Svigerdatter med stort kontrollbehov

[AnonymBruker]

Kunne godt vært meg du beskrev, ts. Vi har et ekstremt viljesterkt barn i den alderen. F.eks respekterer han skjermtiden, skrur av tven når hans ene episode er ferdig og går rolig videre til lek. Når en av besteforeldrene har skjemt han bort med skjermtid, om så bare EN GANG, har vi en kamp i ukesvis. Det er det faktisk ikke verdt. Det samme gjelder godteri - vi orker ikke maset hver j gang vi er på butikken. Eller om han har fått spille på mobilen, ukesvis med fem meltdowns om dagen fordi vi sier nei… Besteforeldrene får finne andre kule aktiviteter å skjemme dem bort med. Bak ei kake eller noe. Les en ny bok.

Anonymkode: 8ade9...0d1

[AnonymBruker]

Det virker som om dere har kommet skjevt ut, og nå tolker hverandre i verste mening. Fra måten du skriver på virker det som om du ikke er enig i, eller i det minste respekterer, at det er din svigerdatter og sønn som velger hvordan de vil oppdra sitt barn. Om dette skinner gjennom like tydelig til foreldrene, så virker det jo som du er mer opptatt av å kritisere deres måte å være forelder på, enn å faktisk bygge en relasjon til barnet. Og så blir det en ond spiral, jo mer du himler med øynene over noe svigerdatter påpeker, jo mer vil hun føle behovet for å gi eksplisitte instruksjoner (og jo mer utrivelig er du sannsynligvis å ha på besøk. Det høres veldig slitsomt ut for begge parter). 

Altså, jeg skjønner at summen av ting blir mye, men det å ville begrense sukker, skjermtid og plast, eller ta hensyn til naboen under om de bor i leilighet, er ikke isolert sett noen særlig ekstreme standpunkt som forelder i dag.

Om du faktisk vil prøve å bedre relasjonen, ikke bare få støtte om at svigerdatter er gal, så må du legge fra deg tankegangen om at svigerdatter er "kontrollerende" og heller forsøke å nå fram til hverandre. Legg deg flat, si at mye har forandret seg siden du var småbarnsforelder, og at du skjønner at de vil gjøre ting på sin måte men du vil også veldig gjerne forbedre relasjonen. Og så får dere forsøke å finne tillit til hverandre igjen. 

Anonymkode: 4eb31...47d

[AnonymBruker]

Dette minner meg om forholdet til mine tidligere svigerforeldre og foreldre. De forsto overhodet ikke at ting har utviklet seg på alle årene fra deres barn var små og at de var utdaterte. De forsto ikke at ting de foretok seg ødela våre rutiner og gjorde de neste ukene etter besøkene til et helvete. De forsto heller ikke at noen av tingene de gjorde kunne være direkte skadelig for barna. De var opptatt av å ha rett og vite best på bekostning av barna. Langt unna deres beste. Til en helt uutholdelig grad. 

Idag er barna større  og da er det som følgende: mine foreldre ser barna ved besøk hos oss en gang i mellom og ved besøk til dem om vi kunne trenge barnepass av en eller annen grunn, både med og uten overnatting. Det blir ikke oftere enn nødvendig noen av delene. De kjøper og tar med MENGDER av godterier og usunne greier, ungene spiser og drikker seg mette og dårlige på det og blir hyper og vanskelig å ha med å gjøre både hos oss og dem. Etterlates ting her ender det i søpla, noe vi gjentatte ganger har fortalt og ikke blir hørt på. I utgangspunktet helt unødvendig og bortkastet for begge parter. Hos dem sliter de med å få barna i seng, de kommer ikke noe sted fordi de ikke får kjøre med dem uten korrekt sikring, barna spiser ikke til måltidene og er klistret til skjermen omtrent hele tiden...så klager de til meg på atferden, hvorpå jeg påpeker at de selv er skyld i det pga det de gjør og at det ikke er slik hos oss med ordentlige rutiner og priser meg lykkelig for at vi bor langt nok fra hverandre til å kunne begrense det hele.

Den tidligere svigerforeldre har null kontakt. Samme som faren. De har null selvinnsikt på at å overkjøre meg ved besøkene de hadde da første var baby var dårlig strategi. Eldste har varige tilknytningsproblemer grunnet at jeg prøvde å gjøre dem til lags samtidig som jeg forsøkte å sette grenser. Det barnet er redd dem idag. De gav lettbrus når jeg sa at barnet ikke skal få sånt, de skyldte på at mamma er så streng og slem når jeg måtte sette ned foten skikkelig etter en hel dag med overtramp hvor det nyeste da var kaffe til en ettåring. De overkjørte og gav sjokolademousse i dåpen når barnet var 3 måneder og ikke introdusert for fast føde. De tok med barnet langt avgårde i en time uten å si ifra så jeg ble løpende rundt å lete etter babyen en time for at de skulle ta egne bilder. De tok med baby på trilletur og etterlot baby i vognen i annen etasje i full vinterbrkledning i 25 grader inne etter turen fordi svigermor skulle bevise at ungen såklart kunne sove i vogn som sto stille når jeg som mor sa at barnet våkner om vognen ikke er i bevegelse. De lot være å si at de var tilbake fra tur i 20 minutter med vilje for å bevise det. Jeg løp ned da de stolt erklærte etter de 20 minuttene at de nå hadde bevist meg feil. Jeg løp ned til et barn som hylskrek, var helt rød og måtte bytte alle lag klær som var dyvåte av svette! Barnet brukte tre uker på å øyensynlig bli seg selv igjen etter hendelsen! De snikkjøpte godterier på trilletur og gav når de hadde fått beskjed om at barnet ikke fikk snop og det ble foreslått flere typer frukt hun likte godt. De insisterte på å eie barnet ved besøk og lagde scener de gangene de fikk nei fordi barnet trengte mamma tid. De så barnet 3-5 ganger årlig de to første årene og påberopte seg da rettigheter som besteforeldre og tanter når de først var der og respekterte  overhodet ikke grenser. I bruddet med far tok de seg tilrette og sa direkte ved ethvert forsøk på kontakt at de ville se mitt barn på under to og den nyfødte babyen UTEN meg som mor og dra på kafeer, få besøk og overnatting alene fordi de ikke ville se trynet mitt. Ved grenser valgte de selv å droppe all kontakt. 

Etter tre år prøver de igjen å rope om rettigheter og gjorde alt fra å sende eposter, brev, kontakte mine foreldre, dukke opp uanmeldt på døren og prøve å tvinge seg inn og nekter å forholde seg til at de som i praksis er fremmede med NULL tillit fra meg eller kjennskap til barna etter alle hendelser fra tidligere. Det mener de skal ha tilgang til dem som de vil nå som de har bestemt seg for å ville ha kontakt igjen. At barna ikke kjenner dem og i tillegg er redd dem er uvesentlig, for det skal de løse med overnatting og besøk uten meg som mor mente de...

Oppsummert: ha respekt for svigerdatter din og tillit til hennes avgjørelser. Hun kjenner sitt barn best og rutinene som fungerer. Det gjør ikke du. En svigermor kan være en kjemperessurs med barnet på sikt. Eller det kan være et belastende svigermonster. Grunnlaget for hva du vil være legger du nå.

Anonymkode: 7766b...6ba

[AnonymBruker]

Man er forskjellige og det må man bare godta best mulig. 

Jeg er mor til 6 barn og bryr meg ikke så mye om regler. Tenker sunn fornuft og alt med måte får være bra nok. Men min svigermor liker meg ikke uansett 😏 

Anonymkode: 37478...f20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Det er kanskje litt slitsomt med folk som skal styre alt som skjer rundt dem og som ikke har tiltro til besteforeldre som selv har oppdratt flere barn.

Jeg skjønner godt at besteforeldre kan ha lyst til å selv lage mat til barnebarna sine, kjøpe de en gave eller en yoghurt uten å få gode råd om hva som er et bedre alternativ.

Anonymkode: bd743...924

 

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Barnet er hennes livsprosjekt. Alt skal være optimalt hele tiden. Veldig vanlig nå om dagen.

Hun burde slappe av litt mer, la barnet få være et selvstendig menneske, ikke hennes hobby og livsverk. At barnet spiser youghurt med ferdig tilsatt banan 1 gang i året spiller ingen rolle. Vet ikke helt hvordan løse det, enten din sønn eller du snakke veldig pedagogisk og snilt kanskje?

Det kan også hende at hun har behov for å demonstrere hvor flink mor hun er overfor dere. Hun søker validering og oppmerksomhet. Så derfor er hun «ekstra flink» når dere er tilstede, som overfor dere kommer ut som ekstra streng og masete. Hva om du prøver å tilfredsstille hennes behov for validering først, se om hun senker skuldrene og slapper av litt mer etterpå?

Anonymkode: bc499...26b

Det er ikke nødvendigvis slik at barnet er hennes livsprosjekt bare for at hun har strenge regler og rutiner når barnet er lite. 
Og et barn på 3 år eller under, er faktisk ikke et selvstendig menneske. Det er et hjelpeløst lite individ, som er avhengig av at de rundt vil dets beste. 

Når barnet blir større, fra 3-5 års alder, så begynner det å få mer grep på "hverdag og fest" og "forskjellige regler borte og hjemme". I tillegg til at det har mer språk og kan snakkes med. Da er det ikke lenger så farlig å slippe til besteforeldre og andre mer.
Da kan barnet faktisk forstå at det må gå nær bestemor, fordi hun ikke klarer å løpe etter om noe farlig holder på å skje. 
Og barnet har nok kroppsvekt, spiser større mengder mat, og har blitt tilvent fast føde, melk og andre ting. (Og man vet antagelig om evt. allergier.)  Til at det at besteforeldrene gir "godteri" ikke betyr så mye. 
 

Tufsla&Vifsla skrev (13 timer siden):

Dette er en sånn tråd som gjør at jeg blir skeptisk til dagens foreldre som klager sånn på at besteforeldrene ikke stiller opp. Det er faktisk ikke sånn at alt er forskjellig fra 90-tallet, da jeg hadde baby/lite barn til i dag. Det var fokus på kosthold, ikke legge baby på magen, ikke la hn sitte foran TV lenge, det var fokus på innhold i solkrem og andre babyprodukter, det var fokus på plast/ikke plast i leker. Vi snakker liksom ikke om steinalderen heller! Som det altså høres ut på flere her inne. Og - VI satt/gikk/trillet ikke med telefonen konstant foran ansiktet - slik jeg faktisk ser og opplever at mange småbarnsforeldre gjør i dag. 

Slik jeg leser TS sitt innlegg så gis de som besteforeldre ikke muligheten til å etablere en relasjon til barnet, fordi mor skal overstyre hele veien. Jeg oppfatter ikke at det handler om at besteforeldrene (fordi de er dumme og uvitende) absolutt MÅ gi barnet bananyoghurt eller plastleker, men mer at de overhode ikke får lov til å gjøre noe annet enn det mor bestemmer. 

Og så kommer vel mor om noen år da og klager på at farforeldrene er så uinteresserte i barnebarnet - men uten noen refleksjon over sin egen rolle i hvorfor det har blitt sånn. 

 

 

Jeg forstår litt hva du mener, men jeg tror også at det handler litt om at dagens besteforeldre har en forventning om hvordan de skal være som besteforeldre, og gjerne vil starte så fort barnet er født. 
De glemmer litt av at det ikke er mulig å gi unger godteri (eller fast føde for den saks skyld) fra dag EN. Og at barnet ikke kan være borte fra foreldrene spesielt lenge i starten. 
Og de husker kanskje retningslinjene fra de hadde barn selv. Men ofte så har disse blitt endret og justert litt. 
Særlig dette med når man kan gi melkeprodukter, grøt og fast føde. Men også hvordan man best skal hjelpe barna med å få god motorisk utvikling. 

Barn utvikler seg MYE de første 3 årene av sitt liv. Og det legges da mye grunnlag der. Men det er da også stort potensiale for å gjøre ting som faktisk er veldig skadelige for barnet på langt sikt. 
Det er også de årene de fleste barn er mest avhengige av at rutiner følges, så de får nok søvn og mat og rene bleier.

I disse årene blir besteforeldre og andre omsorgspersoner kun støttespillere til barnets foreldre/primæromsorgspersoner. 
Og de må kunne tåle å bli kjent med barnet mens foreldrene er tilgjengelige. 
Samtidig er det nettopp denne kontakten som skapes da, som er grunnlaget for en relasjon videre. 
Både den tryggheten man gir foreldrene om at man respekterer at det er de som bestemmer barnets oppdragelse, og det at man møter barnet i barnets tryggeste setting.

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Fordi foreldre ikke kan detaljstyre alt besteforeldrene gjør og fordi det ikke er noe kjekt å skape et forhold til barnebarnet sitt som er planlagt til minste detalj av barnets mor.

De stakkars besteforeldrene får ikke en gang lov til å ta med barnebarnet en tur på lekeplassen alene..

Anonymkode: bd743...924

Vi vet ingenting om hvorfor besteforeldrene ikke får ta med seg barnet ut av huset alene. 
Det kan jo fint bunne i at foreldrene opplever at besteforeldrene kontinuerlig protesterer på deres rammer for barnet, og er bekymret for at "å gå på lekeplassen" er det samme som "å gå et sted foreldrene ikke ser, der vi kan gi barnet ting de ikke vil det skal få." 
Vi vet heller ingenting om hva TS sønn har fortalt sin kone om hvordan hans foreldre var i hans oppvekst. Kanskje er de bekymret for at TS behandler barnebarnet som hun behandlet sønnen? 
Eller de kan se at besteforeldrene er mindre mobile enn de tror selv, og se at de ikke vil kunne løpe etter barnet hvis noe skulle skje. (Kanskje ungen til og med er en sånn som synes det er gøy å stikke av.) 
Eller det er så banalt at lekeplassen de skal til egentlig ikke er egnet for så små barn, og at foreldrene ikke tror besteforeldrene forstår dette.
Altså, mange mulige grunner. Sikkert flere muligheter enn dette også. Men vi vet ikke hvorfor dette skjer TS.

De får jo tydeligvis leke i hagen. Så det er jo ikke som om de ikke får være ute med barnet alene. De må bare være der foreldrene opplever at det er trygt for barnet at de er. Mens TS da føler seg overvåket. (Men betyr det at TS egentlig VET at hun ville gjort noe foreldrene ikke ville, dersom hun ikke ble "overvåket"? Og det er derfor det mislikes?) 

Løsningen er uansett respekt og kommunikasjon. 
Besteforeldrene må respektere at det er foreldrene som bestemmer over barnas oppdragelse. Og foreldrene må respektere at besteforeldrene har lenger (om enn gammel) erfaring og er en ressurs for barna. 
Og om man har åpen kommunikasjon, og er genuint nysgjerrig og lyttende til hverandres synspunkter, så vil ting gjerne ordne seg. 

 

Anonymkode: dbfce...3f2

[Trinemor78]

Sukk, skulle ønske jeg hadde slike engasjerte besteforeldre. Denne svigerdatteren deres er blitt en komplett miljø-idiot. Jeg har servert gluten, sukker- og melkefri mat og kaker til barn som ikke er intolerante, men har bare ekstreme foreldre. Du skulle ha sett pitzzaen de fikk. 

Du må bare prøve å snakke med henne og kanskje sønnen din er nøkkelen her? Hva gjør hun om barna ikke får rett type leiker til jul? Vi lever i en plastikkverden, men hun er stuck i 1930-årene.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Eh det var da ikke anbefalt i 2006 heller så det der tror jeg ingenting på 

Anonymkode: a09de...b6e

Jeg tolket det som at hun hadde lyttet til råd og anbefalinger da hun fikk første barn på 80-tallet, og så fulgt disse med alle sine barn. 
For, som du sier, det med å legge barn på magen, det anbefalte de verken på 90-tallet eller i 2006. 

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg har ikke peiling på hva som var anbefalt i 2006 og ikke, men joda hun sa det. Har ingen grunn til å juge om det😆

Hun ønsket også at mitt barn skal kalle henne for Mamsen og mente hun har noe å si om han skal få vaksiner eller ei. Heldigvis har jeg verdens beste mann som satt seg ned med henne og tok en prat om hva slags forventninger vi har til henne som bestemor.

Nå kan det henne min svigermor er litt ekstrem, men jeg føler at den generasjonen er ekstremt utdatert samtidig som de tror de vet hva som er best bare fordi det gikk helt fint da deres barn var små.

Anonymkode: 2f2d6...b11

Jeg tror din svigermor er litt ekstrem. 
Det høres også ut som om hun er av typen som tror at om hun har lært noe EN gang, så er det sant for alltid. Og ikke forstår at retningslinjer endrer seg ettersom man forsker mer, og at man derfor må fortsette å holde seg oppdatert. 

Men, ja, det er nok mange som har vanskelig å forstå at de er så utdaterte som de er. På samme måte som at de ikke forstår hvor fort tiden har gått på andre områder. 
Men om du tar opp med dem hvor mye annet som har endret seg mye på samme tid, så hender det de forstår det. 

Bare å se på alle endringer i teknologi som har kommet de siste 20 år. 
Det er naivt å tro at ikke forskning på andre områder (som barnets utvikling) også har gjort nye oppdagelser i løpet av samme tid. 

Anonymkode: dbfce...3f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Dette minner meg om forholdet til mine tidligere svigerforeldre og foreldre. De forsto overhodet ikke at ting har utviklet seg på alle årene fra deres barn var små og at de var utdaterte. De forsto ikke at ting de foretok seg ødela våre rutiner og gjorde de neste ukene etter besøkene til et helvete. De forsto heller ikke at noen av tingene de gjorde kunne være direkte skadelig for barna. De var opptatt av å ha rett og vite best på bekostning av barna. Langt unna deres beste. Til en helt uutholdelig grad. 

Idag er barna større  og da er det som følgende: mine foreldre ser barna ved besøk hos oss en gang i mellom og ved besøk til dem om vi kunne trenge barnepass av en eller annen grunn, både med og uten overnatting. Det blir ikke oftere enn nødvendig noen av delene. De kjøper og tar med MENGDER av godterier og usunne greier, ungene spiser og drikker seg mette og dårlige på det og blir hyper og vanskelig å ha med å gjøre både hos oss og dem. Etterlates ting her ender det i søpla, noe vi gjentatte ganger har fortalt og ikke blir hørt på. I utgangspunktet helt unødvendig og bortkastet for begge parter. Hos dem sliter de med å få barna i seng, de kommer ikke noe sted fordi de ikke får kjøre med dem uten korrekt sikring, barna spiser ikke til måltidene og er klistret til skjermen omtrent hele tiden...så klager de til meg på atferden, hvorpå jeg påpeker at de selv er skyld i det pga det de gjør og at det ikke er slik hos oss med ordentlige rutiner og priser meg lykkelig for at vi bor langt nok fra hverandre til å kunne begrense det hele.

Den tidligere svigerforeldre har null kontakt. Samme som faren. De har null selvinnsikt på at å overkjøre meg ved besøkene de hadde da første var baby var dårlig strategi. Eldste har varige tilknytningsproblemer grunnet at jeg prøvde å gjøre dem til lags samtidig som jeg forsøkte å sette grenser. Det barnet er redd dem idag. De gav lettbrus når jeg sa at barnet ikke skal få sånt, de skyldte på at mamma er så streng og slem når jeg måtte sette ned foten skikkelig etter en hel dag med overtramp hvor det nyeste da var kaffe til en ettåring. De overkjørte og gav sjokolademousse i dåpen når barnet var 3 måneder og ikke introdusert for fast føde. De tok med barnet langt avgårde i en time uten å si ifra så jeg ble løpende rundt å lete etter babyen en time for at de skulle ta egne bilder. De tok med baby på trilletur og etterlot baby i vognen i annen etasje i full vinterbrkledning i 25 grader inne etter turen fordi svigermor skulle bevise at ungen såklart kunne sove i vogn som sto stille når jeg som mor sa at barnet våkner om vognen ikke er i bevegelse. De lot være å si at de var tilbake fra tur i 20 minutter med vilje for å bevise det. Jeg løp ned da de stolt erklærte etter de 20 minuttene at de nå hadde bevist meg feil. Jeg løp ned til et barn som hylskrek, var helt rød og måtte bytte alle lag klær som var dyvåte av svette! Barnet brukte tre uker på å øyensynlig bli seg selv igjen etter hendelsen! De snikkjøpte godterier på trilletur og gav når de hadde fått beskjed om at barnet ikke fikk snop og det ble foreslått flere typer frukt hun likte godt. De insisterte på å eie barnet ved besøk og lagde scener de gangene de fikk nei fordi barnet trengte mamma tid. De så barnet 3-5 ganger årlig de to første årene og påberopte seg da rettigheter som besteforeldre og tanter når de først var der og respekterte  overhodet ikke grenser. I bruddet med far tok de seg tilrette og sa direkte ved ethvert forsøk på kontakt at de ville se mitt barn på under to og den nyfødte babyen UTEN meg som mor og dra på kafeer, få besøk og overnatting alene fordi de ikke ville se trynet mitt. Ved grenser valgte de selv å droppe all kontakt. 

Etter tre år prøver de igjen å rope om rettigheter og gjorde alt fra å sende eposter, brev, kontakte mine foreldre, dukke opp uanmeldt på døren og prøve å tvinge seg inn og nekter å forholde seg til at de som i praksis er fremmede med NULL tillit fra meg eller kjennskap til barna etter alle hendelser fra tidligere. Det mener de skal ha tilgang til dem som de vil nå som de har bestemt seg for å ville ha kontakt igjen. At barna ikke kjenner dem og i tillegg er redd dem er uvesentlig, for det skal de løse med overnatting og besøk uten meg som mor mente de...

Oppsummert: ha respekt for svigerdatter din og tillit til hennes avgjørelser. Hun kjenner sitt barn best og rutinene som fungerer. Det gjør ikke du. En svigermor kan være en kjemperessurs med barnet på sikt. Eller det kan være et belastende svigermonster. Grunnlaget for hva du vil være legger du nå.

Anonymkode: 7766b...6ba

Veldig rart at du har hatt så mange sprø mennesker rundt deg i nærmeste familie. Det får meg til å tenke at dette faktisk og kan ha noe med deg og gjøre.

Anonymkode: bd743...924

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Det er ikke nødvendigvis slik at barnet er hennes livsprosjekt bare for at hun har strenge regler og rutiner når barnet er lite. 
Og et barn på 3 år eller under, er faktisk ikke et selvstendig menneske. Det er et hjelpeløst lite individ, som er avhengig av at de rundt vil dets beste. 

Når barnet blir større, fra 3-5 års alder, så begynner det å få mer grep på "hverdag og fest" og "forskjellige regler borte og hjemme". I tillegg til at det har mer språk og kan snakkes med. Da er det ikke lenger så farlig å slippe til besteforeldre og andre mer.
Da kan barnet faktisk forstå at det må gå nær bestemor, fordi hun ikke klarer å løpe etter om noe farlig holder på å skje. 
Og barnet har nok kroppsvekt, spiser større mengder mat, og har blitt tilvent fast føde, melk og andre ting. (Og man vet antagelig om evt. allergier.)  Til at det at besteforeldrene gir "godteri" ikke betyr så mye. 
 

Jeg forstår litt hva du mener, men jeg tror også at det handler litt om at dagens besteforeldre har en forventning om hvordan de skal være som besteforeldre, og gjerne vil starte så fort barnet er født. 
De glemmer litt av at det ikke er mulig å gi unger godteri (eller fast føde for den saks skyld) fra dag EN. Og at barnet ikke kan være borte fra foreldrene spesielt lenge i starten. 
Og de husker kanskje retningslinjene fra de hadde barn selv. Men ofte så har disse blitt endret og justert litt. 
Særlig dette med når man kan gi melkeprodukter, grøt og fast føde. Men også hvordan man best skal hjelpe barna med å få god motorisk utvikling. 

Barn utvikler seg MYE de første 3 årene av sitt liv. Og det legges da mye grunnlag der. Men det er da også stort potensiale for å gjøre ting som faktisk er veldig skadelige for barnet på langt sikt. 
Det er også de årene de fleste barn er mest avhengige av at rutiner følges, så de får nok søvn og mat og rene bleier.

I disse årene blir besteforeldre og andre omsorgspersoner kun støttespillere til barnets foreldre/primæromsorgspersoner. 
Og de må kunne tåle å bli kjent med barnet mens foreldrene er tilgjengelige. 
Samtidig er det nettopp denne kontakten som skapes da, som er grunnlaget for en relasjon videre. 
Både den tryggheten man gir foreldrene om at man respekterer at det er de som bestemmer barnets oppdragelse, og det at man møter barnet i barnets tryggeste setting.

Vi vet ingenting om hvorfor besteforeldrene ikke får ta med seg barnet ut av huset alene. 
Det kan jo fint bunne i at foreldrene opplever at besteforeldrene kontinuerlig protesterer på deres rammer for barnet, og er bekymret for at "å gå på lekeplassen" er det samme som "å gå et sted foreldrene ikke ser, der vi kan gi barnet ting de ikke vil det skal få." 
Vi vet heller ingenting om hva TS sønn har fortalt sin kone om hvordan hans foreldre var i hans oppvekst. Kanskje er de bekymret for at TS behandler barnebarnet som hun behandlet sønnen? 
Eller de kan se at besteforeldrene er mindre mobile enn de tror selv, og se at de ikke vil kunne løpe etter barnet hvis noe skulle skje. (Kanskje ungen til og med er en sånn som synes det er gøy å stikke av.) 
Eller det er så banalt at lekeplassen de skal til egentlig ikke er egnet for så små barn, og at foreldrene ikke tror besteforeldrene forstår dette.
Altså, mange mulige grunner. Sikkert flere muligheter enn dette også. Men vi vet ikke hvorfor dette skjer TS.

De får jo tydeligvis leke i hagen. Så det er jo ikke som om de ikke får være ute med barnet alene. De må bare være der foreldrene opplever at det er trygt for barnet at de er. Mens TS da føler seg overvåket. (Men betyr det at TS egentlig VET at hun ville gjort noe foreldrene ikke ville, dersom hun ikke ble "overvåket"? Og det er derfor det mislikes?) 

Løsningen er uansett respekt og kommunikasjon. 
Besteforeldrene må respektere at det er foreldrene som bestemmer over barnas oppdragelse. Og foreldrene må respektere at besteforeldrene har lenger (om enn gammel) erfaring og er en ressurs for barna. 
Og om man har åpen kommunikasjon, og er genuint nysgjerrig og lyttende til hverandres synspunkter, så vil ting gjerne ordne seg. 

 

Anonymkode: dbfce...3f2

Vi vet lite om den andre siden av saken, det er helt riktig.

Når jeg leser innlegg på KG så tar jeg gjerne perspektivet til Ts for riktig, om det ikke er åpenbart noen som er i ubalanse. Jeg legger til grunn at det jeg leser stemmer.

Og her leser jeg om engasjerte og omtenksomme besteforeldre som ikke får gi den yoghurten de ønsker, de lekene de ønsker og ta med barnet på lekeplassen. Svært mange av oss hadde vært takknemlige over å ha besteforeldre som hadde tatt med barna våre på kjekke ting. 

Hadde det vært snakk om alvorlige ting som å kjøre bil uten sikring av barn i bil, eller sitte og røyke foran barnet så hadde jeg vært enig. Men det å lage masse regler rundt et lite barn som har omsorgsfulle og ivrige besteforeldre får meg til å tenke at denne svigerdatteren godt kunne få oppleve et ordentlig problem eller tre.

 

Anonymkode: bd743...924

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.2.2025 den 21.09):

ukompromissløse

Kompromissløse

Anonymkode: cf912...831

[Tufsla&Vifsla]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg forstår litt hva du mener, men jeg tror også at det handler litt om at dagens besteforeldre har en forventning om hvordan de skal være som besteforeldre, og gjerne vil starte så fort barnet er født. 
De glemmer litt av at det ikke er mulig å gi unger godteri (eller fast føde for den saks skyld) fra dag EN. Og at barnet ikke kan være borte fra foreldrene spesielt lenge i starten. 
Og de husker kanskje retningslinjene fra de hadde barn selv. Men ofte så har disse blitt endret og justert litt. 
Særlig dette med når man kan gi melkeprodukter, grøt og fast føde. Men også hvordan man best skal hjelpe barna med å få god motorisk utvikling. 

Barn utvikler seg MYE de første 3 årene av sitt liv. Og det legges da mye grunnlag der. Men det er da også stort potensiale for å gjøre ting som faktisk er veldig skadelige for barnet på langt sikt. 
Det er også de årene de fleste barn er mest avhengige av at rutiner følges, så de får nok søvn og mat og rene bleier.

I disse årene blir besteforeldre og andre omsorgspersoner kun støttespillere til barnets foreldre/primæromsorgspersoner. 
Og de må kunne tåle å bli kjent med barnet mens foreldrene er tilgjengelige. 
Samtidig er det nettopp denne kontakten som skapes da, som er grunnlaget for en relasjon videre. 
Både den tryggheten man gir foreldrene om at man respekterer at det er de som bestemmer barnets oppdragelse, og det at man møter barnet i barnets tryggeste setting.

Anonymkode: dbfce...3f2

You just proved my point. 

Dagens besteforeldre vet - like så godt som foreldrene - at små babyer ikke skal ha godterier. Her snakker vi imidlertid om en treåring. Og før noen beskylder meg for å mene at unger må ha godis, nei, det mener jeg ikke. Jeg var svært restriktiv med egne barn og ser ingen grunn til at evt barnebarn skal forbinde meg bare med godis. Men jeg vil gjerne kunne bake sammen med barnebarnet, og at vi sammen kan kose oss med resultatet, uten at hysteriske foreldre skal forby barnet å smake fordi det er sukker i kaken/bollene. Eller skal bestemme at vi kun får lov til å bake grove rundstykker/brød. 

Ja, barn, både små og større liker rutiner. Men barn skal også være del av et samfunn. Det betyr at det ikke alltid kan tilrettelegges for akkurat DITT barns rutiner. Igjen - jeg mener ikke at besteforeldre eller andre SKAL holde barnet oppe sent, men om det blir litt endrede rutiner når besteforeldre passer tror jeg det går helt fint. 

I denne tråden stnakker vi om et barn som er rundt tre år, om jeg husker rett. det barnet går garantert i barnehage, og har sikkert gjort det fra ca 1 års alder. Der treffer det mange voksne, barnehager har neppe større voksentetthet nå enn for 30 år siden (ut fra det jeg hører fra min veninne som jobber i barnehage). Det tåler barnet - men å tilbringe tid alene med besteforeldre tåler det ikke? Å hevde at kontakt med besteforeldre/at besteforeldre gjør ting på en litt annen måte enn foreldrene skal være "skadelig for barn" er jo fullstendig på jordet. Jeg antar iallfall at barnets besteforeldre faktisk er glad i barnet og ønsker dets beste. At det da forutsettes at de nærmest går inn for å skade barnet går over min forstand. 

Som en annen skrev: barn er livsprosjekt som tar over alt i livet til noen foreldre. Og så får vi forledre som svigerdatterea til TS og flere som har svart her i tråden: overkontrollerende og superrigide. Og hva slags barn får vi: uselvstendige, rigide, svært avhengige av foreldrene. 

I mange tråder her inne snakkes det så fint om at "it takes a village to raise a child". Men da må man som forelder være villig til å slippe litt opp hva gjelder full kontroll. Ellers er det ingen som orker å være del av den landsbyen, fordi man hele veien korrigeres og kontrolleres. Det handler ikke engang om å gjøre ting på egen hånd med barnet, men bare det at det er flere barnet kan spille på selv om foreldrene er i nærheten. Hvis foreldrene uansett skal ha full kontroll og korrigere uansett, ja da skjønner jeg godt at både besteforeldre og andre trekker seg unna. 

[AnonymBruker]

Det er tydelig at du ikke har snakket med henne. Hva med å si "vi vil gjerne skape et godt forhold til barnebarnet og senere barn som kommer til, og så merker jeg at det er mange regler, og jeg blir så redd for å gjøre noe feil. Kan vi snakke litt sammen så vi finner ut av hvordan jeg kan være en støtte for både dere foreldre og bygge en fin relasjon til barnebarnet?" og så tar du det derfra. Du lager problem av noe som ikke er problem. 

Anonymkode: 4809a...1df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tolket det som at hun hadde lyttet til råd og anbefalinger da hun fikk første barn på 80-tallet, og så fulgt disse med alle sine barn. 
For, som du sier, det med å legge barn på magen, det anbefalte de verken på 90-tallet eller i 2006. 

Jeg tror din svigermor er litt ekstrem. 
Det høres også ut som om hun er av typen som tror at om hun har lært noe EN gang, så er det sant for alltid. Og ikke forstår at retningslinjer endrer seg ettersom man forsker mer, og at man derfor må fortsette å holde seg oppdatert. 

Men, ja, det er nok mange som har vanskelig å forstå at de er så utdaterte som de er. På samme måte som at de ikke forstår hvor fort tiden har gått på andre områder. 
Men om du tar opp med dem hvor mye annet som har endret seg mye på samme tid, så hender det de forstår det. 

Bare å se på alle endringer i teknologi som har kommet de siste 20 år. 
Det er naivt å tro at ikke forskning på andre områder (som barnets utvikling) også har gjort nye oppdagelser i løpet av samme tid. 

Anonymkode: dbfce...3f2

Jeg måtte google og det ble visst anbefalt på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. 
 

Problemet er holdingen og hvor «irritert» hun ble av at helsemyndighetene ikke klarer å «bestemme seg».  Man blir jo litt påpasselig med å la slike folk være alene med barnet ditt. 

Anonymkode: 2f2d6...b11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.2.2025 den 21.16):

Greit ho evnt er redd plast. Men at ho nekter far å ta med barnet til sine foreldre er helt bak mål. Der burde far sette ned beinet å si at han eks x ganger i året tar med barnet til sine foreldre

Anonymkode: ce799...3d4

For det første er det ikke sikkert det er det som er greia i det hele tatt. Her er det ett sett besteforeldre som ikke gidder respektere foreldrene, og faren er tydeligvis ikke uenig med mor, kanskje han bare ikke gidder ta diskusjonen. 

Barnet er og såpass ungt, at det kan ha vært nattamming og diverse fram til nylig, som gjør at far ikke har kunnet/villet dra barnet vekk fra mor mer enn nødvendig. 

 

Vi har tre barn på 7år, 3år og 10uker. De besteforeldre og tanter som ikke respekterer vårt ønske om å ikke fôre ungene på sukker, tv og ræl, og som kommer med sarkasme mot vår grensesetting, ser barna mye sjeldnere enn de som respekterer det. Ikke fordi de andre ikke får, men fordi vi ikke orker bruke energi på sure barn med magevondt oftere enn nødvendig, og heller besøker de som respekterer oss. Det begrenser seg hvor mange ganger man orker be noen om å ikke gi nyfødte spedbarn kyss på munnen i influensasesongen eller at de ikke skal ha ei skje med nugatti til forrett.

 

Anonymkode: d9643...7ec

[AnonymBruker]

Du sier du sjelden ser barnebarnet.  Dette medfører jo gjerne at du ikke vet hva barnet liker og ikke liker? 

For meg høres det ut som om mor prøver å veilede i hva barnet faktisk liker og ikke liker, og lære deg hva som er passende for barnet? 

Jeg skjønner godt at hun ikke vil slippe dere ut alene med barnet, om dere ikke kjenner barnet så godt. Hun vet gjerne at barnet kan finne på å løpe ut i veien om dere ikke passer på - det vet gjerne ikke dere. Om dere ikke er vant med å passe dette barnet, vet dere gjerne ikke hva dere må passe på og ikke. Unger er forskjellige, og noen må passes på så de ikke eter ting de finner på bakken, noen kan finne på å løpe ut i veien, osv. 

Her bor også svigers langt vekke, og de ønsker ikke å reise til oss, det er alltid vi som må besøke dem. Med fly for fire, og leiebil som er helt nødvendig der de bor, blir det kjempedyrt, og det betyr at vi bare ser dem én gang i året. Når vi er der, er det veldig klart at de over hodet ikke er vant til små barn. Jeg ville aldri latt dem gå ut aleine med ungene - jeg ser jo at de ikke passer på de tingnee jeg vet trengs å passes på med mitt barn. Jeg hører dem fnyse over hvor hysterisk det er å insistere på å sikre ungen i bilen - "det er jo bare fem minutter å kjøre". Og da får jeg lite tillit til dem. 

Med leker og sånt - altså, hvorfor ikke prøve å lære hva som er passende, i stedet for å kjøpe noe når du ikke helt vet hva som er det? Jeg liker heller ikke dumme små plastleker - jeg vet at ungene mister totalt interessen etter fem minutter, og så er det bare enda en ting som ligger og slenger som ingen noen sinne leker med. 

Anonymkode: 21522...e3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Veldig rart at du har hatt så mange sprø mennesker rundt deg i nærmeste familie. Det får meg til å tenke at dette faktisk og kan ha noe med deg og gjøre.

Anonymkode: bd743...924

Du er av den typen ja.

Mange står i slike situasjoner. 

I mitt tilfelle er svaret enkelt. Det er lett å se i ettertid når min egen kunnskap er økt og jeg er ute av situasjonen. 

Jeg er selv født inn i en typisk dysfunksjonell familie. Det er ikke et valg jeg har tatt, men rett og slett den familien jeg er født inn i. 

Så har man jo dette med at vi lærer av våre foreldre hvordan relasjoner skal være...og før jeg hadde kunnskap om dette selv fant jeg en dysfunksjonell mann med tilsvarende dysfunksjonell familie. Ble obs på det først etter bruddet med barnefar, ved hjelp av fagfolk, litteratur og andre i samme situasjoner som meg. Etter å ha blitt klar over dette har jeg kunnet jobbe med meg selv og stake ut annen kurs for både meg selv, og ikke minst hva barna vokser opp med. Men den erfaringen jeg har med disse menneskene og hva det har gjort med oss, den er med videre og jeg får ikke endret på det. Man kan tross alt ikke gå tilbake å endre fortiden. Det jeg kan gjøre noe med, det er fremtiden. Jeg kan sørge for at den blir annerledes. Og det er det jobbet mye med å få til. Idag har jeg en oppegående fornuftig mann og et sunt forhold, og det har krevd mye av meg å endre tillærte mønstre fra barndommen for å oppnå dette. Likevel har jeg fått det til. Og da er det denne relasjonen mine barn ser og lærer av til sin fremtid. Heldigvis. 

Likevel er mine foreldre og tidligere svigerforeldre de samme. Og det får jeg ikke gjort noe med. Men jeg KAN gjøre noe med hvordan jeg forholder meg til dem og hvordan jeg skjermer barna for det som er skadelig fra dem. 

Man vokser og lærer som menneske hele livet, om man er åpen for det.

Anonymkode: 7766b...6ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Man er forskjellige og det må man bare godta best mulig. 

Jeg er mor til 6 barn og bryr meg ikke så mye om regler. Tenker sunn fornuft og alt med måte får være bra nok. Men min svigermor liker meg ikke uansett 😏 

Anonymkode: 37478...f20

Jeg tenker også sunn fornuft holder i massevis. Svigerdatteren er sikkert en ung førstegangsmor.

Etterhvert som man blir eldre og får flere barn, så bryr man seg ikke så mye om regler m.m 😅 Man lærer seg å velge kamper og alt kan ikke være etter boka hele tiden.

Anonymkode: ec4f1...40e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Veldig rart at du har hatt så mange sprø mennesker rundt deg i nærmeste familie. Det får meg til å tenke at dette faktisk og kan ha noe med deg og gjøre.

Anonymkode: bd743...924

Det er godt vi var flere med den tanken 

Anonymkode: a09de...b6e

[AnonymBruker]

Jeg kunne vært svigerdatteren din da mine var små. Min svigermor og svigerfar er skilt, og svigermor pleide som regel å høre med meg hva jeg ønsket og tilpasset seg meg når barna var små. Svigerfar derimot... han skulle ikke bli fortalt hva han skulle gjøre, i alle fall ikke fra meg. Passet han barna kom de alltid hjem for sent i forhold til leggetid og gitte tidspunkt. Hvis han ikke fikk gjøre akkurat som han ville med mine barn ble han sur, svarte tilbake/sendte melding til meg om hva han synes om det + forslag til løsning han synes var best. Ingen respekt for meg som person og mine meninger. Forholdet vårt er nå dårlig. Så jeg tenker at hvis du ikke vil ødelegge forholdet til henne så møt henne på de uskyldige punktene der om yoghurt og type leker. Synes det med å spørre henne hva hun foretrekker var et godt forslag. Skjønner også godt at hun vil være med på lekeplassen, du ser jo barnet veldig sjeldent.. er barnet helt trygg på deg feks?

Mannen min valgte forresten å ikke ta noe parti, og det har skapte dårlig stemning mellom oss. Hver gang svigerfar hadde ville noe visste jeg at det ble krangling med mannen min den dagen.

 

Anonymkode: 3cc0c...f6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.2.2025 den 17.13):

Så en far kan altså ikke være en bra nok omsorgsperson for barnet sitt alene i en uke? Vis meg gjerne dokumentasjon på det. Da hadde det blitt mange saker for barnevernet, du 🙂. Det hender mødre tar en ferieuke alene, drar på jobbreise, reiser bort i begravelse eller noe, må på sykehus osv. Og du mener altså at barnet er fortapt da, om bare far er tilstede?

Anonymkode: 23ce5...04b

I rest my case 🤷🏻‍♀️

 

Anonymkode: 19d67...be3