Eskalering i smugspising barn 12 år etter skilsmisse

[AnonymBruker]

Datteren min har lenge smugspist mye. Hun er ikke overvektig og ser ikke ut til å legge på seg men jeg er bekymret over vanene og så går det ut over inntaket av sunn mat fordi hun spiser seg mett på annen mat. Det er jo ikke uvanlig for alderen heller, men jeg er bekymret fordi det har eskalert så mye..

Jeg og far har skillt oss ganske nylig og etter dette har smugspisingen eskalert noe enormt. Hun har begynt å kjøpe inn mer for egne penger og handler på vei til skolen osv. Hun spiser også mat hun et allergisk mot noe som gir mye problemer med magen. 

Jeg har kuttet ned på alt i huset av søt mat, men da kjøper hun jo bare likevel. Jeg har forsøkt å prate med henne om det - og hun kan vise at hun vet det er feil samtidig som hun  sier hun ikke legger på seg så da gjør det ikke noe. 

Har dere noen forslag? Jeg er ikke bekymret for vekt men for tenner (har streng og småspising er ikke bra, rengjør ikke etter mat) og for å lære seg dårlige mestringsstrategier for fremtiden. Å prate med henne har ingen effekt. Og hun er jo stor nok til at hun må kunne råde noe over egne penger. 

Anonymkode: 6f632...eda

[AnonymBruker]

Du er i alle fall inne på noe riktig: det er mestringsstrategien som er det skumleste her, ikke nødvendigvis vekten. Den ville jeg passet på å ikke fokusert på overhodet, for det kan være skamfullt nok uansett. Hun sier jo selv hun vet det ikke er så bra. 
 

Har dessverre ingen kjempegode tips, utover at hun må trygges på følelsene hun har, oppleve egenverdi og mestring og at følelser ikke trenger skjules. 
 

Jeg spiste (og spiser fortsatt ofte) alle følelsene mine, både trist, stressa og spent og det er noe jeg jobber med i voksen alder. Skulle ønske noen så meg som 12åring. Du er på rett vei!

Anonymkode: d6327...30e

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke å skrape skapene for alt som er godt heller gjør det noe bedre, forresten. 

Anonymkode: d6327...30e

[AnonymBruker]

Smugspising er en spiseforstyrrelse. Kanskje hun trenger noen å snakke med? En nøytral voksen, for å bearbeide skilsmissen?

Anonymkode: 7079c...5f2

[AnonymBruker]

Det er mulig hennes måte å bearbeide bruddet mellom deg og far på. 

https://www.vg.no/forbruker/i/WRk0yQ/ny-studie-slik-paavirker-skilsmissen-barna-psykisk

Anonymkode: dcc3e...178

[AnonymBruker]

Be henne laste ned en mat app og finne kalorifattig alternativer. 

Anonymkode: 3033c...bc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Be henne laste ned en mat app og finne kalorifattig alternativer. 

Anonymkode: 3033c...bc1

Jeg takker for rådene tidligere i tråden. Dette er jeg derimot ekstremt skeptisk til. Vi trenger ikke en kalori heller for å fortelle oss hva som er sunn og usunn mat. Det vet vi alle. Fokus på kalorier forsterker jo bare det usunne i dette. Kaloriene er ikke problemet. 

Å gi en 12 år gammel jente tilgang til å telle kalorier er jo å oppfordre til spiseforstyrrelse. Da legges det på lag på lag med skyld og skam i tillegg til overspisingen. Gjerne sulting i etterkant også. 

Anonymkode: 6f632...eda

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Datteren min har lenge smugspist mye. Hun er ikke overvektig og ser ikke ut til å legge på seg men jeg er bekymret over vanene og så går det ut over inntaket av sunn mat fordi hun spiser seg mett på annen mat. Det er jo ikke uvanlig for alderen heller, men jeg er bekymret fordi det har eskalert så mye..

Jeg og far har skillt oss ganske nylig og etter dette har smugspisingen eskalert noe enormt. Hun har begynt å kjøpe inn mer for egne penger og handler på vei til skolen osv. Hun spiser også mat hun et allergisk mot noe som gir mye problemer med magen. 

Jeg har kuttet ned på alt i huset av søt mat, men da kjøper hun jo bare likevel. Jeg har forsøkt å prate med henne om det - og hun kan vise at hun vet det er feil samtidig som hun  sier hun ikke legger på seg så da gjør det ikke noe. 

Har dere noen forslag? Jeg er ikke bekymret for vekt men for tenner (har streng og småspising er ikke bra, rengjør ikke etter mat) og for å lære seg dårlige mestringsstrategier for fremtiden. Å prate med henne har ingen effekt. Og hun er jo stor nok til at hun må kunne råde noe over egne penger. 

Anonymkode: 6f632...eda

Dette handler om følelsesregulering. Å snakke om tannhygiene vil ikke hjelpe. La henne få snakke med en profesjonell. Denne typen oppførsel følger en langt opp i årene.

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg takker for rådene tidligere i tråden. Dette er jeg derimot ekstremt skeptisk til. Vi trenger ikke en kalori heller for å fortelle oss hva som er sunn og usunn mat. Det vet vi alle. Fokus på kalorier forsterker jo bare det usunne i dette. Kaloriene er ikke problemet. 

Å gi en 12 år gammel jente tilgang til å telle kalorier er jo å oppfordre til spiseforstyrrelse. Da legges det på lag på lag med skyld og skam i tillegg til overspisingen. Gjerne sulting i etterkant også. 

Anonymkode: 6f632...eda

Vil bare si at hun allerede sannsynligvis har en spiseforstyrrelse.

[AnonymBruker]

lajlaj skrev (Akkurat nå):

Vil bare si at hun allerede sannsynligvis har en spiseforstyrrelse.

Det var kanskje å ta litt på vei. Jeg forsøker å forhindre at hun kommer dit. Perioder med symptomer, om det er angst, bekymring, spising - betyr ikke at man har en lidelse. Tenåringer spiser mye, hormoner for  craving etter sukker. Selv får jeg jo det rundt mensen også. 

Men at det er på tide å være obs er jeg enig i. 

Selvsagt er det følelsesregulering og vi jobber med å få gjort det på andre måter. Tilbud om å prate med noen har hun også. Hun prater godt med meg og far og det er ingen konflikter i bildet. Men jeg syntes det er vanskelig å angripe hvor sterkt man skal gå inn, man skal ikke skape skam og skyld og jobbe med følelser. Men setter man grenser for spisingen, der man kan? Eller jobber man bare med følelsen bak? 

Anonymkode: 6f632...eda

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det var kanskje å ta litt på vei. Jeg forsøker å forhindre at hun kommer dit. Perioder med symptomer, om det er angst, bekymring, spising - betyr ikke at man har en lidelse. Tenåringer spiser mye, hormoner for  craving etter sukker. Selv får jeg jo det rundt mensen også. 

Men at det er på tide å være obs er jeg enig i. 

Selvsagt er det følelsesregulering og vi jobber med å få gjort det på andre måter. Tilbud om å prate med noen har hun også. Hun prater godt med meg og far og det er ingen konflikter i bildet. Men jeg syntes det er vanskelig å angripe hvor sterkt man skal gå inn, man skal ikke skape skam og skyld og jobbe med følelser. Men setter man grenser for spisingen, der man kan? Eller jobber man bare med følelsen bak? 

Anonymkode: 6f632...eda

Hvorfor det? Tror du spiseforstyrrelser bare kommer i form av syltynne kropper? 

Å bruke mat til følelsesregulering er allerede en spiseforstyrrelse. Den håndteringen av følelser kommer hun til å ha med seg laaaangt inn i voksenlivet.

Hun trenger ikke å "prate med noen" som i en samtalepartner. Hun må lære seg å regulere følelsene sine på andre måter enn med mat. Å sette grenser for spisingen fjerner ikke behovet, noe du ser - hun spiser i smug istedenfor.