Den nye turnusen til samboer dreper følelsene mine for ham, uansett hvor mye jeg prøver å opprettholde dem

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men da er det jo bra for samboer hvis vi skiller lag.

 

Anonymkode: bbe62...4a4

Siden du ikke egentlig elsker ham, så ja, da er det bedre. For det er det du sier når du sier at på tre korte måneder så har du sluttet å elske ham fordi han har vært borte vel halvparten av den tiden.

Ekte kjærlighet er langt dypere enn som så.

Anonymkode: 64409...e97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Siden du ikke egentlig elsker ham, så ja, da er det bedre. For det er det du sier når du sier at på tre korte måneder så har du sluttet å elske ham fordi han har vært borte vel halvparten av den tiden.

Ekte kjærlighet er langt dypere enn som så.

Anonymkode: 64409...e97

Folk har jo ventet på sin partner årevis under krig feks, ikke aning om vedkommende lever en gang. 

Anonymkode: 1abd9...501

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Verre? Hvem snakker om å ha det verre? Jeg har da vitterlig valgt jobben selv, og hva jeg jobber med er i grunn irrelevant. 8-16 jobb og A4 livet med helgefri og fellesferie er mitt største mareritt og kommer aldri til å skje.

Samboer på sin side har en jobb med mye hjemmekontor, og han kan styre tiden sin selv. Så da ordner han det slik at vi får utnyttet tiden sammen best mulig når jeg er hjemme.

Å savne samboeren etter 12 dager høres for meg veldig klengete og "needy" ut, men jeg er en veldig selvstendig person som trives i eget selskap.

Anonymkode: b3851...3d4

Du er vel først og fremst en veldig skryter person som bruker andres bekymringer og utfordringer til å fremheve deg selv.

Anonymkode: 5f58d...a54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Folk har jo ventet på sin partner årevis under krig feks, ikke aning om vedkommende lever en gang. 

Anonymkode: 1abd9...501

Krig er ikke noe man selv velger. Jobb er det.

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Siden du ikke egentlig elsker ham, så ja, da er det bedre. For det er det du sier når du sier at på tre korte måneder så har du sluttet å elske ham fordi han har vært borte vel halvparten av den tiden.

Ekte kjærlighet er langt dypere enn som så.

Anonymkode: 64409...e97

Må legge til at du også bekrefter dine manglende kjærlighet til ham ved at du ikke en gang er villig til å vurdere om du kan få hjelp i terapi med hva enn du sliter med, som nå gjør at du heller vil kaste bort en mann du påstår du har elsket.

Din reaksjon er ikke en sunn reaksjon på så kort tid som har gått, og enten har du ikke elsket ham i utgangspunktet, eller så er du heller villig til å velge bort kjærligheten istedenfor å ta ansvar for årsakene til at du overreagerer slik som du gjør med å skru av kjærlighet på så kort tid. Det er en årsak til at du reagerer som du gjør, og den ligger i deg, ikke i hans arbeidstider, selv om også de kan være utfordrende.

Anonymkode: 64409...e97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Må legge til at du også bekrefter dine manglende kjærlighet til ham ved at du ikke en gang er villig til å vurdere om du kan få hjelp i terapi med hva enn du sliter med, som nå gjør at du heller vil kaste bort en mann du påstår du har elsket.

Din reaksjon er ikke en sunn reaksjon på så kort tid som har gått, og enten har du ikke elsket ham i utgangspunktet, eller så er du heller villig til å velge bort kjærligheten istedenfor å ta ansvar for årsakene til at du overreagerer slik som du gjør med å skru av kjærlighet på så kort tid. Det er en årsak til at du reagerer som du gjør, og den ligger i deg, ikke i hans arbeidstider, selv om også de kan være utfordrende.

Anonymkode: 64409...e97

Og hvor får man tak i slik terapi som kan endre personligheten til mennesker? Det offentlige tar det i hvert fall ikke her vi bor, og det er 2 års ventetid på offentlig psykolog. Årsakene er at jeg er utslitt, fysisk og emosjonelt. Samboer forventer at jeg skrur på følelsene med en gang han kommer hjem, og lever to liv - ett liv der jeg er lykkelig alene uten å savne ham, og et annet liv der jeg vier ham mye oppmerksomhet og viser mye følelser. JEG klarer det ikke. HAN ønsker ikke å skifte jobb slik at jeg får det lettere, praktisk og følelsesmessig. Så vi er nok begge umodne og egoistiske.

For øvrig er det svært sassy å kalle en person egoistisk når denne personen har tatt imot sin partners barn fra før og steppet inn i en full morsrolle for dette barnet. Jeg trodde egoister ikke ønsket ansvar for noen andres barn, jeg.

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men da har vi sterkere følelser enn dere. Alle er forskjellige. 

Anonymkode: bbe62...4a4

Hvis følelsene dine var så sterke, så hadde du taklet dette. Hva med alle som har partner som jobber offshore?

Anonymkode: ad768...9f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

men gud så dramatisk da! 

Anonymkode: 39e67...145

Hun er da ikke dramatisk. Når alle som svarer er en gjeng med snerpete og nedlatende bedrevitere, så er det greit å understreke at det handler om HENNE og HENNES følelser for samboeren sin, som akkurat nå er ganske nedkjølte. Hun har for lenge siden presisert at dette ikke er et valg, men en reaksjon.

Hvis dere vil ha gode svar fra ts så ikke svar så nasty mens dere skryter av dere selv og ber andre føle annerledes hele tiden. 

Anonymkode: 5f58d...a54

[AnonymBruker]

Det er for øvrig ikke bare jeg som "overreagerer" eller "reagerer unormalt".

https://www.dn.no/noen-yrker-gar-pa-samlivet-los/1-1-875950

https://www.oa.no/landet-rundt/forsker-a-jobbe-turnus-er-nesten-aldri-en-fordel/s/5-35-76859

https://www.aftenbladet.no/aenergi/i/jrWQo/flest-samlivsbrudd-blant-oljearbeidere

Eller overreagerer også alle disse som er en del av skilsmisse-/samlivsbruddstatistikken? Eller bare jeg? Er alle disse som skiller seg fra nordsjøarbeidere, umodne og trenger terapi/behandling? Eller bare jeg?

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis følelsene dine var så sterke, så hadde du taklet dette. Hva med alle som har partner som jobber offshore?

Anonymkode: ad768...9f4

Er vel 76 prosent skilsmisse blant dem som jobber offshore. De har også helt andre lønninger enn dem som jobber i byggebransjen. Ei jeg kjenner som er industrirørlegger på plattform, tjener godt over millionen med alle tilleggene. De har da mulighet til å ha betalt barnepass, vaskehjelp, matkasser og masse annet praktisk. Det hadde selvfølgelig vært følelsesmessig like tungt, men da hadde man blitt avlastet fysisk. Med en lønn på rundt 640 000 per år er det vel ingen fordel å jobbe slik min samboer gjør.

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er vel 76 prosent skilsmisse blant dem som jobber offshore. De har også helt andre lønninger enn dem som jobber i byggebransjen. Ei jeg kjenner som er industrirørlegger på plattform, tjener godt over millionen med alle tilleggene. De har da mulighet til å ha betalt barnepass, vaskehjelp, matkasser og masse annet praktisk. Det hadde selvfølgelig vært følelsesmessig like tungt, men da hadde man blitt avlastet fysisk. Med en lønn på rundt 640 000 per år er det vel ingen fordel å jobbe slik min samboer gjør.

Anonymkode: bbe62...4a4

Min far jobbet offshore, og vi hadde aldri råd til noe av det du prater om. Min mor hadde ansvaret for alt. Og det gikk helt fint. 

Men, ja, når følelsene deres er så sterke, så burde dere tåle dette.

Anonymkode: ad768...9f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun er da ikke dramatisk. Når alle som svarer er en gjeng med snerpete og nedlatende bedrevitere, så er det greit å understreke at det handler om HENNE og HENNES følelser for samboeren sin, som akkurat nå er ganske nedkjølte. Hun har for lenge siden presisert at dette ikke er et valg, men en reaksjon.

Hvis dere vil ha gode svar fra ts så ikke svar så nasty mens dere skryter av dere selv og ber andre føle annerledes hele tiden. 

Anonymkode: 5f58d...a54

Ikke sant? Når jeg er umoden, egoistisk og psykisk syk bare fordi jeg ikke reagerer på samme måte som dem, så oppfører jeg meg jo deretter. Er jeg psykisk syk, så kan de ikke forvente at jeg oppfører meg mot dem som psykisk frisk. I tillegg stiller jeg spørsmål ved dem som mener de kan rasjonalisere følelsene sine og tvinge seg til å FØLE noe. Da hadde man funnet den ultimate kuren mot depresjoner, fobier og selvmord. Man kan jo bare slutte å føle som man gjør, så er alt fikset ...

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg skjønner jo at en sånn turnusovergang er belastende, og det er ikke vanskelig å forstå at den kan påvirke både samspill og følelser over tid. Og det er minst to (og i praksis flere med barn i bildet) som påvirkes av den, noe mannen til TS bør vise stor forståelse for. Slike store endringer i hverdagen bør så langt det er mulig begynne som prøveprosjekter med en reell mulighet for å gå tilbake også dersom det er partner - og ikke han selv - som mistrives. 

Samtidig virker nå TS å ha et særskilt behov her. Folk som svarer etter beste evne blir møtt med at enhver som føler mindre desperasjon over slikt fravær enn henne nødvendigvis ikke føler så sterkt for sine menn, som om egen (manglende) fungering er en slags gullstandard. Det fremstår også pussig at så sterke følelser er så mye mer tilbøyelige til å forsvinne enn det andres følelser er. Hun tegner rene karikaturer av ethvert forhold som er annerledes enn hennes eget og har mange spydige "Du skjønner kanskje at"-kommentarer som hviler på helt urimelige premisser.

For meg bikker reaksjonen, når den kombineres med overbevisningen om at alle som føler annet bare er mindre kjærlige av seg, litt over i det sykelige. Det er ikke et oppspill til et melodramatisk "Når ble kjærlighet sykt?!?!?!", jeg bare vil bemerke at evnen til å trives godt greit uten partner og manglende kjærlighet for partner ikke er synonyme. Jeg kjøper ikke TS' underliggende premiss om at enhver som er annerledes enn henne er en iskald kyniker uten romantiske følelser i seg. Det gjør ikke dette lettere for TS å holde ut, kanskje tvert imot, men det gjør jo at mannens inngang fremstår noe mer rimelig enn den ellers ville gjort. Og at "What to do?" er et ganske umulig spørsmål å besvare. Siden behovet ikke er helt sånn andre har det.

Anonymkode: 675d0...ca1

Samtidig får ts hele tiden påprakket at hun "maser om følelser", selvskrytende historier om folk som har det verre eller takler dette fint så det må være *insert noe negativt her* med henne, etc. Hvorfor skal ts være hyggelig tilbake, når overlegenheten og mangelen på respekt tyter frem allerede tidlig på første side?

Kvinner er kvinner verst, åpenbart.

Anonymkode: 5f58d...a54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Min far jobbet offshore, og vi hadde aldri råd til noe av det du prater om. Min mor hadde ansvaret for alt. Og det gikk helt fint. 

Men, ja, når følelsene deres er så sterke, så burde dere tåle dette.

Anonymkode: ad768...9f4

Hvordan vet du at det gikk helt fint med henne, når hun slet seg ut med dere barn, hus, logistikk og alt, mens han bare koste seg etter jobb? Lønningene offshore har for øvrig alltid vært høye, blant annet grunnet en ubekvem turnus og røffe arbeidsforhold. Hvis dere var fattige med en far som jobbet offshore, betyr det at din mor var husmor. Det blir litt annerledes.

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Samtidig får ts hele tiden påprakket at hun "maser om følelser", selvskrytende historier om folk som har det verre eller takler dette fint så det må være *insert noe negativt her* med henne, etc. Hvorfor skal ts være hyggelig tilbake, når overlegenheten og mangelen på respekt tyter frem allerede tidlig på første side?

Kvinner er kvinner verst, åpenbart.

Anonymkode: 5f58d...a54

Jepp. Som sagt, kaller du meg psyk, så må du regne med at jeg oppfører meg psykt mot deg  

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ikke sant? Når jeg er umoden, egoistisk og psykisk syk bare fordi jeg ikke reagerer på samme måte som dem, så oppfører jeg meg jo deretter. Er jeg psykisk syk, så kan de ikke forvente at jeg oppfører meg mot dem som psykisk frisk. I tillegg stiller jeg spørsmål ved dem som mener de kan rasjonalisere følelsene sine og tvinge seg til å FØLE noe. Da hadde man funnet den ultimate kuren mot depresjoner, fobier og selvmord. Man kan jo bare slutte å føle som man gjør, så er alt fikset ...

Anonymkode: bbe62...4a4

Du forstår at folk reagerer når du påstår at du har sterkere følelser for din partner enn andre? Du synes det er greit å skrive?

Anonymkode: ad768...9f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du forstår at folk reagerer når du påstår at du har sterkere følelser for din partner enn andre? Du synes det er greit å skrive?

Anonymkode: ad768...9f4

Det er greit å skrive som svar når folk skryter av hvor mye flinkere de er til å ikke savne sin kjære når han er borte lenge, og at jeg har feil følelser og reaksjoner. 

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du forstår at folk reagerer når du påstår at du har sterkere følelser for din partner enn andre? Du synes det er greit å skrive?

Anonymkode: ad768...9f4

Fei for egen dør. For en utrolig stygg trådd med råtne svar. Det er totalt overkjøring av ts opplevelse fra side 1, med spekulasjoner ts psyke og dikterens av hva ts burde føle og hva som er det egentlige problemet. Skjerp dere.

Anonymkode: 5f58d...a54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Samtidig får ts hele tiden påprakket at hun "maser om følelser", selvskrytende historier om folk som har det verre eller takler dette fint så det må være *insert noe negativt her* med henne, etc. Hvorfor skal ts være hyggelig tilbake, når overlegenheten og mangelen på respekt tyter frem allerede tidlig på første side?

Kvinner er kvinner verst, åpenbart.

Anonymkode: 5f58d...a54

Det er utvilsomt en del her som har vært ufine også, altså, og "kvinner er kvinner verst" er absolutt sant noen ganger (og mindre treffende andre ganger). 

Den første TS anklaget for å "ikke føle så sterkt for mannen sin" var likevel en som stilte et helt legitimt spørsmål (om hvorfor hun tok eneansvar for en hel del også når han var hjemme) på en helt hyggelig måte, og så la til at hun for egen del ikke klarte å kjenne igjen følelsen TS satt med. Hvorfor det møtes med at man da neppe kjenner så mye for mannen sin er for meg vanskelig å forstå. I hvert fall er det helt uforståelig at TS mener det er å "kalle henne syk". Selvfølgelig blir det dårlig stemning ut over i tråden når piggene er så til de grader ute fra første stund, og nå er jeg helt enig i at denne tråden neppe er til nytte for noen. Så for egen del har jeg nok ikke særlig å legge til.

Anonymkode: 675d0...ca1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men da føler du ikke så sterkt for mannen din. Vi er alle forskjellige. For meg er det en overgang fra å ha sex/kose/kysse/sove sammen i 9 dager, for så å ikke ha sex/kose/kysse og sove alene i 12 dager, og så videre. Vi er forskjellige. Jeg klarer ikke dette uten å skru av følelsene for samboeren.

Anonymkode: bbe62...4a4

Tenker heller vi som ikke slutter å elske partner fordi vi ikke får lukte på hen hver eneste dag, er de som har ekte og sterke følelser…

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men da har vi sterkere følelser enn dere. Alle er forskjellige. 

Anonymkode: bbe62...4a4

Nei, du har bare dårligere emosjonsregulering, og blander avhengighet med kjærlighet.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg takler det, men jeg elsker snart ikke samboeren lenger. Og da forstår jeg ikke poenget med å være sammen. Han synes det er trist, og lider av at jeg er kaldere. Jeg kan ikke akkurat kontrollere følelsene mine og tvinge meg selv til å bli mer forelsket. Det vet du selv at ikke går. 

Jeg har vært fulltids aleneforelder, du. Og jeg overlevde fint. Men jeg var følelsesmessig stabil, elsket ingen, ønsket ikke sex, kos og kyssing. Nå er det slik at jeg, som har hatt masse lyst på samboer og høy sexlyst generelt, ikke har lyst på kos og sex når han kommer hjem. Kroppen stritter imot.

Anonymkode: bbe62...4a4

Og likevel innbiller du deg at du føler sterkere kjærlighet enn alle de som ikke slutter å elske noen fordi de er borte et par uker… 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

FORDI MINE FØLELSER FOR HAM BLIR BORTE! Følelser, vet du! Eller er livet for deg 100 % fornuft og det praktiske?

Anonymkode: bbe62...4a4

Ja, fordi du egentlig ikke elsker ham.

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er greit å skrive som svar når folk skryter av hvor mye flinkere de er til å ikke savne sin kjære når han er borte lenge, og at jeg har feil følelser og reaksjoner. 

Anonymkode: bbe62...4a4

 Du som påstår at dine følelser er sterkere enn de som takler livet og ikke slutter å elske noen fordi man ikke ser dem hver dag.

Anonymkode: ccd4e...aa0