utgifter til medisin, briller osv, så bør man ha dette i regnskapet fra før. Så jeg regner nå med at ts mener at alt av faste og nødvendige utgifter er betalt, før disse 4000. Jeg regner nå egentlig med at hun utenom denne summen sparer til buffer for når kjøleskapet ryker og bilen skal til verksted også. Det nevner hun ikke noe om, men er noe alle bør gjøre. Sparer man ikke til uforutsette utgifter, men heller bruker penger på sminke, så er det et merkelig valg synes nå jeg, da. Uansett hvor mye man tenker man bør unne seg. 

Om vi plutselig hadde fått en stor regning på huset og mannen min hadde kommet og sagt at han ikke hadde råd til dette, samtidig som han samme måned hadde gått til frisør, kjøpt seg nye klær og dratt på guttetur, så hadde jeg blitt rimelig irritert. 

Man kan fint unne seg ting, og det gjør vi også. Vi er glad i å spise ute innimellom og oppleve ting. Men det går aldri på bekostning av nødvendige utgifter og barna. Hadde aldri tatt avdragsfri periode på huset for å betale for konfirmasjon heller. Vi har en 2-åring og har allerede 20 000 på hennes konto. Dette er inkl pengegaver. Dette tenker vi skal gå til sånt som konfirmasjon, tannregulering, ev utstyr til hobby osv. Og resten som gave til konfirmasjon/ lappen/ egenkapital. Det er da bedre å spare pengene enn å plutselig stå der på konfirmasjonsdagen med 500 kr til rådighet. Da ofrer jeg heller frisørtimer og klær noen år. 

Anonymkode: b6ea1...f30