Svigerdatter med stort kontrollbehov

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.2.2025 den 20.59):

Jeg er stolt farmor til et barnebarn på 3 år. De bor langt unna, så vi sees sjeldent (3-4 ganger i året). Da må vi reise til dem. Det er over 1,5 år siden de var på besøk hos oss sist. Sønnen vår kom alene for 1 år siden, da han ikke vil (eller fikk?) ta med seg barnet. Da var han her 1,5 uke alene.

 

Nå har vi nylig vært på besøk, og jeg blir så trist. Føler svigerdatter ødelegger for at vi skal få et godt forhold til barnebarnet. Alt vi sier, alt vi gjør og alt vi ønsker blir korrigert. Vil vi kjøpe barnet yoghurt med banan, skal hun heller kjøpe yoghurt naturell og banan man kan mose i.

Går vi på lekebutikken og barnet ser en fin leke vi spørr om vi kan kjøpe, får vi avsalg fordi det er av plastikk, for smått, for dyrt osv. Så tar hun barnet med å viser ting som er mer aktuelt (lekebil i tre, puslespill, bøker osv).

Tilbyr vi oss å stå opp med barnet, lager hun frokost kvelden i forveien, legger frem klær og gir oss nesten instruksjoner på at vi ikke skal leke med duplo (fordi det bråker og bor naboer under), se på tv mer enn 30 min osv.

Hun sender oss heller aldri ut på tur alene med barnet. Tilbyr vi oss å ta det med på lekeplass eller lignende blir hun med. Vi får lov til å leke i hagen alene med barnet, hvor hun har oss under oppsyn (føles slik).

Jeg føler dette hindrer meg i å få et godt forhold til barnebarnet. Går nesten på nåleputer for å ikke si/gjøre noe galt. Og likevel blir hun surere og surere for hver dag vi er der. Jeg blir «irettesatt» mange ganger om dagen!

 

hvordan forholde seg til dette? Jeg vil jo så gjerne være en god farmor og få tid til å bli kjent med barnebarnet 😞

Anonymkode: 75678...505

Hennes barn, hennes regler. 

Har dere ikke hatt et strålende godt og nært forhold før de fikk barn så er det jo lite sannsynlig at du vil få et godt forhold til eventuelle barnebarn, spesielt om dere bor langt fra hverandre. At sønnen din ikke får ta med barnet reagerer jeg litt på men jeg vet ikke hva slags far han er og hvor tilstedeværende han er med barnet.

Kanskje ting vil endre seg når hun får flere barn eller barnet blir eldre, men inntil da så er det jo ikke så mye dere kan gjøre. 

Anonymkode: f0656...7c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Den første: Ja, du tror, og du fikk lov/får lov til å tro ting så mye du vil med egne barn. Det er den rettigheten man har som forelder, at man får lov til å tro og feile og gjøre ting på sin måte. Din tur er ferdig, nå er det neste generasjon. 
 

Andre utheving: Det er vel ingen her som noensinne har påstått at noen skader med vilje. Det er mange gode intensjoner som har endt forferdelig, så dette er jo bare et tåpelig argument. Foreldre på 1800-tallet trodde sikkert også helt oppriktig at de gjorde det rette når de slo ungene sine. Foreldre på 1980-tallet trodde også de gjorde det rette da de ba oss være på rommet til vi hadde «roet oss ned». Største risikoen er vel strengt tatt uvitenhet, og det at generasjon 50+ ikke forstår at dere har en brøkdel av informasjon og forskning vi har, det er en så ignorant innstilling at man gir opp hele diskusjonen. Jeg VET at jeg tar masse feil med mine barn. Massevis! Derfor leser jeg meg opp, vurderer, reflekterer, endrer, revurderer osv hele tiden. Jeg holder meg oppdatert på fagfeltet som omhandler tilknytning og trygghet, jeg søker aktivt kunnskap, og når jeg tar et valg er jeg fortsatt usikker, men det er nå engang slik at jeg er den som skal ta valg for mine barn. 
 

Hadde min mor eller andre i generasjonen over hatt det minste snev av interesse for å lære, lese seg opp, eller lytte og forstå, så hadde diskusjonen vært helt annerledes. Men slik som du og mange andre diskuterer, ved også å legge frem det som at vi mødre har ment besteforeldre skader med vilje, er så fordummende for hele diskusjonen. Hva med å møte barn og svigerbarn med engasjement, nysgjerrighet, åpenhet og lærevilje? 
 

Det er så arrogant å tro at egne erfaringer er bedre enn de hundre fagfolkene vi forsøker å samle info fra. Skråsikkerheten er kanskje det som er mest skremmende. At dere mener dere berettiget på et vis til å stole på at egne erfaringer, vurderinger og valg er det beste/godt nok. Som om anekdotiske bevis er en bra ting. 

Anonymkode: 19d67...be3

Du vet at vi som har passert 50 er ikke helt antikke, det høres ut som om du tror at folk som har levd noen år ikke har hverken interesse eller forståelse for moderne forskning. Jeg har egen barn, jeg har jo selv vært interessert i hva som var anbefalt for å legge best mulig tilrette for dem. Begge mine barn klarer seg bra, de er omgjengelige og godt tilpasset, sansynloigvis også fordi de har hatt en ok oppvekst.

Når besteforeldre har passet så har jeg lett de styre skuta selv, vel vitende om at de fint kan klare å passe barn, hadde det vært alvorlig mangler ved omsorgen så hadde jeg ikke vært like åpen selvsagt. Men at barna får noe annet enn vanlig å spise det må man tåle når andre passer barna dine, og det kan ikke sammenlignes med å slå barna sine.

Jeg er glad for at samfunnet har gått fremover og at vi vet bedre om mye i dag, men kan og se at en del av den moderne barneoppdragelsen har bikket over. Det er en grunn til at vi har så mye psykiske plager blant barn og det er flere grunner til det bla ukritsk bruk av SoMe. En annen grunn er at mange foreldre ikke lar barna få motstand og utfordringer. Mange barn blir forstått ihjel.

Anonymkode: bd743...924

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.2.2025 den 5.50):

Barnet var da to år gammelt, det er lenge å være en uke uten mor hvis barnet har en ikke altfor deltakende far. Hadde aldri sendt en toåring med far en uke uten meg uansett hvor godt forhold far og barn hadde. 

Anonymkode: 19d67...be3

Hvorfor ikke? Min bror bor 10 timer unna foreldrene våre. Han tar med sine to småunger 4-6 ganger i året opp til dem og er der 1-2 uker om gangen. Det har han gjort siden eldste var omtrent året. Er da 0 problem det. Så får mor litt fri også. Ungene koser seg gløgg med far og besteforeldre. 

Anonymkode: 42419...c0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor ikke? Min bror bor 10 timer unna foreldrene våre. Han tar med sine to småunger 4-6 ganger i året opp til dem og er der 1-2 uker om gangen. Det har han gjort siden eldste var omtrent året. Er da 0 problem det. Så får mor litt fri også. Ungene koser seg gløgg med far og besteforeldre. 

Anonymkode: 42419...c0f

Kanskje hans barn har en mor som klarer å stole på at andre tar godt nok vare på ungene hennes. 

Anonymkode: bd743...924

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.2.2025 den 15.02):

Man er ikke fremmed selv om man ser hverandre4 ganger i året , ærlig talt 

Anonymkode: a09de...b6e

TS sa 3-4 ganger i året. En 3-åring har da møtt personen 9-12 ganger, det er lite for en 3-åring. Er det mange måneder siden sist kan personene godt oppleves nesten som fremmede for en 3-åring. Relasjon til barn kommer ikke automatisk av at man er biologisk i slekt, man må nesten være sammen med dem.

Anonymkode: 2c3c1...0b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

TS sa 3-4 ganger i året. En 3-åring har da møtt personen 9-12 ganger, det er lite for en 3-åring. Er det mange måneder siden sist kan personene godt oppleves nesten som fremmede for en 3-åring. Relasjon til barn kommer ikke automatisk av at man er biologisk i slekt, man må nesten være sammen med dem.

Anonymkode: 2c3c1...0b8

Ja enig i det, men jeg går ut ifra at farmor og farfar er der noen dager når de først treffes og de ikke drar ungen ut på lekeplassen den første halvtimen de er der. 

De fleste som kommer på besøk til noen som bor på en annen kant av landet er der minst en langhelg og første kvelden brukes til å spise, oppdatere hverandre osv. så blir man etter hvert mer husvarm og får kanskje lyst til å ta med barnebarnet en tur ut sånn etter et par dager.

Anonymkode: bd743...924

[AnonymBruker]

For en trist tråd, jeg har selv barn som er rimelig små. Jeg har aldri oppført meg slik, dere som er slik mot egen familie burde virkelig gå i dere selv. Hva gjør dere når barna er i barnehage? Får de smøre mat? Kan de få yoghurt der? Får de leke ute med andre enn dere? Får de leke med plastikk leker? Eller er dere en av de foreldrene som de ansatte virkelig sliter med? For når besteforeldre ikke engang kan være alene med barnet i noen minutter er det virkelig noe galt med dere. Dere har også ansvar for å skape et forhold mellom besteforeldre og barnebarn, men det er kanskje kun deres egen mor som er bra nok? 

Anonymkode: 34376...7e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Ja enig i det, men jeg går ut ifra at farmor og farfar er der noen dager når de først treffes og de ikke drar ungen ut på lekeplassen den første halvtimen de er der. 

De fleste som kommer på besøk til noen som bor på en annen kant av landet er der minst en langhelg og første kvelden brukes til å spise, oppdatere hverandre osv. så blir man etter hvert mer husvarm og får kanskje lyst til å ta med barnebarnet en tur ut sånn etter et par dager.

Anonymkode: bd743...924

Slik TS formulerer seg så ville jeg ikke vært så skråsikker på at hun ikke forventer at 3-åringen er klar for at de drar ut på tur alene i sekundet de kommer inn døra, og om foreldrene sier det ikke er så lurt så er det svigerdatter som er kontrollerende og kjip.

Anonymkode: 2c3c1...0b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Veldig rart at du har hatt så mange sprø mennesker rundt deg i nærmeste familie. Det får meg til å tenke at dette faktisk og kan ha noe med deg og gjøre.

Anonymkode: bd743...924

Må du gi deg. Svigerforeldrene var jo helt klart psykopat eller noe lignende. Man kidnapper ikke andres barn. 

Anonymkode: 93f50...cfc

[AnonymBruker]

Min oppfatning her er at svigermor er kontrollerende som ikke tåler at mor bestemmer over eget barn. Alle normale mennesker hadde fulgt det hun sa. Helt alvorlig, det er jo hennes barn. Rart å skulle gå i mot barnets mor i det hele tatt. Hvorfor har svigermor et problem med at mor legger frem klær og lager maten klar? Det er jo helt normalt og fint at hun gjør det. Og selvfølgelig vil hun at farmor skal følge regler om tv og ikke plage nabo. Er farmor det er noe i veien med her.

Anonymkode: 93f50...cfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg måtte google og det ble visst anbefalt på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. 
 

Problemet er holdingen og hvor «irritert» hun ble av at helsemyndighetene ikke klarer å «bestemme seg».  Man blir jo litt påpasselig med å la slike folk være alene med barnet ditt. 

Anonymkode: 2f2d6...b11

Masse barn døde. Så hva hun mener betyr jo lite. Forstår du blir bekymret. 

Anonymkode: 93f50...cfc

[Tufsla&Vifsla]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Den første: Ja, du tror, og du fikk lov/får lov til å tro ting så mye du vil med egne barn. Det er den rettigheten man har som forelder, at man får lov til å tro og feile og gjøre ting på sin måte. Din tur er ferdig, nå er det neste generasjon. 
 

Andre utheving: Det er vel ingen her som noensinne har påstått at noen skader med vilje. Det er mange gode intensjoner som har endt forferdelig, så dette er jo bare et tåpelig argument. Foreldre på 1800-tallet trodde sikkert også helt oppriktig at de gjorde det rette når de slo ungene sine. Foreldre på 1980-tallet trodde også de gjorde det rette da de ba oss være på rommet til vi hadde «roet oss ned». Største risikoen er vel strengt tatt uvitenhet, og det at generasjon 50+ ikke forstår at dere har en brøkdel av informasjon og forskning vi har, det er en så ignorant innstilling at man gir opp hele diskusjonen. Jeg VET at jeg tar masse feil med mine barn. Massevis! Derfor leser jeg meg opp, vurderer, reflekterer, endrer, revurderer osv hele tiden. Jeg holder meg oppdatert på fagfeltet som omhandler tilknytning og trygghet, jeg søker aktivt kunnskap, og når jeg tar et valg er jeg fortsatt usikker, men det er nå engang slik at jeg er den som skal ta valg for mine barn. 
 

Hadde min mor eller andre i generasjonen over hatt det minste snev av interesse for å lære, lese seg opp, eller lytte og forstå, så hadde diskusjonen vært helt annerledes. Men slik som du og mange andre diskuterer, ved også å legge frem det som at vi mødre har ment besteforeldre skader med vilje, er så fordummende for hele diskusjonen. Hva med å møte barn og svigerbarn med engasjement, nysgjerrighet, åpenhet og lærevilje? 
 

Det er så arrogant å tro at egne erfaringer er bedre enn de hundre fagfolkene vi forsøker å samle info fra. Skråsikkerheten er kanskje det som er mest skremmende. At dere mener dere berettiget på et vis til å stole på at egne erfaringer, vurderinger og valg er det beste/godt nok. Som om anekdotiske bevis er en bra ting. 

Anonymkode: 19d67...be3

Igjen - you proved my point. 

En ting er at “tror jeg” var ironisk, jeg forstår at det (også) er en vanskelig øvelse, og at jeg burde skrevet VET jeg. For, du skjønner, jeg baserer jo ikke min erfaring KUN på mine barn, jeg hadde jo også en barselsgruppe, venner med små barn samtidig med meg etc. Jeg levde ikke i et vakuum som småbarnsmor. Så ja - barn liker rutiner, men de tåler også at disse endres. 

De “hundre fagfolkene” har garantert gode poenger - men hva gjør du når de er uenige? Hvem tror du på da? Det er jo ikke sånn, innen noe fagfelt, at samtlige fagfolk er 100% enige. 

Og anekdotiske bevis? Livserfaring har faktisk en verdi. For en tid tilbake var det en tråd her inne hvor en mor skrev om sin baby, bortimot årsgammel, som ikke sovnet uten masse byssing etc, våknet mange ganger i løpet av natten og måtte igjen bysses i søvn. Familien - som også hadde eldre barn - holdt på å gå i oppløsning pga søvnmangel. Bestemor passet - lot barnet gråte litt (ca 5 min) så sovnet barnet, og sov hele natten. Mor gjorde deretter det samme, fordi hun lurte på hvordan bestemor hadde fikset dette. Og det funket igjen. Men, litt usikker som hun var spurte hun her inne om det var ok. Da ble det nærmest ramaskrik - alle småbarnsmødrene var skjønt enige om at dette var barnemishandling. Selv om altså barnet sovnet raskt og sov hele natten, som både gjorde at barnet selv og resten av familien fikk det bedre.  

Ja - kunnskap og forskning er viktig. Babyer overlever fordi vi vaksinerer de, fordi de ikke sover på magen. Bla. Det er også et mye bedre utgangspunkt for baby å ikke måtte skrike og skrike og skrike uten at noen tar opp baby/trøster/mater/skifter etc. Og dette vet også besteforeldre og igjen - de fleste iallfall - vil barnets beste. Sånn har det alltid vært. Men nå har det -i all fall iflg deg og flere andre i denne tråden - blitt sånn at besteforeldre ikke vet noen ting. De vil ikke sine barnebarns beste, de har null kunnskap og kompetanse om babyer og småbarn, tross at de har greid å oppdra såpass oppegående voksne som nå får egne barn. 

Litt underlig, spør du meg. Men det gjør du selvsagt ikke, jeg er jo fullstendig avleggs, uten interesse for å lære noe, uten evne til å bidra med noe som helst positivt overfor barn eller barnebarn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Min oppfatning her er at svigermor er kontrollerende som ikke tåler at mor bestemmer over eget barn. Alle normale mennesker hadde fulgt det hun sa. Helt alvorlig, det er jo hennes barn. Rart å skulle gå i mot barnets mor i det hele tatt. Hvorfor har svigermor et problem med at mor legger frem klær og lager maten klar? Det er jo helt normalt og fint at hun gjør det. Og selvfølgelig vil hun at farmor skal følge regler om tv og ikke plage nabo. Er farmor det er noe i veien med her.

Anonymkode: 93f50...cfc

For det viser ett kontrollbehov når man legger frem klær, herlighet og det samme med at man ikke får gi det barnet ønsker seg på lekebutikken. Det er ikke farmor det er noe galt med 

Anonymkode: a09de...b6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Min oppfatning her er at svigermor er kontrollerende som ikke tåler at mor bestemmer over eget barn. Alle normale mennesker hadde fulgt det hun sa. Helt alvorlig, det er jo hennes barn. Rart å skulle gå i mot barnets mor i det hele tatt. Hvorfor har svigermor et problem med at mor legger frem klær og lager maten klar? Det er jo helt normalt og fint at hun gjør det. Og selvfølgelig vil hun at farmor skal følge regler om tv og ikke plage nabo. Er farmor det er noe i veien med her.

Anonymkode: 93f50...cfc

Å nei, det er ikke hennes barn. De er to om å ha ett barn 

Anonymkode: a09de...b6e

[Egenskap]

AnonymBruker skrev (På 12.2.2025 den 20.59):

Jeg er stolt farmor til et barnebarn på 3 år. De bor langt unna, så vi sees sjeldent (3-4 ganger i året). Da må vi reise til dem. Det er over 1,5 år siden de var på besøk hos oss sist. Sønnen vår kom alene for 1 år siden, da han ikke vil (eller fikk?) ta med seg barnet. Da var han her 1,5 uke alene.

 

Nå har vi nylig vært på besøk, og jeg blir så trist. Føler svigerdatter ødelegger for at vi skal få et godt forhold til barnebarnet. Alt vi sier, alt vi gjør og alt vi ønsker blir korrigert. Vil vi kjøpe barnet yoghurt med banan, skal hun heller kjøpe yoghurt naturell og banan man kan mose i.

Går vi på lekebutikken og barnet ser en fin leke vi spørr om vi kan kjøpe, får vi avsalg fordi det er av plastikk, for smått, for dyrt osv. Så tar hun barnet med å viser ting som er mer aktuelt (lekebil i tre, puslespill, bøker osv).

Tilbyr vi oss å stå opp med barnet, lager hun frokost kvelden i forveien, legger frem klær og gir oss nesten instruksjoner på at vi ikke skal leke med duplo (fordi det bråker og bor naboer under), se på tv mer enn 30 min osv.

Hun sender oss heller aldri ut på tur alene med barnet. Tilbyr vi oss å ta det med på lekeplass eller lignende blir hun med. Vi får lov til å leke i hagen alene med barnet, hvor hun har oss under oppsyn (føles slik).

Jeg føler dette hindrer meg i å få et godt forhold til barnebarnet. Går nesten på nåleputer for å ikke si/gjøre noe galt. Og likevel blir hun surere og surere for hver dag vi er der. Jeg blir «irettesatt» mange ganger om dagen!

 

hvordan forholde seg til dette? Jeg vil jo så gjerne være en god farmor og få tid til å bli kjent med barnebarnet 😞

Anonymkode: 75678...505

Det er nye tider, bare å akseptere. Ta det til etterretning. 

[AnonymBruker]

Her må sønnen din mer på banen. Han må snakke med din svigerdatter.
 

Nå er barnet over 3 år, så klart han skal ta med SITT barn når han skal hjem på besøk. 
Jeg håper jeg aldri får en slik svigerdatter! 

Anonymkode: 6d9ba...8a0

[AnonymBruker]

Vær glad du slipper. Jeg hadde prøvd å se det positive i det

Anonymkode: 62f3b...c1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Du vet at vi som har passert 50 er ikke helt antikke, det høres ut som om du tror at folk som har levd noen år ikke har hverken interesse eller forståelse for moderne forskning. Jeg har egen barn, jeg har jo selv vært interessert i hva som var anbefalt for å legge best mulig tilrette for dem. Begge mine barn klarer seg bra, de er omgjengelige og godt tilpasset, sansynloigvis også fordi de har hatt en ok oppvekst.

Når besteforeldre har passet så har jeg lett de styre skuta selv, vel vitende om at de fint kan klare å passe barn, hadde det vært alvorlig mangler ved omsorgen så hadde jeg ikke vært like åpen selvsagt. Men at barna får noe annet enn vanlig å spise det må man tåle når andre passer barna dine, og det kan ikke sammenlignes med å slå barna sine.

Jeg er glad for at samfunnet har gått fremover og at vi vet bedre om mye i dag, men kan og se at en del av den moderne barneoppdragelsen har bikket over. Det er en grunn til at vi har så mye psykiske plager blant barn og det er flere grunner til det bla ukritsk bruk av SoMe. En annen grunn er at mange foreldre ikke lar barna få motstand og utfordringer. Mange barn blir forstått ihjel.

Anonymkode: bd743...924

Nå er det vel millenials-generasjonen som har gjort største bykset i psykiske lidelser, dvs vi som ble født på 80-90-tallet. 
 

Men igjen, poenget er å være åpen, snakke om ting åpent, undre, spørre, finne ut. Jeg har opplevd å fortelle om noe jeg har lest, som jeg da gjerne kunne tenkt meg å diskutere med de som har andre (eller flere) erfaringer enn meg, men blir stort sett avvist fordi «slikt er bare tull», eventuelt «det ble da fine folk av mine barn også». Vi er jo interessert i å bli bedre, men hvorfor mener du og andre at vi ikke kan få prøve og feile slik dere gjorde? Hvorfor skal vi la dere bestemme fordi vår generasjon er den første som søker opp informasjon selv fremfor å bruke den generasjonen over oss sender videre?  Hvorfor skal det fordømmes? 

Tufsla&Vifsla skrev (11 timer siden):

Igjen - you proved my point. 

En ting er at “tror jeg” var ironisk, jeg forstår at det (også) er en vanskelig øvelse, og at jeg burde skrevet VET jeg. For, du skjønner, jeg baserer jo ikke min erfaring KUN på mine barn, jeg hadde jo også en barselsgruppe, venner med små barn samtidig med meg etc. Jeg levde ikke i et vakuum som småbarnsmor. Så ja - barn liker rutiner, men de tåler også at disse endres. 

De “hundre fagfolkene” har garantert gode poenger - men hva gjør du når de er uenige? Hvem tror du på da? Det er jo ikke sånn, innen noe fagfelt, at samtlige fagfolk er 100% enige. 

Og anekdotiske bevis? Livserfaring har faktisk en verdi. For en tid tilbake var det en tråd her inne hvor en mor skrev om sin baby, bortimot årsgammel, som ikke sovnet uten masse byssing etc, våknet mange ganger i løpet av natten og måtte igjen bysses i søvn. Familien - som også hadde eldre barn - holdt på å gå i oppløsning pga søvnmangel. Bestemor passet - lot barnet gråte litt (ca 5 min) så sovnet barnet, og sov hele natten. Mor gjorde deretter det samme, fordi hun lurte på hvordan bestemor hadde fikset dette. Og det funket igjen. Men, litt usikker som hun var spurte hun her inne om det var ok. Da ble det nærmest ramaskrik - alle småbarnsmødrene var skjønt enige om at dette var barnemishandling. Selv om altså barnet sovnet raskt og sov hele natten, som både gjorde at barnet selv og resten av familien fikk det bedre.  

Ja - kunnskap og forskning er viktig. Babyer overlever fordi vi vaksinerer de, fordi de ikke sover på magen. Bla. Det er også et mye bedre utgangspunkt for baby å ikke måtte skrike og skrike og skrike uten at noen tar opp baby/trøster/mater/skifter etc. Og dette vet også besteforeldre og igjen - de fleste iallfall - vil barnets beste. Sånn har det alltid vært. Men nå har det -i all fall iflg deg og flere andre i denne tråden - blitt sånn at besteforeldre ikke vet noen ting. De vil ikke sine barnebarns beste, de har null kunnskap og kompetanse om babyer og småbarn, tross at de har greid å oppdra såpass oppegående voksne som nå får egne barn. 

Litt underlig, spør du meg. Men det gjør du selvsagt ikke, jeg er jo fullstendig avleggs, uten interesse for å lære noe, uten evne til å bidra med noe som helst positivt overfor barn eller barnebarn. 

Ja, fagfolk er selvsagt uenige. Man må velge ut fra det man tenker er best selv. Inkludert erfaringene og tipsene vi får fra bestemødrene til barna våre. Og når vi da aktivt velger hva vi ønsker å lytte til, så er det feil fordi det ikke er dere? Man setter jo sammen oppdragelsen av elementer fra alle mulige påvirkninger gjennom livet. Og det gjorde man før og man gjør det nå. Det er liksom foreldres rett (og plikt) til å ta sånne avgjørelser. Og det gjøres i beste mening, fordi vi forsøker å gjøre rett. 
 

Og så sitter det folk som man gjerne har lyst til å lære fra og diskutere med, som fremfor å åpne seg for at kanskje ingen av oss har rett, blir de heller butthurt og slenger ut av seg sarkastiske utsagn som det siste du kommer med der. 
 

 

Anonymkode: 19d67...be3

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Min oppfatning her er at svigermor er kontrollerende som ikke tåler at mor bestemmer over eget barn. Alle normale mennesker hadde fulgt det hun sa. Helt alvorlig, det er jo hennes barn. Rart å skulle gå i mot barnets mor i det hele tatt. Hvorfor har svigermor et problem med at mor legger frem klær og lager maten klar? Det er jo helt normalt og fint at hun gjør det. Og selvfølgelig vil hun at farmor skal følge regler om tv og ikke plage nabo. Er farmor det er noe i veien med her.

Anonymkode: 93f50...cfc

Hvorfor i f… skulle ikke bestemor eller bestefar lage mat til barnet. Det er svigerdatter som er livredd for å miste kontrollen 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Du er av den typen ja.

Mange står i slike situasjoner. 

I mitt tilfelle er svaret enkelt. Det er lett å se i ettertid når min egen kunnskap er økt og jeg er ute av situasjonen. 

Jeg er selv født inn i en typisk dysfunksjonell familie. Det er ikke et valg jeg har tatt, men rett og slett den familien jeg er født inn i. 

Så har man jo dette med at vi lærer av våre foreldre hvordan relasjoner skal være...og før jeg hadde kunnskap om dette selv fant jeg en dysfunksjonell mann med tilsvarende dysfunksjonell familie. Ble obs på det først etter bruddet med barnefar, ved hjelp av fagfolk, litteratur og andre i samme situasjoner som meg. Etter å ha blitt klar over dette har jeg kunnet jobbe med meg selv og stake ut annen kurs for både meg selv, og ikke minst hva barna vokser opp med. Men den erfaringen jeg har med disse menneskene og hva det har gjort med oss, den er med videre og jeg får ikke endret på det. Man kan tross alt ikke gå tilbake å endre fortiden. Det jeg kan gjøre noe med, det er fremtiden. Jeg kan sørge for at den blir annerledes. Og det er det jobbet mye med å få til. Idag har jeg en oppegående fornuftig mann og et sunt forhold, og det har krevd mye av meg å endre tillærte mønstre fra barndommen for å oppnå dette. Likevel har jeg fått det til. Og da er det denne relasjonen mine barn ser og lærer av til sin fremtid. Heldigvis. 

Likevel er mine foreldre og tidligere svigerforeldre de samme. Og det får jeg ikke gjort noe med. Men jeg KAN gjøre noe med hvordan jeg forholder meg til dem og hvordan jeg skjermer barna for det som er skadelig fra dem. 

Man vokser og lærer som menneske hele livet, om man er åpen for det.

Anonymkode: 7766b...6ba

Dette skjedde meg også. Heldigvis ingen barn i bildet. Men dette er vanlig for oss som vokser opp med dysfunksjonelle foreldre/dårlig barndom. Går i terapi for å bryte mønsteret og ja, leser masse om det. Litt av en jobb å nøste opp og ut av dette. Jeg hørte i historien at begge familiene var gal. Spesielt svigers. ♥️♥️♥️♥️

Anonymkode: 93f50...cfc