AnonymBruker Skrevet 13. februar #1 Skrevet 13. februar Ville du blitt i ekteskapet dersom mannen din hadde, gjentatte ganger, hatt hemmelig kontakt med en gammel ungdoms forelskelse, i form av tekstmeldinger med flørtende innhold, bedt om bilde, og det vondeste av alt skrevet til henne at hun er hans livs store kjærlighet....(Noe han ovenfor meg hevder bare var sagt på tull🙄) Etter å ha blitt oppdaget lovet han hver gang at dette ikke skulle skje igjen, det gjorde det jo ..Tror kontakten er brutt nå men kan selvfølgelig ikke vite sikkert. Føler meg uansett som et andrevalg og sliter med å ha tillit til han. Han har ikke reparert nevneverdig etter alle disse hendelsene. Han sier imidlertid at han vil være sammen med meg og at jeg må velge å stole på han... Det synes jeg er vanskelig. Jeg synes imidlertid det det er vanskelig å gå pga barna og familien. Føler imidlertid at jeg blir sliten av å leve med den utryggheten samt at synet mitt på han har blitt et annet...flere han har vist en karakterbrist. Samtidig lurer jeg på om det bare er meg som er så "fintfølende" at jeg ikke bare kan legge det vekk og late som det ikke har skjedd sånn at vi kan fortsette ekteskapet.... Hva ville du gjort, hadde du klart å se gjennom fingrene med disse svikene?🤔 Anonymkode: 094b0...16e 3
AnonymBruker Skrevet 13. februar #3 Skrevet 13. februar Gå. Dette skjedde meg også. En fra barneskolen oppførte seg på samme måte. De er nostalgikere hele gjengen. Anonymkode: 79d9b...539 4 2
AnonymBruker Skrevet 13. februar #4 Skrevet 13. februar Bli (det han skrev til henne var bare for å sjekke mulighetene) Anonymkode: 283dc...adf
AnonymBruker Skrevet 13. februar #5 Skrevet 13. februar AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Bli (det han skrev til henne var bare for å sjekke mulighetene) Anonymkode: 283dc...adf Gå. En mann som har behov for å "sjekke mulighetene" er ikke investert i forholdet. Anonymkode: 5c5f6...0a5 7 6
AnonymBruker Skrevet 13. februar #6 Skrevet 13. februar Jeg hadde ikke blitt når han ikke viste noen innsats for forholdet ellers. Du fyller hans kopp, men det er ikke nok for han så han vil at flere og andre skal fylle koppen hans også.. men ingen fyller din kopp.. så til slutt blir den jo tom. Anonymkode: c22ba...64c 3
AnonymBruker Skrevet 13. februar #7 Skrevet 13. februar Med tanke på hvor mange menn som blir i et forhold i påvente av at det skal dukke opp noe «bedre», så hadde jeg gått. Fortsetter ikke å leke familie og vasker taperens skitne underbukser og venter på at han skal finne noe annet altså og til slutt gå til fordel for noen andre altså. Men det er min mening 😅 Anonymkode: bb932...e37 7
AnonymBruker Skrevet 13. februar #8 Skrevet 13. februar Takk for svar😊 Jeg kjenner jo at hadde det ikke vært for barna hadde jeg gått. Men yngste nærmer seg 13 så de er jo ikke så små lenger. Har heller ikke de store følelsene for han lenger etter alt som har skjedd, men vondt å gi slipp på "historien vår" på en måte ..Er jeg så vant til at det er oss to, selv om vi nå lever mer i bofellesskap enn som et par....Bare føler meg så egoistisk hvis jeg går..... Anonymkode: 094b0...16e 1
exictence Skrevet 13. februar #9 Skrevet 13. februar Det er umulig å vite for noen som ikke er akkurt i din situasjon å vite hva som er best for deg. Jeg tror kanskje jeg hadde blitt, men jeg tror jeg hadde slitt veldig med følelser overfor ham, og til slutt etter lang tid er jeg redd følelsene mine hadde dødd helt ut og jeg da hadde gått allikevel. Jeg tror innerst inne i ham er det DU som er den store kjærligheten. Det jeg mest hadde slitt med var at MIN MANN oppførte seg så umodent og teit, en oppførsel man bare ikke gjør om man er en voksen ordentlig person som er trygg i seg selv. Skuffelsen over han hadde vært stor 2
AnonymBruker Skrevet 13. februar #10 Skrevet 13. februar Jeg hadde definitivt gått. Å leve med følelsen om å være andrevalg eller midlertidig ødelegger følelsene dine for ham over tid. Det ødelegger også din egen selvfølelse gradvis over tid, til du en dag plutselig innser det selv. Anonymkode: 5335f...560 5
AnonymBruker Skrevet 13. februar #11 Skrevet 13. februar Han er på jakt etter en elskerinne. Anonymkode: f57f7...d5d 2
AnonymBruker Skrevet 13. februar #12 Skrevet 13. februar For meg er det der emosjonelt utroskap og grovt tillitsbrudd. Jeg hadde gått fordi jeg aldri ville stolt på han igjen. Anonymkode: 3d3c9...877 6
MacadamiaNut Skrevet 13. februar #13 Skrevet 13. februar Du fortjener noen som setter deg på førsteplass, du fortjener kjærlighet. Og barna fortjener en mamma som er lykkelig☺️ Denne mannen ville jeg ikke brukt mer tid på. 3
AnonymBruker Skrevet 13. februar #14 Skrevet 13. februar AnonymBruker skrev (4 timer siden): Ville du blitt i ekteskapet dersom mannen din hadde, gjentatte ganger, hatt hemmelig kontakt med en gammel ungdoms forelskelse, i form av tekstmeldinger med flørtende innhold, bedt om bilde, og det vondeste av alt skrevet til henne at hun er hans livs store kjærlighet....(Noe han ovenfor meg hevder bare var sagt på tull🙄) Etter å ha blitt oppdaget lovet han hver gang at dette ikke skulle skje igjen, det gjorde det jo ..Tror kontakten er brutt nå men kan selvfølgelig ikke vite sikkert. Føler meg uansett som et andrevalg og sliter med å ha tillit til han. Han har ikke reparert nevneverdig etter alle disse hendelsene. Han sier imidlertid at han vil være sammen med meg og at jeg må velge å stole på han... Det synes jeg er vanskelig. Jeg synes imidlertid det det er vanskelig å gå pga barna og familien. Føler imidlertid at jeg blir sliten av å leve med den utryggheten samt at synet mitt på han har blitt et annet...flere han har vist en karakterbrist. Samtidig lurer jeg på om det bare er meg som er så "fintfølende" at jeg ikke bare kan legge det vekk og late som det ikke har skjedd sånn at vi kan fortsette ekteskapet.... Hva ville du gjort, hadde du klart å se gjennom fingrene med disse svikene?🤔 Anonymkode: 094b0...16e Ring henne og spør hva som foregår? Anonymkode: d1328...cb3 1
AnonymBruker Skrevet 13. februar #15 Skrevet 13. februar AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Ring henne og spør hva som foregår? Anonymkode: d1328...cb3 Hvorfor det? Det er han som har brutt tilliten hennes. Anonymkode: 3d3c9...877 1
AnonymBruker Skrevet 13. februar #16 Skrevet 13. februar Det er nå noen år siden alt skjedde, det spant seg over en periode på to år ca, med gjentatte svik og tillitsbrudd. Alltid lovnader om at det ikke skulle skje igjen🙄 Jeg har forsøkt å komme over det,men får det ikke til...det har brent seg fast, og jeg har liksom mistet mer og mer troen på at vi vil klare å få et fint parforhold igjen...noe er liksom ødelagt... Men så får jeg tanker om at jeg ikke må ta meg selv så høytidelig på et vis... At det er mange som ikke er førstevalget til sin partner og at jeg burde klare å akseptere det for barnas skyld...🤔 Men jeg begynner vel å kjenne på at når jeg ikke har klart det til nå er det vel lite sannsynlig at jeg vil klare det. Dere som ville blitt, hvorfor ville dere det? Anonymkode: 094b0...16e
AnonymBruker Skrevet 14. februar #17 Skrevet 14. februar Jeg hadde klart å se mellom fingrene på jævlig mye annet, som eks økonomisk utroskap/ idioti, elendig på kommunikasjon, kronisk negativ, rigid, ti tommeltotter osv. Men emosjonell utroskap, nope. Og det gjentar seg også, aldri om jeg hadde giddet. Da hadde jeg bare reist med en gang. Min mening. Anonymkode: 62bb1...5ee 1 1
AnonymBruker Skrevet 15. februar #18 Skrevet 15. februar AnonymBruker skrev (På 13.2.2025 den 20.18): Det er nå noen år siden alt skjedde, det spant seg over en periode på to år ca, med gjentatte svik og tillitsbrudd. Alltid lovnader om at det ikke skulle skje igjen🙄 Jeg har forsøkt å komme over det,men får det ikke til...det har brent seg fast, og jeg har liksom mistet mer og mer troen på at vi vil klare å få et fint parforhold igjen...noe er liksom ødelagt... Men så får jeg tanker om at jeg ikke må ta meg selv så høytidelig på et vis... At det er mange som ikke er førstevalget til sin partner og at jeg burde klare å akseptere det for barnas skyld...🤔 Men jeg begynner vel å kjenne på at når jeg ikke har klart det til nå er det vel lite sannsynlig at jeg vil klare det. Dere som ville blitt, hvorfor ville dere det? Anonymkode: 094b0...16e Er du sikker på at det bare var to år han holdt kontakten med den «barndomskjæresten»? Er dere separert ? Anonymkode: ffd44...e2c
AnonymBruker Skrevet 15. februar #19 Skrevet 15. februar Jeg hadde nok ikke klart å komme over det, og vonde følelser knyttet til det ville nok forfulgt meg i en evighet. Derfor ville jeg gått. Hadde jeg derimot vært en person som hadde klart å komme over det ville jeg blitt. Emosjonell utroskap har jeg rett og slett ikke god nok selvfølelse/ selvverd til å klare og komme over. Anonymkode: c7ffe...161 1
Million Skrevet 15. februar #20 Skrevet 15. februar Jeg hadde ikke blitt hos en som klart og tydelig hadde meg som "nest best" og andrevalget. Og i tillegg har prøvd seg på denne andre kvinnen, med fagre ord og smiskerier for å åpenbart få seg noe. Er du sikker på at det aldri har skjedd noe fysisk mellom dem også? Det kan jo ha blitt gjort avtaler via telefonsamtaler, ikke meldinger som du kan lese. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå