Satse på skole når toppkarakterer uansett er urealistisk?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ca samme karakterer som meg det. Jeg kom inn på UiO på studiene Matte, Fysikk, Biologi og Geologi. Alt jeg søkte på, men andre ord.

Veldig rart å si at "eller så er det studier hvor karakterer har null å si i forhold til å komme inn, så lenge man har vitnemål fra VGS. Og mange av disse studiene fører uansett ikke til noe jobb."

Det er helt feil. Mange studielinjer har ikke så mange søkere fordi det ikke er interessant for folk flest, og har lave opptakskrav. Som utdannet biolog eller geolog (velger det som eksempler siden jeg kjenner til dem, men det er sikkert mange fler), så er det ikke noe problem å finne seg en jobb.

(Dette er 15 år siden, og kanskje utdatert informasjon.)

Anonymkode: 2910f...d4e

Du har helt rett. 
Og selv om karakterer kanskje ikke har så mye å si for opptak på disse studiene, har jo kunnskapen fra vgs og arbeidsvanene dine mye å si. 
Se på bachelor i astrofysikk på UiO, for eksempel. Alle kvalifiserte søkere kommer inn. Du kan altså ha 2,0 i snitt. Men tror du man klarer å komme seg gjennom studiene med en bachelorgrad om man har to i snitt og ikke fikk med seg på noe på vgs? Se på emnene - masse avansert matte og fysikk. Du vil mest sannsynlig falle helt gjennom. Karakterene er ikke viktige, kunnskapen din er viktig. 

Anonymkode: 2a2c3...88f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hvilke?

Anonymkode: 0ecc7...ac5

Det er bare å se på restetorget hvert år i juli/august - masse ingeniørstudier ligger der. Eller du kan se på statistikken fra Samordna opptak. Står det ALLE kom alle kvalifiserte søkere inn. Det er mange ingeniørlinjer det er snakk om, i hele landet. 

Anonymkode: 2a2c3...88f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

TS her

Ser mange foreslår yrkesfag. Men hvorfor er det slik at alle tror at om man ikke er så god teoretisk, så passer det med en praktisk yrkesutdanning?

Sønnen min er ingen praktiker, han har arvet mine "ti tommeltotter", og har utfordringer med både fin og grovmotorikk. Så en håndverkerutdanning som snekker, elektriker, rørlegger etc, tror jeg ikke ville passet han.

Er ikke snakk om å gi han opp, men å være realistisk. Og hjelpe han å finne en fremtidsvei han kan trives med. Når vi spør han hva han kunne tenkt seg å jobbe med, så vet han rett og slett ikke. Og når man ikke vet hva man vil bli, så er det også vanskelig å motivere seg for å jobbe med skolearbeidet. Det sier seg selv at en som har bestemt seg for å komme inn på juss eller medisinstudiet, klarer å finne mer motivasjon til å gjøre det bra på skolen, enn en som ikke aner hva han vil bli.

Det er da mange utdanninger som ikke fører til noe konkret jobb. Jeg har f.eks en bachelor i pedagogikk, men jobber i dag i en ufaglært jobb. Og det er mange bachelorgrader som ikke fører til noen jobb. Omtrent alle innen humanistiske og pedagogiske studieretninger f.eks.

Anonymkode: 342e1...f95

Men yrkesfag er da langt mer enn snekker, elektriker etc. 

Man har salg og service, kokk, helse, markedsføring etc. 

 

og husk at han går i 8. trinn. Det er d de færreste som går i 8.trinn, som vet hva de vil? 
Motivere han fortsatt til å jobbe med skole, og å få best mulig karakterer. 
og om to år, kan dere jo intensivere litt tankene om hva man skal gjøre videre. 

Anonymkode: 278a1...588

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Sønnen min er ingen praktiker, han har arvet mine "ti tommeltotter", og har utfordringer med både fin og grovmotorikk. Så en håndverkerutdanning som snekker, elektriker, rørlegger etc, tror jeg ikke ville passet han.

Yrkesfag er så MYE MYE mer enn dette. Gå inn på vilbli.no og se alle veiene man kan velge 2.året på hver eneste linje.

Anonymkode: 2abba...c04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Sønnen min går nå i 8.trinn, og de fikk etter jul terminkarakterer i alle fag. Han fikk en femmer, et par firere, men resten dessverre toere og treere. Og det var egentlig helt som forventet. Han har IOP rettet mot konsentrasjon og arbeidsprosess, og har siden 5-6.klasse slitt med å komme i gang med skolearbeidet, selv om han får gjort mer nå enn tidligere.

Selv om det er en del år til, så har vi jo begynt å tenke på hva slags jobb han kan få i fremtiden, og jeg ser jo at mange utdanninger som krever toppkarakterer er helt urealistiske å komme inn på. Ikke har han ytret noe ønske om hva han vil gjøre i fremtiden selv heller..

Om vi jobber med skolen slik at han kan komme seg opp til typ 4 i snitt, så har det på en måte ikke noe å si. For å komme inn på studier, så må man enten ha toppkarakterer, eller så er det studier hvor karakterer har null å si i forhold til å komme inn, så lenge man har vitnemål fra VGS. Og mange av disse studiene fører uansett ikke til noe jobb.

I morgen har han en prøve. Vi har fått han til å øve litt, men han har ingen motivasjon i seg selv til å jobbe med skolearbeidet. Så det er jo begrenset hva vi kan få til når han er så lite interessert i å prøve å få gode karakterer selv.

Så spørsmålet er hvor mye man skal pushe med skolearbeidet, når muligheten for å få de beste karakterene uansett et begrensede. Dere andre som har barn/ungdom som har lite motivasjon i forhold til skolearbeid, hvordan gjør dere det?

 

Anonymkode: 342e1...f95

Hvis dere vil at denne tenåringen skal klare seg fint igjennom skolen anbefaler jeg at dere legger fra dere karakterpresset.

Anonymkode: 5a53b...56b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

TS her

Ser mange foreslår yrkesfag. Men hvorfor er det slik at alle tror at om man ikke er så god teoretisk, så passer det med en praktisk yrkesutdanning?

Sønnen min er ingen praktiker, han har arvet mine "ti tommeltotter", og har utfordringer med både fin og grovmotorikk. Så en håndverkerutdanning som snekker, elektriker, rørlegger etc, tror jeg ikke ville passet han.

Er ikke snakk om å gi han opp, men å være realistisk. Og hjelpe han å finne en fremtidsvei han kan trives med. Når vi spør han hva han kunne tenkt seg å jobbe med, så vet han rett og slett ikke. Og når man ikke vet hva man vil bli, så er det også vanskelig å motivere seg for å jobbe med skolearbeidet. Det sier seg selv at en som har bestemt seg for å komme inn på juss eller medisinstudiet, klarer å finne mer motivasjon til å gjøre det bra på skolen, enn en som ikke aner hva han vil bli.

Det er da mange utdanninger som ikke fører til noe konkret jobb. Jeg har f.eks en bachelor i pedagogikk, men jobber i dag i en ufaglært jobb. Og det er mange bachelorgrader som ikke fører til noen jobb. Omtrent alle innen humanistiske og pedagogiske studieretninger f.eks.

Anonymkode: 342e1...f95

Det er jo ikke sant at alle humanistiske fag fører til arbeidsløshet. Det handler om hvilke fag man har, og kombinasjonen av fag. Du feks, kunne sikkert blitt lærer om du hadde kombinert din pedagogikk med et årsstudium i feks engelsk, historie eller nordisk. Søkertallene på lærerutdanningen stuper, Norge kommer til å skrike etter lærere om noen år. Vanlig lærerutdanning kommer han også inn på. Jeg kjenner dessuten flere som har jobbet seg opp til kjempegod lønn i feks forsikring og salg helt uten utdanning. Jeg vil anbefale deg å fokusere på glede ved å lære og mestre heller enn karakterer. Det vil gi han et mye bedre grunnlag for videre utdanning. Presser du på for at han skal få høyere snitt allerede nå, risikerer du at han er drit lei og dropper ut før han er ferdig med vgs. DA kan du i så fall begynne å bekymre deg for hvordan det skal gå.

Anonymkode: 03ce2...173

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Det er da helt normalt at et barn ikke vet hva han vil bli. Og om han hadde visst det, hadde han sannsynligvis ombestemt seg 10 ganger før han var ferdig med vgs uansett. 
Jeg synes du skal lette presset. Fokusere på læring, ikke karakterer. Jeg synes du virker veldig negativ. Jeg hadde selv toppkarakterer fra skolen, det hadde mannen min også. Vi har «prestisjeutdanninger» og «prestisjejobber».  Barna våre har absolutt ikke det. Men så lenge de har det bra, så får det holde. Vi kan ikke gi dem motivasjon, den må de finne selv. Vi kan støtte, men vi kan ikke ta prøvene for dem. Vi har også et barn med en diagnose som gjør at han nok vil falle ut av arbeidslivet, så vi ser heller det store bildet enn å være oppgitt fordi eldstemann fikk fire i samfunnsfag fordi han ikke gidder legge ned en innsats.

Anonymkode: 2a2c3...88f

Enig, stakkar gutt som skal føle at han må vite hva han vil bli allerede nå. Det er en utrolig rigid vei å gå. Jeg visste ikke hva jeg ville bli når jeg var ferdig med vgs, og takk og lov for det! Gikk folkehøgskole, prøvde litt ulike studier og fant til slutt noe jeg hadde lyst til å drive med videre og utdannet meg den veien. Fokuser på å gi gutten din frihet til å prøve ut ulike ting + læringsglede, ts, så kommer det til å ordne seg!

Anonymkode: 03ce2...173

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det du sier om opptakskrav, stemmer ganske enkelt ikke. 

Ser dere ingen egenverdi i læring?

Anonymkode: 1f79f...3b0

Samt å lære å stå i ting som er vanskelig, gjøre så godt man bare kan selv om det ikke blir "likt" som andre.
STOR verdi i disse tingene i arbeidslivet en dag uansett. Så å la ungen slippe unna skolearbeid og gå ut med elendige karakterer er en bjørnetjeneste. Og jeg antar det ønskes fordi TS er lei av å mase og følge opp skolen...det kan jeg skjønne. Men ville prøvd å snu det til å handle om andre ting enn karakterer. Her i huset lærer jeg ungene f.eks at oppgaver skal fullføres. Man skal ikke avslutte bare fordi det ikke er gøy lenger. Den siste leksa er sjelden morsom. Men den skal allikevel gjøres. Å klare å gjøre ting selv om det ikke er gøy synes jeg er kjempeviktig. Bruker det i egen jobb stadig vekk, har selv en mastegrad, god jobb og god inntekt, men det har jo ikke vært 100% gøy hele veien. Og ikke alle arbeidsoppgaver er like givende heller. Jeg jobber i det offentlige med faget mitt. Jeg må arkivere, selv om det absolutt ikke er det jeg har utdannet meg til. Det kommer godt med å ha lært å klare å gjøre det man skal, selv om det ikke er gøy der og da. For slik er livet.

Samtidig må man jo bare erkjenne at kanskje ikke karakterene blir toppkarakterer tross god innsats. 
Viktigere å vurdere hva slags type arbeid man trives med. Antagelig er han ikke en akademiker. Men god arbeidsinnsats lønner seg ALLTID. Og akkurat nå handler det da om det akademiske. Så er det nærliggende å vurder yrkesfag videre, hvis han selv ønsker det. Men selv der må han jobbe med fagene, så jeg synes det er en skummel plan å la han slippe unna nå med at "sorry, du kommer aldri til å bli god til noe, så deg gir vi opp". Vær veldig forsiktige med en slik holdning. Legg heller vekt på at det er en prestasjon i seg selv å gjøre noe ordentlig når man synes det ikke er givende der og da. 

Som andre nevner vil jo også karakterene kunne påvirke hvor han kan gå på VGS. Så det er ikke bortkastet å gjøre så godt man kan! Stor forskjell på 4'er snitt og 2'er snitt.....! Enorm forskjell! Et 4'er snitt er jo helt innafor, og en god prestasjon om fagene og den type undervisning er demotiverende. Absolutt verdt å jobbe for! At andre gjør det bedre spiller ingen rolle, alle er ulike. 

Anonymkode: d7cfa...043

[AnonymBruker]

Man må jo ikke bli det man utdanner seg om man tar en yrkesrettet utdanning. 

Jeg har anbefalt min å ta yrkesrettet for man vet jo ikke om man mister (mer) motivasjon på veien og kanskje man ikke gidder å studere videre, da er det lurt å ha noe å falle tilbake på. Nå har jo din tenåring som min fortsatt en del tid på å bestemme seg å finne utav ting så det de bestemmer seg for nå er jo ikke nødvendigvis det de velger når de må. 

Min har allerede bestemt seg for hva han vil, men som sagt, han kan ombestemme seg og han kan til og med begynne på vgs og så er det helt feil. Når de er så unge så er det vanskelig å ta avgjørelser som i teorien skal gjelde livet ut men sånn er det ikke. Jeg gikk yrkesrettet og endte ikke opp med å jobbe innenfor det jeg først utdannet meg som. 

Mange ender jo og opp med å få mer motivasjon og bedre karakterer når de kommer et hakk videre så man vet jo ikke. Helt tragisk et en umoden barnehjerne skal bestemme i den verste tiden i enst utvikling hva en vil jobbe som når en blir voksen. men sånn er systemet lagt opp.

 

Anonymkode: cec2a...263