Den nye turnusen til samboer dreper følelsene mine for ham, uansett hvor mye jeg prøver å opprettholde dem

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Folk sier hva de tenker hun kan vurdere i en situasjon hun ikke orker å stå i. Å kalle alle pissende, nedlatende selvskrytere av den grunn er jo nedlatende.

Anonymkode: 2b8eb...94f

Så meta å kalle det nedlatende å kalle noen nedlatende. Det der gidder jeg ikke.

Anonymkode: 5f58d...a54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Klart det er skrytete. I en tråd der en sier at de har det dårlig pga noe, så er man ganske slapp i hodet hvis man ikke skjønner at å svare med at man selv er god til å stå i den typen situasjon ikke fremstår som skryt. Det ER skryt. Si meg, har dere alle mista de sosiale antennene deres i 2024?

Anonymkode: 5f58d...a54

Spar meg frekkhetene. Jeg tror forresten du bør finne frem en ordbok og slå opp ordet "skryte"...

At man som voksen klarer å være alene i 12 dager er det man kaller normalt. TS blir fortalt at hennes følelses- og reaksjonsmønster er noe utenfor normalen, og at det er noe hun bør jobbe med for å få et bedre forhold til både mannen og seg selv. Det er ment som et råd, ikke som drittslenging og "pissing". Men TS vil jo ikke ha råd, hun vil bare høre at hun har rett, at mannen tar feil og at det er han som bør tilpasse seg henne og ikke omvendt.

Så ja, denne tråden er fullstendig bortkastet tid for alle parter.

 

Anonymkode: b3851...3d4

[AnonymBruker]

Ro nå ned, hormonene løper løpsk hos alle parter, virker det som.

Jeg tror mye ville vært løst om TS hadde et nettverk, det er vitterlig tøft å stå helt alene med alt såpass ofte som hun gjør. Og det virker ikke som at de to snakker skikkelig sammen, han tar alt for gitt. Forstår jo at han trives i den jobben han har, og ikke har lyst til å endre, men de burde kunne møtes og finne løsninger sammen.

Kanskje dere kunne oppsøkt samlivsterapeut sånn at dere fikk inn et menneske i prosessen. Forsøkt å finne løsninger sammen med en tredjeperson.

Jeg har selv jobbet mye turnus og vært gift med en som gjør det samme, så jeg vet at det kan være mye logistikk. Men jeg er vant til sånt fra barnsben av, og takler det annerledes enn TS. Har likevel respekt for at vi er forskjellige, og her tror jeg det er masse ulike ting som samlet fører til frustrasjon.

TS, du deler veldig mye i tråden. Mye kommer av at folk spør og graver, men tenk over at det er mange som leser. Det er barn involvert i dette.

Anonymkode: 2d446...2c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Nei. Det kommer ikke frem noen ny historie.  Dere bare antok at ts lå og sutra hele tiden, hadde teite følelser, at de hadde funnet ut sammen at turnusen var helt fin, men så ble ts sjuk i hue av de teite følelsene sine, måtte til psykolog og elsker ikke mannen sin. Det står klart og tydelig i begynnelsen at hun misliker denne ordningen og at hun har sagt det, som er hele trådens utgangspunkt. Hun har skrevet what to do, og så kommer hyenene.

Dette er ikke noe annet enn det som står i HI. Det som står i HI er også helt greit. Hun misliker turnusen, det gjør at følelsene for mannen hennes kjølner, og ganske tidlig kommer det frem at hun trenger kontinuitet i forholdet.

Hvis du lurte på noe ekstra, kunne du jo ha spurt henne. Det har ikke folk i tråden her gjort. De har pissa på ts, og etter de har pissa, har de antatt en hel masse ræl.

Anonymkode: 5f58d...a54

Hoy hoy ro deg ned. Meg som du siterer kom altså inn i samtalen på side 10. 

Og jo på side en kommer historien om sex følelser og at dette ikke handlet om praktisk belastning. På side 10 gjorde vist plutselig det. Da er det to ulike problemstillinger. 

Resten av innlegget de har jeg ikke noe behov for å kommentere da du klikker vinkel for noe jeg aldeles ikke er skyldig i, i min 3 innlegg i denne tråden. Så ro deg rett ned.

Anonymkode: 4969b...a0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Men vi lever jo ikke sammen. Han kommer på besøk 1/3 av tiden. For å leve sammen må man faktisk bo sammen og dele hverdagen. Dere trives slik, og han jobbet sikkert turnus da dere ble sammen. Hos oss så jobbet han vanlige dager før vi fikk barn, og barnet hans bodde hos mor. Så plutselig begynte denne turnusen, og han tok for gitt at jeg sluttet på idretten, tok over alt hjemme mesteparten av tiden og sa fra meg videreutdanning og mulighet for karriereutvikling. 

Anonymkode: bbe62...4a4

Du svarer jo på en veldig dramatisk måte, dere lever jo sammen de dagene han er hjemme. At du nå starter mistrives er DITT ansvar, det er føleler DU har så de må du ta et oppgjør med - va er det du elsker med denne personen for det er ganske tydelig at det du nærer er det som får din oppmerksomhet og ditt fokus og akkurat nå nærer du misnøye og elendighet. 

Og nei, han jobbet faktisk i en vanlig A4 jobb når vi møttes som elektriker men VALGTE søke seg offshore når markedet endret seg, og i de lengste periodene på cruice som gav 10 uker på lenge etter at vi hadde giftet oss og fått barn sammen og vet du, det endret ikke på det faktum at jeg elsket han. Det eneste som endret seg var situasjonen i hverdagen, både når han var borte og hjemme - men fordi vi elsket hverandre så fikk vi det til å fungere fordi vi fokuserte på mulighetene det gav oss, det å ha en jobb han likte, en lønn å leve av og fritid de ukene han var hjemme til å være tilstede selv om hele de 15 årene offshore var minustid på hjemmebane. 
At du velger bort ting i ditt liv er også ditt valg, det er ingen som tvinger deg - du får eie valgene dine, følelsene dine og slutte legge ansvaret over på han. Hvis du ikke vil ha en relasjon til partneren din får du være ærlig på det, men du kan ikek si det er hans feil fordi han valgte jobbe en annen turnus for det er ikke sannheten og det vet du om du kjenner etter. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er du spydig fra samme konto?

Kunne det falle deg inn at dere løper som en ekkel masse etter ts og har gjort det ca fra begynnelsen av? Det er ikke ts som bør gå til psykolog. Det er dere. Jesus.

Anonymkode: 5f58d...a54

Den eneste som er spydig her er deg, det at man svarer ut fra hva man selv har stått i og opplevd er ikke å være ufin eller stygg, det er oppriktig tale - det bør alle kunne ta imot fordi det gjelder den som svarer sitt syn, som forøvrig er det man ber om når man lager en tråd i et forum på nett.. 

Anonymkode: 39e67...145

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du svarer jo på en veldig dramatisk måte, dere lever jo sammen de dagene han er hjemme. At du nå starter mistrives er DITT ansvar, det er føleler DU har så de må du ta et oppgjør med - va er det du elsker med denne personen for det er ganske tydelig at det du nærer er det som får din oppmerksomhet og ditt fokus og akkurat nå nærer du misnøye og elendighet. 

Og nei, han jobbet faktisk i en vanlig A4 jobb når vi møttes som elektriker men VALGTE søke seg offshore når markedet endret seg, og i de lengste periodene på cruice som gav 10 uker på lenge etter at vi hadde giftet oss og fått barn sammen og vet du, det endret ikke på det faktum at jeg elsket han. Det eneste som endret seg var situasjonen i hverdagen, både når han var borte og hjemme - men fordi vi elsket hverandre så fikk vi det til å fungere fordi vi fokuserte på mulighetene det gav oss, det å ha en jobb han likte, en lønn å leve av og fritid de ukene han var hjemme til å være tilstede selv om hele de 15 årene offshore var minustid på hjemmebane. 
At du velger bort ting i ditt liv er også ditt valg, det er ingen som tvinger deg - du får eie valgene dine, følelsene dine og slutte legge ansvaret over på han. Hvis du ikke vil ha en relasjon til partneren din får du være ærlig på det, men du kan ikek si det er hans feil fordi han valgte jobbe en annen turnus for det er ikke sannheten og det vet du om du kjenner etter. 

Den eneste som er spydig her er deg, det at man svarer ut fra hva man selv har stått i og opplevd er ikke å være ufin eller stygg, det er oppriktig tale - det bør alle kunne ta imot fordi det gjelder den som svarer sitt syn, som forøvrig er det man ber om når man lager en tråd i et forum på nett.. 

Anonymkode: 39e67...145

Den eneste som er spydig her, er henne, altså? Ikke dere som skriver at jeg er psykisk syk, "haha" og "slutt å være så dramatisk? 

For øvrig er det kun han som har fått fordeler med denne jobben, ikke oss andre. 

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

Takk for mange svar. La meg spørre dere majoriteten. Dere har blant annet karakterisert meg som følgende:

* psykisk syk

* umoden

* egoistisk

* ustabil

* codependent

* uselvstendig

* selvsentrert.

Hvorfor mener dere da at jeg bør tilstrebe å opprettholde samboerskapet med min samboer? Burde ikke min fantastiske, hardtarbeidende samboer finne seg noen som er psykisk frisk, altruistisk, stabil, selvstendig og selvoppofrende? Hvorfor vil dere ham så vondt at dere ønsker at han forblir sammen med meg? Og hvorfor mener dere at en psykisk syk, unormal og umoden person passer til å ha hovedansvaret for et stebarn i puberteten? Svar gjerne.

TS

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg spurte ham hvilke løsninger han foreslår slik at jeg ikke trenger å ofre så mye. Han sa jeg vet ikke. 

Vi har dessverre ikke noe nettverk her vi bor. Så jeg har ingen å plassere barna hos en hel helg, eller flere kvelder i uka.

Anonymkode: bbe62...4a4

Og barna går kun på denne aktiviteten som du er trener på, ingen venner de bruker være hos og ingen andre aktiviteter? 

Mine barn er til sammenlikning kanskje to dager i uka med en venn hjem/ en venn er med hjem, to dager i uka et par timer på trening/idrett, gjerne 1-2 bursdager i mnd osv... ting som dette frigjør ganske mange timer i løpet av en uke hvor jeg kan gjøre "meg" alene noen timer. 

Da tror jeg nok at dere både som familie og individer er tjent med gjøre noe med den biten som går på nettverket. For om du går fra partneren så har du plutselig samme problemstillingene igjen, bare da uten partneren. Sånn sett er man tjent med å være to, og ha dobbelt sjanse for å få ting til å gå opp i opp. 

Det virker som dere har ræva kommunikasjon om alt som ble sagt i samtalen var "vet ikke", og dere er sånn sett sannsynligvis tjent med å kontakte terapeut for å få til en produktiv samtale. På forhånd bør du gå noen runder med deg selv ang hvor skoen faktisk trykker konkret, hvilen løsninger du ser for deg og ja å slutte i jobben kan være en av de men det bør ikke være den eneste. Du må også gi rom til din partner uten at det blir ultimatum og rett i angrep.

Lykke til!

 

Anonymkode: 4969b...a0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Den eneste som er spydig her, er henne, altså? Ikke dere som skriver at jeg er psykisk syk, "haha" og "slutt å være så dramatisk? 

For øvrig er det kun han som har fått fordeler med denne jobben, ikke oss andre. 

Anonymkode: bbe62...4a4

Først har jeg aldri skrevet at du er psykisk syk, jeg skriver at du er ansvarlig for dine følelser og reaksjoner og ikke kan legge det ansvaret over på andre, om du tolker det som noe annet bekrefter det min oppfatning. 

Og ikke minst hans inntekt bidrar til at dere holder dere med tak over hodet, mat på bordet, osv osv - så hvordan kan du si dere ikke tjener på dette som familie? 

Du har tunnellsyn pga dine føleler og ser ikke verden i riktig lys, det er ditt ansvar, det må du våge erkjenne, den som har problemer med forholdet er du, det er ikke vanlig at man slutter elske noen bare fordi de jobber borte. Det ligger mer bak som du ikke sier, eller er villig til å ta innover deg tror jeg. 

Anonymkode: 39e67...145

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Takk for mange svar. La meg spørre dere majoriteten. Dere har blant annet karakterisert meg som følgende:

* psykisk syk

* umoden

* egoistisk

* ustabil

* codependent

* uselvstendig

* selvsentrert.

Hvorfor mener dere da at jeg bør tilstrebe å opprettholde samboerskapet med min samboer? Burde ikke min fantastiske, hardtarbeidende samboer finne seg noen som er psykisk frisk, altruistisk, stabil, selvstendig og selvoppofrende? Hvorfor vil dere ham så vondt at dere ønsker at han forblir sammen med meg? Og hvorfor mener dere at en psykisk syk, unormal og umoden person passer til å ha hovedansvaret for et stebarn i puberteten? Svar gjerne.

TS

Anonymkode: bbe62...4a4

Du bør også roe deg ned.

Grunnen til at du får en del negativt, er at du selv til tider er veldig nedlatende. Jeg skjønner at du sikkert er sliten, men det er nå en gang slik at du presenterer problemstillingen på et diskusjonsforum, og da vil du få ulike svar, også fra dem som er litt skarpere i kantene.

Du har fått mange seriøse svar, også. Jeg har lest gjennom hele tråden.

Det gjelder ikke å ta seg nær av sånt som du skjønner er skrevet for å provosere, men så bør du tenke over hva du skriver selv, også. Det er ikke helt rette veien å gå når du legger ut om hvor kalde "vi nordmenn" er, og så videre. Det går an å ha en mer respektfull fremtoning, og være mer rund i kantene.

Jeg skrev et innlegg til deg like over her, håper at dere kan involvere en tredjepart i dette, og forsøke å finne løsninger.

Anonymkode: 2d446...2c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Først har jeg aldri skrevet at du er psykisk syk, jeg skriver at du er ansvarlig for dine følelser og reaksjoner og ikke kan legge det ansvaret over på andre, om du tolker det som noe annet bekrefter det min oppfatning. 

Og ikke minst hans inntekt bidrar til at dere holder dere med tak over hodet, mat på bordet, osv osv - så hvordan kan du si dere ikke tjener på dette som familie? 

Du har tunnellsyn pga dine føleler og ser ikke verden i riktig lys, det er ditt ansvar, det må du våge erkjenne, den som har problemer med forholdet er du, det er ikke vanlig at man slutter elske noen bare fordi de jobber borte. Det ligger mer bak som du ikke sier, eller er villig til å ta innover deg tror jeg. 

Anonymkode: 39e67...145

Hans inntekt er uendret siden han hadde dagjobb. Vi er også kun samboere, og har ikke fullstendig felles økonomi. Hans inntekt dekker mye av hans og hans barns ting.

Min inntekt er tilstrekkelig for å ha tak over hodet og mat på bordet. Hadde han tjent 1,5 million eller noe, så ville jeg ha skjønt bedre. Men en inntekt rett under gjennomsnittet rettferdiggjør ikke at jeg skal ofre så mye. 

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du bør også roe deg ned.

Grunnen til at du får en del negativt, er at du selv til tider er veldig nedlatende. Jeg skjønner at du sikkert er sliten, men det er nå en gang slik at du presenterer problemstillingen på et diskusjonsforum, og da vil du få ulike svar, også fra dem som er litt skarpere i kantene.

Du har fått mange seriøse svar, også. Jeg har lest gjennom hele tråden.

Det gjelder ikke å ta seg nær av sånt som du skjønner er skrevet for å provosere, men så bør du tenke over hva du skriver selv, også. Det er ikke helt rette veien å gå når du legger ut om hvor kalde "vi nordmenn" er, og så videre. Det går an å ha en mer respektfull fremtoning, og være mer rund i kantene.

Jeg skrev et innlegg til deg like over her, håper at dere kan involvere en tredjepart i dette, og forsøke å finne løsninger.

Anonymkode: 2d446...2c4

Men hvorfor skal samboer være sammen med meg hvis alt ved meg er feil? 

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du bør også roe deg ned.

Grunnen til at du får en del negativt, er at du selv til tider er veldig nedlatende. Jeg skjønner at du sikkert er sliten, men det er nå en gang slik at du presenterer problemstillingen på et diskusjonsforum, og da vil du få ulike svar, også fra dem som er litt skarpere i kantene.

Du har fått mange seriøse svar, også. Jeg har lest gjennom hele tråden.

Det gjelder ikke å ta seg nær av sånt som du skjønner er skrevet for å provosere, men så bør du tenke over hva du skriver selv, også. Det er ikke helt rette veien å gå når du legger ut om hvor kalde "vi nordmenn" er, og så videre. Det går an å ha en mer respektfull fremtoning, og være mer rund i kantene.

Jeg skrev et innlegg til deg like over her, håper at dere kan involvere en tredjepart i dette, og forsøke å finne løsninger.

Anonymkode: 2d446...2c4

Han ønsker for øvrig ikke terapi, da han mener at de tar inn folk "fra gata" uten kompetanse (noe som for øvrig er ganske sant i denne kommunen). Jeg foreslo terapi for ham tidligere.

Anonymkode: bbe62...4a4

[Exotic304]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hvorfor må du kjøre barn på trening når han er hjemme? 

Jeg har levd hele voksenlivet med en mann som er mye borte, og er glad i egentid, så jeg klarer ikke å sette meg inn i å ha det vondt av at en voksen person er borte fra deg et par uker…

Anonymkode: ccd4e...aa0

Det er jo ikke snakk om at «en voksen person er borte» er hennes mann og far til deres barn. Hun er en alenemamma 50% av tiden, og har vell ikke det som var planen i førsteomgang. 
 

At det ikke er for alle må da kunne bli forstått? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men hvorfor skal samboer være sammen med meg hvis alt ved meg er feil? 

Anonymkode: bbe62...4a4

Leste du innlegget mitt?

Jeg har ikke skrevet at alt ved deg er feil. Jeg skrev at jeg hadde forståelse for at du har det tøft. 

Jeg synes det er rart at han bestemmer så mye. Han vil ikke, og da er den saken grei. Det er den imidlertid ikke.

Tror dere hadde hatt godt av å snakke med noen, og involvere en tredjepart i dette. Og at du burde stille krav om det. Det må da kunne finnes profesjonelle i området der dere bor? Kanskje snakke med fastlegen din, og høre litt hvem hun/han kan anbefale.

Dere er to i dette, og du skal ha like mye å si på hvordan problemene kan løses. Alternativet er ikke bra for ham (eller deg og barna).

Anonymkode: 2d446...2c4

[AnonymBruker]

Min mann jobber også 12/9 og i begynnelsen hatet jeg det TS. Jeg hadde mange av de samme følelsene som deg. Nå derimot så tror jeg neppe forholdet hadde overlevd at han hadde fått seg en vanlig jobb igjen!

Jeg har lært meg å stortrives når han er på jobb. Da kan jeg ta ting og rutiner i mitt tempo og slik jeg ønsker det. Når alt er gjort for dagen kan jeg skru på Netflix å se på det jeg ønsker å se. Små gleder i hverdagen.

Når han kommer hjem så er det akkurat like fantastisk! Da er vi to om alt og det er helt nydelig å ha han hjemme. Dog må vi krangle om fjernkontrollen…

Nå er det sånn at jeg nesten gleder meg til at han skal dra og jeg gleder meg til at han skal komme hjem. Ja, det er ekstra belastning på meg i ukene han er vekk, men vi samarbeider godt i uken han er hjemme. Jeg kjenner flere med mann i lignende turnus som sier det samme som meg, men det var en tøff overgang så du har min fulle forståelse for at det er vanskelig nå.

Håper det går seg til for deg også!

Anonymkode: f4e04...ba5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Min mann jobber også 12/9 og i begynnelsen hatet jeg det TS. Jeg hadde mange av de samme følelsene som deg. Nå derimot så tror jeg neppe forholdet hadde overlevd at han hadde fått seg en vanlig jobb igjen!

Jeg har lært meg å stortrives når han er på jobb. Da kan jeg ta ting og rutiner i mitt tempo og slik jeg ønsker det. Når alt er gjort for dagen kan jeg skru på Netflix å se på det jeg ønsker å se. Små gleder i hverdagen.

Når han kommer hjem så er det akkurat like fantastisk! Da er vi to om alt og det er helt nydelig å ha han hjemme. Dog må vi krangle om fjernkontrollen…

Nå er det sånn at jeg nesten gleder meg til at han skal dra og jeg gleder meg til at han skal komme hjem. Ja, det er ekstra belastning på meg i ukene han er vekk, men vi samarbeider godt i uken han er hjemme. Jeg kjenner flere med mann i lignende turnus som sier det samme som meg, men det var en tøff overgang så du har min fulle forståelse for at det er vanskelig nå.

Håper det går seg til for deg også!

Anonymkode: f4e04...ba5

Mitt problem er at sofa og Netflix ALENE dag ut og dag inn, gir meg null og niks. Idrett, det sosiale, betyr mye. Vi er forskjellige. 

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Spar meg frekkhetene. Jeg tror forresten du bør finne frem en ordbok og slå opp ordet "skryte"...

At man som voksen klarer å være alene i 12 dager er det man kaller normalt. TS blir fortalt at hennes følelses- og reaksjonsmønster er noe utenfor normalen, og at det er noe hun bør jobbe med for å få et bedre forhold til både mannen og seg selv. Det er ment som et råd, ikke som drittslenging og "pissing". Men TS vil jo ikke ha råd, hun vil bare høre at hun har rett, at mannen tar feil og at det er han som bør tilpasse seg henne og ikke omvendt.

Så ja, denne tråden er fullstendig bortkastet tid for alle parter.

 

Anonymkode: b3851...3d4

Spar MEG frekkhetene? Det gjør jeg når andre gjør det. Det er vel få eller ingen som hadde tatt imot så mange råd etter dette, bortsett fra barn uten mentalt forsvar og dørmatter.

Anonymkode: 5f58d...a54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hoy hoy ro deg ned. Meg som du siterer kom altså inn i samtalen på side 10. 

Og jo på side en kommer historien om sex følelser og at dette ikke handlet om praktisk belastning. På side 10 gjorde vist plutselig det. Da er det to ulike problemstillinger. 

Resten av innlegget de har jeg ikke noe behov for å kommentere da du klikker vinkel for noe jeg aldeles ikke er skyldig i, i min 3 innlegg i denne tråden. Så ro deg rett ned.

Anonymkode: 4969b...a0f

I HI står det om følelsene og de praktiske belastningene. Det står også svart på hvitt hans reaksjon på at hun synes dette er vanskelig - det overser han for å forklare henne at det bare er tilpasning. Dere kan heller roe ned flokkmentaliteten. Det gjelder uansett når dere kom inn. Og nei, det er dere som har degradert dette til sexfølelser. Så tror dere at dere skal bli behandlet vennlig og blir overrasket over at ts kommer med flere argumenter for å bli hørt. Det er tåpelig. Slutt å vær så hårsåre.

Anonymkode: 5f58d...a54

[AnonymBruker]

Da setter du deg ned og tar en skikkelig prat. "Dersom jobben din er viktigere enn mine følelser, evne og lyst til å være din partner, har vi et problem. Alternativet er at jeg drar og at du må bytte jobb likevel fordi du må ha ungene sine 50%..

Dette funker ikke for meg, jeg har prøvd. Enten må du gjøre en endring, eller så må jeg ta grep for å bevare meg sjøl. Dette går nemlig ikke, da jeg allerede har startet å miste de gode følelsene vårt forhold er tuftet på."

Anonymkode: 48579...4b0