Jeg har vært i tre forhold og har blitt bedratt i to av de.

[AnonymBruker]

Var i et fire år langt forhold der han var utro det tredje året, og han ønsket å være med damen han var utro med. Jeg ble gravid mens han var utro (før jeg oppdaget utroskapen) og da jeg fortalte at jeg var gravid, fortalte han at han hadde møtt en annen og ikke ønsket dette barnet med meg.

Han tvang meg til å ta abort og det ble slutt, men han kom luskende tilbake etter noen måneder og lovte gull og grønne skoger og jeg tok han tilbake, helt til han gjorde det slutt fordi jeg sa nei da han fridde.

Så var jeg i et to år langt forhold som resulterte i ett barn, og der var ikke partner utro. Det ble slutt fordi han valgte kompiser og partydop/ alkohol foran meg&oss.

Det siste forholdet varte nesten fjorten år, der han var utro det tolvte året, og han hadde ikke følelser for damen han var utro med, fordi det skjedde i fylla og hun var tilgjengelig-sa han.

Han ønsket å fortsette forholdet mellom meg og angret seg for det han hadde gjort.

Han kjøpte ring og fridde (jeg sa nei) og kjøpte også nytt hus til oss som en overraskelse for å glede meg, men alle følelsene forsvant fra min side og jeg gjorde det slutt, selv om jeg hadde det helt jævlig.

Har begynt å lure på om jeg velger feil menn, eller om jeg er for tolerant og ettergivende siden menn er utro mot meg?

 

Anonymkode: c5334...fb2

[AnonymBruker]

Av en eller annen grunn finner du menn som er egoister. De tenker kun på seg selv og hva de ønsker, de har null eller lite respekt for andre. 

Hva i livet ditt kan være årsaken til at du finner dette attraktivt?

Anonymkode: 796b5...0f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.2.2025 den 18.57):

Var i et fire år langt forhold der han var utro det tredje året, og han ønsket å være med damen han var utro med. Jeg ble gravid mens han var utro (før jeg oppdaget utroskapen) og da jeg fortalte at jeg var gravid, fortalte han at han hadde møtt en annen og ikke ønsket dette barnet med meg.

Han tvang meg til å ta abort og det ble slutt, men han kom luskende tilbake etter noen måneder og lovte gull og grønne skoger og jeg tok han tilbake, helt til han gjorde det slutt fordi jeg sa nei da han fridde.

Så var jeg i et to år langt forhold som resulterte i ett barn, og der var ikke partner utro. Det ble slutt fordi han valgte kompiser og partydop/ alkohol foran meg&oss.

Det siste forholdet varte nesten fjorten år, der han var utro det tolvte året, og han hadde ikke følelser for damen han var utro med, fordi det skjedde i fylla og hun var tilgjengelig-sa han.

Han ønsket å fortsette forholdet mellom meg og angret seg for det han hadde gjort.

Han kjøpte ring og fridde (jeg sa nei) og kjøpte også nytt hus til oss som en overraskelse for å glede meg, men alle følelsene forsvant fra min side og jeg gjorde det slutt, selv om jeg hadde det helt jævlig.

Har begynt å lure på om jeg velger feil menn, eller om jeg er for tolerant og ettergivende siden menn er utro mot meg?

 

Anonymkode: c5334...fb2

Du velger absolutt feil menn.

Det er ikke slik at alle menn er utro om de bare får sjansen, velger du feil menn derimot blir du brennt.

Anonymkode: ee6ed...050

[AnonymBruker]

ett feiltritt etter 12 år? Skjønner at det likefullt var sårende, men altså... ingen er perfekt og 100% feilfri. Noen ganger er det lov å tilgi og glemme 

Anonymkode: 19493...c76

[Vera]

Før var jeg veldig bastant når det kom til utroskap..etterhvert som jeg har opparbeidet meg litt livserfaring er jeg mer usikker ifht utroskap og konsekvensen av det. 
 

Jeg skiller på planlagt utroskap og uplanlagt utroskap. Planlagt utroskap er for meg ekstremt vanskelig å jobbe seg videre fra..egentlig ikke pga av selve handlingen - men alt det som ligger bak handlingen. Det er en planlegging der som legger opp til å føre meg bak lyset, helt bevisst lyve til meg, prioritere tid med en annen kvinne fremfor meg, ha følelser for en annen kvinne..i mine øyner ville det vært et så stort tillitsbrudd at jeg hadde slitt med å jobbe meg tilbake til et forhold hvor vi skal ha respekt og tillit for hverandre..samtidig tenker jeg at den type utroskap kanskje er et symptom på hva som mangler, eller er feil i forholdet vårt? Så det ville ikke vært svart/hvitt det heller..

Uplanlagt utroskap ville stilt seg anderledes for meg - fordi vi mennesker ikke er ufeilbarlige. Mannen jeg er gift med er ikke perfekt, og jeg er ikke perfekt. Vi er alle i stand til å begå feiltrinn..og jeg har stor nok kjærlighet for ham til å tilgi et feiltrinn. Hadde han vært utro annenhver helg derimot..da hadde han vist at han ikke hadde respekt for meg, og jeg hadde dermed mistet tilliten og respekten jeg har for han.
 

Så - jeg tror jeg kunne vært i stand til å tilgi han som begikk feiltrinnet etter 12 år - og jeg mener at feiltrinnet han gjorde ikke definerer han som person.
 

Han første som var utro mot deg - skikkelig drittsekk, og du gjorde et riktig valg.
 

Men - det er du som selv må føle på hva som er riktig for deg, det er det viktigste.