Han sier det er greit, men det var ikke det

[AnonymBruker]

Samboer var innlagt på sykehuset og hadde ett inngrep for ett par uker siden.. Det var ikke ett livsviktig inngrep, men ett nødvendig ett. Han var 2 dager på sykehuset. Jeg var på jobb og hadde en 13 åring med feber hjemme. Akkurat de dagene var bil på verksted, så jeg var uten bil. Snakket med han på telefonen da han var på sykehuset og spurte om jeg skulle komme nedover. Han sa at det trengte jeg ikke. At jeg skulle ta meg av det hjemme imens. 

Helt til i går trodde jeg at det var greit. Vi hadde en liten diskusjon og plutselig sier han at jeg bryr meg ikke om han pga at jeg ikke kom på sykehuset. Men du sa at jeg trengte ikke det sa jeg. Men det var bare noe han sa, hadde jeg brydd meg så hadde jeg kommet nedover. Nå sitter jeg her helt forvirret. Gjorde jeg noe feil her? 

Vet iallefall til en senere anledning at jeg ikke skal gjøre samme feil igjen 

Anonymkode: 96f01...265

[AnonymBruker]

Manipulerende oppførsel på han! 

Anonymkode: fcfc4...484

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Manipulerende oppførsel på han! 

Anonymkode: fcfc4...484

Nå har jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke dro nedover på sykehuset. Hadde selvfølgelig dratt hvis han hadde villet det 

Anonymkode: 96f01...265

[AnonymBruker]

Det fokuset jeg ville hatt videre her, det er at også legene på sykehuset nok hadde anbefalt deg om å ikke komme, all den tid dere hadde barn med sykdom og feber hjemme. Jo tidligere etter en operasjon, jo større sjanse for komplikasjoner, og da ønsker man definitivt å unngå noen som kan bære med seg kjent smitte, først og fremst for pasientens skyld, men også for andre på rommet og personalet.

Jeg ville fortalt ham at jeg forstår at han hadde et annet behov enn hva han kommuniserte der og da, og at hvis det ikke var sykdom hjemme, så hadde du selvfølgelig kommet, men at du ikke ønsket å utsette ham for smitterisiko når han var nyoperert.

 

Anonymkode: 16c9e...b05

[AnonymBruker]

Nei herlighet, ikke gjør det til en big deal.

Han skulle sikkert ideelt ønsket du var der, men det var gode grunner til at det ikke skjedde. Sånn er livet ofte! 

 

Anonymkode: 84a08...592

[AnonymBruker]

Tror dere bør ta en samtale på om dere skal ha et forhold der dere faktisk er ærlige om behov, eller om dere skal satse på bingo-metoden der partner skal gjette seg til hvilke behov den andre har. 

En slik sutring hadde vært no-go hos meg.

Anonymkode: edd8c...b94

[AnonymBruker]

Ærlig talt! Hvor gammel er han ? For en barnslig oppførsel. Han bør du sette kraftig på plass. Du hadde ikke bil, barnet var sykt, som i seg selv sier at man ikke drar potensiell smitte inn på et sykehus. Jeg hadde ikke tolerert slik oppførsel.

Anonymkode: a6233...71a

[AnonymBruker]

Han var nok sur og måtte finne noe å henge det på. Når han blir i bedre humør vil han se selv at du ikke hadde noe der å gjøre. Man drar ikke med seg potensiell smitte inn på sykehuset som besøkende.

Anonymkode: 24257...643

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han var nok sur og måtte finne noe å henge det på. Når han blir i bedre humør vil han se selv at du ikke hadde noe der å gjøre. Man drar ikke med seg potensiell smitte inn på sykehuset som besøkende.

Anonymkode: 24257...643

Akkurat. Både jeg og han ble smittet av barnet etterpå. Så jeg kunne ha vært smittsom hvis jeg dro på sykehuset 

Anonymkode: 96f01...265

[AnonymBruker]

Du får fortelle han at du ikke er tankeleser, og at du stoler på at det han sier er sannheten. 

At han velger å lyve til deg om hva han ønsker, er faktisk ikke noe han kan straffe deg for. Om noe, så bør du bli sur på han, fordi han ødelegger tilliten dere imellom, ved å lyve til deg. 

Synes han det er greit å lyve om andre ting også? 
Om du spør hva han vil ha til middag, og han svarer biff. Betyr det at han egentlig vil ha kjøttkaker, og at du må forstå det selv? 

Og går det begge veier? Kan du også lyve til han, og han skal forstå at du mener noe annet? 

Anonymkode: 3e455...44e

[AnonymBruker]

Dette er et veldig tydelig tegn på emosjonell umodenhet.

Anbefaler at dere sammen leser boken Adult children of emotuonally immature parents, for den er så enkel og lettlest, men SÅ viktig og hjelpsom at den burde vært i pensumslistene. Og burde vært obligatorisk for alle foreldre å lese den også

Anonymkode: 3cd5b...b49

[AnonymBruker]

Du må jo nesten forvente at han ikke lyver til deg når du spør han om noe.
Voksne mennesker må da klare å uttrykke behov? Og spesielt når de blir spurt.. 

 

Her hadde jeg satt meg med mannen og forklart at han ikke under noen omstendigheter skal gi meg dårlig samvittighet for noe han jugde til meg om. Du spurte - og regnet selvsagt med at han sa sannheten til deg. Eller mener han at det er ok p lyve? 
Dessuten hadde du et sykt barn hjemme. 

Anonymkode: f7864...c20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå har jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke dro nedover på sykehuset. Hadde selvfølgelig dratt hvis han hadde villet det 

Anonymkode: 96f01...265

Men hvis han hadde sagt at han ville det, hadde du gjort det bare fordi han sa det. Du skulle ønsket å reise dit, uoppfordret av fri vilje og kjærlighet til ham. Litt som det med å ikke ville ha blomster hvis du må si at du vil ha blomster. Det at du måtte spørre om han ville, betyr for ham at du helst vil slippe, og at han er til bry hvis han sier ja.

 

Slik ser i alle fall en del med nettopp sånn manipulerende oppførsel ut til å tenke, har jeg funnet ut på den harde måten. Svigermor er ekspert på å "ikke ville være til bry" for deretter å gi deg dårlig samvittighet for å "være egoistisk" hvis du tar henne på ordet eller på andre måter gjør noe annet enn det hun egentlig ville.

 

Jeg vet at det er lettere sagt enn gjort, men jeg vil anbefale å (mentalt) sende den dårlige samvittigheten tilbake til avsender. Du er ikke tankeleser, og han kunne like gjerne vært sur i etterkant for at du kom likevel når han sa nei og "ikke hører på ham" hvis du hadde reist likevel. Han kan gjerne være sår over at han i etterkant hadde ønsket noe annet, men det er hans følelser og hans ansvar.

Anonymkode: d88fb...887

[AnonymBruker]

Hvordan er familiebakgrunnen hans? Stabile og harmoniske foreldre? 

Anonymkode: 36914...cdb

[AnonymBruker]

Det er jo komplisert. Han turte kanskje ikke være sårbar om at han trengte deg og hadde håpt du kom selv om det var litt umulig den dagen, fordi du bryr deg.

Han vet det sikkert var for det beste at du ikke gjorde, tenkte sikkert at han burde klare dette selv, men iløpet av sykehusoppholdet kan det ha blitt sårt også ble han såret.

For meg er dette vanlig. Og jeg kunne gjort det samme uten å ha ment det manipulativt, men at det blir en salat av å være grei mot andre og ikke be om egne behov, for å så ha dem uansett.

Anonymkode: 78711...c8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Men hvis han hadde sagt at han ville det, hadde du gjort det bare fordi han sa det. Du skulle ønsket å reise dit, uoppfordret av fri vilje og kjærlighet til ham. Litt som det med å ikke ville ha blomster hvis du må si at du vil ha blomster. Det at du måtte spørre om han ville, betyr for ham at du helst vil slippe, og at han er til bry hvis han sier ja.

 

Slik ser i alle fall en del med nettopp sånn manipulerende oppførsel ut til å tenke, har jeg funnet ut på den harde måten. Svigermor er ekspert på å "ikke ville være til bry" for deretter å gi deg dårlig samvittighet for å "være egoistisk" hvis du tar henne på ordet eller på andre måter gjør noe annet enn det hun egentlig ville.

 

Jeg vet at det er lettere sagt enn gjort, men jeg vil anbefale å (mentalt) sende den dårlige samvittigheten tilbake til avsender. Du er ikke tankeleser, og han kunne like gjerne vært sur i etterkant for at du kom likevel når han sa nei og "ikke hører på ham" hvis du hadde reist likevel. Han kan gjerne være sår over at han i etterkant hadde ønsket noe annet, men det er hans følelser og hans ansvar.

Anonymkode: d88fb...887

Men er du der ikke for noen som ikke vil være til bry? Må noen bestandig fortelle deg hva de trenger, for det er kjempe vanskelig.

Det er ikke vanskelig å se noens behov uten å måtte høre dem. Om hun ikke ser dine, så skjønner jeg. Men om det går en vei så skjønner jeg også bilde hennes på deg.

Anonymkode: 78711...c8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå har jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke dro nedover på sykehuset. Hadde selvfølgelig dratt hvis han hadde villet det 

Anonymkode: 96f01...265

Slutt. Makan til surmaget fyr. 

Han sa nei og spør du meg, så er det viktigere at du var hjemme, han var jo i trygge hender der han var. 

Anonymkode: 26f31...967

[AnonymBruker]

Hvor lang unna var sykehuset da? Jeg hadde nok så langt det lot seg gjøre tatt et lite besøk på sykehuset, men samtidig må du jo ta hensyn til barnet som var sykt hjemme med feber og hadde vært hjemme alene hele dagen mens du var på jobb også. Så om sykehuset var langt unna, blir det jo vanskelig å prioritere det oppi alt annet.

Det er gjerne vanlig å si at noen ikke trenger å komme om man blir spurt, for man vil kanskje ikke være til bry. Men samtidig kan han ha sittet med tanker og følelser det var vanskelig for han å uttrykke, og derfor hadde behov for deg. Jeg mener likevel ikke at det er riktig at du sitter med dårlig samvittighet oppi det hele, for du har jo ikke gjort noe galt heller. Men uansett, hadde det vært min kjæreste som hadde sagt noe sånt til meg etter en lignende episode, hadde jeg svelget den kamelen og unnskyldt meg og sagt hvor mye han betyr for meg og hvor høyt jeg elsker han. Bare for å gå dempet den konflikten og kanskje reparert litt på hans sårede følelser. 

Anonymkode: 28cbe...0c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Samboer var innlagt på sykehuset og hadde ett inngrep for ett par uker siden.. Det var ikke ett livsviktig inngrep, men ett nødvendig ett. Han var 2 dager på sykehuset. Jeg var på jobb og hadde en 13 åring med feber hjemme. Akkurat de dagene var bil på verksted, så jeg var uten bil. Snakket med han på telefonen da han var på sykehuset og spurte om jeg skulle komme nedover. Han sa at det trengte jeg ikke. At jeg skulle ta meg av det hjemme imens. 

Helt til i går trodde jeg at det var greit. Vi hadde en liten diskusjon og plutselig sier han at jeg bryr meg ikke om han pga at jeg ikke kom på sykehuset. Men du sa at jeg trengte ikke det sa jeg. Men det var bare noe han sa, hadde jeg brydd meg så hadde jeg kommet nedover. Nå sitter jeg her helt forvirret. Gjorde jeg noe feil her? 

Vet iallefall til en senere anledning at jeg ikke skal gjøre samme feil igjen 

Anonymkode: 96f01...265

Nå er jeg skyldig i å gjøre sånn selv fordi jeg har vokst opp med en familie der jeg har vært til «bry» og at alt relatert til meg var et «ork», samtidig så merker jeg selv nå at alt jeg ønsker meg er å bli elsket og sett. Jeg vet bare ikke hvordan, for jeg føler det er vanskelig å si til folk kan du komme når jeg har hele tiden har fått høre at jeg er slitsom, plagsom, elendig, vanskelig å være glad i, hadde hatt det bedre uten enn meg. Jeg ser jo at det er meg.. sånn sett.. men det er vanskelig.. 

Og kanskje samboeren din sliter med noe av det lignende? At han vil så gjerne, men det er vanskelig å få sagt ordene og man er så vant til å være til bry? 

For ordens skyld. Du gjorde ikke noe feil. Han har ansvar å si ordene. 

Anonymkode: 1b126...717

[AnonymBruker]

Det er dårlig gjort å komme drassende med sånn i ettertid når han sa det motsatte.
Min eksmann var på sykehus helt på slutten av forholdet vårt. Skjelte meg huden full (bare fordi han var generelt sur og da alltid lot det gå ut over meg) Sa jeg ikke trengte å komme. Jeg dro likevel fordi jeg visste han aldri mente sånt. Da jeg kom var det all smiles og NULL unnskyldning for utbruddet. var en av de tingene som virkelig fikk meg til å innse jeg ville bryte. Elendig å skjelle ut folk og si ting man ikke mener bare fordi man har følelser man ikke klarer å takle selv.

Anonymkode: 4546c...26e