Er det vanlig i et langvarig forhold at en vil ut av forholdet dårlige perioder?

[AnonymBruker]

Vi har snart vært sammen i 10 år. Siste årene har jeg etter krangler tenkt at dette orker jeg ikke mer. Men så blir det bedre igjen og vi har det fint. Så krangler vi om noe, og hele forholdet revurderes. Er dette vanlig? 

Anonymkode: 40596...5bf

[Trolltunge]

Ja man kan bli utslitt av humpete forhold, og hver gang man går ned i en dump veier vekta fra alle tidligere dumper også. 

Derfor vesentlig at et forhold jevnt over er mer positivt enn negativt, så man har "litt i banken" til tunge perioder. 

Så er det jo også noen som vil løpe straks ting er litt vanskelig, men når du ikke har vært slik tidligere er nok dette slitasje over tid. 

[AnonymBruker]

Bare du vet hva som er vanlig for deg. 

For meg handler mitt mønster om å ønske meg bort at jeg ikke alltid har troa på at det vil bli bedre eller min evne til å håndtere ting. I det jeg oppdaget at det var sånn jeg funket, jeg kan også ofte tenke "nå tar jeg livet mitt", det er liksom bare en tanke om at "jeg må bort fra dette", koste hva det koste vil. Men jeg har jo egentlig kjempelyst til å leve! Og samme gjelder forholdet. Jeg vet at det ikke bare blir enkelt med en annen heller. Etter hvert som jeg innså dette, for 2-3 år siden eller noe, har de tankene dempet seg. Jeg har lært å møte meg selv med omsorg i den tanken, og tar det som et signal at nå trenger jeg en pause, nå trenger jeg å minne meg selv på at jeg har evne til å mestre situasjonen og å dekke mine behov. 

Det kan jo også være et tegn på at det er andre ting du på generell basis ikke er fornøyd med, så det er jo verdt å undersøke. Livet er for kort til å ikke ta grep for å gi seg selv litt ekstra glede og lykke på veien. Samtidig som det er helt normalt med dårligere perioder. Lykke til! 

Anonymkode: 21c47...61b

[AnonymBruker]

Min mann har sagt flere ganger de siste årene: dette forholdet skulle aldri skjedd. Vi passer ikke sammen. Vi burde avslutte.

Så når krangelen er over, så angrer han og sier han ikke mente det. 

Vi har små barn. Jeg orker ikke en slik berg og dalbane hver gang vi er uenige om noe. 

Han har også kalt meg stygge ting så barna har hørt det. Det gjør at jeg har mistet respekten for ham.

Ts

Anonymkode: 40596...5bf

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Vi har snart vært sammen i 10 år. Siste årene har jeg etter krangler tenkt at dette orker jeg ikke mer. Men så blir det bedre igjen og vi har det fint. Så krangler vi om noe, og hele forholdet revurderes. Er dette vanlig? 

Anonymkode: 40596...5bf

Helt vanlig det. Men på et eller annet tidspunkt så blir noe ødelagt for godt. Og det høres ut som det har skjedd med dere nå, når han sier så mye i affekt.

[AnonymBruker]

Føler det litt sånn selv. Vært sammen i over 10 år. Hadde det ikke slik før inntil kanskje siste året. Før hadde jeg en veldig tro på ekteskap livet ut. Vet ikke helt hva som har endret dette, men kanskje bare begynt å forstå at jeg kan få det bedre uten ham - at jeg ikke må holde ut. 

Så nå har jeg begynt å tenke på å gå ved hver konflikt. Også går det noen dager, og da går det greit. Så da blir jeg jo litt til. Men de dårlige stundene kommer oftere og oftere, og jeg syns ikke vi håndterer konfliktene godt nok. Så det har begynt å tære på kjærligheten.
 

Veldig spent på å se om forholdet ryker eller om vi klarer å redde det. Vil jo ikke at det skal ta slutt, men vil heller ikke at jeg skal ofre mitt eget selvverd i prosessen. Ønsker å føle meg forstått og elsket, og det er nok fraværet av dette som har endret tankesettet mitt i større grad i det siste.

Anonymkode: c9e78...485

[AnonymBruker]

Høres helt normalt ut. 

Anonymkode: 7bae5...6af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har snart vært sammen i 10 år. Siste årene har jeg etter krangler tenkt at dette orker jeg ikke mer. Men så blir det bedre igjen og vi har det fint. Så krangler vi om noe, og hele forholdet revurderes. Er dette vanlig? 

Anonymkode: 40596...5bf

Slett ikke uvanlig. Ethvert forhold har sine opp og nedturer. Finn kvalitetstid, det vil igjen styrke forholdet 😊

Anonymkode: d6872...688

[AnonymBruker]

Slik ustabilitet tenker jeg er mer vanlig når man er en ungdom og har kjæreste som man trolig ikke kommer til å slå seg til ro med resten av livet.

I et samboerforhold med barn skal man ikke måtte lure på om dere er sammen neste uke. Om det er vits i å booke ferietur sammen til sommeren.

Med far til ungene, så var der en del dårlig oppførsel. Jeg satte foten ned, og konsekvensene var alltid at han "ble usikker på følelsene". Det førte dessverre til at jeg gikk på nåler og svelget alt for mye kameler. Følte at forholdet var på prøve i mange lange perioder. Han sa aldri at "nå går det bra", men kunne plutselig si at vi måtte begynne å planlegge ferietur til sommeren. Og jeg kunne da spørre om forholdet gikk bra likevel. Og han sa ja. Men turte aldri å slappe av. Jeg visste at det kom senere.

Anonymkode: 010dd...673

[AnonymBruker]

Tror det er veldig individuelt og også varierer fra forhold til forhold. Vi har vært sammen ca 10 år, men har aldri kjent på at jeg vil ut av forholdet. I andre forhold har jeg derimot kjent på det ofte. Tror nesten du må føle på hva det betyr for deg, om det bare er følelsene som tar overhånd eller om det ligger noe i bunnen som skurrer.

Anonymkode: 0fdbe...bb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Slik ustabilitet tenker jeg er mer vanlig når man er en ungdom og har kjæreste som man trolig ikke kommer til å slå seg til ro med resten av livet.

Anonymkode: 010dd...673

Forholdet vårt var stabilt til vi fikk barn, ble middelaldrende og konflikter med dominerende svigerforeldre ble stadig større tema.

Det handler kanskje om redusert generøsitet. At begge vil ha noe ut av forholdet men ikke vil gi den andre det han/hun trenger. Når banken er «tom» så har man ikke kapital til å glatte over, feie under teppet eller komme seg videre.

Anonymkode: 6340f...c31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Slik ustabilitet tenker jeg er mer vanlig når man er en ungdom og har kjæreste som man trolig ikke kommer til å slå seg til ro med resten av livet.

I et samboerforhold med barn skal man ikke måtte lure på om dere er sammen neste uke. Om det er vits i å booke ferietur sammen til sommeren.

Med far til ungene, så var der en del dårlig oppførsel. Jeg satte foten ned, og konsekvensene var alltid at han "ble usikker på følelsene". Det førte dessverre til at jeg gikk på nåler og svelget alt for mye kameler. Følte at forholdet var på prøve i mange lange perioder. Han sa aldri at "nå går det bra", men kunne plutselig si at vi måtte begynne å planlegge ferietur til sommeren. Og jeg kunne da spørre om forholdet gikk bra likevel. Og han sa ja. Men turte aldri å slappe av. Jeg visste at det kom senere.

Anonymkode: 010dd...673

Det er dette jeg opplever. Vet ikke om jeg orker å leve slik lenger. Det føles veldig utrygt. 

Anonymkode: 40596...5bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.2.2025 den 12.10):

Det er dette jeg opplever. Vet ikke om jeg orker å leve slik lenger. Det føles veldig utrygt. 

Anonymkode: 40596...5bf

Ja, det er utrolig stressende! Ikke noe bra for helsa  Vi er heldigvis ikke sammen lenger nå. Det var jo vondt da jeg ble dumpet, men så merket jeg etterhvert at jeg fikk roen tilbake i kroppen og kunne slappe av og ha det bra.

Anonymkode: 010dd...673