Vet ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor

[AnonymBruker]

Tittelen er litt humoristisk da jeg er en voksen kvinne i slutten av 20-årene. Jeg er bare helt rådvill og motløs akkurat nå. Finner ikke ut av dette arbeidslivet. 
 

Jeg er en rolig, introvert, lojal, hardt arbeidende, imøtekommende og vennlig sjel. Jobber innen helse. Ser på turnus som både godt og vondt, får ha rolige fridager i uka og ta unna husarbeid, noe som er gull. Men får en vond klump i magen hver gang jeg tenker på familiehøytidene som jul, nyttår og 17.mai, der «alle» har fri og koser seg sammen, mens jeg kanskje må på jobb og «ødelegge moroa» for min familie. Jeg har en støttende mann og barna blir jo større. Tenker at jeg fortsetter i turnus til ungene blir litt større, for jeg ser mest fordeler per nå. 
 

Men, jeg ønsker noe mer. Videreutvikle meg, prøve nye ting. Gjerne om noen år. Problemet er at jeg føler meg så fanget. Har ikke gode nok karakterer til å komme inn på videreutdanningen jeg ønsker, og ingen mulighet for å ta opp fag etter 10+år. Av og til leker jeg med tanken på å jobbe i barnehage eller butikk, men da går jeg betydelig ned i lønn. Jeg har låst meg fast i et tankespor som jeg ikke ser noen løsninger på. Jeg blir vettskremt av tanken på å være stuck på samme arbeidsplass hele livet, føler jeg har grodd fast i min nåværende jobb. Der er det trygt og forutsigbart, og miljøet er bra. Jeg vet hva jeg har, men ikke hva jeg får. 
 

Et lite oppgitt og gråtelabilt hjertesukk fra meg. 

Anonymkode: 76de7...e73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.2.2025 den 10.13):

Tittelen er litt humoristisk da jeg er en voksen kvinne i slutten av 20-årene. Jeg er bare helt rådvill og motløs akkurat nå. Finner ikke ut av dette arbeidslivet. 
 

Jeg er en rolig, introvert, lojal, hardt arbeidende, imøtekommende og vennlig sjel. Jobber innen helse. Ser på turnus som både godt og vondt, får ha rolige fridager i uka og ta unna husarbeid, noe som er gull. Men får en vond klump i magen hver gang jeg tenker på familiehøytidene som jul, nyttår og 17.mai, der «alle» har fri og koser seg sammen, mens jeg kanskje må på jobb og «ødelegge moroa» for min familie. Jeg har en støttende mann og barna blir jo større. Tenker at jeg fortsetter i turnus til ungene blir litt større, for jeg ser mest fordeler per nå. 
 

Men, jeg ønsker noe mer. Videreutvikle meg, prøve nye ting. Gjerne om noen år. Problemet er at jeg føler meg så fanget. Har ikke gode nok karakterer til å komme inn på videreutdanningen jeg ønsker, og ingen mulighet for å ta opp fag etter 10+år. Av og til leker jeg med tanken på å jobbe i barnehage eller butikk, men da går jeg betydelig ned i lønn. Jeg har låst meg fast i et tankespor som jeg ikke ser noen løsninger på. Jeg blir vettskremt av tanken på å være stuck på samme arbeidsplass hele livet, føler jeg har grodd fast i min nåværende jobb. Der er det trygt og forutsigbart, og miljøet er bra. Jeg vet hva jeg har, men ikke hva jeg får. 
 

Et lite oppgitt og gråtelabilt hjertesukk fra meg. 

Anonymkode: 76de7...e73

Er selv 27, og føler akkurat på det samme som deg! Er STUCK! for lavt snitt, vanskelig å ta opp fag, føler meg fastgrodd i jobben jeg har. Hvor mange barn har du, og hvor gamle er de?

Anonymkode: ae17b...0b8

[Knirke]

AnonymBruker skrev (På 13.2.2025 den 5.13):

Tittelen er litt humoristisk da jeg er en voksen kvinne i slutten av 20-årene. Jeg er bare helt rådvill og motløs akkurat nå. Finner ikke ut av dette arbeidslivet. 
 

Jeg er en rolig, introvert, lojal, hardt arbeidende, imøtekommende og vennlig sjel. Jobber innen helse. Ser på turnus som både godt og vondt, får ha rolige fridager i uka og ta unna husarbeid, noe som er gull. Men får en vond klump i magen hver gang jeg tenker på familiehøytidene som jul, nyttår og 17.mai, der «alle» har fri og koser seg sammen, mens jeg kanskje må på jobb og «ødelegge moroa» for min familie. Jeg har en støttende mann og barna blir jo større. Tenker at jeg fortsetter i turnus til ungene blir litt større, for jeg ser mest fordeler per nå. 
 

Men, jeg ønsker noe mer. Videreutvikle meg, prøve nye ting. Gjerne om noen år. Problemet er at jeg føler meg så fanget. Har ikke gode nok karakterer til å komme inn på videreutdanningen jeg ønsker, og ingen mulighet for å ta opp fag etter 10+år. Av og til leker jeg med tanken på å jobbe i barnehage eller butikk, men da går jeg betydelig ned i lønn. Jeg har låst meg fast i et tankespor som jeg ikke ser noen løsninger på. Jeg blir vettskremt av tanken på å være stuck på samme arbeidsplass hele livet, føler jeg har grodd fast i min nåværende jobb. Der er det trygt og forutsigbart, og miljøet er bra. Jeg vet hva jeg har, men ikke hva jeg får. 
 

Et lite oppgitt og gråtelabilt hjertesukk fra meg. 

Anonymkode: 76de7...e73

Vil du ha endring, eller vil du ikke?

Hvis du virkelig vil noe annet, så må du ofre noe, og du må ta risiko. Det virker ikke som du er helt der. Du kan jo starte med å fortelle hvilken viderutdanning du ønsker deg, og hvorfor du ikke kan ta opp fag.

Du er fortsatt veldig ung, husk på det.

[gobbledigook]

Knirke skrev (37 minutter siden):

Vil du ha endring, eller vil du ikke?

Hvis du virkelig vil noe annet, så må du ofre noe, og du må ta risiko. Det virker ikke som du er helt der. Du kan jo starte med å fortelle hvilken viderutdanning du ønsker deg, og hvorfor du ikke kan ta opp fag.

Du er fortsatt veldig ung, husk på det.

Hvis det er sykepleie hun har gått, er det ofte vanskelig å få tatt opp emner, spesielt om det er noen år siden hun ble uteksaminert. Studieplaner endres, emner byttes ut etc

[Knirke]

gobbledigook skrev (Akkurat nå):

Hvis det er sykepleie hun har gått, er det ofte vanskelig å få tatt opp emner, spesielt om det er noen år siden hun ble uteksaminert. Studieplaner endres, emner byttes ut etc

Hun er jo ikke 30 engang... Hva er det som er vanskelig?

Hilsen en som tok opp fag og søkte på en helt ny bachelor som 31-åring.

[gobbledigook]

Knirke skrev (3 minutter siden):

Hun er jo ikke 30 engang... Hva er det som er vanskelig?

Hilsen en som tok opp fag og søkte på en helt ny bachelor som 31-åring.

Jeg forstod det slik at OP vil ta videreutdanning innenfor helse, og da hjelper det ikke å ta opp fag fra videregående. Jeg antar hun er sykepleier i bunn, og det er velkjent at det i sykepleierutdanningen er vanskelig å ta opp emner fra bachelor i senere tid fordi studieplaner endres relativt ofte

Men klart, hun kan jo vurdere å ta en ny bachelor/utdanning i noe helt annet

Endret 18. februar av gobbledigook

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (På 13.2.2025 den 10.13):

Tittelen er litt humoristisk da jeg er en voksen kvinne i slutten av 20-årene. Jeg er bare helt rådvill og motløs akkurat nå. Finner ikke ut av dette arbeidslivet. 
 

Jeg er en rolig, introvert, lojal, hardt arbeidende, imøtekommende og vennlig sjel. Jobber innen helse. Ser på turnus som både godt og vondt, får ha rolige fridager i uka og ta unna husarbeid, noe som er gull. Men får en vond klump i magen hver gang jeg tenker på familiehøytidene som jul, nyttår og 17.mai, der «alle» har fri og koser seg sammen, mens jeg kanskje må på jobb og «ødelegge moroa» for min familie. Jeg har en støttende mann og barna blir jo større. Tenker at jeg fortsetter i turnus til ungene blir litt større, for jeg ser mest fordeler per nå. 
 

Men, jeg ønsker noe mer. Videreutvikle meg, prøve nye ting. Gjerne om noen år. Problemet er at jeg føler meg så fanget. Har ikke gode nok karakterer til å komme inn på videreutdanningen jeg ønsker, og ingen mulighet for å ta opp fag etter 10+år. Av og til leker jeg med tanken på å jobbe i barnehage eller butikk, men da går jeg betydelig ned i lønn. Jeg har låst meg fast i et tankespor som jeg ikke ser noen løsninger på. Jeg blir vettskremt av tanken på å være stuck på samme arbeidsplass hele livet, føler jeg har grodd fast i min nåværende jobb. Der er det trygt og forutsigbart, og miljøet er bra. Jeg vet hva jeg har, men ikke hva jeg får. 
 

Et lite oppgitt og gråtelabilt hjertesukk fra meg. 

Anonymkode: 76de7...e73

Snakk med en karriereveileder….

[Angelheart2]

Rødstrupa skrev (7 timer siden):

Snakk med en karriereveileder….

Dette!
Selv visste jeg ikke hva jeg ville bli når jeg ble stor før jeg hadde passert 40!
Det er aldri for sent å utdanne seg, eller å skifte retning. Da jeg studerte var jeg langt fra den eldste på mitt studie. 
Ta kontakt med et karrieresenter, det skal være gratis tilbud i alle fylker, så får du hjelp til både å finne noe som passer for deg og en plan for hvordan du kan nå dette.