Svigerdatter med stort kontrollbehov

[AnonymBruker]

Jeg er stolt farmor til et barnebarn på 3 år. De bor langt unna, så vi sees sjeldent (3-4 ganger i året). Da må vi reise til dem. Det er over 1,5 år siden de var på besøk hos oss sist. Sønnen vår kom alene for 1 år siden, da han ikke vil (eller fikk?) ta med seg barnet. Da var han her 1,5 uke alene.

 

Nå har vi nylig vært på besøk, og jeg blir så trist. Føler svigerdatter ødelegger for at vi skal få et godt forhold til barnebarnet. Alt vi sier, alt vi gjør og alt vi ønsker blir korrigert. Vil vi kjøpe barnet yoghurt med banan, skal hun heller kjøpe yoghurt naturell og banan man kan mose i.

Går vi på lekebutikken og barnet ser en fin leke vi spørr om vi kan kjøpe, får vi avsalg fordi det er av plastikk, for smått, for dyrt osv. Så tar hun barnet med å viser ting som er mer aktuelt (lekebil i tre, puslespill, bøker osv).

Tilbyr vi oss å stå opp med barnet, lager hun frokost kvelden i forveien, legger frem klær og gir oss nesten instruksjoner på at vi ikke skal leke med duplo (fordi det bråker og bor naboer under), se på tv mer enn 30 min osv.

Hun sender oss heller aldri ut på tur alene med barnet. Tilbyr vi oss å ta det med på lekeplass eller lignende blir hun med. Vi får lov til å leke i hagen alene med barnet, hvor hun har oss under oppsyn (føles slik).

Jeg føler dette hindrer meg i å få et godt forhold til barnebarnet. Går nesten på nåleputer for å ikke si/gjøre noe galt. Og likevel blir hun surere og surere for hver dag vi er der. Jeg blir «irettesatt» mange ganger om dagen!

 

hvordan forholde seg til dette? Jeg vil jo så gjerne være en god farmor og få tid til å bli kjent med barnebarnet 😞

Anonymkode: 75678...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er stolt farmor til et barnebarn på 3 år. De bor langt unna, så vi sees sjeldent (3-4 ganger i året). Da må vi reise til dem. Det er over 1,5 år siden de var på besøk hos oss sist. Sønnen vår kom alene for 1 år siden, da han ikke vil (eller fikk?) ta med seg barnet. Da var han her 1,5 uke alene.

 

Nå har vi nylig vært på besøk, og jeg blir så trist. Føler svigerdatter ødelegger for at vi skal få et godt forhold til barnebarnet. Alt vi sier, alt vi gjør og alt vi ønsker blir korrigert. Vil vi kjøpe barnet yoghurt med banan, skal hun heller kjøpe yoghurt naturell og banan man kan mose i.

Går vi på lekebutikken og barnet ser en fin leke vi spørr om vi kan kjøpe, får vi avsalg fordi det er av plastikk, for smått, for dyrt osv. Så tar hun barnet med å viser ting som er mer aktuelt (lekebil i tre, puslespill, bøker osv).

Tilbyr vi oss å stå opp med barnet, lager hun frokost kvelden i forveien, legger frem klær og gir oss nesten instruksjoner på at vi ikke skal leke med duplo (fordi det bråker og bor naboer under), se på tv mer enn 30 min osv.

Hun sender oss heller aldri ut på tur alene med barnet. Tilbyr vi oss å ta det med på lekeplass eller lignende blir hun med. Vi får lov til å leke i hagen alene med barnet, hvor hun har oss under oppsyn (føles slik).

Jeg føler dette hindrer meg i å få et godt forhold til barnebarnet. Går nesten på nåleputer for å ikke si/gjøre noe galt. Og likevel blir hun surere og surere for hver dag vi er der. Jeg blir «irettesatt» mange ganger om dagen!

 

hvordan forholde seg til dette? Jeg vil jo så gjerne være en god farmor og få tid til å bli kjent med barnebarnet 😞

Anonymkode: 75678...505

Uff stakkar deg🫤 Ikke rart folk flest ønsker seg jenter. 

Anonymkode: 27483...d84

[AnonymBruker]

Åj da, dette hørtes trist ut, stakkars dere, dere høres ut som kjempefine besteforeldre. 
Er det mulig å be sønnen deres snakke med henne, eller er hun like kontrollerende ovenfor han? eventuelt prøve å forklare henne hvordan dere føler det?

Anonymkode: db924...a34

[AnonymBruker]

Noen er bare sånn at de skal gjøre alt riktig og blir ukompromissløse. Det er ikke spesielt sjarmerende, men akkurat nå er hun i den bobla dessverre. Det er vel egentlig bare til å ta tiden til hjelp. Kanskje blir det bedre når barn nr 2 og kanskje 3 kommer. Er ganske vanlig at diverse rigiditeter fires litt på da. I mellomtiden, så ville jeg gitt penger til barnet i gaver som barnet kan putte på sparekonto og en liten leke ala Brio og andre «klassiske» og «riktige» leker eller bøker (Lillesøster, Finn Willy ol).  
Hilsen selv en svigerdatter 

Anonymkode: 0509e...85a

[AnonymBruker]

På en måte forstår jeg at livet blir veldig kjedelig med mange regler, samtidig så er det desverre en sannhet at mye vi har rundt oss er mer skadelig enn vi forholder oss til.

Jeg lever ikke strengt, men har fått med meg hva myndighetene sier om en del ting. 

Så jeg tror hun mener det godt, hun er bare red dfor barnet sitt og vil skåne dem fra noe av de normaliserte farene. 

Anonymkode: 19691...c89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg er stolt farmor til et barnebarn på 3 år. De bor langt unna, så vi sees sjeldent (3-4 ganger i året). Da må vi reise til dem. Det er over 1,5 år siden de var på besøk hos oss sist. Sønnen vår kom alene for 1 år siden, da han ikke vil (eller fikk?) ta med seg barnet. Da var han her 1,5 uke alene.

 

Nå har vi nylig vært på besøk, og jeg blir så trist. Føler svigerdatter ødelegger for at vi skal få et godt forhold til barnebarnet. Alt vi sier, alt vi gjør og alt vi ønsker blir korrigert. Vil vi kjøpe barnet yoghurt med banan, skal hun heller kjøpe yoghurt naturell og banan man kan mose i.

Går vi på lekebutikken og barnet ser en fin leke vi spørr om vi kan kjøpe, får vi avsalg fordi det er av plastikk, for smått, for dyrt osv. Så tar hun barnet med å viser ting som er mer aktuelt (lekebil i tre, puslespill, bøker osv).

Tilbyr vi oss å stå opp med barnet, lager hun frokost kvelden i forveien, legger frem klær og gir oss nesten instruksjoner på at vi ikke skal leke med duplo (fordi det bråker og bor naboer under), se på tv mer enn 30 min osv.

Hun sender oss heller aldri ut på tur alene med barnet. Tilbyr vi oss å ta det med på lekeplass eller lignende blir hun med. Vi får lov til å leke i hagen alene med barnet, hvor hun har oss under oppsyn (føles slik).

Jeg føler dette hindrer meg i å få et godt forhold til barnebarnet. Går nesten på nåleputer for å ikke si/gjøre noe galt. Og likevel blir hun surere og surere for hver dag vi er der. Jeg blir «irettesatt» mange ganger om dagen!

 

hvordan forholde seg til dette? Jeg vil jo så gjerne være en god farmor og få tid til å bli kjent med barnebarnet 😞

Anonymkode: 75678...505

Hva med å spørre henne først, si at dere har lyst il å kjøpe noe til barnet og hun kan foreslå. 

Tror ikke det handler om at hun ikke stoler på dere eller vil dere skal få et godt forhold, men at hun er en hønebor med behov for å sikre seg at barnet følger rutiner. Som hun mener er bra for hennes barn.

Det går seg til med årene, vær til stede, senk skuldrene og det er nå tross alt hun som er mor og bestemmer hvordan hun vil ha det nå som barnet er lite. 

Anonymkode: 09a48...d62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

På en måte forstår jeg at livet blir veldig kjedelig med mange regler, samtidig så er det desverre en sannhet at mye vi har rundt oss er mer skadelig enn vi forholder oss til.

Jeg lever ikke strengt, men har fått med meg hva myndighetene sier om en del ting. 

Så jeg tror hun mener det godt, hun er bare red dfor barnet sitt og vil skåne dem fra noe av de normaliserte farene. 

Anonymkode: 19691...c89

Greit ho evnt er redd plast. Men at ho nekter far å ta med barnet til sine foreldre er helt bak mål. Der burde far sette ned beinet å si at han eks x ganger i året tar med barnet til sine foreldre

Anonymkode: ce799...3d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva med å spørre henne først, si at dere har lyst il å kjøpe noe til barnet og hun kan foreslå. 

Tror ikke det handler om at hun ikke stoler på dere eller vil dere skal få et godt forhold, men at hun er en hønebor med behov for å sikre seg at barnet følger rutiner. Som hun mener er bra for hennes barn.

Det går seg til med årene, vær til stede, senk skuldrene og det er nå tross alt hun som er mor og bestemmer hvordan hun vil ha det nå som barnet er lite. 

Anonymkode: 09a48...d62

Enig i denne!

Anonymkode: cf889...8b8

[AnonymBruker]

Jeg var i en egen boble selv der jeg ønsket alt skulle gjøres riktig osv. Det viktigste du kan gjør er å respektere det. Boble eller ei, hvis hun ikke ønsker at barnet skal få lite næringsrike ferdig retter, så ta nå en yoghurt naturell med en most banan. Hvis at du ønsker å følge hennes regler, og at du respekterer ønskene. Da vil du få mer tillit også. 
 

Du ønsker jo gjøre det motsatte av hun, og da får du ikke tillit. Om jeg vet at besteforeldrene hadde gitt Nugatti hvis ikke jeg smurte frokost, da hadde jeg smurt frokosten selv. Så du vil nok få mer ansvar, når hun ser at du respekterer grensene hun ønsker for sitt eget barn. 

Anonymkode: 8de61...9b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva med å spørre henne først, si at dere har lyst il å kjøpe noe til barnet og hun kan foreslå. 

Tror ikke det handler om at hun ikke stoler på dere eller vil dere skal få et godt forhold, men at hun er en hønebor med behov for å sikre seg at barnet følger rutiner. Som hun mener er bra for hennes barn.

Det går seg til med årene, vær til stede, senk skuldrene og det er nå tross alt hun som er mor og bestemmer hvordan hun vil ha det nå som barnet er lite. 

Anonymkode: 09a48...d62

Denne er fin! Så står det jo i teksten at det heller ønskes puslespill, treleker eller bøker. Da er det jo ganske enkelt å kjøpe det 😄

Anonymkode: 8de61...9b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Greit ho evnt er redd plast. Men at ho nekter far å ta med barnet til sine foreldre er helt bak mål. Der burde far sette ned beinet å si at han eks x ganger i året tar med barnet til sine foreldre

Anonymkode: ce799...3d4

Ikke sikkert det er det som skjer heller. 

Anonymkode: 904d8...5c6

[Nymerïa]

Hun kan jo ikke holde på sånn i all evighet. Jeg ville holdt en lav profil (for denne kampen vinner du ikke), gjort det jeg kunne for å holde meg inne med henne og krysset fingrene for at hun etterhvert kom til å sette pris på litt egentid mens mann og barn dro på helgetur til besteforeldre.

Enn om du begynner å smigre henne i stedet? "Naturellyoughurt med banan! Kjempelurt. Kan jeg også smake?" "Så fint at du legger frem klær så slipper vi å lete i morgen. Og så ferdiglaget frokost da, her er det sannelig ingenting å si på oppvartningen." "Blir du også med på lekeplassen? Jeg kan lage kaffe, så tar vi det som en utflukt."

Allier deg med henne, TS.

[AnonymBruker]

Vi hadde et barn som var veldig kresen på mat, og da var det enklere å kjøpe det vi visste hun likte, enn at min mor kjøpte noe annet som ikke ble spist. 

Barnet mitt var også veldig skepist til fremmede, så å ta henne med ut uten en trygghetsperson funket ikke. Var ikke at min mor ikke skulle få være med ungen, men skulle ungen være med mormor måtte jeg eller samboer bli med. 

Så kanskje ting blir gjort for at det skal bli et bånd. 

Anonymkode: 946e9...54a

[AnonymBruker]

Det er da helt vanlige  «regler» og ønsker for en førstegangsmor. Du vil gi barnet noe annet enn det hun ønsker å gi til frokost? La en treåring se mer enn 30 minutter tv om morgenen? Kjøpe leker de ikke vil ha? Hvorfor vil du det, og hvorfor tror du det vil skape bånd mellom dere og barnebarnet? Forholdet deres handler da ikke om hvilken yoghurt du gir barnet! 
 

Anonymkode: 216dd...a76

[fru Alving]

Hun  høres jo fryktelig høyspent ut, hjelper det å tenke at hun nok trenger disse grensene for å kunne føle at hun er en god mamma?

Jeg ville bare jattet med og håpet at en del av dette roer seg når hun får neste barn, mange firer litt på kravene med andremann og finner ut at barn overlever også på bananyoghurt.

[AprilLudgate]

Skjønner godt det er kjipt, og hum strever nok mer noe mer enn dere ser.

Prøv å bare være rause:

- Dra dit på besøk

- Spør henne om gaveønsker

- La henne/de ordne all mat til barnet

- La de ta stell osv, og bare bli kjent sosialt med ungen fremfor å ta det praktiske

 

Ta en samtale hvor du «legger deg flat» selv om du er uenig, så blir det mer vanskelig for henne å være vrang:

»Du vet, X år siden vi hadde barn og mye har jo endret seg siden da. Jeg merker vi gjør ting annerledes uten å tenke på det, pg vi vil jo respektere detew rutiner.

Så si gjerne ifra om det er ting dere helst ønsker gjøre selv mtp mat og andre rutiner. 
 

Men ja, når ungen er blitt 3 år er dette litt spesielt. Men dess eldre ungen blir: dess mer selvstendig. Til deres fordel  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er da helt vanlige  «regler» og ønsker for en førstegangsmor. Du vil gi barnet noe annet enn det hun ønsker å gi til frokost? La en treåring se mer enn 30 minutter tv om morgenen? Kjøpe leker de ikke vil ha? Hvorfor vil du det, og hvorfor tror du det vil skape bånd mellom dere og barnebarnet? Forholdet deres handler da ikke om hvilken yoghurt du gir barnet! 
 

Anonymkode: 216dd...a76

Det er regler som ikke et livet om å gjøre å følge. Barn tåler fint annen type frokost den ene gangen i året det er ilag med besteforeldrene. Besteforeldre må og få lov til å gjøre ting på sitt vis og særlig om de ser barnet lite. Jeg ser mer behovet for regler om de er faste barnevakter hver mandag..

Når jeg besøkte mine besteforeldre så fikk jeg pannekaker med sirup til forkost, bestemor koste seg med å skjemme meg bort. Og det var helt ok den ene gangen i året vi var der.

Anonymkode: bd743...924

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg var i en egen boble selv der jeg ønsket alt skulle gjøres riktig osv. Det viktigste du kan gjør er å respektere det. Boble eller ei, hvis hun ikke ønsker at barnet skal få lite næringsrike ferdig retter, så ta nå en yoghurt naturell med en most banan. Hvis at du ønsker å følge hennes regler, og at du respekterer ønskene. Da vil du få mer tillit også. 
 

Du ønsker jo gjøre det motsatte av hun, og da får du ikke tillit. Om jeg vet at besteforeldrene hadde gitt Nugatti hvis ikke jeg smurte frokost, da hadde jeg smurt frokosten selv. Så du vil nok få mer ansvar, når hun ser at du respekterer grensene hun ønsker for sitt eget barn. 

Anonymkode: 8de61...9b4

Hun prøver jo ikke å gjøre det motsatte av hva svigerdatter ønsker…. Hun prøver å gjøre noe bra, og uansett irettesetter svigerdatter og vil selv gjøre det annerledes. Da blir det jo en umulig oppgave for svigerforeldrene å gjøre noe riktig…. 

Anonymkode: 373f4...2a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg er stolt farmor til et barnebarn på 3 år. De bor langt unna, så vi sees sjeldent (3-4 ganger i året). Da må vi reise til dem. Det er over 1,5 år siden de var på besøk hos oss sist. Sønnen vår kom alene for 1 år siden, da han ikke vil (eller fikk?) ta med seg barnet. Da var han her 1,5 uke alene.

 

Nå har vi nylig vært på besøk, og jeg blir så trist. Føler svigerdatter ødelegger for at vi skal få et godt forhold til barnebarnet. Alt vi sier, alt vi gjør og alt vi ønsker blir korrigert. Vil vi kjøpe barnet yoghurt med banan, skal hun heller kjøpe yoghurt naturell og banan man kan mose i.

Går vi på lekebutikken og barnet ser en fin leke vi spørr om vi kan kjøpe, får vi avsalg fordi det er av plastikk, for smått, for dyrt osv. Så tar hun barnet med å viser ting som er mer aktuelt (lekebil i tre, puslespill, bøker osv).

Tilbyr vi oss å stå opp med barnet, lager hun frokost kvelden i forveien, legger frem klær og gir oss nesten instruksjoner på at vi ikke skal leke med duplo (fordi det bråker og bor naboer under), se på tv mer enn 30 min osv.

Hun sender oss heller aldri ut på tur alene med barnet. Tilbyr vi oss å ta det med på lekeplass eller lignende blir hun med. Vi får lov til å leke i hagen alene med barnet, hvor hun har oss under oppsyn (føles slik).

Jeg føler dette hindrer meg i å få et godt forhold til barnebarnet. Går nesten på nåleputer for å ikke si/gjøre noe galt. Og likevel blir hun surere og surere for hver dag vi er der. Jeg blir «irettesatt» mange ganger om dagen!

 

hvordan forholde seg til dette? Jeg vil jo så gjerne være en god farmor og få tid til å bli kjent med barnebarnet 😞

Anonymkode: 75678...505

Så var det svigerdatter som var problemet, alltid en svigerdatter eller en svigermor! Aldri en mor eller en mors familie som har problemer med datteren/barnemoren. 
 

Når du ser barnebarnet en gang hvert jubelår, så er du ikke vant til å håndtere ett lite menneske slik små mennesker bør håndteres i 2025, der ligger problemet. Å tro du kan få en god relasjon til et lite menneske som du ser en gang hvet jubelår, er drømmetenkning. 
Å skylde på svigerdatter for denne situasjonen sier mer om svigermor enn om svigerdatter. 
 

Ønsker du en bedre relasjon til barnebarnet så går nøkkelen til dette til et bedre forhold til svigerdatter. Det oppnår du ikke ved å,opprette en tråd på kg, lett gjenkjennelig for din svigerdatter. 

 

Anonymkode: f1f78...a02

[AnonymBruker]

Den svigerdatteren ts beskriver her, tror jeg det finnes mange av her på KG. Passer til mange av de som lager svigermortrådene.

Anonymkode: 4e984...bd0