Den nye turnusen til samboer dreper følelsene mine for ham, uansett hvor mye jeg prøver å opprettholde dem

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Men hva er problemet da ? Du har greid deg alene i perioder før . 
Er livet utilfredsstillende uten en mann i huset 24/7 ? 

Anonymkode: 7f88b...9e5

FORDI MINE FØLELSER FOR HAM BLIR BORTE! Følelser, vet du! Eller er livet for deg 100 % fornuft og det praktiske?

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Byggebransjen. Det er ikke uten grunn at denne turnusen kalles "skilsmisseturnus".

Anonymkode: bbe62...4a4

Ehm... Vet ikke hvorfor du svarer for meg, men jeg jobber ikke i byggebransjen, og skilsmisseturnus har jeg aldri hørt om.

Anonymkode: b3851...3d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Verre? Hvem snakker om å ha det verre? Jeg har da vitterlig valgt jobben selv, og hva jeg jobber med er i grunn irrelevant. 8-16 jobb og A4 livet med helgefri og fellesferie er mitt største mareritt og kommer aldri til å skje.

Samboer på sin side har en jobb med mye hjemmekontor, og han kan styre tiden sin selv. Så da ordner han det slik at vi får utnyttet tiden sammen best mulig når jeg er hjemme.

Å savne samboeren etter 12 dager høres for meg veldig klengete og "needy" ut, men jeg er en veldig selvstendig person som trives i eget selskap.

Anonymkode: b3851...3d4

Og med få følelser. Jeg sier ikke at jeg mistrives i eget selskap. Men jeg orker ikke å leve med konstant savn, og skru følelsene av og på hele tiden.

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men da er det kanskje dere (du) som ikke har så sterke følelser? Og ikke oss andre, som klarer å savne noen når de er borte og fortsatt elske dem når de kommer tilbake.

Anonymkode: 7f635...773

Men jeg vil ikke savne. Det er for vondt. Hvorfor mener dere det er så fantastisk og godt å gå rundt med et savn?

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dere har nettopp blitt sammen, eller?

Vi har vært sammen i 8-9 år (jeg har visst mistet tellingen, hehe), og følelsene våre for hverandre har aldri blitt hindret av hverken tid eller avstand. Det er uansett ikke forelskelse og romantiske følelser som holder forholdet sammen, det er helt andre ting.

Anonymkode: b3851...3d4

Ja, i Norge er det det praktiske, barna og penger som holder par sammen. Men jeg ønsker ikke å være sammen med samboer av praktiske årsaker. Vi har vært sammen i 8 år, vi også. Hvor ofte har dere sex? Før han begynte med denne turnusen, hadde vi sex hver dag. Kjenner flere par som har sex 2-3 ganger i året, og for dem er det sikkert tipp topp å være fra hverandre i lange perioder. 

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

FORDI MINE FØLELSER FOR HAM BLIR BORTE! Følelser, vet du! Eller er livet for deg 100 % fornuft og det praktiske?

Anonymkode: bbe62...4a4

Jeg spør fordi du forteller ikke hva som gjør at du ikke takler at han jobber turnus . 
Følelser trenger ikke å bli borte fordi en ikke ser hverandre hver dag. 
Hvis følelsene blir borte uavhengig av hva du og han gjør så hadde de sluknet uansett. 

Anonymkode: 7f88b...9e5

[ms. Perfect]

Å si at dere har sterkere følelser enn de som takler dette, synes jeg er ganske arrogant, og rett og slett en påstand du ikke har belegg for. Tenker du at du har sterkere følelser for han enn han har for deg også da? Siden han ikke har problemer?

Du trenger heller ikke gå rundt å savne han i den tiden han er borte, du kan prøve å fokusere på det som er positiv, eller lage deg noe som er positivt. Det kan være barnas og dine egne rutiner, det kan være fritiden til å bestemme over fjernkontrollen selv, det kan være venninnekvelder uten at han er i veien. Det kan være en bytur på egenhånd når han kommer hjem, det kan være avtale datekvelder når han kommer hjem, det kan være feiring av hjemkomsten hans eller at husarbeidet bare er ditt når han er borte, og at han da tar de større greiene som vindusvask og rydding av boder/garasje og slike ting.

Funker det ikke så funker det ikke, men det er ikke turnusen hans som ødelegger. Det er din evne til å være selvstendig og tilpasse deg som ødelegger. Gjør du ikke noe med det, vil du få problemer igjen.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og med få følelser. Jeg sier ikke at jeg mistrives i eget selskap. Men jeg orker ikke å leve med konstant savn, og skru følelsene av og på hele tiden.

Anonymkode: bbe62...4a4

Man har ikke "få følelser" bare fordi man ikke klenger på kjæresten 7 dager i uka😄.

Du fikk kanskje ikke de svarene og den sympatien som du forventet i tråden, så jeg skjønner at du er litt snurt. Men det finnes bedre steder å søke hjelp og støtte enn KG😉

Anonymkode: b3851...3d4

[sorthstudios]

"Skru av følelsene" høres ikke bra ut. Det er ikke farlig/usunt å savne noen. Det styrker kun kjærlighet. Jeg ville heller go "all in" i å savne ham. Å "lide" i to uker for så å kjenne på lykke når han kommer hjem igjen må jo være verdt det hvis du elsker ham. Ikke fortsette å dyrke denne "skru av følelsene" mentaliteten. Tål å ha det litt ensomt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg spør fordi du forteller ikke hva som gjør at du ikke takler at han jobber turnus . 
Følelser trenger ikke å bli borte fordi en ikke ser hverandre hver dag. 
Hvis følelsene blir borte uavhengig av hva du og han gjør så hadde de sluknet uansett. 

Anonymkode: 7f88b...9e5

Igjen. Det er vondt å savne ham hele tiden. Derfor skrur kroppen min av følelsene, for å kunne fungere 100 prosent med den belastningen jeg får når jeg er alene. Jeg får ikke følelsene til å skru seg tilbake for fullt når han er hjemme.

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man har ikke "få følelser" bare fordi man ikke klenger på kjæresten 7 dager i uka😄.

Du fikk kanskje ikke de svarene og den sympatien som du forventet i tråden, så jeg skjønner at du er litt snurt. Men det finnes bedre steder å søke hjelp og støtte enn KG😉

Anonymkode: b3851...3d4

Jeg klenger ikke på kjæresten selv om vi har sex hver dag. Misunnelig med deres 2 ganger i året? Ikke vær det. Det finnes hjelp.

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

sorthstudios skrev (1 minutt siden):

"Skru av følelsene" høres ikke bra ut. Det er ikke farlig/usunt å savne noen. Det styrker kun kjærlighet. Jeg ville heller go "all in" i å savne ham. Å "lide" i to uker for så å kjenne på lykke når han kommer hjem igjen må jo være verdt det hvis du elsker ham. Ikke fortsette å dyrke denne "skru av følelsene" mentaliteten. Tål å ha det litt ensomt. 

Det er VONDT for MEG å savne ham. Jeg har ikke tid eller overskudd til å ha psykisk vondt når jeg må løpe rundt som pisket skinn med unger, jobb, fritidsaktiviteter, husarbeid, matlaging osv osv. Det hindrer meg til å fungere optimalt i hverdagen. Jeg ønsker ikke å leve med savn mesteparten av tiden og være ulykkelig mesteparten av tiden. Jeg tåler å ha det litt ensomt, men da som singel. Jeg får se om det blir bedre når vi går fra hverandre - for jeg ser at han heller ikke er lykkelig når jeg ikke klarer å investere nok følelser i ham i hans hjemmeperioder. Han vil nok forlate først, vil jeg tro. 

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

Er han borte i 12 dager, og hjemme i 9? Det er jo en skikkelig dårlig turnus. Periodene hjemme må være lengre enn periodene borte for at det skal være verdt det, tenker jeg.

Hvis dette er så vanskelig for deg at du tenker det vil føre til brudd, er det viktig at du kommuniserer det tydelig. 

Anonymkode: b0296...e87

[NakenPanda]

Det går bra den neste samboeren/kjæresten vil sette pris på at han er hardtarbeidende.

Ingen barn hvordan er dette dobbeltarbeid for deg?

Du høres vanskelig ut

[AnonymBruker]

ms. Perfect skrev (5 minutter siden):

Å si at dere har sterkere følelser enn de som takler dette, synes jeg er ganske arrogant, og rett og slett en påstand du ikke har belegg for. Tenker du at du har sterkere følelser for han enn han har for deg også da? Siden han ikke har problemer?

Du trenger heller ikke gå rundt å savne han i den tiden han er borte, du kan prøve å fokusere på det som er positiv, eller lage deg noe som er positivt. Det kan være barnas og dine egne rutiner, det kan være fritiden til å bestemme over fjernkontrollen selv, det kan være venninnekvelder uten at han er i veien. Det kan være en bytur på egenhånd når han kommer hjem, det kan være avtale datekvelder når han kommer hjem, det kan være feiring av hjemkomsten hans eller at husarbeidet bare er ditt når han er borte, og at han da tar de større greiene som vindusvask og rydding av boder/garasje og slike ting.

Funker det ikke så funker det ikke, men det er ikke turnusen hans som ødelegger. Det er din evne til å være selvstendig og tilpasse deg som ødelegger. Gjør du ikke noe med det, vil du få problemer igjen.

 

1. Hvilke venninnekvelder når jeg er stuck med barn 24/7? 

2. Bytur på egen hånd - altså enda mer ensomt/alene når han er hjemme? Hva skal det hjelpe? 

3. Jeg er selvstendig, og har vært alenemor på fulltid med to små barn før.

4. Jeg er ikke norsk, og er ikke vant med å føle "litt" for sin mann, og etablere forhold av praktiske årsaker. Ref. par jeg kjenner som har det "knakende godt" uten å ha kysset på flere måneder, og ved å ha sex 2 ganger i året. Jeg er ikke slik, jeg har en annen personlighet.

4. Det kan være at jeg har sterkere følelser for ham enn det han har for meg. Men da passer vi uansett ikke sammen. 

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er han borte i 12 dager, og hjemme i 9? Det er jo en skikkelig dårlig turnus. Periodene hjemme må være lengre enn periodene borte for at det skal være verdt det, tenker jeg.

Hvis dette er så vanskelig for deg at du tenker det vil føre til brudd, er det viktig at du kommuniserer det tydelig. 

Anonymkode: b0296...e87

Ja, 12 på jobb og 9 hjemme. Flere ganger har hjemkomsten vært forsinket grunnet stengte fjelloverganger eller fly som ikke går. Jeg kan altså aldri planlegge noe som helst. Helt enig med deg at periodene hjemme må være lengre. Jeg tror jeg hadde klart meg hvis han jobbet nordsjøturnus 2-4. Sånn som det er nå, har det vært flere ganger at han er borte to helger på rad, for eksempel.

Jeg skal nok prate med ham når han kommer hjem, så får vi se om vi bør gå fra hverandre hvis han verdsetter akkurat denne jobben høyt, eller om han bytter jobb og vi fortsetter.

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

NakenPanda skrev (2 minutter siden):

Det går bra den neste samboeren/kjæresten vil sette pris på at han er hardtarbeidende.

Ingen barn hvordan er dette dobbeltarbeid for deg?

Du høres vanskelig ut

Hvor står det at vi ikke har barn? Vi har tre barn sammen, så har jeg to barn fra før som er voksne og har flyttet ut. Barn vi har sammen, er fra 6 til 13 år. 

Anonymkode: bbe62...4a4

[AnonymBruker]

NakenPanda skrev (2 minutter siden):

Det går bra den neste samboeren/kjæresten vil sette pris på at han er hardtarbeidende.

Ingen barn hvordan er dette dobbeltarbeid for deg?

Du høres vanskelig ut

For øvrig er jeg også hardtarbeidende, selv om jeg ikke jobber borte mesteparten av året. Du vet at man kan jobbe hardt, og samtidig ta unna logistikk, barn og hus på kveldstid?

Anonymkode: bbe62...4a4

[Pilleville]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Problemet hos oss er at jeg får en dobbelbelastning i perioden der han er på jobb, mens jeg samtidig har en del belastning når han er hjemme - jeg må jo fortsatt på jobb, kjøre barn på treninger osv.

Den største utfordringen er imidlertid ikke belastningen, men følelsene. Jeg kan ikke gå rundt, savne ham og ha vondt i to uker, for så å være lykkelig i overkant av en uke, før det er på'n igjen. For min egen del må jeg skru følelsene av - noe som selvsagt går ut over vår pardynamikk.

Anonymkode: bbe62...4a4

Er nå litt intense følelser du har da. Eg har det ikkje vondt når min er vekke og er heller ikj så lykkelig når han er heime.  Meir jamnt. Er dere nyforelska?

[AnonymBruker]

Pilleville skrev (1 minutt siden):

Er nå litt intense følelser du har da. Eg har det ikkje vondt når min er vekke og er heller ikj så lykkelig når han er heime.  Meir jamnt. Er dere nyforelska?

Nei. Vi har vært sammen i 8 år. 

Anonymkode: bbe62...4a4