Svigerdatter med stort kontrollbehov

[AnonymBruker]

Jeg tror mange barn i dag vil miste den gode kontakten med besteforeldre pga mødre og til tider fedre. Men desverre mødre er værst slik jeg har sett tung utvikle seg de siste årene.

Først klagger disse mødtene over at besteforeldre ikke stiller opp. Men samme mødre klagger over alt de gjør- feil mat, feil klær, feil leker,  ikke ut av huset   ikke ditt og ikke datt.

Her selv om svigers bodde kun 50 m unna så hvis de kom med en kjeks eller kvikk lunsj om de kom mitt i uka nektet vi dem ikke å gi. Om de ville ta med ungene en tur ut så fikk de lov. Guttungen var vel ikke knapt 3 mnd da han var med svigerfar en tur på spark i slik baby dings på sparken. Og var vi hos dem så ja de hadde sine regler og vi våres. Der var de med fra før de kunne gå, satt ved kjøkkenbordet osv og fikk delta. Lærte fort hvor godteri skuffen var, men de viste og at først etter mat og kun 1 ting fra posen. Nå er de ungdommer og de syns det er fint å dra til besteforeldrene godteri skuffen er fortsatt på samme plass og de tar fortsatt kun 1 ting fra posen etter mat. De har lært mye skru biler, lage mat, osv ved å delta der, vært med på hyttetur camping tur. Første turen sønnen var med dem da var han 9 mnd.

Hos mine foreldre som vi besøkte 4 ganger i året så lærte de å det at det var forskjellige regler. Og jeg nektet ikke tante som så ungene kun en gang å ta en kjøre tur til lekebutikk da de var 2 år

Anonymkode: ce799...3d4

[AnonymBruker]

Gentleman59 skrev (9 timer siden):

Besteforeldre har en rettighet: Å kunne skjemme bort barnebarn. 
Besteforeldre har mer erfaring med barn enn nybakte foreldre i mange tilfeller, rart det der med erfaring. 
Fortell mammaen til barnet om egner erfaringer og få mammaen til å slappe av. 

Besteforeldre har faktisk ingen rettigheter. Men de har mulighet til å velge å jobbe for å være en ressurs for barna sine, og å få et godt forhold til barnebarna sine. 
Men det er ingen besteforeldre som kan tvinge gjennom at de skal ha et forhold til barnebarn, eller at de skal kunne skjemme dem bort. 

Joda, normalt er det besteforeldres privilegium å kunne skjemme bort barnebarn. 
Men for å oppnå det privilegiet, så må de ha et godt forhold til barnas foreldre. 

Og, joda, besteforeldre har erfaring med barn. Men de har erfaring med barn som er utdatert og i en annen tid. Og det bør de faktisk være litt ydmyke på. De bør respektere at i dagens verden, og på dagens retningslinjer og anbefalinger, så er det foreldrene som er oppleste og vet best. 
At foreldre på 80-tallet fulgte datidens råd, og la babyer på magen når de skulle sove, betyr ikke at det gikk galt med deres barn. De kan ha overlevd helt fint. Men det er få foreldre i dag som ville akseptert at noen legger deres barn på magen når det skal sove. I og med at man vet hvilken risiko for krybbedød det medfører. 
At barn på 70/80 tallet satt usikret i bil, og at barneseter var en ting få hadde, betyr ikke at det er greit å ha små barn usikret i bil i dag. Og de færreste foreldre vil akseptere at besteforeldre setter barna i bilen uten sete. 
Og for noen generasjoner siden, var det normalt å gi noen dråper alkohol til babyer for å få dem til å sove. I dag vet vi at alkohol kan skade babyens hjerne, også i små mengder. De fleste av oss vet at det er helt uakseptabelt. 

Som mor til store ungdommer, så har jeg sett at tidene har forandret seg siden jeg hadde småbarn. Mye av det vi ble anbefalt, har man endret litt på. Og jeg leser ikke på langt nær så mye litteratur om babyer og anbefalinger som jeg gjorde. 

Ikke begynn å mas til en førstegangsmor om "egne erfaringer" om hun ikke ber om råd, eller du VET at rådet vil bli godt mottatt. 
Det er få ting som er verre når man er ny i noe, enn alle de som uoppfordret kommer og skal fortelle deg hva du gjør feil, og hvordan de heller ville gjort det. 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er SÅ glad mamma og pappa lot mine besteforeldre få helt frie tøyler da vi var barn! Is på en hverdag, seigmenn på biltur med morfar, fikk være oppe litt lenger - bare kos og kjærlighet! Det er kanskje de fineste barndomsminnene jeg/vi har, og forholdet til besteforeldre var tett og nært til de gikk bort! 
 

Anonymkode: f8983...22b

Husk at du ikke husker særlig mye om hvordan ting var mellom dine foreldre og besteforeldre da du var under 4 år. For alt du vet, så var dine foreldre "høne og hanefar" også overfor besteforeldrene dine, frem til du ble litt større og mer robust. 
Men så fikk de friere tøyler ettersom dere ble eldre og "mer robuste". Og ettersom foreldrene dine ble tryggere på å sende dere "ut i verden". 

Mine ungdommer har i dag mye tid med besteforeldre uten at jeg bryr meg nevneverdig om hva de gjør eller hva de spiser. Og sånn har det vært i flere år. De kan reise på turer sammen, og servere hva de vil. Og jeg er ganske sikker på at barna tror det alltid har vært sånn. 
Men det betyr ikke at det har det. 
Jeg har vært streng og vanskelig overfor besteforeldrene i starten, litt sånn som TS' svigerdatter. (Også overfor egne foreldre) De fikk ikke ta med barna på utenlandstur uten oss foreldre da barna var i tidlig barnehagealder. 
For jeg var ikke komfortabel med å være så langt fra barna om noe skulle skje. 
De fikk regler for legging. Regler for mat. Regler for hva de kunne kjøpe av gaver. Regler for bilsikring. Regler for bruk av solkrem. Mye regler, og mye detaljstyring. 
Da de passet eldste hjemme hos oss på kvelden for første gang, da ungen var 2 mnd eller noe, så fikk de en håndskrevet A4 side med instruksjoner. 

Det var ikke fordi de har vært dårlige foreldre. Men fordi de hadde utdatert kunnskap. De kjente ikke barnets rutiner så godt som vi gjorde. Og de uttrykte tidvis at de syntes vi var veldig rigide på å følge en del anbefalinger som ikke fantes på deres tid. 

Hos oss var det heldigvis dialog og respekt. Så vi snakket om det, forklarte hvorfor noe var viktig for oss, og de respekterte våre avgjørelser.

 

Kjære TS. 
Ta inn over deg at de rådene og anbefalingene din svigerdatter og sønn møter i informasjonspakker, media og annen litteratur, er annerledes enn den du møtte da du ble mor. 
Det er høyt fokus på kosthold (særlig ultraprosessert mat og sukkerinnhold.) 
Det er høyt fokus på plast og inntak av hormonforstyrrere og mikroplast.
Og ikke minst er det mye fokus på barnets tilknytning til sine nærmeste. (Og den ekstreme bruken av skjerm som er i dag.) 
Snakk gjerne litt med sønn og svigerdatter om dette. Om hva som har endret seg siden dere hadde småbarn, og hva svigerdatter opplever at er viktigst i oppdragelsen av ditt barnebarn.
Forsøk å forstå, fremfor å ta det hun sier og gjør som kritikk av dere. 

I og med at dere bor såpass langt unna sønn og barnebarn som dere gjør, så krever det en del ekstra innsats fra deres side å få et nært forhold til barnebarn. 
Det er ikke bare å møte opp og "kreve samvær". 
Dere må bruke tid på å bli kjent med barnet og med svigerdatter. Og på å skape tillit og trygghet. Og da må dere faktisk investere den tiden. For det er ikke noen snarvei. 

Jeg ville vært nysgjerrig på hvorfor svigerdatter og barnet ikke ble med sønnen din da han besøkte dere i 1,5uke. Hva skulle til for at de ønsket å bli med på besøk til dere? Er det noe dere kunne gjort? Var hun med på besøk før de fikk barn?

Og hva gjør at dere besøker dem så sjelden? Er det noe som kunne vært gjort for at dere kunne besøkt oftere? 
Er det sånn at de har en liten leilighet som dere invaderer når dere kommer? Slik at det blir slitsomt å ha dere på besøk over tid, fordi det ikke gir mulighet for å kunne trekke seg tilbake? 
I så fall, kunne dere bodd et annet sted enn hos dem når dere er på besøk? 

Jeg tenker det er mye å ta tak i her for å tilrettelegge for et bedre forhold mellom TS og barnebarnet. 
Men det bunner primært i at TS må respektere og forstå svigerdatter og sønn bedre. 

Anonymkode: dbfce...3f2

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke fatte og begripe at vi som fikk barn på 90-tallet skal være så fryktelig utdaterte på barn. Altså, jeg passet på barnet mitt. Han fikk kun godteri lørdager. Fikk selvfølgelig ikke brus. Fikk sunne og gode middager. Skjekket selvfølgelig at leker var trygge. Så barne-tv en halvtime hver ettermiddag, og en film i helgene. Han var riktig kledd og skodd etter været. Jeg lærte ham å leke alene, og at ikke vi foreldre kunne slippe alt vi hadde i hendene for å oppfylle et hvert ønske tvert. Han var godt sikret i bil. Måtte holde i hånden på travle parkeringsplasser.

Hadde absolutt ikke besteforeldre som passet barnebarn masse. Vi var oppdratt til å klare oss selv både økonomisk og praktisk, og tok 100% ansvar selv. Hørte aldri noen som gikk rundt og klagde over for lite tid uten sine egne barn. Vi likte å være sammen på hyggelige ting flere generasjoner. Det skapte gode og nære bånd og minner.

Hva i alle dager gjorde vi i 50-årene som var så veldig galt? Vi var opplyste mennesker på 90-tallet også 😀. Og vi evner faktisk å følge med på utviklingen og nyheter.

Selvfølgelig er det noe nytt dere kan som vi ikke har fått med oss. Samtidig er det ting vi kan som ikke dere kan pga erfaring. Jeg var mange ganger glad for å kunne spørre mine foreldre og svigerforeldre om råd vedr barn. Satte stor pris på deres erfaring.

Men at besteforeldre ikke skal evne å stå opp alene med et barn på morgenen, finne klær å ta på, lage frokost og leke, det blir nesten så idiotisk at det er latterlig 😀

Anonymkode: 23ce5...04b

[AnonymBruker]

Hvorfor spør du oss? Snakk med henne! 

Anonymkode: 57277...083

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg kan ikke fatte og begripe at vi som fikk barn på 90-tallet skal være så fryktelig utdaterte på barn. Altså, jeg passet på barnet mitt. Han fikk kun godteri lørdager. Fikk selvfølgelig ikke brus. Fikk sunne og gode middager. Skjekket selvfølgelig at leker var trygge. Så barne-tv en halvtime hver ettermiddag, og en film i helgene. Han var riktig kledd og skodd etter været. Jeg lærte ham å leke alene, og at ikke vi foreldre kunne slippe alt vi hadde i hendene for å oppfylle et hvert ønske tvert. Han var godt sikret i bil. Måtte holde i hånden på travle parkeringsplasser.

Hadde absolutt ikke besteforeldre som passet barnebarn masse. Vi var oppdratt til å klare oss selv både økonomisk og praktisk, og tok 100% ansvar selv. Hørte aldri noen som gikk rundt og klagde over for lite tid uten sine egne barn. Vi likte å være sammen på hyggelige ting flere generasjoner. Det skapte gode og nære bånd og minner.

Hva i alle dager gjorde vi i 50-årene som var så veldig galt? Vi var opplyste mennesker på 90-tallet også 😀. Og vi evner faktisk å følge med på utviklingen og nyheter.

Selvfølgelig er det noe nytt dere kan som vi ikke har fått med oss. Samtidig er det ting vi kan som ikke dere kan pga erfaring. Jeg var mange ganger glad for å kunne spørre mine foreldre og svigerforeldre om råd vedr barn. Satte stor pris på deres erfaring.

Men at besteforeldre ikke skal evne å stå opp alene med et barn på morgenen, finne klær å ta på, lage frokost og leke, det blir nesten så idiotisk at det er latterlig 😀

Anonymkode: 23ce5...04b

TS ønsker tydeligvis at barnet skal se mye tv (en 3-åring i dag får veldig mye mer skjermtid enn for 30 år siden). Spise noe annet til frokost enn foreldrene vil h*n skal spise. TS vil kjøpe en dyr plastleke barnet peker på, istedetfor en kvalitetsleke h*n kan ha glede av (en treåring som peker på noe i butikken. Bestemor vil glede, men med all sin erfaring, hvorfor tror hun en 3-åring vet best?). TS problematiserer at det blir lagt frem klær dagen før og at moren blir med til lekeplassen. Hva er det som denne moren gjør som er så veldig galt? 

Anonymkode: 216dd...a76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

TS ønsker tydeligvis at barnet skal se mye tv (en 3-åring i dag får veldig mye mer skjermtid enn for 30 år siden). Spise noe annet til frokost enn foreldrene vil h*n skal spise. TS vil kjøpe en dyr plastleke barnet peker på, istedetfor en kvalitetsleke h*n kan ha glede av (en treåring som peker på noe i butikken. Bestemor vil glede, men med all sin erfaring, hvorfor tror hun en 3-åring vet best?). TS problematiserer at det blir lagt frem klær dagen før og at moren blir med til lekeplassen. Hva er det som denne moren gjør som er så veldig galt? 

Anonymkode: 216dd...a76

Mor vil kontrollere alt. Det er ikke krise om barnet får en leke det vil ha, det er ikke krise om barnet spiser yoghurt med banansmak eller er med besteforeldrene en tur på lekeplassen.

Herregud, noen ganger tenker jeg at vi her i landet hadde hatt godt av en ordentlig krise så folk fikk litt perspektiv.

Anonymkode: bd743...924

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

TS ønsker tydeligvis at barnet skal se mye tv (en 3-åring i dag får veldig mye mer skjermtid enn for 30 år siden). Spise noe annet til frokost enn foreldrene vil h*n skal spise. TS vil kjøpe en dyr plastleke barnet peker på, istedetfor en kvalitetsleke h*n kan ha glede av (en treåring som peker på noe i butikken. Bestemor vil glede, men med all sin erfaring, hvorfor tror hun en 3-åring vet best?). TS problematiserer at det blir lagt frem klær dagen før og at moren blir med til lekeplassen. Hva er det som denne moren gjør som er så veldig galt? 

Anonymkode: 216dd...a76

Da tolker vi TS ulikt. Ut fra HI, så har hun aldri fått mulighet til å gjøre noe galt. Skulle tro at maten i kjøleskapet hos barnebarnet er grei og godkjent. Men neida, svigerdatter skal smøre opp mat til frokost og finne klær, for det tror hun ikke at besteforeldre klarer.

Jeg tolker TS slik at de ikke får, og aldri har fått, tatt ansvar for noen ting som helst. Da blir man fort litt oppgitt, og gir egentlig opp alt som har med barnet å gjøre. Hun har heller ikke sagt at hun ønsker å plassere barnet foran skjerm, bare at det er en av reglene som blir ramset opp. Min generasjon er ikke vant til å sette småbarn lenge foran skjerm.

Jeg tolker TS slik at hun blir oppgitt av å ikke få gjøre noen verdens ting selvstendig, og føler at hun ikke er godtatt. Det er lov å være lei seg for det. Jeg har lest her på KG om unge mødre som leverer barnebarn til besteforeldre for å bli passet, med et fullt A4-ark med regler. Et merkelig fenomen.

Men håper TS kommer inn her igjen, og skriver mer om situasjonen. Så får vi høre om vi misforstår.

Anonymkode: 23ce5...04b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Greit ho evnt er redd plast. Men at ho nekter far å ta med barnet til sine foreldre er helt bak mål. Der burde far sette ned beinet å si at han eks x ganger i året tar med barnet til sine foreldre

Anonymkode: ce799...3d4

En forelder kan faktisk ikke reise bort med ungen sin uten at begge foreldre er enige. Jeg ville aldri dratt med vårt barn til andre siden av landet hvis mannen min ikke ville det! Men vi ville forsøkt å reise sammen hvis det var familie der. 

Bare TS og mannen vet hvorfor hun ikke ble med eller han ikke vil dra alene med barnet. Her ville aldri mannen ønsket å ta med barnet vårt alene i en hel uke men han ville sikkert ikke innrømmet det og kunne skyldt på meg selv om jeg har sagt det ikke er ok å gjøre. 

HI skriver også at det var 1,5 uke og da var barnet 1,5 år. En på 1,5 år skal såklart ikke være halvannen uke borte fra en av foreldrene sine om det ikke er strengt nødvendig. For alt vi vet ammet barnet fremdeles feks. 

Du vet heller ikke om hun nektet ham eller om de var enige om dette. 

 

Mitt tips til deg TS er å jobbe for å få en god relasjon til sønn og svigerdatter og barnebarn, og ikke skylde alt på svigerdatter. Hvor er din sønn her siden du kun snakker om henne, sitter han bare som en stum potet i sofaen da eller er han kanskje enig med sin kone men du ønsker ikke kritisere eget barn? Og hvorfor kan du ikke bare respektere hvordan de har det? Hvis du viser at du respekterer dem så får du nok være mer alene med barnet etterhvert. Jeg ville heller ikke sendt min på snart 3 alene ut med noen hun såvidt kjenner og som jeg ikke vet hvor flinke er til å passe på. For hun er lynrask og vilter og passer absolutt ikke seg selv, og her er lekeplassene nærme trafikk. 

Anonymkode: 2c3c1...0b8

[AnonymBruker]

La oss prøve med litt perspektiv, TS. Det er ikke nødvendigvis riktig, men bare for å introdusere deg for noen andre synspunkter:

- De bor langt unna, og dere må reise til dem. Det er så uendelig mye lettere å reise to voksne alene, enn å ha med barn! Det betyr ikke at det er umulig på noe vis, bare at det er enklere. I tillegg er hjemmet til barnefamilien alt barnesikret og trygt. Med små barn er det faktisk lettere å bli hjemme. Dette endrer seg. 

- For 1 år siden var ungen 2. Ingen, uansett slektskap, hadde fått tatt med seg en av mine 2-åringer i 10 dager. Det skjer ikke. For det første ammet vi fremdeles ved 2 år, og for det andre er det alt for lenge å være fra hverandre. Og det er heller ikke sikkert at din sønn hverken vil eller i stand til å ta vare på ungen alene (🙈). 

- Dere vil kjøpe bananyoghurt. I seg selv ikke en stor greie der og da kanskje. Men her har de faktisk lagt inn en innsats med å bruke naturellyoghurt og tilsette smak selv, noe som er mye sunnere for både store og små. Den kampen om å IKKE velge de fine og fargerike yoghurtene med dyr på, den er hard. Så for deg er det en form for «kos», der du får kjøpe noe til et barn. For foreldrene kan det bety at hver eneste tur på butikken framover skal bli et sabla styr fordi ungen nå vil ha sånn fin yoghurt med ape på heller! Så hvem skal tape her? Bestemor som ikke får «kosen sin» et par ganger i året, eller foreldrene som står i dette hver dag? 

- lekebutikken: Igjen, de prøver å stå imot. Imot kjøpepress og plastræl. Denne skjønner jeg at gjør litt vondt, for det er sååå mye gøy plastræl, men det fins og veldig mange fine bøker! Og hvis du kommuniserer med dem, så er det helt sikkert flere ting dere kan kjøpe. 

- instrukser om morgenen: vel ja, selvsagt. Hun er grei og legger fram klær og ordner mat, så alt er ordnet for dere. Hva slags glede skal du få av å rote rundt i klesskapet eller kommoden til ungen? Dere vet jo ikke at naboene kanskje plages veldig av duplo tidlig om morgenen, hvordan skulle dere få vite det hvis ingen sa fra? 

- Dere får ikke gå på tur alene. Nei… Selvfølgelig får dere ikke det. Dere møter ungen 4 ganger i året, og kjenner ikke ungen. Ungen kjenner ikke dere. Jeg sender heller ikke ungen min ut alene med folk ungen ikke kjenner. 

Dette ble langt. Men poenget er TS, at dere bor langt unna hverandre. Og ungen er fortsatt liten. Da er det ekstra viktig å følge rutiner. Dagens samfunn er annerledes enn da du hadde barn. 90-tallets glade dager hvor Toro var sunt og godt og verden var er forholdsvis trygt sted. 

Besteforeldre har ofte en enorm trang til «kos». Og det betyr gjerne mat og sukker. Og ja mange av oss har gode minner fra pannekaker til frokost og is til kveldsmat når man en sjelden gang besøkte bestemor. Men ikke da man var 3 år. For en 3-åring er en is ekstremt mye mer sukker enn for en voksen. Og hvorfor skal deres kos tvinges gjennom hvis den skaper trøbbel i hverdagen for foreldrene, som eksemplet med yoghurt?

Dere får et godt forhold til ungen hvis dere tilbringer tid med den, ikke ved å kjøpe bananyoghurt. Hvis alenetid er så ekstremt viktig, så lek i Hagen. Og lek på gulvet inne. Noen besteforeldre, som mine egne, hadde en ide om at hvis ungene bare fikk is og godteri så var de opptatt med sitt. Men de man bygger et forhold til er de man tilbringer tid med. Så lek med ungen, les bøker, og ring på FaceTime i hverdagen! Den siste der er kjempeviktig, for å bygge et forhold. Det holder ikke å pøse på med sukker og leker 4 ganger i året, dere må ha jevnlig kontakt.. 

/rant over 🤭

Anonymkode: b737f...0c4

[AnonymBruker]

Ulla Ullsokk skrev (4 timer siden):

Ja, legg skylda på svigerdatter for at hun ødelegger forholdet mellom sønn og TS, så ødelegger du ekteskapet hans i samme slengen. Kjeempelurt!🙄🙄🙄

Jeg ville heller spurt han hvorfor han kommer og blir skjemt bort hos mamma og pappa i 10 dager uten å ta med familien. En helg forstår jeg, men 1,5 uke?? Med mindre han hadde noe jobbting på deres kant av landet, så er jo det ganske snodig! Mitt barns pappa hadde aldri latt meg være alene så lenge med et så lite barn hvis det ikke var nødvendig (jobb).

Det kan godt hende at svigerdatter er kontrollfrik, men jeg drar ikke den slutningen bare fordi hun vil holde barnet friskest mulig og ikke tilføre unødvendig hormonforstyrrere og sukker. Det var lettere å være foreldre før vi hadde denne kunnskapen, for dagens opplyste unge KAN jo ikke bare ignorere at mennesker blir stadig mer kronisk syke, hormonforstyrret og deprimerte! Vi utsettes for ekstreme mengder giftstoffer hver dag, det er veldig lurt å kontrollere det lille vi selv KAN, altså bl a plast og sukker til barn. 
Det gjelder forresten også syntetiske klær, TS. Huden trekker inn dritten. Og små barn er sårbare!

Hvis du er lur, så leser du og mannen dere opp på ting, så kanskje du kan imponere/trygge svigerdatter neste gang.

Evnt bare fortsette å føle deg krenket og dårlig behandlet, men prisen du betaler for det er høy.

 

Herregud , hadde aldri latt deg få lov? For et skremmende forhold 

Anonymkode: a09de...b6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

TS ønsker tydeligvis at barnet skal se mye tv (en 3-åring i dag får veldig mye mer skjermtid enn for 30 år siden). Spise noe annet til frokost enn foreldrene vil h*n skal spise. TS vil kjøpe en dyr plastleke barnet peker på, istedetfor en kvalitetsleke h*n kan ha glede av (en treåring som peker på noe i butikken. Bestemor vil glede, men med all sin erfaring, hvorfor tror hun en 3-åring vet best?). TS problematiserer at det blir lagt frem klær dagen før og at moren blir med til lekeplassen. Hva er det som denne moren gjør som er så veldig galt? 

Anonymkode: 216dd...a76

Uff ja så grusomt at de vil kjøpe noe barnet ønsker 😬

Anonymkode: a09de...b6e

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hva er galt med at barnebarnet ditt ikke får se TV mindre enn 30 minutter? (Som anbefalt)
Hva er galt med at barnebarnet ikke skal få yoghurt proppfull med sukker og assosiere besteforeldrene med sukker? 
Hva er galt med å ville skåne barnet sitt for mikroplast og kjemikalier i en leketøysbutikk?

VI lever faktisk i en annen tid nå.

Anonymkode: 7290f...f79

Tror du mistet poenget.

[AnonymBruker]

Har ikke lest hele tråden, men jeg vil anbefale deg å snakke med henne/dem. Jeg er ikke bestemor selv, men er tante og jeg forholder meg alltid til det min svigersøster/bror sier angående tantebarna når jeg skal passe. Jeg forhører meg angående hvilken mat de liker, hva slags leker de ønsker seg, hva slags leggerutiner de har ++ Jeg ser meg selv som veldig heldig som får passe tantebarn og har et godt forhold til barna, men det er ikke opptil meg å bestemme hva som er tillatt eller ikke. Selv kan jeg forstå at de ønsker å redusere sukkerinntak, gi kvalitetsleker og ha rutiner. 
 

Ting har også endret seg siden du hadde små barn, og anbefalingene er ikke de samme. Du sier også at du ikke bor i nærheten. Selv om du er bestemor (og sikkert en veldig god en), så kan det være skummelt å slippe kontrollen på det kjæreste man har. Du ser dem trossalt ikke så ofte og kan være fremmed for barnet.

Snakk med din svigerdatter og din sønn. Allier deg med dem og ha en åpen dialog. Si at du gjerne vil passe og hjelpe til, spør om rutiner, og hør på dem! 

Anonymkode: 0f8ff...a40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Besteforeldre har faktisk ingen rettigheter. Men de har mulighet til å velge å jobbe for å være en ressurs for barna sine, og å få et godt forhold til barnebarna sine. 
Men det er ingen besteforeldre som kan tvinge gjennom at de skal ha et forhold til barnebarn, eller at de skal kunne skjemme dem bort. 

Joda, normalt er det besteforeldres privilegium å kunne skjemme bort barnebarn. 
Men for å oppnå det privilegiet, så må de ha et godt forhold til barnas foreldre. 

Og, joda, besteforeldre har erfaring med barn. Men de har erfaring med barn som er utdatert og i en annen tid. Og det bør de faktisk være litt ydmyke på. De bør respektere at i dagens verden, og på dagens retningslinjer og anbefalinger, så er det foreldrene som er oppleste og vet best. 
At foreldre på 80-tallet fulgte datidens råd, og la babyer på magen når de skulle sove, betyr ikke at det gikk galt med deres barn. De kan ha overlevd helt fint. Men det er få foreldre i dag som ville akseptert at noen legger deres barn på magen når det skal sove. I og med at man vet hvilken risiko for krybbedød det medfører. 
At barn på 70/80 tallet satt usikret i bil, og at barneseter var en ting få hadde, betyr ikke at det er greit å ha små barn usikret i bil i dag. Og de færreste foreldre vil akseptere at besteforeldre setter barna i bilen uten sete. 
Og for noen generasjoner siden, var det normalt å gi noen dråper alkohol til babyer for å få dem til å sove. I dag vet vi at alkohol kan skade babyens hjerne, også i små mengder. De fleste av oss vet at det er helt uakseptabelt. 

Som mor til store ungdommer, så har jeg sett at tidene har forandret seg siden jeg hadde småbarn. Mye av det vi ble anbefalt, har man endret litt på. Og jeg leser ikke på langt nær så mye litteratur om babyer og anbefalinger som jeg gjorde. 

Ikke begynn å mas til en førstegangsmor om "egne erfaringer" om hun ikke ber om råd, eller du VET at rådet vil bli godt mottatt. 
Det er få ting som er verre når man er ny i noe, enn alle de som uoppfordret kommer og skal fortelle deg hva du gjør feil, og hvordan de heller ville gjort det. 

Husk at du ikke husker særlig mye om hvordan ting var mellom dine foreldre og besteforeldre da du var under 4 år. For alt du vet, så var dine foreldre "høne og hanefar" også overfor besteforeldrene dine, frem til du ble litt større og mer robust. 
Men så fikk de friere tøyler ettersom dere ble eldre og "mer robuste". Og ettersom foreldrene dine ble tryggere på å sende dere "ut i verden". 

Mine ungdommer har i dag mye tid med besteforeldre uten at jeg bryr meg nevneverdig om hva de gjør eller hva de spiser. Og sånn har det vært i flere år. De kan reise på turer sammen, og servere hva de vil. Og jeg er ganske sikker på at barna tror det alltid har vært sånn. 
Men det betyr ikke at det har det. 
Jeg har vært streng og vanskelig overfor besteforeldrene i starten, litt sånn som TS' svigerdatter. (Også overfor egne foreldre) De fikk ikke ta med barna på utenlandstur uten oss foreldre da barna var i tidlig barnehagealder. 
For jeg var ikke komfortabel med å være så langt fra barna om noe skulle skje. 
De fikk regler for legging. Regler for mat. Regler for hva de kunne kjøpe av gaver. Regler for bilsikring. Regler for bruk av solkrem. Mye regler, og mye detaljstyring. 
Da de passet eldste hjemme hos oss på kvelden for første gang, da ungen var 2 mnd eller noe, så fikk de en håndskrevet A4 side med instruksjoner. 

Det var ikke fordi de har vært dårlige foreldre. Men fordi de hadde utdatert kunnskap. De kjente ikke barnets rutiner så godt som vi gjorde. Og de uttrykte tidvis at de syntes vi var veldig rigide på å følge en del anbefalinger som ikke fantes på deres tid. 

Hos oss var det heldigvis dialog og respekt. Så vi snakket om det, forklarte hvorfor noe var viktig for oss, og de respekterte våre avgjørelser.

 

Kjære TS. 
Ta inn over deg at de rådene og anbefalingene din svigerdatter og sønn møter i informasjonspakker, media og annen litteratur, er annerledes enn den du møtte da du ble mor. 
Det er høyt fokus på kosthold (særlig ultraprosessert mat og sukkerinnhold.) 
Det er høyt fokus på plast og inntak av hormonforstyrrere og mikroplast.
Og ikke minst er det mye fokus på barnets tilknytning til sine nærmeste. (Og den ekstreme bruken av skjerm som er i dag.) 
Snakk gjerne litt med sønn og svigerdatter om dette. Om hva som har endret seg siden dere hadde småbarn, og hva svigerdatter opplever at er viktigst i oppdragelsen av ditt barnebarn.
Forsøk å forstå, fremfor å ta det hun sier og gjør som kritikk av dere. 

I og med at dere bor såpass langt unna sønn og barnebarn som dere gjør, så krever det en del ekstra innsats fra deres side å få et nært forhold til barnebarn. 
Det er ikke bare å møte opp og "kreve samvær". 
Dere må bruke tid på å bli kjent med barnet og med svigerdatter. Og på å skape tillit og trygghet. Og da må dere faktisk investere den tiden. For det er ikke noen snarvei. 

Jeg ville vært nysgjerrig på hvorfor svigerdatter og barnet ikke ble med sønnen din da han besøkte dere i 1,5uke. Hva skulle til for at de ønsket å bli med på besøk til dere? Er det noe dere kunne gjort? Var hun med på besøk før de fikk barn?

Og hva gjør at dere besøker dem så sjelden? Er det noe som kunne vært gjort for at dere kunne besøkt oftere? 
Er det sånn at de har en liten leilighet som dere invaderer når dere kommer? Slik at det blir slitsomt å ha dere på besøk over tid, fordi det ikke gir mulighet for å kunne trekke seg tilbake? 
I så fall, kunne dere bodd et annet sted enn hos dem når dere er på besøk? 

Jeg tenker det er mye å ta tak i her for å tilrettelegge for et bedre forhold mellom TS og barnebarnet. 
Men det bunner primært i at TS må respektere og forstå svigerdatter og sønn bedre. 

Anonymkode: dbfce...3f2

Amen 🙏🏼🙏🏼🙏🏼🙏🏼🙏🏼

Anonymkode: 1f06e...aac

[katties]

Jeg tipper det at barnet på ETT OG ET HALVT ÅR ikke ble med til deg uten sin mor i en uke er fordi det er for tidlig å være borte fra mor i så lang tid på denne alderen. Det er riktig at barnet ikke ble med, og kanskje ammer din svigerinne fortsatt, så det funker heller ikke at barnet drar bort i så lang tid. I tillegg stolte hun nok absolutt ikke på at dere ville gjort ting rett uten henne, som jeg er 100% siker på hadde vært tilfellet. 

Ja, sånn er det blitt: Det er mye drittmat, mye drittleker, og TV for en 3-åring er faktisk bevist å være usunt. Det er alt for mye som ikke er bra for barn som er ALT for normalt...! Hvordan jeg selv, som også har små barn ville foretrukket at ring ble gjort: sett deg inn i hvordan hun ønsket at ting skal være, eller hør på instruksjonene hun gir deg.

Det virker jo som om du allerede er godt på veg til å lære deg en del ting, så det avtar nok etter hvert hvor mye mer du må lære. Kanskje kan du f.eks. følge "BareBraBarnemat" på Facebook eller et annet sted, hvis du ikke har lyst til å spørre din svigerinne (og kanskje imponere henne med at du har lært deg noe på egenhånd)?

Det er virkelig utrolig hvor mye mer vi vet om hva som ikke er bra for barn enn for 30 år siden. I tillegg har det faktisk blitt mye mer av dårlige ting på denne tiden. Det er ikke alltid positiv progresjon som skjer i samfunnet...! F.eks. vet vi i dag at barn som før 3 år blir passet på andre enn primære tilknyttingspersoner enn 30 timer/uken har 3x større sjanse for å få problemer med aggresjon senere. Vi har mikroplast tilsvarende en plastskje i hjernen, som er doblet på bare de siste 10 årene. Ultraprosessert mat ble spist langt sjeldnere før, og produsentene sier ikke ifra når de lager maten på en ny måte. Barn som får se mer enn 1 t skjerm om dagen før 3 år er 7 ganger mer utsatt for å få ADHD. Det er alt for få fortsatt som er bevisst på alt dette. De TROR at vi lever jo helt fint, men sjekker aldri statistikken for massevis av sykdommer og tilstander som har økt de siste årene (før de selv får noe).

[Rotemor]

Jeg synes at du som svigermor og Bestemor takler dette dårlig.

Det er noe med tryggheten i alder og erfaring som burde tilsi at du forstår hvordan en ung mor ønsker å gjøre det beste for sitt barn i sine øyne.  Hvis jeg er så heldig å bli bestemor skal jeg ta imot alle instruksjoner som er nødvendige for å opprettholde tillit og gode relasjoner. 

[Lars1009]

Går seg til. Ikke press deg på osv. Mange svigermødre får av forskjellige grunner et anstrengt forhold til svigerdatter de første barneårene og må svelge unna litt de første årene. Vanlig fenomen. Ordner seg etter hvert.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg kan ikke fatte og begripe at vi som fikk barn på 90-tallet skal være så fryktelig utdaterte på barn. Altså, jeg passet på barnet mitt. Han fikk kun godteri lørdager. Fikk selvfølgelig ikke brus. Fikk sunne og gode middager. Skjekket selvfølgelig at leker var trygge. Så barne-tv en halvtime hver ettermiddag, og en film i helgene. Han var riktig kledd og skodd etter været. Jeg lærte ham å leke alene, og at ikke vi foreldre kunne slippe alt vi hadde i hendene for å oppfylle et hvert ønske tvert. Han var godt sikret i bil. Måtte holde i hånden på travle parkeringsplasser.

Hadde absolutt ikke besteforeldre som passet barnebarn masse. Vi var oppdratt til å klare oss selv både økonomisk og praktisk, og tok 100% ansvar selv. Hørte aldri noen som gikk rundt og klagde over for lite tid uten sine egne barn. Vi likte å være sammen på hyggelige ting flere generasjoner. Det skapte gode og nære bånd og minner.

Hva i alle dager gjorde vi i 50-årene som var så veldig galt? Vi var opplyste mennesker på 90-tallet også 😀. Og vi evner faktisk å følge med på utviklingen og nyheter.

Selvfølgelig er det noe nytt dere kan som vi ikke har fått med oss. Samtidig er det ting vi kan som ikke dere kan pga erfaring. Jeg var mange ganger glad for å kunne spørre mine foreldre og svigerforeldre om råd vedr barn. Satte stor pris på deres erfaring.

Men at besteforeldre ikke skal evne å stå opp alene med et barn på morgenen, finne klær å ta på, lage frokost og leke, det blir nesten så idiotisk at det er latterlig 😀

Anonymkode: 23ce5...04b

Min svigermor har født 4 barn der hun fikk yngste i 2006, resten er født på slutten av 80- og starten av 90 -tallet. 

Jeg er 31 uker gravid og i en samtale om hennes aller første barnebarn sa hun sjokkert «Hæææ skal de ikke sove på magen lenger? Det var det vi ble anbefalt! De endrer mening hele tiden!»

Hun tror også hun har mye erfaring å bidra med, men joda, det har skjedd mye! Vi har allerede møtt på flere hinder ang dette barnet og jeg forventer mange mange fler. 

 

Anonymkode: 2f2d6...b11

[AnonymBruker]

Hennes barn, hennes regler. Og spesielt når dere sees så sjeldent.  Dere er jo å regne som fremmede til det barnet. 

Anonymkode: 381dc...df0

[katties]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Uff ja så grusomt at de vil kjøpe noe barnet ønsker 😬

Anonymkode: a09de...b6e

Sku tro det er mangel på leker som barnet både kan ønske OG som ikke er av plast. Og hvorfor skal barna forholde seg til å synes noe om hormonforstyrrende stoffer i leker? Voksne har faktisk et ansvar her.

 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Besteforeldre har faktisk ingen rettigheter. Men de har mulighet til å velge å jobbe for å være en ressurs for barna sine, og å få et godt forhold til barnebarna sine. 
Men det er ingen besteforeldre som kan tvinge gjennom at de skal ha et forhold til barnebarn, eller at de skal kunne skjemme dem bort. 

Joda, normalt er det besteforeldres privilegium å kunne skjemme bort barnebarn. 
Men for å oppnå det privilegiet, så må de ha et godt forhold til barnas foreldre. 

Og, joda, besteforeldre har erfaring med barn. Men de har erfaring med barn som er utdatert og i en annen tid. Og det bør de faktisk være litt ydmyke på. De bør respektere at i dagens verden, og på dagens retningslinjer og anbefalinger, så er det foreldrene som er oppleste og vet best. 
At foreldre på 80-tallet fulgte datidens råd, og la babyer på magen når de skulle sove, betyr ikke at det gikk galt med deres barn. De kan ha overlevd helt fint. Men det er få foreldre i dag som ville akseptert at noen legger deres barn på magen når det skal sove. I og med at man vet hvilken risiko for krybbedød det medfører. 
At barn på 70/80 tallet satt usikret i bil, og at barneseter var en ting få hadde, betyr ikke at det er greit å ha små barn usikret i bil i dag. Og de færreste foreldre vil akseptere at besteforeldre setter barna i bilen uten sete. 
Og for noen generasjoner siden, var det normalt å gi noen dråper alkohol til babyer for å få dem til å sove. I dag vet vi at alkohol kan skade babyens hjerne, også i små mengder. De fleste av oss vet at det er helt uakseptabelt. 

Som mor til store ungdommer, så har jeg sett at tidene har forandret seg siden jeg hadde småbarn. Mye av det vi ble anbefalt, har man endret litt på. Og jeg leser ikke på langt nær så mye litteratur om babyer og anbefalinger som jeg gjorde. 

Ikke begynn å mas til en førstegangsmor om "egne erfaringer" om hun ikke ber om råd, eller du VET at rådet vil bli godt mottatt. 
Det er få ting som er verre når man er ny i noe, enn alle de som uoppfordret kommer og skal fortelle deg hva du gjør feil, og hvordan de heller ville gjort det. 

Husk at du ikke husker særlig mye om hvordan ting var mellom dine foreldre og besteforeldre da du var under 4 år. For alt du vet, så var dine foreldre "høne og hanefar" også overfor besteforeldrene dine, frem til du ble litt større og mer robust. 
Men så fikk de friere tøyler ettersom dere ble eldre og "mer robuste". Og ettersom foreldrene dine ble tryggere på å sende dere "ut i verden". 

Mine ungdommer har i dag mye tid med besteforeldre uten at jeg bryr meg nevneverdig om hva de gjør eller hva de spiser. Og sånn har det vært i flere år. De kan reise på turer sammen, og servere hva de vil. Og jeg er ganske sikker på at barna tror det alltid har vært sånn. 
Men det betyr ikke at det har det. 
Jeg har vært streng og vanskelig overfor besteforeldrene i starten, litt sånn som TS' svigerdatter. (Også overfor egne foreldre) De fikk ikke ta med barna på utenlandstur uten oss foreldre da barna var i tidlig barnehagealder. 
For jeg var ikke komfortabel med å være så langt fra barna om noe skulle skje. 
De fikk regler for legging. Regler for mat. Regler for hva de kunne kjøpe av gaver. Regler for bilsikring. Regler for bruk av solkrem. Mye regler, og mye detaljstyring. 
Da de passet eldste hjemme hos oss på kvelden for første gang, da ungen var 2 mnd eller noe, så fikk de en håndskrevet A4 side med instruksjoner. 

Det var ikke fordi de har vært dårlige foreldre. Men fordi de hadde utdatert kunnskap. De kjente ikke barnets rutiner så godt som vi gjorde. Og de uttrykte tidvis at de syntes vi var veldig rigide på å følge en del anbefalinger som ikke fantes på deres tid. 

Hos oss var det heldigvis dialog og respekt. Så vi snakket om det, forklarte hvorfor noe var viktig for oss, og de respekterte våre avgjørelser.

 

Kjære TS. 
Ta inn over deg at de rådene og anbefalingene din svigerdatter og sønn møter i informasjonspakker, media og annen litteratur, er annerledes enn den du møtte da du ble mor. 
Det er høyt fokus på kosthold (særlig ultraprosessert mat og sukkerinnhold.) 
Det er høyt fokus på plast og inntak av hormonforstyrrere og mikroplast.
Og ikke minst er det mye fokus på barnets tilknytning til sine nærmeste. (Og den ekstreme bruken av skjerm som er i dag.) 
Snakk gjerne litt med sønn og svigerdatter om dette. Om hva som har endret seg siden dere hadde småbarn, og hva svigerdatter opplever at er viktigst i oppdragelsen av ditt barnebarn.
Forsøk å forstå, fremfor å ta det hun sier og gjør som kritikk av dere. 

I og med at dere bor såpass langt unna sønn og barnebarn som dere gjør, så krever det en del ekstra innsats fra deres side å få et nært forhold til barnebarn. 
Det er ikke bare å møte opp og "kreve samvær". 
Dere må bruke tid på å bli kjent med barnet og med svigerdatter. Og på å skape tillit og trygghet. Og da må dere faktisk investere den tiden. For det er ikke noen snarvei. 

Jeg ville vært nysgjerrig på hvorfor svigerdatter og barnet ikke ble med sønnen din da han besøkte dere i 1,5uke. Hva skulle til for at de ønsket å bli med på besøk til dere? Er det noe dere kunne gjort? Var hun med på besøk før de fikk barn?

Og hva gjør at dere besøker dem så sjelden? Er det noe som kunne vært gjort for at dere kunne besøkt oftere? 
Er det sånn at de har en liten leilighet som dere invaderer når dere kommer? Slik at det blir slitsomt å ha dere på besøk over tid, fordi det ikke gir mulighet for å kunne trekke seg tilbake? 
I så fall, kunne dere bodd et annet sted enn hos dem når dere er på besøk? 

Jeg tenker det er mye å ta tak i her for å tilrettelegge for et bedre forhold mellom TS og barnebarnet. 
Men det bunner primært i at TS må respektere og forstå svigerdatter og sønn bedre. 

Anonymkode: dbfce...3f2

100% enig med alt her.

Jeg er også en sånn mor som oppdaterer seg på ting. Først var mannen min veldig imot dette og mente jeg var kontrollerende. Når jeg etter noen år spurte om en eneste av de tingene jeg krevde har ført til noe skade på barna så var svaret fra han at det var ingenting av det han kunne komme på som ikke var for barnas beste - han var enig i at de tingene vi hadde gjort hadde ført til at vi hadde fått barn som var enklere å håndtere (ber ikke om sukker, maser ikke om leker i butikken, blir ikke rasende når de ikke får mer skjerm etc.). 

Det er mye man ikke helt vet enda, men hvis man VET at noe er bevist å være skadelig, skal man virkelig la seg tvinge til å gjøre dette med barna sine? De foreldrene som holder seg oppdatert vil faktisk det beste for barna sine. Det er definitivt gråsoner her (fluortannkrem, veganisme, vaksiner), men det er også mye vi VET vi ikke kan gjøre som tidligere generasjoner.

Endret 13. februar av katties