Jeg gleder meg til katten min dør

[AnonymBruker]

Du har min fulle forståelse 🧡 men jeg tror jeg hadde avlivet den, for katten har det ikke bra og er nok ganske gammel nå, dessuten blir du helt ødelagt av å leve slik.

Jeg har en ung katt på 5,5 år som pisser inne selv om det ikke er noe fysisk grunn til det, men han er nervøs og stresser fordi han kjenner lukten av andre katter utenfor i territoriet.

Dyrlegen sier det er psykisk og ikke så mye å gjøre utenom å flytte på landet der det er få katter som irriterer han, men jeg ønsker ikke å bo på landet.

Dyrlegen sier katter som pisser inne og stresser ikke har det godt, men siden min er ung er den for ung til å avlives.

 

 

 

Anonymkode: 81bc5...58b

[AnonymBruker]

Katten din er nok instinktivt veldig klar og for sin siste reise. Den venter bare på at du skal bli klar. 

❤️

 

Anonymkode: 486ff...fc4

[AnonymBruker]

den viktigste rollen man har som ansvarlig eier av et dyr er å vite når det er nok.. 

Anonymkode: 95fe4...23b

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 14.2.2025 den 17.46):

Du er nødt til å snakke med veterinær. Nei, jeg mener ikke at du må avlive tvert. Men dere må finne ut av om han lider eller ikke. Om katten lider, må dere snakke sammen om pusens siste reise.

Jeg forstår deg godt, TS. Jeg er litt i samme båt. Har en gammel katt som trenger medisiner til faste tidspunkt. Som har uhell (bæsjing hovedsaklig) utenfor kattetoalettet - men aldri på "rare" steder, bare utenfor doen. 

Jeg har samtalen med veterinær ved hver helsesjekk, for det går bare en vei for pus, men hovedpoenget er at veien dit skal være smertefri og fin for katten. Når de har flere dårlige dager enn gode, da må man vise ansvar som eier. Har de stort sett bare gode dager, ja så lev de gode dagene med de

Jeg skjønner at du vil kunne reise og alt det der - men det kommer. Ikke bruk kattens siste tid på å "ønske de død". Om du er en empatisk og omsorgsfull person så vil de tankene gnage på deg når pus dør. Du har hele livet foran deg. Tenk at katten din har gitt deg så mye, den fortjener at du gir tilbake like mye, om ikke mer siden du er eier.

Først og fremst, forsøk å finne løsninger på dette med tissing/bæsjing. Kanskje har de vondt i ledd/muskler og trenger tilrettelegging mtp kattetoalett/antall/størrelse/type sand osv. Kanskje trenger de smertestillende. 

Kanskje er de stressa og gjør ifra seg overalt. 

Husk at du er alt for katten, og den gir deg alt den kan av kjærlighet. Fortjener den ikke det samme tilbake? At du tilrettelegger for den den siste tiden? Såfremt den har gode dager. Igjen, har den flest dårlige dager må du ta samtalen med veterinær.

Anonymkode: 26bcc...7a1

Tenker det mest humane for at katten skal slippe å lide er å få den avlivet hos veterinær.

[AnonymBruker]

Hvordan går det, Ts?

Har du vært tilbake til veterinær med katten din?

Anonymkode: 94d1b...429

[Lur Venn]

Avlive?

[AnonymBruker]

Skjønner godt at du gleder deg til katten dør. Det er kanskje litt kynisk, men kjæledyr skal være til glede for eierne. Hvis de ikke er det, har de faktisk ingen nytte. Vi har katt, og jeg ER glad i henne, men det er mye styr, og jeg ville ikke grått hvis hun ble borte en dag. 

Anonymkode: e5b5f...e56

[AnonymBruker]

Hvor gammel er pus TS og er det håp for bedring på sikt?

Slik du beskriver det her i tråden så er ikke dette en frisk katt. Det høres ikke ut som om noen av dere egentlig har det noe greit. Jeg hadde nok vurdert å avlive, ikke bare for min del, men først og fremst for kattens del.

Hva sier veterinæren din?

Anonymkode: 5c8e7...4b5

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange gode svar, folkens!❤️

Jeg trodde jeg kom tilbake til tråden til svar som: «bare gled deg til du får barn, da skal du kjenne på å være utslitt høhøhø» eller: «Slutt å syt, du har påført deg selv dette» eller lignende. 

Så at jeg har fått så mange utrolig fine og saklige svar, setter jeg stor pris på❤️ hvilken sykdom han har ser jeg på som irrelevant, men han er omtrent 15 år. 

Bare i 2025 har jeg vært til flere veterinærer med ham. Den veterinæren jeg har nå er svært ærlig og direkte. Vi prøver ut forskjellige ting med ham, og hun har sagt at hvis det ikke funker er avliving det neste steget. Jeg er helt enig. Jeg er i ukentlig kontakt med veterinær angående han. For det meste er han seg selv. Han kan til og med finne på å leke litt. Han hadde gått mye ned i vekt, men nå er han oppe der han skal være igjen. Han er kosete, men ikke mer enn han har vært alle sine år. Han elsker å være med meg, men det har han alltid gjort. Og tissingen er hverken daglig eller ukentlig, som oftest er det fordi han ikke klarer å holde seg. F.eks hvis jeg har låst katteluka og er i dusjen. Han klarer ikke å holde seg lenge(kattedoen er på badet). Men selvsagt også ganger jeg ikke finner grunn til hvorfor, f.eks senga eller sofaen. 

Jeg vet forresten også at det ikke stinker hos meg. Hadde det stinket, hadde jeg fått klar og streng beskjed om det fra foreldrene mine. De toner ikke ned når de sier meningene sine for å si det slik😅 og spesielt min mor er meget vár for slike ting. Men det blir mye vasking da, og kasting ikke minst.

Jeg vet at katten min spiller på sine siste strenger, og når jeg leser her innser jeg det bare mer. For dere har jo helt rett sånn egentlig. Men jeg sliter med å innse det. For jeg føler jeg svikter han. At jeg dreper han fordi jeg ikke gidder mer. For hva om det ikke er så ille? At hadde han vært et menneske og fått valget, hadde han valgt å leve? 

Både jeg og veterinæren har et pittelite håp for at han skal få leve ett eller to år til. Men selvsagt; går det ikke så går det ikke. Jeg hører absolutt på fagfolk, og denne veterinæren er ærlig med meg. 

Igjen: takk for fine svar! Jeg vet alle her mener det godt og jeg setter stor pris på alle svarene. 

 

-Ts.

Anonymkode: a38cc...df5

[Helene]

Katten din har det ikke bra. Avliv den. Man skal ikke holde liv for enhver pris. Om en av mine katter hadde gjort det samme, hadde avlivet. Dyret har det ikke bra. 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tusen takk for mange gode svar, folkens!❤️

Jeg trodde jeg kom tilbake til tråden til svar som: «bare gled deg til du får barn, da skal du kjenne på å være utslitt høhøhø» eller: «Slutt å syt, du har påført deg selv dette» eller lignende. 

Så at jeg har fått så mange utrolig fine og saklige svar, setter jeg stor pris på❤️ hvilken sykdom han har ser jeg på som irrelevant, men han er omtrent 15 år. 

Bare i 2025 har jeg vært til flere veterinærer med ham. Den veterinæren jeg har nå er svært ærlig og direkte. Vi prøver ut forskjellige ting med ham, og hun har sagt at hvis det ikke funker er avliving det neste steget. Jeg er helt enig. Jeg er i ukentlig kontakt med veterinær angående han. For det meste er han seg selv. Han kan til og med finne på å leke litt. Han hadde gått mye ned i vekt, men nå er han oppe der han skal være igjen. Han er kosete, men ikke mer enn han har vært alle sine år. Han elsker å være med meg, men det har han alltid gjort. Og tissingen er hverken daglig eller ukentlig, som oftest er det fordi han ikke klarer å holde seg. F.eks hvis jeg har låst katteluka og er i dusjen. Han klarer ikke å holde seg lenge(kattedoen er på badet). Men selvsagt også ganger jeg ikke finner grunn til hvorfor, f.eks senga eller sofaen. 

Jeg vet forresten også at det ikke stinker hos meg. Hadde det stinket, hadde jeg fått klar og streng beskjed om det fra foreldrene mine. De toner ikke ned når de sier meningene sine for å si det slik😅 og spesielt min mor er meget vár for slike ting. Men det blir mye vasking da, og kasting ikke minst.

Jeg vet at katten min spiller på sine siste strenger, og når jeg leser her innser jeg det bare mer. For dere har jo helt rett sånn egentlig. Men jeg sliter med å innse det. For jeg føler jeg svikter han. At jeg dreper han fordi jeg ikke gidder mer. For hva om det ikke er så ille? At hadde han vært et menneske og fått valget, hadde han valgt å leve? 

Både jeg og veterinæren har et pittelite håp for at han skal få leve ett eller to år til. Men selvsagt; går det ikke så går det ikke. Jeg hører absolutt på fagfolk, og denne veterinæren er ærlig med meg. 

Igjen: takk for fine svar! Jeg vet alle her mener det godt og jeg setter stor pris på alle svarene. 

 

-Ts.

Anonymkode: a38cc...df5

Men jeg tenker litt at veterinæren prøver litt vel mye. Katten er 15 år. Er det ikke typisk at katter ikke blir stort eldre enn det vanligvis? 

[Rosa Gnom]

AnonymBruker skrev (På 14.2.2025 den 16.18):

Jeg elsker katten min. Virkelig elsker ham. Men å være eieren hans tærer på meg skikkelig. Og jeg trenger ikke hat på innlegget mitt. Og jeg vet heller ikke hva jeg vil med innlegget mitt. Jeg vil ha medfølelse og trøst. Jeg kommer fra bygde-Norge og jeg kan ikke prate om katten min eller om plagene han har, for alt av kommentarer jeg har, og hadde, fått er: «Dette hadde jeg aldri orka!» «Hadde det vært min katt hadde den fått en kule.» «En katt er ikke verdt dette.» Og jeg håper jeg kan få litt mer oppegående kommentarer her.

Tingen er at da jeg var barn fikk vi en katt i familien, denne katten som jeg nå skriver om. Og jeg tok over ansvaret for han da mine foreldre ikke kunne ha han mer. Og han er verdens beste katt. Mange skriver dette om dyrene sine, men denne katten her er virkelig verdens beste. Han er helt enestående. Han er så utrolig snill og god. Han tolererer alt. Vi dusjer han, og han godtar det. Vi kunne hengt han fra verandaen etter halen og han hadde bare hengt der og malt. Han er egentlig altfor kosete, så lojal og viser med hele seg hvor glad han er i menneskene sine. Og jeg er så klart en favoritt❤️

Men han er syk. Kronisk syk. Og det er dette som tærer på. Jeg er ung, godt under 30 år. Og jeg må være hjemme til faste tidspunkt hver eneste dag for å ta vare på han. Jeg kan aldri reise på ferie, for det har jeg hverken råd eller samvittighet til, for det er få jeg kjenner som kan ta vare på han. Jeg har ikke råd fordi store deler av lønna mi går med på spesialfôr, utstyr, medisiner og veterinærbesøk til katten min. Han koster meg flere tusen hver eneste måned. Jeg kan ikke reise på festivaler med venner. Jeg kan ikke reise på telttur, reise på fester eller reise utenlands. For jeg må være hjemme med katten. Og han trenger medisiner hver eneste dag 06:00, ukedager som helg. Jeg får aldri fred og aldri pause.

Hjemme kan han kun ha stue, kjøkken og gang tilgjengelig. Jeg kan ikke la han sove inne hos meg, for han tisser ned hele sengen min med én gang han får mulighet. Dette er selvsagt en stor sorg for jeg elsker å ha han i senga mi, og han elsker å være i senga mi. Jeg har seriøst vurdert å ha bleie på han om nettene slik at han kan sove inne hos meg. Og siden han vil sove hos meg, skraper han på døra mi og skriker om nettene slik at jeg ikke får sove. Og å stenge han inne på et rom med dokasse kan jeg ikke gjøre, for da tisser og driter han i det rommet, pluss han blir stresset noe som forverrer sykdommen hans.

Han driter og tisser jevnlig i sofaen i stua også, og på gulvene og teppene. Ofte oppdager jeg tilfeldig at pleddene eller putene i sofaen lukter tiss. Og dette er ikke spesielt delikat. Han har tilgang til både dokasse og å gå ut. I jula var jeg hos foreldrene mine med han. Da tisset han på sengen deres. Dette fører til at jeg ikke kan feire jul hos dem, for jeg MÅ ha han med, og de vil ikke ha et nedtisset hus.

Han er også så ekstremt kosete, og med en gang han ikke har hender på seg, så hyler og skriker han slik at man skulle tro han ble mishandlet. Han skriker generelt svært mye, om det er etter mat eller kos. Og dette er selvsagt koselig, men også svært utmattende når det er hele tiden hver dag.  Og han røyter helt enormt. Er pels og pelsdotter overalt her😣

Jeg er utslitt, lei og begynt å få mer og mer forakt over katten. Jeg er lei av å stå opp 06:00 hver eneste dag, og bli vekket både 03 og 04. Jeg er lei av at baggen min, sofaen min, dyna mi eller teppene mine er nedtisset. Jeg er lei av at «hele» lønnen min går på han(snart må jeg ta tennene hans, og det er IKKE billig😩). Jeg er lei av at hele min fritid snurrer rundt han. Jeg må være hjemme på faste tidspunkt, jeg må rett hjem etter jobb for å ta vare på han. Jeg må høre på skriking dag inn og dag ut. Jeg må leve meg pels som flyr rundt her hele tiden. Jeg må leve med å støvsuge og vaske huset omtrent hver dag, men likevel er det fullt av tiss, bæsj, sand og pels overalt.
 

Mest av alt er det ensomt, for jeg vet svært få hadde gjort det samme for sine dyr, spesielt her i området. «Ingen» forstår hvorfor jeg ikke skyter han(nei, han er tydeligvis ikke verdt en verdig død hos veterinæren en gang). Han er barndomskatten min og jeg virkelig elsker ham. Jeg gleder meg sånn til den dagen jeg kunne overta ansvaret for ham, men da var han frisk. Det var en ren glede. Nå er han syk og jeg prøver så godt jeg kan å gjøre livet godt for han, men jeg er tynnslitt, og jeg gleder meg til å få livet mitt tilbake den dagen han ikke er mer. Og det er fryktelig vondt å tenke på at jeg faktisk kan se noe positivt med at han én dag dør. Beklager langt innlegg og takk for alle svar. Jeg vet som sagt ikke hva jeg vil med innlegget. Jeg tok over ansvaret og ansvaret tar jeg. Men det er tungt, ensomt og frustrende. 

Anonymkode: a38cc...df5

Jeg syntes at dette ligner ganske mye på dyremishandling. Jeg elsker selv katter. Min forrige katt sovnet inn i armene mine hos veterinær. Han ble avlivet på en human måte. Han var veldig syk. Begge lungene fyllt av væske, spiste ikke, drakk ikke. Han ble 14 år gammel. Så ikke noen ung katt heller. Det er veldig vanskelig å ta den avgjørelsen,men nå lider han ikke lenger. Ikke var det noe alternativ å operere en over 14 år gammel hannkatt heller. Det anbefalte ikke dyrlegen. Så da var det egentlig bare to valg igjen. La han lide til han døde naturlig eller hjelpe han å  gjøre slutt på lidelsene. Han klarte heller ikke å gå på slutten. Klarte kanskje å gå noen få skritt, før han kollapset. Tisset og bæsjet der han lå. Selvom det var helt grusomt å avlive han, så var det litt godt også. Han lå i armene mine og malte, følte seg trygg, helt til han sovnet stille inn. Det var nesten som han forsto hva som skulle skje.

Endret 21. februar av Rosa Gnom

[Marimma]

Jeg tenker du trenger psykolog, ts. Du går altfor mye inn i denne katten sin livsverden og virker unormalt tilknyttet, i den grad at du ikke lenger ser at du setter deg og dine behov langt over katten sitt beste.

[AnonymBruker]

Forstår at dette er vanskelig for deg! Jeg har litt tårer i øynene her siden jeg har måttet selv ta det valget å la katten slippe. Vi måtte ta valget på en time og hadde barn som syntes det var fryktelig. Men hun hadde det veldig vondt og det var det rette, selvom veterinær sa at hun kunne leve opptil et år til. Vi ønsket ikke at hun skulle lide, derfor tok vi valget en søndag morgen. Da gikk det fort. En stor sorg for oss alle, både barn og voksne. Men vi fikk bekreftet fra veterinær at det var det beste, så det hjalp. Jeg har jo selvfølgelig tenkt tanken, hva hvis... men det er ikke noe vits å fundere mer på det når de har det vondt. 

 

Katten din bør få slippe, men jeg har full forståelse for at det er forferdelig vanskelig!

Anonymkode: 6ae70...c06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.2.2025 den 13.38):

Tusen takk for mange gode svar, folkens!❤️

Jeg trodde jeg kom tilbake til tråden til svar som: «bare gled deg til du får barn, da skal du kjenne på å være utslitt høhøhø» eller: «Slutt å syt, du har påført deg selv dette» eller lignende. 

Så at jeg har fått så mange utrolig fine og saklige svar, setter jeg stor pris på❤️ hvilken sykdom han har ser jeg på som irrelevant, men han er omtrent 15 år. 

Bare i 2025 har jeg vært til flere veterinærer med ham. Den veterinæren jeg har nå er svært ærlig og direkte. Vi prøver ut forskjellige ting med ham, og hun har sagt at hvis det ikke funker er avliving det neste steget. Jeg er helt enig. Jeg er i ukentlig kontakt med veterinær angående han. For det meste er han seg selv. Han kan til og med finne på å leke litt. Han hadde gått mye ned i vekt, men nå er han oppe der han skal være igjen. Han er kosete, men ikke mer enn han har vært alle sine år. Han elsker å være med meg, men det har han alltid gjort. Og tissingen er hverken daglig eller ukentlig, som oftest er det fordi han ikke klarer å holde seg. F.eks hvis jeg har låst katteluka og er i dusjen. Han klarer ikke å holde seg lenge(kattedoen er på badet). Men selvsagt også ganger jeg ikke finner grunn til hvorfor, f.eks senga eller sofaen. 

Jeg vet forresten også at det ikke stinker hos meg. Hadde det stinket, hadde jeg fått klar og streng beskjed om det fra foreldrene mine. De toner ikke ned når de sier meningene sine for å si det slik😅 og spesielt min mor er meget vár for slike ting. Men det blir mye vasking da, og kasting ikke minst.

Jeg vet at katten min spiller på sine siste strenger, og når jeg leser her innser jeg det bare mer. For dere har jo helt rett sånn egentlig. Men jeg sliter med å innse det. For jeg føler jeg svikter han. At jeg dreper han fordi jeg ikke gidder mer. For hva om det ikke er så ille? At hadde han vært et menneske og fått valget, hadde han valgt å leve? 

Både jeg og veterinæren har et pittelite håp for at han skal få leve ett eller to år til. Men selvsagt; går det ikke så går det ikke. Jeg hører absolutt på fagfolk, og denne veterinæren er ærlig med meg. 

Igjen: takk for fine svar! Jeg vet alle her mener det godt og jeg setter stor pris på alle svarene. 

 

-Ts.

Anonymkode: a38cc...df5

Jeg har en gammel katt selv, og jeg er livredd for ikke å forstå når nok er nok. Foreløpig er hun langt fra det du beskriver, og jeg har inntrykk av at hun har det bra som pensjonistpus, men dyr kan jo ikke si fra, så hvordan kan man være sikker? Hadde min katt hatt det slik som det du beskriver, hadde jeg spurt en dyrlege jeg stoler på hva vedkommende hadde gjort hvis det var deres katt. 

 

Anonymkode: 8c9dc...0cb

[AnonymBruker]

Katten din er ganmel og syk. Du kan avlive den på en fin måte hos veterinær. 

Anonymkode: bfc42...011

[AnonymBruker]

15 år er bra alder for en katt. Du kan ta farvel med ham nå og trenger ikke ha dårlig samvittighet for at du gir slipp. Jeg synes det beste i denne situasjonen, er å ta ham til dyrlegen for avliving. 

Jeg elsker katter og behandler mine som babyene mine, men den forrige katten min holdt jeg i live et år for lenge, det ser jeg nå i ettertid. Hun måtte gjennom flere operasjon, tanntrekking med mer fordi jeg var ikke klar for å gi slipp. 

på tide at du får leve ditt liv nå. Du har stilt opp og gitt alt du har for denne katten. Han er heldig som har hatt deg. ❤️ 

Anonymkode: cb751...75b

[AnonymBruker]

Han er en gammel mann nå 15 år hatt et godt og langt liv hos deg TS❤️ 

Anonymkode: b4603...32a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.2.2025 den 13.38):

Tusen takk for mange gode svar, folkens!❤️

Jeg trodde jeg kom tilbake til tråden til svar som: «bare gled deg til du får barn, da skal du kjenne på å være utslitt høhøhø» eller: «Slutt å syt, du har påført deg selv dette» eller lignende. 

Så at jeg har fått så mange utrolig fine og saklige svar, setter jeg stor pris på❤️ hvilken sykdom han har ser jeg på som irrelevant, men han er omtrent 15 år. 

Bare i 2025 har jeg vært til flere veterinærer med ham. Den veterinæren jeg har nå er svært ærlig og direkte. Vi prøver ut forskjellige ting med ham, og hun har sagt at hvis det ikke funker er avliving det neste steget. Jeg er helt enig. Jeg er i ukentlig kontakt med veterinær angående han. For det meste er han seg selv. Han kan til og med finne på å leke litt. Han hadde gått mye ned i vekt, men nå er han oppe der han skal være igjen. Han er kosete, men ikke mer enn han har vært alle sine år. Han elsker å være med meg, men det har han alltid gjort. Og tissingen er hverken daglig eller ukentlig, som oftest er det fordi han ikke klarer å holde seg. F.eks hvis jeg har låst katteluka og er i dusjen. Han klarer ikke å holde seg lenge(kattedoen er på badet). Men selvsagt også ganger jeg ikke finner grunn til hvorfor, f.eks senga eller sofaen. 

Jeg vet forresten også at det ikke stinker hos meg. Hadde det stinket, hadde jeg fått klar og streng beskjed om det fra foreldrene mine. De toner ikke ned når de sier meningene sine for å si det slik😅 og spesielt min mor er meget vár for slike ting. Men det blir mye vasking da, og kasting ikke minst.

Jeg vet at katten min spiller på sine siste strenger, og når jeg leser her innser jeg det bare mer. For dere har jo helt rett sånn egentlig. Men jeg sliter med å innse det. For jeg føler jeg svikter han. At jeg dreper han fordi jeg ikke gidder mer. For hva om det ikke er så ille? At hadde han vært et menneske og fått valget, hadde han valgt å leve? 

Både jeg og veterinæren har et pittelite håp for at han skal få leve ett eller to år til. Men selvsagt; går det ikke så går det ikke. Jeg hører absolutt på fagfolk, og denne veterinæren er ærlig med meg. 

Igjen: takk for fine svar! Jeg vet alle her mener det godt og jeg setter stor pris på alle svarene. 

 

-Ts.

Anonymkode: a38cc...df5

Og imens lider katten din fordi du ikke "orker" å avlive den.

Anonymkode: 0a25b...fb1

[Coachshinny]

AnonymBruker skrev (På 21.2.2025 den 13.38):

Tusen takk for mange gode svar, folkens!❤️

Jeg trodde jeg kom tilbake til tråden til svar som: «bare gled deg til du får barn, da skal du kjenne på å være utslitt høhøhø» eller: «Slutt å syt, du har påført deg selv dette» eller lignende. 

Så at jeg har fått så mange utrolig fine og saklige svar, setter jeg stor pris på❤️ hvilken sykdom han har ser jeg på som irrelevant, men han er omtrent 15 år. 

Bare i 2025 har jeg vært til flere veterinærer med ham. Den veterinæren jeg har nå er svært ærlig og direkte. Vi prøver ut forskjellige ting med ham, og hun har sagt at hvis det ikke funker er avliving det neste steget. Jeg er helt enig. Jeg er i ukentlig kontakt med veterinær angående han. For det meste er han seg selv. Han kan til og med finne på å leke litt. Han hadde gått mye ned i vekt, men nå er han oppe der han skal være igjen. Han er kosete, men ikke mer enn han har vært alle sine år. Han elsker å være med meg, men det har han alltid gjort. Og tissingen er hverken daglig eller ukentlig, som oftest er det fordi han ikke klarer å holde seg. F.eks hvis jeg har låst katteluka og er i dusjen. Han klarer ikke å holde seg lenge(kattedoen er på badet). Men selvsagt også ganger jeg ikke finner grunn til hvorfor, f.eks senga eller sofaen. 

Jeg vet forresten også at det ikke stinker hos meg. Hadde det stinket, hadde jeg fått klar og streng beskjed om det fra foreldrene mine. De toner ikke ned når de sier meningene sine for å si det slik😅 og spesielt min mor er meget vár for slike ting. Men det blir mye vasking da, og kasting ikke minst.

Jeg vet at katten min spiller på sine siste strenger, og når jeg leser her innser jeg det bare mer. For dere har jo helt rett sånn egentlig. Men jeg sliter med å innse det. For jeg føler jeg svikter han. At jeg dreper han fordi jeg ikke gidder mer. For hva om det ikke er så ille? At hadde han vært et menneske og fått valget, hadde han valgt å leve? 

Både jeg og veterinæren har et pittelite håp for at han skal få leve ett eller to år til. Men selvsagt; går det ikke så går det ikke. Jeg hører absolutt på fagfolk, og denne veterinæren er ærlig med meg. 

Igjen: takk for fine svar! Jeg vet alle her mener det godt og jeg setter stor pris på alle svarene. 

 

-Ts.

Anonymkode: a38cc...df5

Du er i en vanskelig situasjon og skjønner det er veldig vanskelig situasjon. Ser du har mer beskrivende livskvalitet med katten din enn først beskrevet. Allikevel går katten din mot slutten. Fint du har en veterinær som er direkte og forteller deg det som må til. Da regner jeg med at hun kommer med råd når tiden er kommet for avlivning. Åpenbart er katten din syk, litt vanskelig å vite om han har smerter og mye vondt, eller om den er smertefri. Slik du beskriver her, virker det som du er reflektert til å ta de nødvendige valg når tiden er inne.❤️