Eskalering i smugspising barn 12 år etter skilsmisse

[AnonymBruker]

Datteren min har lenge smugspist mye. Hun er ikke overvektig og ser ikke ut til å legge på seg men jeg er bekymret over vanene og så går det ut over inntaket av sunn mat fordi hun spiser seg mett på annen mat. Det er jo ikke uvanlig for alderen heller, men jeg er bekymret fordi det har eskalert så mye..

Jeg og far har skillt oss ganske nylig og etter dette har smugspisingen eskalert noe enormt. Hun har begynt å kjøpe inn mer for egne penger og handler på vei til skolen osv. Hun spiser også mat hun et allergisk mot noe som gir mye problemer med magen. 

Jeg har kuttet ned på alt i huset av søt mat, men da kjøper hun jo bare likevel. Jeg har forsøkt å prate med henne om det - og hun kan vise at hun vet det er feil samtidig som hun  sier hun ikke legger på seg så da gjør det ikke noe. 

Har dere noen forslag? Jeg er ikke bekymret for vekt men for tenner (har streng og småspising er ikke bra, rengjør ikke etter mat) og for å lære seg dårlige mestringsstrategier for fremtiden. Å prate med henne har ingen effekt. Og hun er jo stor nok til at hun må kunne råde noe over egne penger. 

Anonymkode: 6f632...eda

[AnonymBruker]

Du er i alle fall inne på noe riktig: det er mestringsstrategien som er det skumleste her, ikke nødvendigvis vekten. Den ville jeg passet på å ikke fokusert på overhodet, for det kan være skamfullt nok uansett. Hun sier jo selv hun vet det ikke er så bra. 
 

Har dessverre ingen kjempegode tips, utover at hun må trygges på følelsene hun har, oppleve egenverdi og mestring og at følelser ikke trenger skjules. 
 

Jeg spiste (og spiser fortsatt ofte) alle følelsene mine, både trist, stressa og spent og det er noe jeg jobber med i voksen alder. Skulle ønske noen så meg som 12åring. Du er på rett vei!

Anonymkode: d6327...30e

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke å skrape skapene for alt som er godt heller gjør det noe bedre, forresten. 

Anonymkode: d6327...30e

[AnonymBruker]

Smugspising er en spiseforstyrrelse. Kanskje hun trenger noen å snakke med? En nøytral voksen, for å bearbeide skilsmissen?

Anonymkode: 7079c...5f2

[AnonymBruker]

Det er mulig hennes måte å bearbeide bruddet mellom deg og far på. 

https://www.vg.no/forbruker/i/WRk0yQ/ny-studie-slik-paavirker-skilsmissen-barna-psykisk

Anonymkode: dcc3e...178

[AnonymBruker]

Be henne laste ned en mat app og finne kalorifattig alternativer. 

Anonymkode: 3033c...bc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Be henne laste ned en mat app og finne kalorifattig alternativer. 

Anonymkode: 3033c...bc1

Jeg takker for rådene tidligere i tråden. Dette er jeg derimot ekstremt skeptisk til. Vi trenger ikke en kalori heller for å fortelle oss hva som er sunn og usunn mat. Det vet vi alle. Fokus på kalorier forsterker jo bare det usunne i dette. Kaloriene er ikke problemet. 

Å gi en 12 år gammel jente tilgang til å telle kalorier er jo å oppfordre til spiseforstyrrelse. Da legges det på lag på lag med skyld og skam i tillegg til overspisingen. Gjerne sulting i etterkant også. 

Anonymkode: 6f632...eda

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Datteren min har lenge smugspist mye. Hun er ikke overvektig og ser ikke ut til å legge på seg men jeg er bekymret over vanene og så går det ut over inntaket av sunn mat fordi hun spiser seg mett på annen mat. Det er jo ikke uvanlig for alderen heller, men jeg er bekymret fordi det har eskalert så mye..

Jeg og far har skillt oss ganske nylig og etter dette har smugspisingen eskalert noe enormt. Hun har begynt å kjøpe inn mer for egne penger og handler på vei til skolen osv. Hun spiser også mat hun et allergisk mot noe som gir mye problemer med magen. 

Jeg har kuttet ned på alt i huset av søt mat, men da kjøper hun jo bare likevel. Jeg har forsøkt å prate med henne om det - og hun kan vise at hun vet det er feil samtidig som hun  sier hun ikke legger på seg så da gjør det ikke noe. 

Har dere noen forslag? Jeg er ikke bekymret for vekt men for tenner (har streng og småspising er ikke bra, rengjør ikke etter mat) og for å lære seg dårlige mestringsstrategier for fremtiden. Å prate med henne har ingen effekt. Og hun er jo stor nok til at hun må kunne råde noe over egne penger. 

Anonymkode: 6f632...eda

Dette handler om følelsesregulering. Å snakke om tannhygiene vil ikke hjelpe. La henne få snakke med en profesjonell. Denne typen oppførsel følger en langt opp i årene.

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg takker for rådene tidligere i tråden. Dette er jeg derimot ekstremt skeptisk til. Vi trenger ikke en kalori heller for å fortelle oss hva som er sunn og usunn mat. Det vet vi alle. Fokus på kalorier forsterker jo bare det usunne i dette. Kaloriene er ikke problemet. 

Å gi en 12 år gammel jente tilgang til å telle kalorier er jo å oppfordre til spiseforstyrrelse. Da legges det på lag på lag med skyld og skam i tillegg til overspisingen. Gjerne sulting i etterkant også. 

Anonymkode: 6f632...eda

Vil bare si at hun allerede sannsynligvis har en spiseforstyrrelse.

[AnonymBruker]

lajlaj skrev (Akkurat nå):

Vil bare si at hun allerede sannsynligvis har en spiseforstyrrelse.

Det var kanskje å ta litt på vei. Jeg forsøker å forhindre at hun kommer dit. Perioder med symptomer, om det er angst, bekymring, spising - betyr ikke at man har en lidelse. Tenåringer spiser mye, hormoner for  craving etter sukker. Selv får jeg jo det rundt mensen også. 

Men at det er på tide å være obs er jeg enig i. 

Selvsagt er det følelsesregulering og vi jobber med å få gjort det på andre måter. Tilbud om å prate med noen har hun også. Hun prater godt med meg og far og det er ingen konflikter i bildet. Men jeg syntes det er vanskelig å angripe hvor sterkt man skal gå inn, man skal ikke skape skam og skyld og jobbe med følelser. Men setter man grenser for spisingen, der man kan? Eller jobber man bare med følelsen bak? 

Anonymkode: 6f632...eda

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det var kanskje å ta litt på vei. Jeg forsøker å forhindre at hun kommer dit. Perioder med symptomer, om det er angst, bekymring, spising - betyr ikke at man har en lidelse. Tenåringer spiser mye, hormoner for  craving etter sukker. Selv får jeg jo det rundt mensen også. 

Men at det er på tide å være obs er jeg enig i. 

Selvsagt er det følelsesregulering og vi jobber med å få gjort det på andre måter. Tilbud om å prate med noen har hun også. Hun prater godt med meg og far og det er ingen konflikter i bildet. Men jeg syntes det er vanskelig å angripe hvor sterkt man skal gå inn, man skal ikke skape skam og skyld og jobbe med følelser. Men setter man grenser for spisingen, der man kan? Eller jobber man bare med følelsen bak? 

Anonymkode: 6f632...eda

Hvorfor det? Tror du spiseforstyrrelser bare kommer i form av syltynne kropper? 

Å bruke mat til følelsesregulering er allerede en spiseforstyrrelse. Den håndteringen av følelser kommer hun til å ha med seg laaaangt inn i voksenlivet.

Hun trenger ikke å "prate med noen" som i en samtalepartner. Hun må lære seg å regulere følelsene sine på andre måter enn med mat. Å sette grenser for spisingen fjerner ikke behovet, noe du ser - hun spiser i smug istedenfor.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Smugspising er en spiseforstyrrelse. Kanskje hun trenger noen å snakke med? En nøytral voksen, for å bearbeide skilsmissen?

Anonymkode: 7079c...5f2

Smugspising er ikke en diagnostisk spf nei!

 

Ts, datteren din bruker nok mat for å regulere følelsene sine, og det kan eskalere til å bli nettopp rn spiseforstyrrelse. Er du sikker på at hu ikke kaster opp?

Tenker drt beste hadde vært at datteren din får norn å prate med.

Anonymkode: 9acdf...dfc

[Pilleville]

Kor mykje penger får ho egentlig? For mykje? Sett noko av det på konto heller.  Så det følelsesmessige. Ho har nok et «hull»inni seg. Det må fylles og ho fyller det måned mat/godis. Du må opne opp for gode samtaler der ho kan lette på trykket ho har ang skilsmissen og andre ting. Over tid vil dette kunne tette hullet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg takker for rådene tidligere i tråden. Dette er jeg derimot ekstremt skeptisk til. Vi trenger ikke en kalori heller for å fortelle oss hva som er sunn og usunn mat. Det vet vi alle. Fokus på kalorier forsterker jo bare det usunne i dette. Kaloriene er ikke problemet. 

Å gi en 12 år gammel jente tilgang til å telle kalorier er jo å oppfordre til spiseforstyrrelse. Da legges det på lag på lag med skyld og skam i tillegg til overspisingen. Gjerne sulting i etterkant også. 

Anonymkode: 6f632...eda

Hun har jo alt problemer med å regulere seg. Må ha mindre tilgang på penger. 

Anonymkode: 3033c...bc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Be henne laste ned en mat app og finne kalorifattig alternativer. 

Anonymkode: 3033c...bc1

Det her er jo et helt krise råd! Shit… 

Jeg slet med mat som 12åring. Hadde en annen kronisk sykdom som gjorde at det ble fanget opp, og min mor og jeg skulle gå til sykehusets psykolog sammen. Psykologen anbefalte en diett/livsstilsendringsopplegg. Min mor raste ned i vekt. Jeg føyk opp. For en diett eller kalori kontroll var ikke løsningen på problemet når problemet handlet om følelseshåndtering. 
 

 

Anonymkode: d6327...30e

[AnonymBruker]

Ang det å spise mat hun er allergisk mot. Det kan rett og slett handle om at hun bare vil være som alle vennene sine. Og helt normalt i den alderen..

Anonymkode: d67b5...d76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Datteren min har lenge smugspist mye. Hun er ikke overvektig og ser ikke ut til å legge på seg men jeg er bekymret over vanene og så går det ut over inntaket av sunn mat fordi hun spiser seg mett på annen mat. Det er jo ikke uvanlig for alderen heller, men jeg er bekymret fordi det har eskalert så mye..

Jeg og far har skillt oss ganske nylig og etter dette har smugspisingen eskalert noe enormt. Hun har begynt å kjøpe inn mer for egne penger og handler på vei til skolen osv. Hun spiser også mat hun et allergisk mot noe som gir mye problemer med magen. 

Jeg har kuttet ned på alt i huset av søt mat, men da kjøper hun jo bare likevel. Jeg har forsøkt å prate med henne om det - og hun kan vise at hun vet det er feil samtidig som hun  sier hun ikke legger på seg så da gjør det ikke noe. 

Har dere noen forslag? Jeg er ikke bekymret for vekt men for tenner (har streng og småspising er ikke bra, rengjør ikke etter mat) og for å lære seg dårlige mestringsstrategier for fremtiden. Å prate med henne har ingen effekt. Og hun er jo stor nok til at hun må kunne råde noe over egne penger. 

Anonymkode: 6f632...eda

Jeg vil tro det er trøstespising. Jeg hadde det ikke bra som barn og trøstespiste mye for å føle meg bedre. Hun bør kanskje få hjelp til å kjenne på negative følelser og til å oppsøke positive følelser og gode stimuli på sunnere måter. ❤️

Anonymkode: 4352a...045

[Selbu]

Smugspisingen er jo  mest sannsynlig bare et symptom på det underliggende problemet, som er det du burde sette fokus på og bekymre deg for. Hvordan har hun det etter skilsmissen? Har hun noen å snakke med? Er hun åpen om følelsene sine?  

[Pysa]

Et tips kan være å få henne engasjert i matlaging, og da sunnere mat (uten kalorifokus). Hun bør lære å lage smoothies, fruktsalat, sunne ostesmørbrød, kanskje prøve nye, spennende frukter og grønnsaker, og så må hun jo ha tilgang på dette. 

Det høres ut som et uheldig spisemønster, og jeg som snart er 50 kommer ikke ut av dette, men jeg velger (stort sett) de sunnere variantene. Har for eksempel skjønt at yt vaniljeyogurt med en ts kakaopulver tar sjokoladesuget, og er betraktelig bedre enn 200 g melkesjokolade. Jeg har hatt spiseforstyrrelser siden jeg var 8, og kommer nok til å dø med det (som er bedre enn å dø av det). Jeg sier ikke at det ikke er en vei ut for datteren din, men uansett bør hun jo lære å lage digg mat som er sunn. 

 

 

Endret 13. februar av Pysa

[Pysa]

Og: en annen ting er jo at dette er ganske normalt i den alderen. De er ikke små lenger, de har penger og ferdes mer alene, da blir det gjerne mer godteri og junk. Det bedrer seg for de fleste etter hvert. Så ta det på alvor, men ikke lag en gigasak ut av det, om du skjønner.