Den nye turnusen til samboer dreper følelsene mine for ham, uansett hvor mye jeg prøver å opprettholde dem

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tar helt fint en 14 dager med en veninne, tar med barna til besteforeldre i flere uker eller annet. Jeg og partneren min tilbringer ikke 365 eller 200 døgn i lag for den saks skyld. 

Å være borte fra hverandre er normalt.

Nå er ikke jeg så god på brøk men du sa nå vittelig 1/3 tidligere i tråden 

Hvis han/hun arbeider 12 dager på og 9 av så blir vell det ca en arbeidsperiode pr kalendermnd. 12×12 = 144 dager. 144 - 25 feriedager = 119 av 365 dager. Skulle bli noe slikt som 32% eller 1/3 som du selv sa tidligere.

Anonymkode: 4969b...a0f

Har dere aldri ferie sammen som familie? 

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er du TS fra en annen konto?

Anonymkode: 25a56...bfc

Jeg er TS. Så bare fordi EN bruker ikke angriper, så tror du at ieg svarer meg selv?

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har dere aldri ferie sammen som familie? 

Anonymkode: bbe62...4a4

Jo vi har det OGSÅ - i tillegg til ting man gjør helt alene, alene med barna, alene med famile, alene med venner. 

Normalt har man 25 feriedager, for oss er det gjerne endel avspasering og andre muligheter så jeg vil anta at vi har rundt 40/50 dager til rådgiver ila et år. Av disse brukers gjerne 3 uke av ferien som familie, resten fordels utover året. 

Vi er to individer med to ulike arbeidsplasser, som igjen har ulike rutiner å forholde seg til. Det ville vært utopi å forestille seg at man kunne fått ferie/avspasering til å klaffe for begge slik at man brukte absolutt all tid i lag. Ei heller hadde det vært spesielt ønskelig på et personlig plan for oss. 

Har du ingenting du ønsker å bruke tid på som gir deg glede? 

Anonymkode: 4969b...a0f

[AnonymBruker]

Du trenger ikke skru av følelsene dine, men du bør kanskje prøve å jobbe med dem. Det er noe mange prøver å gjøre når de opplever vanskelige følelser. Jeg har slitt med depresjon og angst store deler av livet, det er kontinuerlig hardt arbeid. Det er ikke sånn at jeg kan tenke at "Okei, jeg er bare deprimert jeg, sånn er personligheten min" og så bare leve med det. Jeg tror ikke det er normalt å ha det så vondt som du uttrykker at du har det. 

Jeg skjønner du har det tøft, men synes du skylder både deg selv og barna dine å prøve. 

Anonymkode: 5abc5...33a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

.... Så plutselig begynte denne turnusen, og han tok for gitt at jeg sluttet på idretten, tok over alt hjemme mesteparten av tiden og sa fra meg videreutdanning og mulighet for karriereutvikling. 

Anonymkode: bbe62...4a4

Her kommer det jo frem en annen historie du fortalte i starten ts. 

Men har han krevd dette av deg eller er det noe du selv har kommet frem til? Har dere kommunisert ang disse tingene? Og hvorfor kan du ikke ta videreutdanning og ha karriereutvikling? 

Hva er det som er kjernen her, det du sier først i tråden eller det du sier mot slutten her. Hvor trykker skoen? 

Hos oss er det en selvfølge at man kommuniserer. Det betyr at jeg har snakket med min man om hva jeg forventer av han når han er hjemme, samt at min mann har snakket med meg om det samme. Jeg har ikke måtte gi slipp på noe, hverken ifht utdanning, karriereutvikling, sosiale, fysisk eller mentalt. Men man må jo snakke sammen ang sine behov - og hvis du som i denne tråden innledningsvis sier A men så er det egentlig B. Vell da legger man dårlig grobunn.

Anonymkode: 4969b...a0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Her kommer det jo frem en annen historie du fortalte i starten ts. 

Men har han krevd dette av deg eller er det noe du selv har kommet frem til? Har dere kommunisert ang disse tingene? Og hvorfor kan du ikke ta videreutdanning og ha karriereutvikling? 

Hva er det som er kjernen her, det du sier først i tråden eller det du sier mot slutten her. Hvor trykker skoen? 

Hos oss er det en selvfølge at man kommuniserer. Det betyr at jeg har snakket med min man om hva jeg forventer av han når han er hjemme, samt at min mann har snakket med meg om det samme. Jeg har ikke måtte gi slipp på noe, hverken ifht utdanning, karriereutvikling, sosiale, fysisk eller mentalt. Men man må jo snakke sammen ang sine behov - og hvis du som i denne tråden innledningsvis sier A men så er det egentlig B. Vell da legger man dårlig grobunn.

Anonymkode: 4969b...a0f

Fordi karriereutvikling forutsetter at jeg deltar på obligatoriske samlinger. Flere av disse faller på samboers arbeidshelger. 

Det samme gjelder idretten - jeg kan ikke bare komme og gå på trening som jeg vil, og kun delta på kamper som skjer når samboer er hjemme.

Jeg snakket med ham om disse utfordringene. Han ønsker ikke å bytte jobb. På spørsmål om hvordan han tenker jeg skal løse det, svarer han "jeg vet ikke".

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Fordi karriereutvikling forutsetter at jeg deltar på obligatoriske samlinger. Flere av disse faller på samboers arbeidshelger. 

Det samme gjelder idretten - jeg kan ikke bare komme og gå på trening som jeg vil, og kun delta på kamper som skjer når samboer er hjemme.

Jeg snakket med ham om disse utfordringene. Han ønsker ikke å bytte jobb. På spørsmål om hvordan han tenker jeg skal løse det, svarer han "jeg vet ikke".

Anonymkode: bbe62...4a4

Har dere ikke noe nettverk rundt dere? 

Jeg gjør mange av " mine ting" selvom samboer er på arbeid. Enten ved at barna er med, barna er hos familie, barna er på besøk hos sine venner, fritidsaktiviteter osv. 

Du svarte aldri på spørsmålet om hvor skoen trykker? Mellom side 1 og side 11 har det tydeligvis blitt to ulike historier. 

Og må han bytte jobb? Er det slik du møter han i samtalen, alt eller ingenting? Har dere forsøkt å møtes på midten?

Anonymkode: 4969b...a0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Har dere ikke noe nettverk rundt dere? 

Jeg gjør mange av " mine ting" selvom samboer er på arbeid. Enten ved at barna er med, barna er hos familie, barna er på besøk hos sine venner, fritidsaktiviteter osv. 

Du svarte aldri på spørsmålet om hvor skoen trykker? Mellom side 1 og side 11 har det tydeligvis blitt to ulike historier. 

Og må han bytte jobb? Er det slik du møter han i samtalen, alt eller ingenting? Har dere forsøkt å møtes på midten?

Anonymkode: 4969b...a0f

Jeg spurte ham hvilke løsninger han foreslår slik at jeg ikke trenger å ofre så mye. Han sa jeg vet ikke. 

Vi har dessverre ikke noe nettverk her vi bor. Så jeg har ingen å plassere barna hos en hel helg, eller flere kvelder i uka.

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du er vel først og fremst en veldig skryter person som bruker andres bekymringer og utfordringer til å fremheve deg selv.

Anonymkode: 5f58d...a54

Hæ?

Er det skrytete å mene at en voksen person skal kunne klare seg uten partneren i 12 dager? 

Jeg har vært singel mesteparten av mitt voksne liv og klart meg helt fint, men jeg skryter jo ikke av det akkurat.

Anonymkode: b3851...3d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fordi karriereutvikling forutsetter at jeg deltar på obligatoriske samlinger. Flere av disse faller på samboers arbeidshelger. 

Det samme gjelder idretten - jeg kan ikke bare komme og gå på trening som jeg vil, og kun delta på kamper som skjer når samboer er hjemme.

Jeg snakket med ham om disse utfordringene. Han ønsker ikke å bytte jobb. På spørsmål om hvordan han tenker jeg skal løse det, svarer han "jeg vet ikke".

Anonymkode: bbe62...4a4

Har du forsøkt å komme med at alternativet her er at han må leve uten deg som partner - og da kanskje ta mye av hus/hjem/barn alene hver gang det er hans tur å ha barna, og da kanskje nå ta sitt barn alene 100% (vet ikke hvordan reglene er på det der).

For han må kanskje åpne øynene for at det ikke er meningen du skal dra lasset alene.

Men om du kommuniserer like dårlig med han som du gjør i tråden her er det jo ikke rart det er misnøye.

Men du må også gå inn i deg selv å reflektere godt over om du faktisk elsker denne personen på godt og vondt. For det høres ikke ut som dere elsker hverandre, og det er ikke fair mot noen a dere at dere bare skal holde hverandre gissel i livet med noen dere er turned off på.

 

Anonymkode: cd620...ee0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hæ? Vi kan umulig lese samme tråd!

Anonymkode: 25a56...bfc

Klart vi ikke kan det. Dere som ilegges ts psykiske sykdommer, degraderer reaksjonene hennes og de som beint ut latterliggjør henne og fremhever seg selv som sterke, har jo åpenbart ikke selvinnsikt til å se hva de driver med.

Ts la frem hva hun tenker og føler og spurte om råd. Så kommer det en gjeng med kaklehøner som kritiserer at hun føler sånn og sånn, putter diagnoser på henne, ber hennes skjerpe seg og snakker om seg selv i stedet. Og så skylder dere på ts for at hun blir sinna. Verste jeg har sett av damer her inne på en stund.

Æsj.

Anonymkode: 5f58d...a54

[AnonymBruker]

Thanos skrev (4 timer siden):

Hvorfor i all verden skal du skru av følsene når han er borte?? Plei dem! Savn ham! Gled deg til du møter ham igjen.

Er det virkelig så vanskelig å skjønne at dette kan skje av seg selv? Som er beskrevet ørten ganger i denne tråden.

Anonymkode: 5f58d...a54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er du TS fra en annen konto?

Anonymkode: 25a56...bfc

Er du spydig fra samme konto?

Kunne det falle deg inn at dere løper som en ekkel masse etter ts og har gjort det ca fra begynnelsen av? Det er ikke ts som bør gå til psykolog. Det er dere. Jesus.

Anonymkode: 5f58d...a54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er greit å skrive som svar når folk skryter av hvor mye flinkere de er til å ikke savne sin kjære når han er borte lenge, og at jeg har feil følelser og reaksjoner. 

Anonymkode: bbe62...4a4

Det virker som du egentlig er mer opptatt av å tolke negativt og å angripe/gå i forsvar, enn å se på råd. Det er vel ikke mer å diskutere da. 

Anonymkode: 2b8eb...94f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Her kommer det jo frem en annen historie du fortalte i starten ts. 

Men har han krevd dette av deg eller er det noe du selv har kommet frem til? Har dere kommunisert ang disse tingene? Og hvorfor kan du ikke ta videreutdanning og ha karriereutvikling? 

Hva er det som er kjernen her, det du sier først i tråden eller det du sier mot slutten her. Hvor trykker skoen? 

Hos oss er det en selvfølge at man kommuniserer. Det betyr at jeg har snakket med min man om hva jeg forventer av han når han er hjemme, samt at min mann har snakket med meg om det samme. Jeg har ikke måtte gi slipp på noe, hverken ifht utdanning, karriereutvikling, sosiale, fysisk eller mentalt. Men man må jo snakke sammen ang sine behov - og hvis du som i denne tråden innledningsvis sier A men så er det egentlig B. Vell da legger man dårlig grobunn.

Anonymkode: 4969b...a0f

Nei. Det kommer ikke frem noen ny historie.  Dere bare antok at ts lå og sutra hele tiden, hadde teite følelser, at de hadde funnet ut sammen at turnusen var helt fin, men så ble ts sjuk i hue av de teite følelsene sine, måtte til psykolog og elsker ikke mannen sin. Det står klart og tydelig i begynnelsen at hun misliker denne ordningen og at hun har sagt det, som er hele trådens utgangspunkt. Hun har skrevet what to do, og så kommer hyenene.

Dette er ikke noe annet enn det som står i HI. Det som står i HI er også helt greit. Hun misliker turnusen, det gjør at følelsene for mannen hennes kjølner, og ganske tidlig kommer det frem at hun trenger kontinuitet i forholdet.

Hvis du lurte på noe ekstra, kunne du jo ha spurt henne. Det har ikke folk i tråden her gjort. De har pissa på ts, og etter de har pissa, har de antatt en hel masse ræl.

Anonymkode: 5f58d...a54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det virker som du egentlig er mer opptatt av å tolke negativt og å angripe/gå i forsvar, enn å se på råd. Det er vel ikke mer å diskutere da. 

Anonymkode: 2b8eb...94f

Dere får tåle å få høre at dere er selvsentrerte og hoverende når det er det dere er. Ts ba om råd, ikke om piss, nedlatenhet og andres historier om hvor tøffe og selvstendige de er.

Anonymkode: 5f58d...a54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hæ?

Er det skrytete å mene at en voksen person skal kunne klare seg uten partneren i 12 dager? 

Jeg har vært singel mesteparten av mitt voksne liv og klart meg helt fint, men jeg skryter jo ikke av det akkurat.

Anonymkode: b3851...3d4

Klart det er skrytete. I en tråd der en sier at de har det dårlig pga noe, så er man ganske slapp i hodet hvis man ikke skjønner at å svare med at man selv er god til å stå i den typen situasjon ikke fremstår som skryt. Det ER skryt. Si meg, har dere alle mista de sosiale antennene deres i 2024?

Anonymkode: 5f58d...a54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei. Det kommer ikke frem noen ny historie.  Dere bare antok at ts lå og sutra hele tiden, hadde teite følelser, at de hadde funnet ut sammen at turnusen var helt fin, men så ble ts sjuk i hue av de teite følelsene sine, måtte til psykolog og elsker ikke mannen sin. Det står klart og tydelig i begynnelsen at hun misliker denne ordningen og at hun har sagt det, som er hele trådens utgangspunkt. Hun har skrevet what to do, og så kommer hyenene.

Dette er ikke noe annet enn det som står i HI. Det som står i HI er også helt greit. Hun misliker turnusen, det gjør at følelsene for mannen hennes kjølner, og ganske tidlig kommer det frem at hun trenger kontinuitet i forholdet.

Hvis du lurte på noe ekstra, kunne du jo ha spurt henne. Det har ikke folk i tråden her gjort. De har pissa på ts, og etter de har pissa, har de antatt en hel masse ræl.

Anonymkode: 5f58d...a54

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

 

Den største utfordringen er imidlertid ikke belastningen, men følelsene. Jeg kan ikke gå rundt, savne ham og ha vondt i to uker, for så å være lykkelig i overkant av en uke, før det er på'n igjen. For min egen del må jeg skru følelsene av - noe som selvsagt går ut over vår pardynamikk.

Anonymkode: bbe62...4a4

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Igjen - det er ikke snakk om belastningen som det største problemet. Men følelsene. Aleneforeldre har ingen å elske, kose med eller ha sex med på jevnlig basis. For min del blir det for utfordrende å skru følelsene av og på, og å savne samboer mer enn halve tiden blir altfor vondt og tungt når jeg i tillegg skal ha 100 prosent ansvar for alt hjemme. 

Anonymkode: bbe62...4a4

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg takler det, men jeg elsker snart ikke samboeren lenger. Og da forstår jeg ikke poenget med å være sammen. Han synes det er trist, og lider av at jeg er kaldere. Jeg kan ikke akkurat kontrollere følelsene mine og tvinge meg selv til å bli mer forelsket. Det vet du selv at ikke går. 

Jeg har vært fulltids aleneforelder, du. Og jeg overlevde fint. Men jeg var følelsesmessig stabil, elsket ingen, ønsket ikke sex, kos og kyssing. Nå er det slik at jeg, som har hatt masse lyst på samboer og høy sexlyst generelt, ikke har lyst på kos og sex når han kommer hjem. Kroppen stritter imot.

Anonymkode: bbe62...4a4

Post etter post med "jeg takler arbeidsmengden, det er følelsene bla bla bla"

Så plutselig var det arbeidsmengden med hjem og barn likevel, og ingen følelser for mannen.

Og TS har fått mange råd, om begge problemene, men tar det ikke til seg, kverulerer, ignorerer råd og spørsmål.

Anonymkode: cd620...ee0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dere får tåle å få høre at dere er selvsentrerte og hoverende når det er det dere er. Ts ba om råd, ikke om piss, nedlatenhet og andres historier om hvor tøffe og selvstendige de er.

Anonymkode: 5f58d...a54

Folk sier hva de tenker hun kan vurdere i en situasjon hun ikke orker å stå i. Å kalle alle pissende, nedlatende selvskrytere av den grunn er jo nedlatende.

Anonymkode: 2b8eb...94f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

 

 

Post etter post med "jeg takler arbeidsmengden, det er følelsene bla bla bla"

Så plutselig var det arbeidsmengden med hjem og barn likevel, og ingen følelser for mannen.

Og TS har fått mange råd, om begge problemene, men tar det ikke til seg, kverulerer, ignorerer råd og spørsmål.

Anonymkode: cd620...ee0

At følelsene kjølner pga dette er da overhodet ikke rart. Skal du ha en avhandling for å måtte oppføre deg ordentlig? Det er du som kverulerer.

Folk i denne tråden har pressa ts opp i et hjørne ved å devaluere og noen også latterliggjøre eller kritisere følelsene hennes. Disse følelsene hadde faktisk vært helt greie å ha, også selv om mannen tok alt da han var hjemme. Det er ikke alle som liker å leve et familieliv på denne måten. Dere hopper glatt over at ts samboer selv har devaluert noe hun synes er vanskelig, og forklart henne at hun er i en tilpasningsperiode. Men det passer dere kanskje fint, siden dere selv synes det er ok å overkjøre det ts føler. Skal sant sies at følelsene mine også hadde kjønnet for en partner som ikke lyttet til meg.

Selvfølgelig kommer det da masse flere argumenter fra ts. Dere har jo tross alt sagt at følelsene hennes er ugyldige/problematiske/teite, krever psykologisk hjelp, etc. Hva annet skal ts gjøre for å få dere til å faktisk høre på henne når det hun føler, ønsker og mener ikke er av betydning?

Det her er en RÆV tråd, og dere får ikke overbevist noen om noe annet. Dere har gått full flokk og det er ingenting å diskutere eller kverulere på.

Anonymkode: 5f58d...a54