Hvordan visste dere at dere hadde møtt den rette?

[AnonymBruker]

Hva var det som fikk deg til å tenke «this is it»? 

Anonymkode: 59dc7...cb2

[AnonymBruker]

Det var en følelse av å komme hjem, en trygghet jeg ikke hadde følt før. Det var som om vi hadde kjent hverandre hele livet selv om vi aldri hadde møttes. Etter første møtet visste jeg at jeg ikke ønsket å gå gjennom dette livet uten han.

Anonymkode: 9e1d2...cab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det var en følelse av å komme hjem, en trygghet jeg ikke hadde følt før. Det var som om vi hadde kjent hverandre hele livet selv om vi aldri hadde møttes. Etter første møtet visste jeg at jeg ikke ønsket å gå gjennom dette livet uten han.

Anonymkode: 9e1d2...cab

Sånn. I tillegg lot jeg alle murer falle, viste mitt egentlige jeg uten noen sperrer og uten redsel, og lot ham lære meg ydmykhet og tålmodighet. Og så fikk jeg stillhet og ro innvendig når vi var sammen. Det hadde jeg aldri hatt før.

Anonymkode: 97e39...95f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det var en følelse av å komme hjem, en trygghet jeg ikke hadde følt før. Det var som om vi hadde kjent hverandre hele livet selv om vi aldri hadde møttes. Etter første møtet visste jeg at jeg ikke ønsket å gå gjennom dette livet uten han.

Anonymkode: 9e1d2...cab

Ja akkurat sånn. Jeg slapper av å puster ut når jeg er med han eller snakker med han.  En følelse av å bli sett og hørt, elsket og forstått. 

Anonymkode: 8cd9f...c4c

[AnonymBruker]

Hm. Her var der ikke som på den filmen de andre her viser til… kan man si. Brukte lang tid på å finne det ut. Fant det vel helt ærlig ut i en rar fase i forholdet der vi begge var usikre, så jeg flørtet litt med en annen også…gikk så langt som et par dater og så kysset han meg…. Der og da visste jeg at dette var 100% feil, og endelig visste jeg også hva som var 100% rett. Mannen min vet ikke dette… det er like greit. Men litt takk, og litt sorry, til daten som klargjorde det hele. Dette var ganske i starten av et snart 20 år langt forhold, over ti års ekteskao, to fine unger osv. Det beste er å aldri noen sinne ha tvilet igjen. Null usikkerhet, samme hva. Men rart hva som skulle til. Vel, livet skjer  

Anonymkode: 92191...f75

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: c9345...00d

[AnonymBruker]

Han viste med hele seg at han ville være sammen med meg, og det var ingen tvil. Jeg hadde vært i flere relasjoner med menn som av og på, ikke visste, og bare lekte med meg, så det her var en utrolig overgang. Det var også litt skremmende i starten. 

Jeg følte jeg kunne være meg selv, uten at jeg måtte anstrenge meg for å være en perfket versjon. Jeg følte også at han kunne være seg selv. 

Jeg var litt redd i starten, for han var liksom FOR bra, men ei venninne av meg kjefta på meg da jeg forsøkte å snakke han bort (rent forsvar tror jeg etter å hatt så mange negative relasjoner), og jeg måtte bare innse at jeg nå har faktisk møtt en gjennomgod og bra mann ❤

Vi er nå gift og har er utrolig godt samliv ❤

Anonymkode: df74d...c94

[SPOCA]

Han fikk meg til å føle meg både trygg og hjemme med en gang. En trygghet jeg aldri hadde følt sammen med noen mann eller noe menneske tidligere. Jeg merket han var tvers igjennom god. Til tross for mine traumer med min eksmann, så følte jeg meg bare dønn trygg. Og han så meg, på en helt annen måte en noe annet menneske tidligere. Han var som en bauta. En mann som stilte opp, var helt tilstedeværende, forsto meg bedre enn meg selv, så mine sårbare sider og viste sine til meg og var rett og slett hel ved. Han viste omsorg, glede og entusiasme, han fikk (og fremdeles får) meg til å føle meg fantastisk og fin. 

Han har gitt meg den beste følelsen jeg vet om inni meg. En blanding av kjærlighet, trygghet, lidenskap, glede, omsorg og engasjement. Han bare er så vanvittig til stede, på en måte ingen andre har vært. Han får meg til å bli den beste versjonen av meg selv. 

[AnonymBruker]

Jeg følte vi hadde kjent hverandre hele livet, og jeg husker at jeg tenkte etter første møte: "kan det være så enkelt å snakke med noen?". 

Vi bare klaffet fra første sekund. 

Anonymkode: 3753b...f6c

[Snok1]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva var det som fikk deg til å tenke «this is it»? 

Anonymkode: 59dc7...cb2

Hun fortalte meg det, og da falt alle brikkene på plass.

[AnonymBruker]

Stoler ikke helt på den følelsen for å være helt ærlig.. 
Har hatt den følelsen kanskje 3 ganger, alle hvor jeg var super forelsket og veldig emosjonelt avhengig av personen. av 2 av de gangene så hadde jeg veldig åpenbart feil, de var virkelig ikke rett for meg i lengden. Nå har jeg vært sammen med samboeren min i 10år og jeg føler jo han er rett for meg, men jeg vet også at jeg hadde sikkert funnet en annen som hadde føltes rett for meg også om vi skulle gå fra hverandre. Jeg er nå fortsatt forelsket etter 10år og håper vi kommer til å være sammen ut livet, men realistisk sett så tror jeg ikke helt på det der alltid. Det jeg mener er vel at du ikke alltid kan stole på at den følelsen er riktig for deg livet ut, vi forandrer oss med tiden og det spørs om man utvikler seg sammen eller ikke, altså hele den "vokser fra hverandre" greia spiller inn. 
 

Anonymkode: 50d3f...9d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det var en følelse av å komme hjem, en trygghet jeg ikke hadde følt før. Det var som om vi hadde kjent hverandre hele livet selv om vi aldri hadde møttes. Etter første møtet visste jeg at jeg ikke ønsket å gå gjennom dette livet uten han.

Anonymkode: 9e1d2...cab

 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Sånn. I tillegg lot jeg alle murer falle, viste mitt egentlige jeg uten noen sperrer og uten redsel, og lot ham lære meg ydmykhet og tålmodighet. Og så fikk jeg stillhet og ro innvendig når vi var sammen. Det hadde jeg aldri hatt før.

Anonymkode: 97e39...95f

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja akkurat sånn. Jeg slapper av å puster ut når jeg er med han eller snakker med han.  En følelse av å bli sett og hørt, elsket og forstått. 

Anonymkode: 8cd9f...c4c

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg følte vi hadde kjent hverandre hele livet, og jeg husker at jeg tenkte etter første møte: "kan det være så enkelt å snakke med noen?". 

Vi bare klaffet fra første sekund. 

Anonymkode: 3753b...f6c

Sånn som over.

Vi bare forstår hverandre på en måte vi aldri har blitt forstått før. Vi vet hva den andre trenger uten å måtte si et ord.

Folk rundt oss som familie og venner reagerte på hvordan det er som vi hadde vært sammen i årevis etter knapt 6 mnd. 

Vi har en trygghet og et vennskap basert på tillit og respekt som fundament. 

Anonymkode: 9e5ac...252

[AnonymBruker]

Det er som klisjéen, man bare vet. Ikke forsto jeg det før jeg møtte mannen min. Føles som om vi var skapt for hverandre, at vi alltid vet hva den andre føler og at vi alltid setter den andre før oss selv. 

Anonymkode: 8359e...082

[AnonymBruker]

Trygghet, og ingen usikkerhet. Allerede første dagen kunne vi tekste tre ganger på rad, uten å tenke at man var for pågående. Ingen sjalusi, misunnelse, alt var bare sikkert. 

Jeg er slik som ser røde flagg, og dumpet ved den minste antydning. En løgn, en ufin kommentar mot en servitør, økonomisk dumskap, ufin ordbruk. Det var ingen slike hos han (og har fortsatt ikke merket noen, etter 23 år)

Og så var det så mye som klaffet. Vi kom fra helt like familiebakgrunner, med stabile og harmoniske foreldre. Vi delte verdier, ønsker for fremtiden, fokus på utdannelse og karriere, driv rundt å reise og oppleve, aldri uenigheter om økonomi

Anonymkode: bc207...555

[AnonymBruker]

Dere er heldige, tenk å bare tilfeldig falle i fanget til noen som er rett og trygg fra første stund.

Fra nå av skal jeg hilse på alle til jeg finner han 😅

Anonymkode: 016ea...1dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Dere er heldige, tenk å bare tilfeldig falle i fanget til noen som er rett og trygg fra første stund.

Fra nå av skal jeg hilse på alle til jeg finner han 😅

Anonymkode: 016ea...1dd

🤭

Anonymkode: 9e5ac...252

[AnonymBruker]

Jeg kunne få føle alle følelsene mine uten å kjenne skam for at jeg følte de.

Anonymkode: 4ad0a...205

[AnonymBruker]

En mage følelse og kjærlighet ved første blikk. 

Tenkte bare, han er min. Og det ble han. 

Tror det bare er en intuisjon noen får.

Anonymkode: 563c5...fd3

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i mange av beskrivelsene her - det var som å komme hjem. Følelsen av å finne noe du ikke engang visste du manglet. Det var nesten som jeg kjente han igjen, enda vi møttes for første gang.  Jeg vet ikke, det er faktisk veldig vanskelig å forklare, og jo mer jeg prøver, jo mer sukkersøtt og klisjé høres det ut 🤭

Alt jeg vet at det er første og eneste gang jeg har følt noe slikt. Og heldigvis var det 100% gjensidig. Men det var dritskummelt også. På en side var det null drama, ingen spill, alle brikkene falt på plass til riktig tid, han viste meg fra dag en at jeg var viktigste prioritet, og å forelske meg i han var like lett og naturlig som å puste. På den andre siden visste jeg at dette var for livet, og det var sjukt skummelt. Måtte åpne meg opp og være sårbar på en måte jeg aldri har vært før. Visste at jeg måtte være ærlig om grums fra fortiden, og firtelle om tunge ting som har vært med på å forme meg som person - det var vanskelig. Dritvanskelig. Men det gikk selvsagt kjempefint, og jeg fikk sette tempoet på fremgangen i forholdet, for jeg var mest lettskremt 😅

 

 

Anonymkode: 77fbb...77e

[AnonymBruker]

Dere gir meg troen på kjærlighet igjen, dere som har svart her. 

Anonymkode: 9f802...601